Sunday, November 30, 2014

Det triste budsjettforliket - eller politikk som maskerade

Sykehjemmet er blant taperne i budsjettkampen
Nå har det skjedd igjen. Det store budsjettforliket har blitt gjort før kommunestyret i det hele tatt har begynt behandlingen av saken.

Hverken AP eller Høyre har lagt fram egne budsjettforslag men har gjennom samtaler på bakrommet forhandlet seg fram til enighet med Venstre, MDG og SV. Ingen offentlig debatt om hva som er utfordringene, slik at AP og Høyre slipper unna med sin nedbygging av velferdstjenestene uten særlig motstand. Enigheten omfatter:

Det settes av kr 0,- til vedlikehold av velveier.

Det kuttes to millioner i barnehagesektoren ved hjelp av større barnegrupper.

Det kuttes 1 million uspesifisert til idrettsvirkssomhet. Vi får se om det blir skiløyper i vinter eller hvor dette blir tatt?

Helseområdet, som i utgangspunktet er hardt kjørt, ribbes for 2 millioner. I rådmannens forslag kalles det en «reservepost». I virkeligheten handler dette bl.a. om å åpne en hardt tiltrengt ny post på sykehjemmet. Vilkårene for å få plass på sykehjem er strammet til betydelig de siste årene, og flere historier fra pårørende vitner om en politikk på grensen for anstendig menneskebehandling. Det handler også om kvaliteten på hjemmetjenestene m.m.

Det kuttes en stilling i NAV som var innrettet på å få folk i jobb.

Det skal kuttes mange millioner som er uspesifisert. Riktignok gjeninnføres en stilling som miljøvernrådgiver, men rådmannen synes det kunne være vanskelig når han samtidig får i oppdrag å kutte en god del årsverk uten noen styring fra kommunestyret. Om vi får noen miljøvernrådgiver mer enn i navnet, gjenstår å se.

Budsjettetforliket inneholder noen forbedringer og en del detaljer for å kunne skryte.

Særlig skolene slipper 1%-kuttet og får litt til leirskoler og annet.. Takket være Utdanningsforbundet sitt sterke engasjement, turte ingen partier å forsvare rådmannens årelating av skolene.

I tillegg presset sterke krefter i næringslivet fram kutt i eiendomsskatten med 1,7 millioner. Det er bra for noen få utsatte bedrifter, men for en stor del er det en gavepakke til svært velstående mennesker. Summen tilsvarer nesten tre ansatte i helsetjenestene.

Skrytedetaljene får dere sikkert høre fra budsjettkameratene.
Ingen har så langt tatt opp Rødt sin utfordring om å diskutere hvordan kommunen skal klare å øke inntektene sin slik at vi kan opprettholde standarden på velferdstjenestene.

De Grønne er sikkert fornøyd med 20 tusen til Fairtrade og SV med 1 million til oppussing av verneverdige bygninger. Men med et driftbudsjett på over en milliard er det kanskje å selge seg litt billig? Noe sterkt forsvar for velferdsnorge er det kanskje ikke?

Geir Christensen
Rødt


Thursday, November 20, 2014

Parkeringsavgiften i Kongleveien (Tangenten)

Blomsterveien 20/11

Parkeringsplassen ved Kongleveien Barnehage 20/11

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter at det ble innførst avgift for parkering i Kongleveien har nabogatene blitt fylt opp. I bl.a. Blomsterveien er det frykt for trafikksikkerheten når det parkeres på kryss og tvers. Gaten blir uoversiktlig spesielt når det parkeres nær kryss, og foreldre frykter for barna på skolevei og ved lek. For ansatte i kommunen (Tangenten, skolen og barnehagen) vil det koste mellom 1500 og 2000 kroner i måneden å parkere nær jobb. Verneombudene til de ansatte har protestert kraftig. Kommunen skal ha mistet ansatte som har følt dette som en urimelig belastning.  

I kommunestyremøtet 4/12 kommer en interpellasjon fra Rødt opp (antakelig ca 17:30) Vi spør:

I kommunestyremøtet som behandlet saken i 2013 ble rådmannen bedt om å drøfte saken med de ansatte. Vi ber om at møtebok for disse drøftelsene legges fram. Dersom dette ikke er gjennomført ber vi om at slike drøftelser holdes.


