Thursday, November 29, 2018

Døgnlegevakta til Ski: Et vedtak bygd på en «kostnadsbløff»

Torsdag 15/5-2014 overleverte Velforbundet og aksjonsgruppen 6760 underskrifter på kravet om å få døgnlegevakten tilbake til Nesodden. Det tilsvarer mer enn halvparten av de med stemmerett på Nesodden. Samme kveld sørget to partier, Høyre og AP for at legevakten forble på Ski sammen med den nye akuttjenesten (KAD).

Vedtaket (som ble gjort med 16 mot 15 stemmer) bygget på rådmannens innstilling. Av den gikk det fram at kostnadene for Legevakt og KAD(Øyeblikkelig hjelp døgnopphold) var slik:
Ski: 2,8 millioner
Nesodden: 6,4 millioner
Rådmannen skrev: «I forhold til Nesoddens økonomiske utfordringer og de merkostnader en lokalisering til Nesodden vil medføre, er beløpet i størrelsesorden 3,5 millioner kroner noe Rådmannen vil advare sterkt mot.»

Nå foreligger regnskapene for legevakt og KAD på Ski som forteller en annen historie::
2016 budsjett: 2,8 millioner
2016 regnskap: 8,4 millioner
2017 regnskap: 8,6 millioner
2018 budsjett: 10,5 millioner
2019 budsjett 11,3 millioner

Om denne «budsjetteringsfeilen» ble gjort bevisst av vår egen administrasjon eller planleggerne på Ski, eller skyldes udyktighet, skal vi ikke spekulere i. Men konklusjonen blir uansett at vedtaket om samordningen på Ski blei fattet på et feilaktig økonomisk grunnlag.

Vi skulle forvente at Høyre og Arbeiderpartiet tok fatt i dette og tok opp saken til ny vurdering. Det ser vi ingen tegn til. Men kampen for å få hjem døgnlegevakten kan reises med stor kraft på nytt. Om ikke AP og Høyre tar til fornuft kan velgerne ta fra dem flertallet til høsten. Se grundigere gjennomgang her:

Trafikktabben på Hellvik

Etter fin bygging av de siste meterne med fortau på Hellvikskogvei fant RUTER ut at bussene
ikke kunne møte hverandre og la om til sløyfekjøring slik at alle på Hellvik måtte kjøre om Berger for å komme hjem. Ingen hadde hørt om saken før bussene la om ruten. Det ble sterke lokale reaksjoner og leder i Hellvikskog vel, Arild Drolsum, kastet seg inn med skarp penn. Med stort pågangsmot ble RUTER og Vegvesenet utfordret.
Etter få måneder, i starten av november, var fortauet trukket tilbake slik at bussene fikk plass til å passere hverandre og RUTER tilbake til normale ruter. Et flott eksempel på hvordan lokalt engasjement kan virke.

Kommunestyret har avviklet sitt samferdselsutvalg og kommunen følger tydeligvis dårlig med på RUTER og Vegvesenet sine planer. Byråkratiet kan utvikle uhensiktsmessige løsninger uten lokalt innsyn. Med en kommunal styringsform som følger bedre med og slipper innbyggerne mer inn i planprosesser kunne vi slippe slike feilskjær. Kanskje til og mer Blylaget kunne få tilbake busser i begge retninger?

Tuesday, November 27, 2018

Boligbygging i marka?

Egenreklamen i søknaden
Til neste behandling av kommuneplanen foreligger søknad fra Filago om omregulering av store deler av Vestre Skoklefall gård til boligbygging. På alle deres tegninger står det varianter av «grønn». Men noen slik betegnelse finnes ikke i Plan- og bygningsloven. Enten er det friluftsområde eller så er det område for boligbygging. Etter en eventuelt omregulering er det opp til eier å komme med byggeplan. I grunnboka står Ketil Johansen som eier av det meste og hva han bygger kan besiktiges mange steder på Nesodden. Som det framgår av tegningen så ligger boligområdene de ønsker seg i Nesoddmarka nærmest Tangen og Hellvik.

Denne søknaden står i sterk kontrast til kravet fra miljøorganisasjonene på Nesodden:
De ønsker en bredest mulig grøntkorridor mellom Skoklefalltjern og Nesoddmarka og skiløype og turvei her.
Ketil Johansen har tette bånd til Miljøpartiet de Grønne. Det blir spennende å se om de fortsatt vil støtte boligbygging i Nesoddmarka.

