Tyvene som roper stopp tyven!

En utvikling av den lukkede tomta er bra. Men det er behovene tl befolkningen på Fagerstrand som skal komme først.

I Amta 18/3 går H, Frp, og KrF til angrep på AP fordi Ap forsvarer Dykkerskolen sine muligheter til å fortsette virksomheten på Nesodden. Saken er den at i den nye plan for Fagerstrand som er lagt ut på høring, foreslås området ved kaia hvor Yrkesdykkerskolens har sin virksomhet, til kombinerte formål ( les bolig og næring) i stedet for kun til næring. Ap i likhet med Rødt, SV og MdG ønsket at dette området skulle sones utelukkende til næring og allmenne formål. Dette for å støtte næringsutvikling som har ellers trange kår på Nesodden.

Artikkelforfatterne presterer å antyde at det finnes «tette bånd» mellom Ap og Dykkerskolen og at dette er årsaken til at Ap gikk i mot denne planbestemmelsen. Det er å snu saken på hodet. 

Det er vel de borgerlige som setter grunneierens, Cirkel K sitt ønske om superfortjeneste foran Nesodden sitt behov for allsidig utvikling og satsing på næring. Det er velkjent at fortjenesten på boligtomter er svært mye høyere enn på næringstomter. Det betyr at alle tomteeiere sloss for å få utviklet tomter til boligbygging, og at krav om næringstomter blir motarbeidet og omgått. Fagerstrand sjøside er ikke noe unntak. Høyre står i kjent stil på de profitthungrige utbyggernes og grunneiernes side. 

De sender komuneplanen for Fagerstrand sentrum ut på høring uten at nødvendig sikring av næringsutvikling er med, i strid med Nesodden næringsrådets ønsker. Her er vi i den underlige situasjonen at SV, AP og Rødt støtter Næringsrådet, mens «de borgerlige» bryr seg mest om interessene til en stor tomteeier. 

Yrkedykkerskolen er en av de mest fremtidsrettede bedrifter vi har på Nesodden. Samtidig vet vi at en rekke andre svært dyktige aktører innen maritim næring er interessert i å etablere seg på Fagerstrands sjøside. AP har i denne saken gjort en selvstendig vurdering, i stedet for å følge Høyre som i de fleste andre lignende saker. Det skal de ha ros for. En viktig årsak er antakelig at de gamle «samfunnsbyggerne» i Nesodden Arbeiderparti har innflytelse i partiet.

At planen nå går ut på høring slik Cirkel K har ønsket, er et trist nederlag. Når først premsissen er akseptert blir snuoperasjoner vanskeligere. Men – det er fremdeles mulig å samle et flertall som vil sikre stor næringsutvikling på Fagerstrand sjøside.

Det krever at politikerne klarer å forstå at det er forskjell på interessene til en tomteier og til en kommune som skal ivareta en allsidig utvikling, og at de faktisk gjør egne vurderinger. Vi håper at Venstre, gründernes parti, kjenner sin besøkelsestid, forstår hva som står på spill på Fagerstrands sjøside og handler deretter. Nesodden kan ikke forspille sine muligheter til å tiltrekke seg noe av de beste bedriftene Norge har, bare fordi noen ikke kan stå imot mektige grunneiere.

Olga Papalexiou

Vigdis Seljåsen Lie

Næring til Fagerstrand sjøside: Cirkel K bløffer

Næring har små kår på Nesodden. En viktig grunn er at tomteiere får omtrent 4 ganger så godt betalt for boligtomter som for næringstomter. Mange muligheter har gått tapt:

• Gamle Hellvikvei 5 (Knuts kolonial) ble regulerte til 50% næring og 50% bolig. Når bygget var ferdig hadde nesten alle næringsarealene 3 rom kjøkken og bad. Så kom søknadene om omregulering. Nesten ikke noe næring er der nå)

• Det var regulert inn næringsarealer i Spro 1. I ettertid har utbygger blitt fritatt.

• Stiftelsen Sofienlund skulle bygge rehabiliteringssenter på Fjellstrand. Når søknaden kom handlet den mest om boliger. Forhåpentligvis blir det noe rehabilitering også.,

Lista kan gjøres mye lenger. Uten en streng regulering vil vi på Fagerstrand sjøside også bare få boliger, kanskje med vaktmestere og frisør som næringsallebi.

Bløff 1

I amta 20/3 skriver Cirkel K: «Inntekter fra boligtomter er nødvendig for å finansiere all annen utvikling, enten det er infrastruktur, fellesarealer eller næringstomter».

Ikke et fnugg av fakta for å underbygge påstanden blir lagt fram.

Nå står firma som bl.a. driver med undervannsteknologi i kø for å få kjøpt tomt til virksomheten sin. De vil ha dypvannskai nært Oslo. Så langt jeg vet har ikke Cirkel K engang villet diskutere med firmaene. Også universiteter og forskningsmiljøer har vist interesse. Næringstomter kan selges for mange millioner og i tillegg til felleskostnader gi Cirkel K god fortjeneste. Det handler bare om hvor mange hundre millioner Cirkel K kan få ut av tomten. Å få regulert alt/mest mulig til bolig betyr kanskje rundt 100 millioner i ekstrafortjeneste. Det står striden om.