Vedtaksforslaget lyder:
«Kommunestyret ber rådmannen om å drøfte med de ansattes organisasjoner tiltak for å avbøte de negative virkningene av parkeringsavgiften. På bakgrunn av disse drøftelsene og vurderinger av hele trafikkbildet bes rådmannen legge fram forslag til avbøtende tiltak for kommunestyret i desembermøtet. Automatene taes ut av bruk til dette er gjort.»

Avbøtende tiltak
kan være:

  • Kommunen reserverer et antall gratis parkeringsplasser som rådmannen, i samarbeid med fagforeningene, tildeler ansatte etter særlige behov samt til kommunens egne biler.
  • Skilting med parkeringsregulering i særlig belastede nabogater. Tilsetting av parkeringsvakt for særlig å følge opp dette.
  • Gratis handicap-parkering.

Beboere i nabogaten og fagforeningene har sikkert mange kloke innspill. Vil kommunestyret velge å gå i dialog med disse, eller vil flertallet bare stå på sitt? Så sterk utbygging vi har på Tangen gjør parkeringsreguleringer nødvendig.  Miljømessig er det viktig at flere reiser kollektivt. Å ta beslutninger i samarbeid med dem det angår, kan gjøre reguleringene langt mindre konfliktfylt. Kom gjerne å hør hvordan kommunestyret behandler saken.

Monday, November 17, 2014

Gang- og sykkelveier - en gammel debatt

Her legger jeg ut  baksiden på Nesodden Rødt sin avis fra 2013 hvor vi lanserte et løp for å komme  på offensiven:  Kanskje det får større oppslutning nå?

Wednesday, November 12, 2014

Avgiftsparkering - Tangenten og Kongleveien


Avgiften for å parkere har hatt stor virkning.

Av de negative er at presset på naboveier og innfartsparkering har blitt stort. Misnøyen blandt ansatte er stor og presset på kommunens bil pool øker. Det sies at kommunen har mistet medarbeidere som har fått store belastninger som følge av avgiften. Det ser ikke ut som inntektene av automatene blir så store som forutsatt.

I kommunestyremøtet som behandlet saken i 2013 ble rådmannen bedt om å drøfte saken med de ansatte. Vi ber om at møtebok for disse drøftelsene legges fram. Dersom dette ikke er gjennomført ber vi om at slike drøftelser holdes.

Forslag til vedtak:
«Kommunestyret ber rådmannen om å drøfte med de ansattes organisasjoner tiltak for å avbøte de negative virkningene av parkeringsavgiften. På bakgrunn av disse drøftelsene og vurderinger av hele trafikkbildet bes rådmannen legge fram forslag til avbøtende tiltak for kommunestyret i desembermøtet. Automatene taes ut av bruk til dette er gjort.»

Avbøtende tiltak kan være:
  • Kommunen reserverer et antall gratis parkeringsplasser som rådmannen, i samarbeid med fagforeningene, tildeler ansatte etter særlige behov samt til kommunens egne biler.
  • Skilting i særlig belastede nabogater. Tilsetting av parkeringsvakt for særlig å følge opp dette.
  • Gratis handicap-parkering.
Her har sikkert fagforeningene flere innspill. Med så sterk utbygging som det er på Tangen er parkeringsregulering nødvendig, men med samarbeid og tilpassningsdyktighet kan det gjøres mindre konfliktfylt.

Rødt

Tuesday, November 11, 2014

Batteriferger - noen oppklaringer

 
Jo Herringstad kommenterer Rødt sin interpellasjon om batteriferger. Han har misforstått en grunnleggende ting. RUTER har ikke utredet spørsmålet i det hele tatt. Det er hovedhensikten i vår interpellasjon å få RUTER til å gjøre det. Derimot har større firma, bant andre DNVGL (tidligere Veritas), utredet spørsmålet grundig, så det er bare lokale forhold (strømtilgang og ruteferkvens) som RUTER trenger å legge til kunnskapen som allerede finnes. Vi trenger miljø- og pengeregnskap på hva en slik overgang betyr.   
0m el-ferger i første omgang skal komme for å ta forventet trafikkvekst eller om de skal erstatte eksisterende ferger, er et av de spørsmål som en slik utredning kan belyse. El-ferger er mest lønnsomt på relativt korte strekninger med stor trafikk. Ellers er det et norsk valg om vi skal bruke vår el-kraft til å erstatte forurensende transport hjemme eller selge strømmen ut av landet.

Kjellaug Myhre og Geir Christensen 
Rødt 

Sunday, November 9, 2014

Kommunen som enevelde?