Geir Christensen

NB

Ketil Johansen kjøpte Vestre Skoklefall gård på over 400 mål for 5 millioner som landbrukseiendom. Gården omfatter den delen av Nesoddmarka som ligger nærmest Tangen sentrum. Han har fått Filago til å gå i front for «miljølandsby» som i praksis er omregulering til boligbygging. (Det er ikke mulig å regulere til «miljølandsby»). Hvis han får omregulert alle sine 400 mål fra såkalt LNF( Landbruk, Natur og Friluftsliv) til utbyggingsområde vil verdien stige til flere hundre millioner. Ketil Johansen vil kunne rykke opp i milliardærklassen.

Monday, November 26, 2018

Kantina på Nesoddtunet - et nedleggelsesvedtak til besvær



Da det ble allment kjent at kommunens administrasjon sist sommer hadde vedtatt å legge ned



Fra samlingen siste dag kantina var oppe. Alle er for gjenåpning, men skjer det noe?
kantina på Nesoddtunet bo- og servicesenter på grunn av underskudd i driften, vakte det sterke reaksjoner, i lokale media, blant nesoddinger flest og hos mange av oss politikere.



På vegne av Rødt har jeg varslet formannsskapets medlemmer og rådmannen om at jeg ønsker å fremme dette vedtaksforslaget på formannskapets møte 28. ds.:


"Formannskapet ber om politisk sak om nedleggelse av kantina på Nesoddtunet.  Rådmannen bes avvente nedleggelse og innkjøp av automater til dette er gjort."


Det er tredje gang jeg forsøker å fremme saken i de politiske organer: 



  • I formannskapsmøtet 14. november med samme vedtaksforslag som ovenfor,
  • I kommunestyremøtet 21. november med følgende spørsmål til ordføreren:
    "Vil ordføreren sørge for at saken om nedleggelse av kantina på Nesoddtunet tas opp til politisk behandling? Vil ordføreren sørge for at spørsmålet om nedleggelse og innkjøp av automater utsettes til saken er politisk behandlet?"
  • Og nå igjen i formannskapsmøtet 28. november

Jeg har godt håp om at jeg denne gangen får fremme saken. Jeg har likeledes godt håp om at Rødt
får flertall for sitt vedtaksforslag.



Etter Rødts syn burde denne uverdige prosessen ha vært unngått. En sak som er så viktig for så mange nesoddinger, skal ikke avgjøres administrativt og  meddeles politisk med en setning på side 16 i en lang rapport. Den skulle ha vært fremlagt til selvstendig politisk behandling allerede i september. Da hadde vi unngått all engstelse og alt oppstyr om den de seneste ukene.
16. november kommer så ordfører Truls Wickholm  med en uttalelse på kommunens nettsider,

under overskriften "Jobber med løsning for et nytt tilbud i kafeen på Nesoddtunet".
En del ting skjer i tolvte time, som det heter. Ordførerens initiativ skjedde vel helst i trettende time, i og med at den kom først samme dag som kafeteriaen på Nesoddtunet faktisk stengte. Men det er von i hangan' snøre. Det er i alles interesse at kantinen gjenåpnes, og at det blir "lukt av vafler" der fremover, slik ordføreren signaliserer.


For Rødt dreier dette seg ikke om snillisme fra ordførerens side. Det dreier seg om at befolkningen kan overprøve politikerne og vinne fram når mange nok engasjerer seg sterkt nok. Det er slik demokratiet skal fungere!

Rødt ser selvsagt også helst at kantina kan drives etter selvkostprinsippet. Men nå dreier det seg faktisk om et underskudd på 350.000 kroner i et budsjett som for 2019 bikker 1,3 milliarder. Og Rødt anser ikke kantina som et forretningsforetak. Vi anser den som et velferdstilbud. Kantina kalles "Nesoddtunets hjerte" på folkemunne.  Å frata beboerne den gleden det er å sitte i kantina med kaffe og litt "biteti", sammen med hverandre eller med familie og andre besøkende, finner vi i Rødt direkte hjerteløst. 

  • Det er da ikke slik vi skal behandle de som har bygget opp velferdssamfunnet vårt?
  • Det er da ikke slik vi selv ønsker å bli behandlet når det en gang blir vår tur?



Rødt svarer et høyt og tydelig NEI på begge spørsmål. Vi håper, og har grunn til å anta, at flere partier stiller seg bak Rødts to nei.

