En vanstyrt kommune på vei mot økonomisk krise

AP og Høyre kjørte før budsjettvedtak for 2015 en stor kampanje for å få vedtatt budsjett med overskudd for å avsette betydelige midler i fond. Kommunen har latterlig små økonomiske reserver og selv små budsjettunderskudd kan være vanskelig å håndtere. Vi som la fram budsjettforslag med litt mindre overskudd enn flertallet, ble stemplet som uansvarlige.

Når rådmannen legger fram økonomisk status etter 8 måneder varsler han krise. I steden for et ikke ubetydelig overskudd legger han fram prognoser for et underskudd på 12-13 millioner ved årets slutt.

Man skulle tro dette utløste full alarm i kommunestyret. Men nei, kommunestyrets flertall tar situasjonen med stoisk ro. Kommunestyret ville ikke:

• Gi noen kritikk av ordfører fordi hun har latt vær å innkalle kommunestyret mellom juni og oktober på tross av denne vanskelige økonomiske situasjonen.
• Ingen kampanje for å få staten til å ta utgiftene som er påført kommunen gjennom samhandlingsreform osv, som kommunen ikke har fått økonomisk dekning for å klare.
• Ingen selvkritikk på vedtatte «innsparinger» som rådmannen nå melder ikke lar seg realisere. Kommunestyrets flertall tar ikke inn over seg at mange av "sparetiltakene" var feilslåtte.
  
• Ingen forsøk på å bedre økonomien ut over rådmannens innkjøpsstopp.

Innkjøpsstopp er en velkjent byråkratøvelse som ofte har hatt negativ effekt. Jeg har selv opplevd å slite ut kortstokker på jobb p.g.a. innkjøpsstopp som betydde at vi ikke hadde deler og utstyr å jobbe med.

Alternative forslag til innsparinger fra Rødt som f.eks:

• kutt i administrasjonsutgifter av typen advokatkjøp
• Redusert politikergodtgjørelse ut året
• Redusert bruk av vikarbyråer og konsulenter

ble avvist.

Ordstyrerbordet bemerket også at Rødt brukte sin taletid på 3 + 2 minutter. Det kan virke som om flertallet synes det var å sløse med representantenes tid.

Styrer kommunestyret kommunen?

Geir Christensen

Støtter Nesodden Høyre Regjeringens endrede holdning til atomvåpen-nedrustning?

Gjesteblogger: Lisbeth Randers Pehrson

Mer enn seks tusen mennesker møtte på yongstorget for å markere 70 årsdagen for

bombene som falt i Hiroshima og Nagasaki, og for å støtte et atomvåpenforbud.

Samtidig med et økende intenasjonalt spenningsnivå kommer trusselen om mulige nye atomkatastrofer nærmere.

Stormaktene ruster opp sitt atomvåpenarsenal.

Fem Europeiske land har utplassert amerikanske atomvåpen, som en del av NATO.s atomvåpenstrategi. I løpet av neste år skal U.S.A. utstasjonere nye taktiske atomvåpen i Tyskland. Russland truer med å ha atomvåpen-bærende missiler i Kaliningrad, og tilsvarende i flere u.båt patruljer.

I dag har ni land 16000 atomvåpen. Ett stridshode detonert over en stor by, vil kunne drepe flere millioner mennesker.

Uansett om opprustningen og trussel om bruk er et taktisk spill i avskrekkings strategier, er faren for aktivisering tilstede som en realitet.

Detonering kan skje ved lynnedslag, terrorhandlinger eller feilvurderinger i en konfliktsituasjon.

Vi har erfart at Putins trussler sitter løst. Under Krim-krigen var han klar til å aktivere atomvåpen.

Siden 1949 har "førsteslagsevne" vært et av Natos strategiske konsepter. Det innebærer å være den første som bruker atomvåpen i en konfliktsituasjon. Denne førsteretten til å utslette verden skulle virke avskrekkende på fienden i øst.

I dag taler NATO med selvmotsigende stemmer. Vedtak om et arbeide mot atomvåpen eksisterer samtidig som det i klartekst insisteres på retten til forhåndsangrep med atomvåpen, så lenge de eksisterer. (Kl.kampen 11.06.15.)

