Kommunebudsjettet som ble vedtatt 13. desember kom som benkeforslag midt i møtet. Da hadde Venstre i en pause funnet ca 60 millioner ekstra til investeringer. Ikke helt seriøst å finne opp penger på denne måten synes noen av oss.
Kaoset kan være årsaken til at AMTA bare refererer seierherrene i budsjettkampen , som ved sitt vedtak binder opp kommunens økonomi i mange år framover. Det kan det være grunn til å minne om:
- Oppussing av Nesoddtangen barneskole lå inne med 45 millioner i 2009, men er nå strøket på ubestemt tid.
- Utskifting av klimaanlegg som trengs for å få skikkelig luft på skolene og andre akutte oppussingsbehov til anslagsvis 50 millioner. I samme åndedrett forsvinner mulighetene for viktige miljøtiltak. (Ut med oljefyr og inn med varmepumper m.m.)
- Bjørnemyshallen( gymsal) ble redusert til en 5 millioners post i 2009. Ingen kan bygge noe for 5 millioner. Langsom kvelning er ikke bedre enn andre måter å dø på.
- Omsorgsboliger og andre kommunale boliger er ikke tiltenkt en krone.
Selv med praktisk talt å stryke alt av andre investeringer klarer ikke betongkameratene (hvori nå også opptatt Venstre) å finansiere flerbrukshuset. Allerede har kuttene på driftsbudsjettet begynt å komme.
I 2008 blir det:
- færre lærere til å undervise i skolene
- en helse- og sosialavdeling som ikke bygges ut i takt med eldrebølgen
- nedbygging av viktige velferdstiltak.
To spørsmål er spesielt ille:
- Å tilnærmet fjerne de graderte betalingssatsene i barnehagene; 2630 kroner måneden er mye for de av oss som har lave inntekter. Realiteten er at en del barn blir tvunget ut av barnehagene.
- Realbevilgningene til Frivillighetssentralen reduseres betydelig. Beløpet ble så lavt at styret frykter å måtte avviklet. Mer enn ti årsverk med frivillig innsats risikerer kommunen å miste på et forsøk på å spare drøyt 200 000 kroner. Forstå det den som kan.
Mest merkelig er Aps oppførsel i budsjettdebatten. Erik Moe gikk på talerstolen og fnøs av forslaget som ba regjeringen om at kommunene må få beholde mer av skatteinntektene slik at vi bedre er i stand til å ivareta velferdsbehovene. Han understreket vår velstand. AP var sammen med FrP de to eneste partiene som stemte samlet mot vedtaket. Høyre delte seg, og vedtaket ble fattet.
SV mislikte velferdskuttene de stemte for. Men AP? når kommuneøkonomien tydelig ikke volder dere bekymring? hvorfor kutter dere da? Hvorfor stemmer dere for å redusere antall lærere som dere så varmt forsvarte i AMTA dagen før?
Med fortsatt kutting i kommunens inntekter og all oppmerksomhet hos betongkameratene rundt prestisjebygget på Tangen vil alle velferdsordninger være under press.
Nå må alle gode krefter samles for å stå imot følgene av det ulykksalige budsjettet!
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Wednesday, December 19, 2007
Politisentraliseringen: Fra forebygging til Miami Vice?
Follo politikammer er foreslått omorganisert fra 13 lensmannskontorer til 3 avdelinger.
Nesodden, Frogn, Ås og Vestby skal få en felles politiavdeling.
Unnskyldningen er å spare 9-10 millioner med sammenslåing. Men utredningen tar bare med effektiviseringsgevinstene og hopper glatt over kostnadsøkingene. Eksempelvis skal det spares biler på felles stasjoneringssted, men det er ikke regnet på ekstra kostnader til mer kjøring, og det må det jo bli hvis de skal komme innen Nesodden av og til.
Tilsvarende er spørsmål som kostnader ved tap av lokalkunnskap ikke tatt med. (Kjenner politiet personen når det rapporteres om voldstrusler, kan ofte et par konstabler dra bort å roe personen ned. Er personen ukjent blir det lett blålys, våpen, og stor ståhei, også når det egentlig ikke trengs.)
Påstanden om effektivisering virker konstruert. Derimot vil det å øke avstanden mellom politiet og publikum med lovmessig sikkerhet bety endrede prioriteringer. De nære spørsmålene som sikkerhet for kvinner med voldsalarm eller hærverk på bilene på brygga blir vanskeligere å følge opp når du ikke kjenner forholdene og vet når du må være der for å forhindre. Men store enheter kan betyr raskere reaksjon når ransalarmen kommer fra en butikk. Sikkerheten for kvinner som plages av voldelige menn blir mindre, sikkerheten for pengene i Thons kjøpesentre blir bedre. Store enheter betyr også lengre vei for den lille dame og letter påvirkingsmulighetene for tunge aktører.
Behovet for spesialisering er det andre hovedargumentet for reformen.