Kjellaug Myhre


Friday, November 23, 2018

Kommunebudsjettet: Rødt vil

Hjemmetjenestene regner med 51 flere brukere neste år, men får ingen nye stillinger
Rødt sitt budsjettforslag er ikke klart enda, men noen hovedpunkter vil være:


  • Forslag som kan redusere forskjellene i kommunen.
  • Det er bl.a.:
Økte midler på driftsbudsjettet, både en rekke enkelttiltak som kantine på Nesoddtunet og vikarmidler samten pott til fordeling etter rådmannens vurdering av hvor presset er størst.
  • Fattigdomstiltak, som handler om å
  • * holde barnetrygden utenfor sosialhjelpsberegningene
  • * flere kommunale utleieboliger
  • * Boligprosjekter etter gamle husbankregler som kan gjøre det mulig for ungdom uten velstående foreldre, enslige forsørgere osv å komme inn på boligmarkedet.
  • Fra kortsiktig budsjettstyring til faglig ledelse av kommunen.
  • Kortsiktig økonomistyring kan ødelegge viktige velferdstilbud med kutt som gjør de uvirksomme eller uforsvarlige. I bunnen for all planlegging og budsjettering må det ligge faglighet vurderinger av hva som gir gode tjenester. Økonomien gir begrensinger, men må sees i sammenheng med de faglige vurderingene og være langsiktige. (Hva «tjener» kommunen på å kutte et spesialpedagogisk tiltak for barn må vurderes langsiktig. Øker det kommunens utgifter om 5 år?)
  • Tiltak for å øke kommunens inntekter
  • Det er bl.a.:
  • Krav til staten om fullfinansiering av reformer og at kommunene får beholde mere av skatteinntektene.
  • 7 promille skatt på næringseiendom
  • En del innsparingsforslag
Ferdig forslag legges ut på våre hjemmesider.

Tuesday, November 13, 2018

Kantina på Nesoddtunet

Debatten om kantina på Nesoddtunet har gått en stund. Nå er det på tide at politikerne tar ansvar. Følgende gikk til formannskapets medlemmer i går:

Til formannskapets medlemmer
Rødt ønsker at nedleggelse av kantina på Nesoddtunet tas opp i formannskapet i morgen 14. november.

Rødts vedtaksforslag:

Formannskapet ber om politisk sak om nedleggelse av kantina på Nesoddtunet.  Rådmannen bes avvente nedleggelse og innkjøp av automater til dette er gjort. 

Kjellaug Myhre

Så får vi se om politikerne er villige til å følge opp.

Wednesday, November 7, 2018

Kampen om å få døgnlegevakt tilbake til Nesodden


Døgnlegevakta på Nesodden – oversikt over kommunestyrets behandling


  1. Som en del av samhandlingsreformen som blei innført 1.janaur 2012, ble det også bestemt at kommunene fra seinest 2016 skulle overta ansvaret for øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette reiste med en gang spørsmålet om hvor den nye akuttenheten skulle ligge og om den skulle samordnes med døgnlegevakta i Ski eller om begge enhetene skulle legges til Nesodden.
  1. På kommunestyremøtet 1.september 2011 blei derfor følgende vedtatt:
«Kommunestyre ber rådmannen legge frem en sak om opprettelse av døgnåpent akuttilbud på Nesoddtunet i tråd med forventningene i samhandlingsreformen. Saken skal gi en vurdering av hvordan et utvidet lokalt legevakttilbud med tilstrekkelig faglig kvalitet og bredt tilbud kan tilknyttes dette, og eventuelt knyttes opp mot legevakttilbudet ved Ski sykehus mht. røntgen og liknende.» 
  1. På kommunestyremøtet 17.september 2012 la rådmannen fram saka på nytt.

Det ble fremmet følgende fellesforslag fra MdG, KrF, Rødt og FrP:
«1. Nesodden kommunestyre har som målsetting å etablere på Nesodden: - døgnåpen legevakt. - døgnåpent akuttilbud i henhold til føringene i samhandlingsreformen. Tiltaket samlokaliseres og integreres med den lokale legevakten.
2. Ordningene etableres så raskt som mulig og helst innen 2014.
3. Kommunestyret ber rådmannen om sak om nødvendige tiltak i forhold til å få til døgnåpent akuttilbud og døgnåpen legevakt på Nesodden, herunder avtale med A-hus. 4. Kommunestyret ber rådmannen arbeide for å skaffe til veie nødvendige ressurser, spesielt leger for å få etablert ordningene, bl.a. - Arbeide for å utvide antallet fastleger
- Utlyse hjemler med forutsetning om turnusarbeid i forhold til døgnåpne tilbud
- Undersøke muligheter for å knytte andre leger på Østlandet til en legeturnus.
5. Kommunestyret ber rådmannen fortsette samarbeidet med Follo vedrørende lokalmedisinsk senter med de begrensingene punktene over medfører.»