I vår ble tilsynskonferansen for " Ikke-spredningsavtalen " avholdt

i F.N. i New york. Det er den eneste bindene internasjonale avtalen om

ikke- spredning og nedrustning.

Våren 2013 tok den rødgrønne regjeringen initiativ til konferansen

"Det humanitære løftet", med leder rolle, som falt bort da den nuværende regjering skiftet standpunkt.

Østerrike fører dette arbeidet videre med erklæringen " Austrian Pledge".

På konferansen i vår sluttet 119 land seg til dette konseptet med målene å samarbeide om at atomvåpen stigmatiseres, forbys og avskaffes.

Norge var ikke blant disse. Utenriksminister Børge Brendes begrunnelse er at dette i første rekke gjelder troverdighet og lojalitet som alliert i et meget sentralt spørsmål, og så lenge slike våpen finnes vil de være en del av NATO.s sikkerhetsgaranti. Han sier også at det vil være strid med vårt NATO medlemskap.

I følge daglig leder for I.C.A.N. i Norge, (The international Campaign to Abolish Nuclear Weapons) finnes det ingen juridiske hindringer for Norge som Nato land å kunne arbeide for et forbud mot atomvåpen.

Regjeringens holdning samsvarer ikke med innstillingen i det norske folk. Et flertall i Stortinget avspeiler at 8 av 10 nordmenn vil ha forbud mot atomvåpen.

Er Nesodden Høyre enig i Regjeringens endrede holdnig til atomnedrustning, og mener partiet at lojalitet til Nato skal veie tyngere enn en økende atomtrussel?

Makt og maktmisbruk

Først er det valgkamp, etterpå er det maktkamp, sier et gammelt ord. Når valget er gjort, slåss alle mot alle om makt og posisjoner. Det er et like stygt spill hver gang.

AP og Høyre har sammen med MDG gått sammen om å ta makten i kommunen. De fikk 61% av stemmene. Tallmessig var de heldige og fikk 64% av kommunestyremedlemmene.

Når verv skal fordeles får de – hvis de bruker makten sin helt ut:

6 av 9 eller 67% av utvalg på 9.

5 av 7 eller 71% av utvalg på 7

3 V 5 eller 60% av utvalg på 5 medlemmer

"Tilfeldigvis" foreslår denne koalisjonen å redusere flere utvalg fra 9 til 7. Det betyr at de 5 partiene som utgjør mindretallet må dele på 2 plasser i Skole og oppvekstutvalget og Helse- og sosialutvalget.

For kommunestyret betyr det at mange partier sine synspunkter ikke kommer fram i utvalgene og at deres eneste mulighet er å fremme forslag i kommunestyret. Det betyr behov for mere tid til kommunestyrebehandling.

Innsnevring av demokratiske muligheter

Da er ordfører sitt løp for å endre kommunestyret faktisk det stikk motsatte. Hun skriver: "Kommunestyret har i perioden 2011-2015 både hatt et økende antall møter og flere saker til behandling." Dette er feil. Statistikken viser at kommunestyret, og særlig formannskapet, under hennes ledelse har avholdt færre møter enn i perioden 2007-2001 (da Hintze Holm var ordfører). Allikevel tar hun initiativ til å begrense de politiske debattene enda mer.

Ubehagelige interpellasjoner

Ordføreren beskriver mange interpellasjoner som et stort problem. Hittil i år har tilsammen 11 interpellasjoner handlet om svært viktige spørsmål som ordfører selv ikke har satt på dagsorden:

2 om krisen på sykehjemmet og om åpning av ny avdeling.

1 om brøyting av velveier.

2 om trøbbel i NAVsystemet

1 om tiltak for sosial boligbygging

for å nevne noen av disse.

I steden for å ta tak i problemet med at disse sakene ikke blir satt på dagsorden av ordfører, legger hun opp til å begrense muligheten til å fremme interpellasjoner.

Kontrollutvalget

Kontrollutvalget skal påse at kommunen styres i følge vedtak, lover og regler.

Det er en god skikk å la mindretallet få flertall i kontrollutvalget og lederen. Det hindrer muligheten til et politisk flertallet fra til å stoppe ubehagelig kritikk. Særlig for flertall med gode intensjoner vil det være fordelaktig å ordne seg slik at mistanke om at en ønsker å hindre kritiske spørsmål å komme opp blir eliminert.