Politiet har en lignende funksjon som helsevesenet. Også i helsevesenet spesialiseres det. Men vil spesialiseringen i helsevesenet bli bedre om kommunenes fastlegeordning ble fjernet? God nærkontakt av første grad er forutsetningen for at spesialistene skal komme til nytte – begge steder. Å fjerne nærpolitiet for å spesialisere etaten er omtrent som å sage av seg det ene benet for å løpe fortere.
Å rykke politiet ut av nærmiljøet endrer politiets karakter feil vei.
Det gjør det mer til pengemaktas redskap og mindre til nytte for den vanlige kvinne.
Det blir ett politi som i mindre grad forhindrer kriminalitet og i større grad rykker ut med blålys.
Det blir ett polit som jobber mindre med folk og mer mot folk.
Denne utviklingen må vi prøve å unngå. Forsvar lensmennene mot nedlegging.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Nesodden, Frogn, Ås og Vestby skal få en felles politiavdeling.
Unnskyldningen er å spare 9-10 millioner med sammenslåing. Men utredningen tar bare med effektiviseringsgevinstene og hopper glatt over kostnadsøkingene. Eksempelvis skal det spares biler på felles stasjoneringssted, men det er ikke regnet på ekstra kostnader til mer kjøring, og det må det jo bli hvis de skal komme innen Nesodden av og til.
Tilsvarende er spørsmål som kostnader ved tap av lokalkunnskap ikke tatt med. (Kjenner politiet personen når det rapporteres om voldstrusler, kan ofte et par konstabler dra bort å roe personen ned. Er personen ukjent blir det lett blålys, våpen, og stor ståhei, også når det egentlig ikke trengs.)
Påstanden om effektivisering virker konstruert. Derimot vil det å øke avstanden mellom politiet og publikum med lovmessig sikkerhet bety endrede prioriteringer. De nære spørsmålene som sikkerhet for kvinner med voldsalarm eller hærverk på bilene på brygga blir vanskeligere å følge opp når du ikke kjenner forholdene og vet når du må være der for å forhindre. Men store enheter kan betyr raskere reaksjon når ransalarmen kommer fra en butikk. Sikkerheten for kvinner som plages av voldelige menn blir mindre, sikkerheten for pengene i Thons kjøpesentre blir bedre. Store enheter betyr også lengre vei for den lille dame og letter påvirkingsmulighetene for tunge aktører.
Behovet for spesialisering er det andre hovedargumentet for reformen.
Politiet har en lignende funksjon som helsevesenet. Også i helsevesenet spesialiseres det. Men vil spesialiseringen i helsevesenet bli bedre om kommunenes fastlegeordning ble fjernet? God nærkontakt av første grad er forutsetningen for at spesialistene skal komme til nytte – begge steder. Å fjerne nærpolitiet for å spesialisere etaten er omtrent som å sage av seg det ene benet for å løpe fortere.
Å rykke politiet ut av nærmiljøet endrer politiets karakter feil vei.
Det gjør det mer til pengemaktas redskap og mindre til nytte for den vanlige kvinne.
Det blir ett politi som i mindre grad forhindrer kriminalitet og i større grad rykker ut med blålys.
Det blir ett polit som jobber mindre med folk og mer mot folk.
Denne utviklingen må vi prøve å unngå. Forsvar lensmennene mot nedlegging.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Skal kommunen bruke markedets logikk?
Grete Maus redegjør for SVs sitt syn på konflikten rundt Gro Borettslag i AMTA 21/11. Der hevder hun at Rødt(RV) mener at selgerne ikke må komme dårligere enn markedsprisen. Det er å snu saken på hodet. Vi mener at de som kjøper leilighet gjennom kommunal tildeling ikke må komme dårligere ut enn å kjøpe i det åpne markedet. Er det en vanskelig tanke at de som får kommunal hjelp til å etablere seg faktisk skal få hjelp, ikke ekstra høye bokostnader?
SVs halmstrå er at de som er på leiemarkedet kommer enda dårligere ut. Mon det? I samme avis tilbys to leiligheter på Fagerstrand på 50m+ til 5000 kroner måned
Husleiene for 3 roms leiligheter i Gro Borettslag er for tiden 7700 kroner måneden og stiger i takt med rentehevingene. De 7700 gir ikke en krone i nedbetaling bare renteutgifter. Pluss renteutgifter av egenkapital, minus skattefradrag kommer de ut rundt 6 500 i netto husleieutgifter. Om dette er litt dårligere eller litt bedre enn på leiemarkedet kan diskuteres. Når avdrag begynner å forfalle i Gro stiger husleiene dramatisk. På mange vis er kommunens hjelp til å skaffe husbanklån(til tilnærmet markedsrente) for mesteparten av de 1 700 000 kronene leilighetene i Gro kostet, en hjelp til å gi deg lån det åpne markedet ikke tiltror deg å betjene. Altså til å gjøre deg til gjeldsslave.