Forslaget falt mot 9 stemmer (2 SV, 2 V, 1 KrF, 2 R, 2 FrP). Og isteden blei følgende forslag vedtatt med stemmene til H og AP.

  1. Kommunestyret ber rådmannen utrede mulighet til egen avtale og gå i dialog med Ahus vedrørende øyeblikkelig hjelp døgn på Nesodden. Utredningen/avtalen legges frem for kommunestyret.
  2. Kommunestyret ber rådmannen arbeide parallelt med sak angående muligheter, ulemper, gevinster og økonomi knyttet til et lokalt øyeblikkelig-hjelp-tilbud samlokalisert med utvidet legevakt på Nesodden.
  1. På Nesodden blei det imidlertid starta en legevaktaksjon for at både akuttjenesten og døgnlegevakt skulle legges til Nesodden. Torsdag 15/5 overleverte Velforbundet og aksjonsgruppen 6760 underskrifter på kravet om å få døgnlegevakten tilbake til Nesodden. Det tilsvarer mer enn halvparten av de med stemmerett på Nesodden. Samme kveld sørget to partier, Høyre og AP for at legevakten forblir på Ski.
  1. I kommunestyremøtet 15.mai 2014 sørget imidlertid H og AP for at det blei vedtatt at døgnlegevakt og akuttjenesten skulle samordnes i Ski. Begrunnelsen var at dette ville gi både et bedre faglig tilbud og bli billigere. Kommunen hadde beregnet kostnadene til de ulike tilbudene som følger:

Differanse utgifter Follo og lokalt tilbud på Nesodden
Kostnader
Follo
Nesodden
Merkostnad
Øyeblikkelig hjelp døgn
0
- 3 491 000

- 3 491 000
Avdeling med Ø-hjelp

1 000 000
1 000 000
Netto bidrag felles løsn.


-2 491 000
Legevakt
2 792 400
7 650 000
4 858 000





Investeringskostnad
Medisinsk utstyr/oppgradering av lokaler: R/Avadrag
0
130 000
130 000
Leie/kjøp røntgen:
0
1 000 000
1 000 000
Husleie 100 kvm

100 000
100 000
Sum:
2 792 400
6 389 000
3 596 600

Når en veit hva kostnadene for Ski-samarbeidet blei fra 2016, er det verdt å merke seg disse utsagnene fra rådmannens begrunnelse for et slikt valg:

«I forhold til Nesoddens økonomiske utfordringer og de merkostnader en lokalisering til Nesodden vil medføre, er beløpet i størrelsesorden 3,5 millioner kroner noe Rådmannen vil advare sterkt mot.»

«Øyeblikkelig hjelp tilbud Follo forutsetter at utgiftene dekkes av tilskudd fra staten»

«En samlet vurdering gjør at Rådmannen finner det mest riktig både faglig og særlig økonomisk, å inngå felles samarbeid med andre Follo kommuner om etablering av lokalmedisinsk senter og legevakt.»

  1. I kommunestyremøtet 19.juni 2014 samme år krevde Rødt lovlighetskontroll over vedtaket. Dette blei avvist av kommunestyrets flertall
  1. På kommunestyremøtet 5.februar 2015 kom administrasjonen med en revidert plan fordi planene om nybygg både hadde blitt forsinket og dyrere. Nesodden måtte nå garantere for et lån på 75 mill. kroner hvor kommunens andel ble på ca. 12 mill kroner.
(NB: Høsten 2017 ga man opp planene om et nybygg og valgte isteden å leie lokaler som var blitt ledige av SKI sjukehus)

Christian Holm (SV) tok opp sitt forslag fra formannskapet:
1. «Som følge av den forsinkede framdriften for Follo lokalmedisinske senter samt betydelig kostnadsøkning trer Nesodden ut av samarbeidet om Follo LMS. Selskapsavtalen sies opp.
2. Rådmannen bes om å legge frem sak om etablering av øyeblikkelig hjelp-tjeneste på Nesodden med to sengeplasser, samt døgnlegevakt, jf tidligere utredninger av dette, med sikte på etablering innen 2016. Videre styrking av kapasiteten til å ta imot utskrivningsklare pasienter innarbeides i det løpende økonomiplanarbeidet.»