Som politikere har vi registrert at det i løpet av noen år har blitt helt slutt på uttalelser og synspunkter fra kommunalt ansatte. Da vi mangler kunnskaper bak avgjørelsene vi må ta fremmet SV, V, KrF, MDG og Rødt følgende førslag i formannskapet 6/11:
«Kommunestyret er avhengig av mange innspill for å kunne lage et godt budsjett. Formannskapet ber rådmannen oppfordre de ansatte til å komme med synspunkter på budsjettet, slik at kommunestyret kan få et bredere utgangspunkjt for debatten. Vi henviser til kommuneplanen: «Åpenhet mellom ansatte, innbyggereog politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å innformere om forhold som er av betydning for brukere og ansatte.»
Rådmannen reagerte spontant med å si at: «Det er fagforeningene som uttaler seg på vegne av de ansatte. Det kan da ikke være rådmannens oppgave å be fagforeningene om å uttale seg?» Rådmannen er tydeligvis av den oppfatning at ansatte ikke har lov å uttale seg uten som fagforening. Dette står i sterk kontrast til kommunestyrets vedtak ovenfor og praksis som har vært i alle år på Nesodden. (Jeg har liggende bunker med henvendelser fra ansatte, både enkeltpersoner, grupper og melomledere.)
På spørsmål om hvorfor han ikke har lagt framlagt forslag om å begrense retten for de ansatte til å uttale seg svart han at det ville han ikke men at det fantes regler i arbeidslivet som han forholdt seg til. Hvilke regler? Bedrifter har svært forskjellig holdning til dette. Rådmannen må svare for om han har innført regler for ansatte som begrenser deres demokratiske rettigheter på noe vis.
Kan rådmannen gjennomføre politiske endringer på dette området i strid med kommuneplanen? Foregår det etter avtale på bakrommet med Høyre og Arbeiderpartiet. Svaret på det får vi når kommunestyret stemmer over forslaget torsdag 13/11.
 
Geir Christensen
Rødt

Friday, November 7, 2014

Utfordringene i Nesoddbudsjettet

Hva er rådmannens forslag?
Nesodden kommunes budsjett for 2015 er beregnet til 1 110 millioner. Dette er 58 millioner mer enn i fjor, og tilsynelatende bra.
Men beregnet lønns- og prisvekst tar 37 millioner av dette. Legger vi til befolkningsveksten forsvinner 13 millioner til. Da gjenstår en realøkning på 8 millioner. Nå kan dette se ut som vekst, men da har vi ikke regnet inn ekstraoppgaver kommunene har fått, og som vi får virkning av nå. F.eks. 2,6 millioner ekstra i sosialhjelp samt administrasjon i NAV. Dette er en direkte følge av at folk faller ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger i år, og utgiftene skyves fra stat til kommune. Med kutt i uføretrygden vil også sosialhjelp øke. Pasienter skal ut av sykehus og stelles på sykehjem og/eller akuttplasser. Dette er utgifter som overføres fra staten til kommunen. Flere eldre krever økninger på sykehjem og dagsenter.
Det er vanskelig å beregne nøyaktig, men det er grunn til å tro at kommunen vil mangle rundt 20 millioner for å kunne opprettholde samme tjenestetilbud som i fjor. Mye av dette vil rådmannen ta inn ved kutt på til sammen 16 millioner.
Viktigst er 1% flatt kutt på alle avdelinger. Dette vil true driftsnivået, og føre til oppsigelser. Tydeligst er dette på skoler og barnehager. I tillegg kuttes brøyting og lys på velveier 1 mill, idrett 1 mill, barnehager 2 mill, dataflyt 1 mill, strukturelle grep ledere 2 mill, ikke lovpålagte tjenester 1 mill.
Hvilke konsekvenser dette får er umulig å forstå uten at brukerne og ansatte informerer oss. Det håper vi på å få mye hjelp til.
Det er helt uansvarlig av et kommunestyre å vedta kutt som det ikke vet konsekvensene av. Rødt vil kreve at det skal redegjøres for konsekvensene av alle kuttforslag. De som ikke er klarlagte, må tas ut.
Hva er hovedutfordringene?
At kommunens økonomi er presset er ingen hemmelighet.
Statsbudsjettet tar fra de fattigste, og staten gir oss økt ansvar for dette området. Mindre hjelp til spesialoppfølging i barnehager og skoler, økte priser på matomdeling osv. Hvordan skal vi få vernet de mest utsatte gruppene og bedre den sosiale profilen?
Kommunen begrenses i hva den har krefter til å engasjere seg i. Privatisering av veivedlikehold kjenner de fleste til. Manglende støtte til idrett og kultur synes tydelig. Dette er en del av et løp for å privatisere offentlige oppgaver. Hvordan kan vi komme på offensiven i forhold til gode fellesskapsløsninger?
Kommunen trenger ca 40 millioner mer i inntekter for å løse sine oppgaver forsvarlig. Det skyldes en kombinasjon av at kommunene får stadig mindre andel av skatteinntektene, og at store mengder velferdstiltak flyttes fra staten og over til kommunene. Rødt vil kreve at staten kompenserer fullt ut for de oppgavene kommunen blir pålagt. Dersom vi ikke er i stand til å få staten til å ta sitt ansvar – da må vi finne lokale løsninger i mellomtiden. Hvordan skal vi klare å øke inntektene til kommunen?
Vi håper du vil være med å diskutere hvordan vi kan snu den skuta som nå bygger ned velferdsstaten og fellesskapsløsningene som har gjort Norge til et rikt og effektivt land. Vi ser at de landene som har privatisert mest blir ranet for fellesverdier og blir liggende igjen bankerott som fattige nasjoner. Det gjelder faktisk vår framtid.
Geir Christensen
Rødt