Det jeg trodde vi kunne enes med SV om er at både beboerne i Gro Borettslag og leietakere blir flådd i et marked der boligspekulanter kan ta eventyrlige profitter på ungdommens bekostning.
Sosial boligbygging handler om å gjøre boliger billig. Når jeg var 21 år kjøpte jeg 4 roms borrettslagsleilighet for mindre enn halvparten av årslønna mi som postbud og med under 5% av månedslønna mi i husleie. Det var mulig fordi stat og kommune la inn store summer: Kommunen (Oslo) skaffet nesten gratis tomter og betalte mer enn halvparten av tilknyttningsutgiftene til vann og kloakk. Staten gav sterkt subsidiert rente og skattefritak. I tillegg holdt samarbeidet mellom boeboerorganisasjonene og myndighetene spekulantene ut. Disse tiltakene kunne forsvare prisregulering.
I Gro har staten (husbanken) gitt ett tilnærmet kommersielt lån. Kommunen har sørget for prisregulering som for førstegangskjøperne bare bidrar til å låse de fast i en gjeldsfelle. Bare de som kjøper andre og tredje gang får noen fordeler av prisreguleringen. Rødt ønsker primært ikke å oppheve prisreguleringen, men å hjelpe 1.gangskjøperne ut av gjeldsfella. En mulighet er at kommunen får bygget billige etableringsboliger som kanskje Grobeboerne kan få førsterett til?
Regjeringen har faktisk tilrettelagt noe for ikke-kommersielle lavinnskuddsboliger. Flere kommuner(Oppegård og Frogn) har fått bygget boliger med kvadratmeterpris på 22-23 000 kroner uten at kommunene har bidradd økonomisk. Med gratis kommunal tomt skulle Nesodden være i stand til å få bygget prisregulerte boliger med kommunal tildeling med totalpris rundt en million. Det vil gjøre inngangsbilletten til boligmarkedet overkommelig for langt flere, selv om det er langt unna hva det offentlige tok seg råd til for 20-30 år siden.
Geir Christensen
SVs halmstrå er at de som er på leiemarkedet kommer enda dårligere ut. Mon det? I samme avis tilbys to leiligheter på Fagerstrand på 50m+ til 5000 kroner måned
Husleiene for 3 roms leiligheter i Gro Borettslag er for tiden 7700 kroner måneden og stiger i takt med rentehevingene. De 7700 gir ikke en krone i nedbetaling bare renteutgifter. Pluss renteutgifter av egenkapital, minus skattefradrag kommer de ut rundt 6 500 i netto husleieutgifter. Om dette er litt dårligere eller litt bedre enn på leiemarkedet kan diskuteres. Når avdrag begynner å forfalle i Gro stiger husleiene dramatisk. På mange vis er kommunens hjelp til å skaffe husbanklån(til tilnærmet markedsrente) for mesteparten av de 1 700 000 kronene leilighetene i Gro kostet, en hjelp til å gi deg lån det åpne markedet ikke tiltror deg å betjene. Altså til å gjøre deg til gjeldsslave.
Det jeg trodde vi kunne enes med SV om er at både beboerne i Gro Borettslag og leietakere blir flådd i et marked der boligspekulanter kan ta eventyrlige profitter på ungdommens bekostning.
Sosial boligbygging handler om å gjøre boliger billig. Når jeg var 21 år kjøpte jeg 4 roms borrettslagsleilighet for mindre enn halvparten av årslønna mi som postbud og med under 5% av månedslønna mi i husleie. Det var mulig fordi stat og kommune la inn store summer: Kommunen (Oslo) skaffet nesten gratis tomter og betalte mer enn halvparten av tilknyttningsutgiftene til vann og kloakk. Staten gav sterkt subsidiert rente og skattefritak. I tillegg holdt samarbeidet mellom boeboerorganisasjonene og myndighetene spekulantene ut. Disse tiltakene kunne forsvare prisregulering.
I Gro har staten (husbanken) gitt ett tilnærmet kommersielt lån. Kommunen har sørget for prisregulering som for førstegangskjøperne bare bidrar til å låse de fast i en gjeldsfelle. Bare de som kjøper andre og tredje gang får noen fordeler av prisreguleringen. Rødt ønsker primært ikke å oppheve prisreguleringen, men å hjelpe 1.gangskjøperne ut av gjeldsfella. En mulighet er at kommunen får bygget billige etableringsboliger som kanskje Grobeboerne kan få førsterett til?
Regjeringen har faktisk tilrettelagt noe for ikke-kommersielle lavinnskuddsboliger. Flere kommuner(Oppegård og Frogn) har fått bygget boliger med kvadratmeterpris på 22-23 000 kroner uten at kommunene har bidradd økonomisk. Med gratis kommunal tomt skulle Nesodden være i stand til å få bygget prisregulerte boliger med kommunal tildeling med totalpris rundt en million. Det vil gjøre inngangsbilletten til boligmarkedet overkommelig for langt flere, selv om det er langt unna hva det offentlige tok seg råd til for 20-30 år siden.
Geir Christensen
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