Votering: SV sitt forslag fra formannskapet ble satt opp mot innstillingen. Innstillingen ble vedtatt med 17 mot 14 stemmer (2 FrP, 1 KrF, 1 MdG, 2 R, 6 SV, 2 V).

  1. På kommunestyremøtet 12.mars 2015 kom saka opp igjen fordi et tillegg vedrørende styrerepresentasjon måtte annulleres. Christian Holm fremma på nytt sitt forslag som endte med samme resultat som sist.

Fordyrelsen og forsinkelsen blei igjen godtatt av AP og Høyre. Det er imidlertid igjen verdt å merke seg rådmannens kommentarer til denne fordyrelsen:

«. Legevakten forutsettes driftet innenfor dagens økonomiske ramme.»

«Kostnadsøkningen gir senteret årlige merutgifter på vel 3,1 mill kr. I den videre planleggingen av driften forutsettes at denne kostnaden søkes innpasset innenfor tidligere fastsatt kostnadsramme. «

«I de utredninger som ligger til grunn for planlegging av senteret, er det identifisert muligheter for betydelige økonomiske gevinster i driften ved god samordning mellom legevakten og sengeenheten og godt samarbeid med kommunehelsetjenesten og sykehusene. For å kunne hente ut disse gevinstene og sikre gode tjenester fra oppstart, anses det viktig at styret og daglig leder sikres tid å utarbeide nødvendige planer og å bygge relasjoner til fremtidige samarbeidsparter.
Kommunalsjefene i deltagerkommunene jobber med midlertidige tiltak for å ivareta kommunenes nye forpliktelser til ø-hjelpsplasser fra 1.1. 2016 frem til det nye senteret blir ferdigstilt. Det foreligger flere muligheter for å ivareta dette midlertidig. Forslag til løsning vil bli fremmet så snart denne saken er ferdigbehandlet i kommunene. «
  1. Utvidet åpningstid daglegevakt. Kommunestyremøte 21.mai 2015

Christian Holm (SV) fremmet følgende forslag:
«Alternativt forslag:
Dagens lokale legevakt utvides til kl. 20, primært ut fra foreslått alternativ tre (beholde dagens legevaktordning med fastleger, og i tillegg ansette en kommunal lege). De budsjettmessige konsekvensene innarbeides i økonomiplanen.

Votering: SV sitt forslag fikk 13 stemmer (6 SV, 1 MdG, 1 FrP, 1 KrF, 2 R, 2 V) og falt.

  1. Kommunestyret 22.10.15 Interpellasjon

Det ble fremmet følgende fellesforslag fra FRP, MDG, KRF, R. SV og V:
«Lokalt samordnet tilbud om øyeblikkelig hjelp og døgnlegevakt etableres på Nesodden med oppstart i 2017. Rådmannen bes utrede hvordan dette kan etableres med størst mulig sambruk av ressurser og kompetanse i kommunens helse- og pleie/ omsorgstjeneste. Sak om dette legges fram for kommunestyret innen våren 2016. Kostnader til forberedelser og etablering legges inn i budsjett for 2016, og til drift fra 2017.»
Votering: Interpellasjonen fikk 15 stemmer (2 FRP, 1 KRF, 4 MDG, 2R, 4 SV og 2 V) og falt


Hva blei de reelle kostnadene



Totalt
LEGEVAKT
Øyeblikkelig hjelp (kad)


2015


2 792 000




2016


2 792 000
0
Estimerte utgifter frå administrasjonen ved valg av Follo, kommunestyremøtet 15.05.2014
2016
8 422 898
4 341 800
4 081 098
Follo lokalmedisinske senter IKS opprettet 1.1.2016
2017
8 639 400
4 362 350
4 277 050


2018 (budsjett)
10 497 000






2019 (budsjett)
11 377 000







Kostnaden i 2016 blei altså ca tre ganger høyere en det som blei lagt fram for
kommunestyret da vedtaket om samordning i Ski blei fatta. Øyeblikkelig hjelp som skulle koste 0 kroner kostet plutselig over 4 millioner kroner. Om denne «budsjetteringsfeilen» ble gjort bevisst av vår egen administrasjon eller planleggerne på Ski eller skyldes udyktighet, skal vi ikke spekulere i. Men konklusjonen blir uansett at vedtaket om samordningen på Ski blei fattet på et feilaktig økonomisk grunnlag. Hadde riktige tall blitt lagt til grunn burde konklusjonen blitt en annen: Døgnlegevakt og akutthjelp samordnes på Nesodden.