Wednesday, November 5, 2014

Åpenhet og Demokrati

Gjesteblogger  Eivind Reiersen

Amta har 27.10. et oppslag om rapporten Oslo Redaktørforening la fram 23.10. Amta gir «Nesodden bestått uten glans». Men rapportens del om Nesodden konkluderer med: «Det er nesten ingenting som sies om verken demokrati, åpenhet, allmennhetens behov for tilgang til informasjon, ansattes adgang til å delta i debatt osv. I sum er resultatet dermed ganske nedslående.

I gjeldende Kommuneplan er imidlertid følgende vedtatt (etter forslag fra Rødt): «Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som har betydning for brukere og ansatte.»

Men hvordan er virkeligheten?

Jeg vil påstå at kommunen langt fra er så demokratisk og åpen som noen ønsker å gi inntrykk av – verken fra politikernes eller administrasjonens side. De siste årene har det skjedd store endringer i kommunen, med omorganiseringer og innsnevring av demokrati og åpenhet.
Det første det nye kommunestyret gjorde etter siste kommunevalg, var å fjerne retten til krav om folkeavstemning. Flertallet av politikerne viser liten respekt for innbyggerinitiativ som de er uenige i. Underskriftsaksjonen for gjenåpningen av døgnlegevakt blir f.eks. møtt med mistenkeliggjøring og avvisning til tross for at over halvparten av den stemmeberettigede delen av innbyggerne har skrevet under. Mye av avgjørelsene er flyttet inn i de lukkede rom.
I motsetning til tidligere får politikere svært sjelden henvendelser fra ansatte om ulike saker, f.eks. under budsjettdiskusjonene. Vi ser også svært sjelden leserinnlegg fra ansatte om forhold i kommunen. Er dette resultat av krav om lojalitetsplikt og/eller munnkurv? Er både mellomledere og andre ansatte satt i en skvis der de kan risikere svartelisting hvis de går ut med egne meninger og en eventuell kritisk holdning til forhold på arbeidsplassen? Og blir de ansatte hørt internt? (Eksempel: I parkometersaken skulle det, i henhold til kommunestyrevedtak i mars, avholdes drøftinger med de ansatte. Ble dette gjort? Lite tyder på det, når verneombudene i et brev til kommunestyret dagen før saken skal opp til endelig vedtak, skriver ”på vegne av fortvilte ansatte”.)

I pågående konfliktfylte saker kan det være vanskelig å få informasjon. Eksempelvis i saken rundt konflikten mellom lærerne og KS. Hvem var det som bestemte kommunens politikk her – hvem hadde ansvaret for kommunens vedtak? Likedan med større omstridte utbyggingssaker.
Rapporten konkluderer altså med at resultatet for Nesodden er nedslående. Hvis kommunen vil framstå som åpen og demokratisk, er det mye som må endres.
For de spesielt interesserte finner du hele rapporten her: http://www.nored.no/content/download/10526/87474/version/1/file/2014-10-22