Hvor mange lobbyister og propagandister Cirkel K vil hyre inn for å forsøke å få maksimal boligbygging kan vi bare gjette på.

På sjøsiden kan vi få mange hundre arbeidsplasser. Det kan gjøre Fagerstrand til et sted vi reiser til, ikke fra. Miljømessig og sosialt er å redusere pendlingen det viktigste tiltaket vi kan gjøre.

Vårt ønske er altså en levende sjøside med omfattende næringsvirksomhet kombinert med strandpromenade som kan gi gode naturopplevelser, tur og lekemuligheter. Vi snakker ikke om omfattende industrivirksomhet, men mest om klargjøringsvirksomhet, visningssted og salg.

Støyen som allerede er der fra Dykkerskolen er antakelig den største utfordringen. Så langt har vi ikke opplevd den som plagsom under båtpuss m.m. Men med soveværelsevindu 30 meter fra trykkluftskompressorene er det nok større utfordringer. Å tillate boliger her er å presse dykkerskolen bort.

Bløff 2

«20 000 kvadratmeter næring på kaia», skriver Cirkel K flott. Hva slags næring? Et bilverksted og en pitzarestaurant trenger litt forskjellige lokaler. «Almene» næringslokaler er som oftest et synonym for utbygging av «næring» på samme måte som nevnt innledningsvis. Skal Cirkel K ha troverdighet med næringsarealene sine, må det framgå hva slags næring og hvem som er interesenter. Så langt foreligger ingen ting. Da blir kampen for å få kaiområdet regulerte til «kombinerte formål» framfor næring nokså avslørende.

Å sende områdeplanen for Fagerstrand sjøside ut på høring slik Cirkel K ønsker er dypt tragisk for Nesodden.

Vigdis Seliåsen Lie

Geir Christensen

 

Vedtatt med 28 mot 3 stemmer

Sinte foreldre klager over redusert åpningstid i barnehagene. (AMTA 20 mars) Ordfører forklarer at vedtaket ble gjort med 28 av 31 stemmer. Hun glemmer og nevne at det var Rødt som stemte mot. Hun begrunner flertalletsvedtaket med at da kan det være flere voksne tilstede samtidig. Det er usant. Det var en innsparing på 800 000 kroner som var hensikten. Med innsparingen blir det ingen flere på jobb samtidig. Bare et velferdskuttet flertallet vil bruke for å skape budsjettbalanse. Rødt ser det ikke som vår oppgave å hjelpe til med velferdskutt, men tvert imot bidra til å skaffe pengene som trengs for å opprettholde forsvarlige velferdsordninger.

Geir Christensen

Småbarnsfientlig sparemester.

Stian Fredrik Skalle skriver i AMTA 4. mars om «en småbarnsfientlig kommune».

Lang reisevei til barnehager og korte åpningstider tar han opp. Jeg har selv opplevd hvor festlig det er med barnehageåpning 7:30 når arbeidstiden er fra 07:00 til 15:00.

Det må  legges til de barna som p.g.a. hull i lovnaden om barnehageplass ikke får plass i det hele tatt i mange måneder.

Barna, og de ansattes arbeidssituasjon, blir nok av Skalle undervurdert. Arbeidspresset i barnehagene er uforsvarlig stort og muligheten til å følge opp hvert enkelt barn for dårlige. Å gå hjem med dårlig samvittighet hver dag er ikke motiverende. Og det er faktisk begrenset hvor mange barn du kan ha på fanget av gangen. Å øke grunnbamanningen i barnehagene er presserende. De ansatte motsatte seg sterkt utvidet åpningstid uten at det fulgte tilstrekkelig økt bemanning med. Dette blir av administrasjon/politikere brukt til å sette ansatte og foreldre opp mot hverandre.

Skal vi få en barne- og foreldrevennlig kommune trenger vi:

• Økt grunnbemanning

• Rett til barnehageplass for alle barn fra den dagen de fyller 1. år

• Rett til barnehageplass i egen skolekrets

• Utvidet åpningstid

Etter initiativ fra Rødt fikk vi til budsjett 2024 utredet kostnadene ved å gi rett til barnehageplass for alle barn fra 1 år. Administrasjonen svarte: 1 ny barnehageavdeling – ca 5 millioner.

De 4 tiltakene koster anslagsvis mellom 10 og 20 millioner årlig, som Nesodden kommune ikke har. I budsjettet var det bare Rødt og SV som fant penger til noe av dette.

For Rødt er det grunnleggende å skaffe til veie penger nok til å drive barne og foreldrevenlige barnehager og skoler samt forsvarlige helsetjenester. Vi har prøvd å få kommunestyret interessert i å se på hvordan inntektene kan økes for å få til dette. Med unntak av SV møter vi en vegg hvor dette ikke snakkes om. Konkrete forslag om f.eks å kreve strømstøtte til kommunene på lik linje med privathusholdninger (Handler om ca 12 millioner for Nesodden) blir avvist uten diskusjon. Debatten i kommunestyre om å be staten om å få beholde mere av skattepengene i kommunene ble sablet ned av Høyres Erik Adland som tydeligvis talte på vegne av flertallspartiet (AP. H og KrF). Der står vi. Partier som viser stor sympati for foreldrenes ønsker, men som ikke engang vil prøve å skaffe penger til formålene, er i mitt hode ikke troverdige.

Geir Christensen