Thursday, November 1, 2018

Kommunebudsjettet: Velferden svekkes


Nesodden kommune har kr 56617 pr. innbygger til å drifte velferdssystemene for i 2019. Det høres flott ut når kommunebudsjettet øker med 3,8%. Men sammenlikner vi med utgiftsøkningene, snakker vi om reell nedgang. Befolkningsøkningen på 1,5% (300 mennesker) betyr mer enn 1,5% i utgiftsøking. Utgiftene som følge av lønns- og prisstigning er anslått til 2,8% Totalt øker utgiftene med godt over 4% pr. innbygger. Dette er en del av en snart 30 år lang trend hvor kommunene får overført oppgaver fra staten samtidig som den økonomiske kompensasjonen uteblir, jfr. f.eks. samhandlingsreformen. Stadig mer brukes på privat forbruk og av staten, mens velferdsoppgavene får mindre av kaka. 



Hjemmebaserte tjenester som eksempel
Her inneholder budsjettet følgende utviklingstall:
                             2017           2018         2019
Brukere           339             394           445
Ansatte             70               72             72
pr. ansatt         4,8              5,5            6,2
Hjemmetjenestene er godt drevene avdelinger med dedikerte ansatte. Det er
allikevel grenser for hvor fort de ansatte kan løpe.


Spareiver – til fant?
Dette budsjettet følger opp den ekstreme sparelinjen som har vært ført noen år med et overskudd på 31 millioner i 2019. Muligens for å klare de store investeringene som den den voldsomme befolkningsveksten som er planlagt krever. Det er alltid fint med penger på bok, men til hvilke menneskelige og økonomiske kostnader? 
Eksempelvis har antallet spesialpedagoger i skolene blitt redusert dramatisk. Nå får 4,1 % av elevene på Nesodden spesialundervisning mot 7,1 % i sammenlignbare kommuner. Hvor store kostnader vil det påføres menneskelig og økonomisk for hver ekstra skoletaper som produseres? Er det lønnsomt på noe vis å spare en million eller tre her?


Blir Nesoddtunet gitt gode nok rammer?

Helse
Rådmannen har lagt inn flere alternative muligheter i budsjettet enn før. Unntaket er Helse- og omsorgsområdet hvor få alternativer presenteres.
På sykehjemmet blir ikke muligheten for å videreføre kantinedriften vurdert. Spørsmålet er ikke presentert i budsjettet eller for offentlig debatt.  Trivsel og livskvalitet på sykehjemmet er etter Rødt sitt syn en viktig politisk sak. 
Et annet eksempel kan være tvangsbruk på sykehjem. I hele Norge er spørsmålet om tvangsbruk og bemanning diskutert. Knappe personalressurser kan medføre unødig tvang. Hvordan ligger det an på Nesodden?


Andre eksempler:
-Manglende vikarbudsjett spesielt i barnehagene
- Lite spesialpedagogikk og generelt pressede arbeidsforhold i både barnehager og skoler
- Vedlikehold av både kommunale bygg og veier
- Nedprioritering av gang- og sykkelveier igjen (Fjellstrand-Spro er ute av budsjettet)
- Veilys og snømåking


Inntekter
Helt grunnleggende for å kunne drifte fellesoppgavene våre er inntekter. Nå har kommunen få muligheter ut over skattepenger tildelt fra staten og gebyrer. Gebyrer er flat skatt. Vi mener derfor at det er viktig å ta til orde for økte og reelle overføringer fra staten og et statlig skattesystem som reverserer de voldsomme skattekuttene for de rike.


Still krav
Vi oppfordrer fagforeninger, brukerorganisasjoner, velforeninger, miljøbevegelse osv til å se på budsjettet som ligger her: https://pub.framsikt.net/2019/nesodden/bm-2019-hp2019-22/#/ Still krav. 
Velferdstilbud skal bevares og utvikles, ikke bygges ned.
Geir Christensen
Rødt