AP, Høyre og MDG ville ikke akseptere dette prinsippet. De sørget for å beholde flertallet i kontrollkomiteen. Dette er ikke en kritikk mot de valgte medlemmene, bare mot en prinsipielt betenkelig holdning.

Summen av disse sakene peker en vei:

En kommune med mindre åpenhet, mindre debatt og hvor stadig flere avgjørelser reellt taes på bakrommene. En kommune hvor det er vanskeligere for innbyggerne å få innsyn i de politiske prosessene og å delta i styringen.

At AP og Høyre går et slikt løp er ikke overraskende. Det startet for fire år siden og er nok en av grunnene til at de framstår som valgets tapere. AP uten den framgangen partiet hadde på landsbasis og Høyre med betydelig større tilbakegang enn partiet hadde på landsbasis.

Mer overraskende er det å finne MDG som medspillere på dette løpet. Her har vi et 100% linjeskifte.

Geir Christensen

Rødt

INNKJØPSSTOPP

Gjesteblogger:  Kjellaug Myhre

2. september ble det sendt ut et brev fra rådmannen til ordfører, rådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og andre berørte. Her heter det bl.a.:

”Med bakgrunn i dette (dvs. svikt i skatteinntektene, økte utgifter til sykehjemsplasser og utskrivningsklare pasienter samt ”manglende realisering av effektiviseringsgevinster i budsjett 2015 pga. manglende relevant turnover i organisasjonen”) er det rådmannens ansvar å foreta konkrete tiltak, for å redusere underskuddet. Rådmannen velger derfor å foreslå innkjøpsstopp fra dags dato og resten av året.”

Spørsmål 1: Rådmannen foreslår innkjøpsstopp – men hvem har VEDTATT det?

Spørsmål 2: Hvorfor ble ikke denne saken lagt fram for kommunestyret eller formannskapet? Har vi et delegasjonsreglement i kommunen der politikerne mister styringsretten over foreslåtte tiltak som dreier seg om 5 millioner kroner? Hvorfor har ikke ordføreren i det minste innkalt formannskapet til å få informasjon om dette?

Ingen politikere, bortsett fra ordføreren, kjente til dette før det tilfeldigvis ble snappet opp over to uker senere. Da saken ble kjent på denne måten sendte rådmannen og ordføreren ut en mail til kommunestyrets (nåværende) medlemmer 24.9. – altså drøyt tre uker etter beslutningen (!) der rådmannens brev av 2.9. er vedlagt, og med denne teksten:

”Rådmannen sendte ut denne informasjonen 02.09 …. Det er rådmannens ansvar å foreta konkrete tiltak fortløpende for å styrke kommunens økonomi og forhindre eventuelt underskudd. Rådmannen valgte her derfor å innføre innkjøpsstopp fra 02.09.15 og resten av året …. Rådmann informerte ordfører om brevet og det var enighet om at brevet skulle distribueres til kommunestyret. Den «brutale sannhet» om at brevet ikke ble sendt kommunestyrets medlemmer handler om at rådmann var i den tro at ordfører sørget for dette og ordfører var i den tro at rådmannen gjorde dette. Dette er bare å beklage fra begge parter.”

Det er ikke første gang ordfører ”ved en misforståelse” ikke informerer kommunestyret. Det er ordfører som har ansvar for å innkalle formannskap og kommunestyre. Sandberg kan ikke gjemme seg bak rådmannen når hun lar være å innkalle til møte om saken. Hun har bevisst latt være å legge spørsmålet fram for politisk behandling. 

Spørsmål 3: Hvem er det som egentlig styrer kommunen? Det har ikke vært avholdt kommunestyremøte siden 18. juni. Et planlagt kommunestyremøte 3.9. ble avlyst av ordfører ”pga. mangel på saker”, til tross for at hun fikk flere oppfordringer om å innkalle til møte. Neste reelle møte er ikke før i november. Ordfører burde visst om rådmannens planlagte innkjøpsstopp da avgjørelsen om avlysning ble tatt. Hvorfor ble møtet avlyst?

Spørsmål 4: I hvilken grad tas ansatte med på råd i denne typen saker?

Nils Arne Haldorsen  Frp
Henning Korsmoe KrFAnne Berit Smørås Venstre
Christian Hintze Holm  SV
Kjellaug Myhre Rødt