Friday, May 30, 2008

Betongkommunen

Blokkbygget på Gro har ikke bidradd til å bevare Nesoddens grønne karakter. Det gamle hagesenteret framstår som asfalt og betong.(Selv om det er hyggelig miljø for beboerne innenfor) Ett slikt bygg er trist – tyve forandrer Nesodden. Betongkameratene – AP, H, FrP og V – legger nå opp til mange flere enn det.
På det trange området ved senteret(Vanntårnåsen) skal det bygges 4 til 5 etasjes blokker med ca 70 boligerPå andre siden av veien skal det bygges 3-4 etasjes blokker for å finansiere rådhus.Jørgen Berners vei ved senteret er regulert for ca 40 boenheter.På Vardentomta skal det bygges ca 160 blokkleiligheter tett og høytPå Bomansvik blir 120 mål lagt ut for feltutbygging – av ukjent type.
I tillegg ligger flere andre enkeltområder ute for blokkbygging. Nylig ble den planlagte Nyborgblokka overfor Fjellstrand skole vist tegning av i AMTA.
På Spro planlegges flere hundre nye boliger, uvist av hvilken type. (6-8 etasjer?)På Sunnås syd går kommunestyret inn for å omregulere til bolig mot Rødt sin stemme. 70 nye boenheter i blokkbebyggelse.
I tillegg til dette legges Bergerskogen og Skoklefallåsen ut for bygging av omsorgsboliger – en av våre mest verneverdige skogsteiger mot Rødt og De Grønne sine stemmer
Noe nevnt – mye glemt. Summen av dette endrer Nesodden dramatisk. Vi utvikler oss raskt mot tradisjonell drabantby med tung boligutbygging og ingenting annet. Vi bygger ned viktige grøntområder og bruker opp plass til å utvikle næringsliv.
Nesodden opplever et massivt utbyggingspress. "Alle" med penger eller tomter vil bygge boliger – flest mulig – fortest mulig. I det politiske miljøet er logring for alle som vifter med penger så gjennomført at å tenke på å styre denne utviklingen oppfattes som utenkelig.
Vi trenger en folkebevegelse for å snu denne utviklingen. Sterkt folkelig engasjement har flere ganger stoppet hodeløse politiske prosjekter. Det er på tide å trå til igjen.
Live FagerengGeir Christensen

Arbeidsplasser - hæ?

Arealplanen som kommunestyret vårt vedtar torsdag er ikke bare en plan for gigantisk nedbygging av våre grøntområder med betong og asfalt. Det er også en plan nesten kjemisk fri for arealer til næring. Mye tyder på at initiativ fra næringsdrivende for å bygge selv enkle kontorlokaler ikke er mulig å finne plass til utenom Fagerstrand de neste 6 årene. Det vil forsterke sovebyutviklingen og gjøre Nesodden fattigere.
To viktige forslag falt mot Rødt sin stemme i plankomiteen:
Arealer hvor tomteierne ønsket regulering til næring ble ikke vedtatt utredet. (Skoklefallkollen bak RIMI og Jaer) Begge steder kan det finnes miljøhensyn som kan gjøre forslagene uheldige, men det får vi nå ikke vite på lenge.
Sunnås syd – et stort område Sunnås ikke skal bruke til sykehus og har ønsket lagt ut til boliger ble av Rødt foreslått bevart til almennyttige formål. Vi mener det må finnes grunnlag for å trekke til oss næring knyttet til Sunnås sin ekspertise og kunnskap. Rehabilitering m.m. Men denne muligheten var det ingen som turte å få vurdert engang, av frykt for at sykehusledelsen skulle bli sure antakelig.

Til næring/offentlige formål finnes nå nesten bare Vardendumpa. Der kreves store grunnlagsinvesteringer for å få til noe, så det vil høyst sansynlig ta lang tid å utvikle.
Neste mulighet er når arelaplanen skal rulleres om 4 år. Blir da arealer avsatt til næring må det utvikles reguleringsplaner osv. Derfor er 6 år til mulig byggestart på noe som helst sansynlig.
En gjennomtenkt plan for næringsutvikling kan vi selvfølgelig ikke få til i avslutningen av planbehandlingen når ikke noe er gjort i utgangspunktet. Å ikke gjøre enkle grep for i alle fall å ha noen muligheter åpne, er trist. Når mange av de større byggbare arealene samtid blir sonet til bolig (eller allerede er det) så skrumper mulighetene til å bli en mer allsidig levende kommune betydelig. Det er skremmende at interessen for å utvikle flere lokale arbeidsplasser er så liten i de politiske partiene på Nesodden.
Rødt Nesodden
Live Fagereng og Geir Christensen

Privatiseringsminister Brustad bortforklarer

En MR-undersøkelse kan du få etter offentlig henvisning for 200 kroner etter syv uker eller øyeblikkelig hvis du betaler fullpris på kr 2000,- til et privat firma. Dette spør Alvestad helseminister Brustad om skal være slik. Brustad sitt svar (ØB 3 mai) høres på meg ut som en ren bortforklaring. "Det er ikke forenlig med intensjonen i de avtaler som er inngått, at tilbudet markedsføres slik"… skriver hun.
Er det markedsføringen eller virkeligheten som må endres? Virkeligheten for mange av oss er at du kan få offentlige helsetjenester etter å stå i lang kø, mens den samme tjenesten kan du få nesten øyeblikkelig dersom du kjøper tjenestene privat og betale selv. Så lenge det er slik vil selvfølgelig stadig flere av de som har råd velge private løsninger og komme først i køen. Realitetene blir kjent uansett om noen typer markedsføring ikke blir godtatt.
En enkel beslutning om at pasienter med medisinsk henvisning skal gå først i køen ville endre dette. Da ville helsefaglige prioriteringer bestemme hvem som kommer først, ikke lommeboka. Da ville ikke bare markedsføringen – men praksisen – til Capida Diagnostikk bli ulovlig. Da ville privatiseringen bremses hardt.
Hvorfor snakker Brustad om markedsføring istedenfor å ta tyren ved hornene? Er kanskje løftene fra Sorie-Moria om å stanse privatiseringen av helsenorge bare skuebrød?
Rødt Akershus
Geir Christensen