Thursday, January 28, 2021

Et sparebudsjett med ukjente konsekvenser for brukerne.

 














Nesodden kommunes budsjett var omstridt.

De 4 regjerende partiene (AP, SV, MDG og V) kjørte stramt løp og avviste alle forslag fra opposisjonen.

Både Rødt sitt alternativ og fellesforslaget fra H, KrF, Frp og SP inneholdt ca 20 millioner mer til å sikre gode velferdstjenester.

Budsjettet er en fortsettelse av den ekstreme sparelinjen som kom da AP overtok makten i kommunen. Sparing i seg selv er ikke noe problem, men når det kan ramme kvaliteten på tjenestene og mange sårbare innbyggere, skal et kommunestyre ha god informasjon og følge opp avvik nøye. Det skjer ikke og derfor er vi redde for konsekvensene dette kan ha for innbyggere med særlige behov som:

  • kompliserte krav til spesialundervisning

  • multifunksjonshemmede med sammensatte tjenestebehov

  • omfattende behov for helsetjenester

Kommunen sliter ut mange pårørende til de som har omfattende hjelpebehov.


Symbolsakene og virkeligheten


I stedet for å diskutere kvaliteten på tjenestene lanserer sparepartiene noen «seire». AP frontet klatretårnet og Varden fritidspark og fikk vedtatt:

Utredning av «Varden fritidspark (inklusive klatretårn og sykkelpark) 0,2 million

Et hyggelig prosjekt og vedtak. Men er dette det viktige i et budsjett på 1.300 millioner? Hvorfor snakker de ikke om driften av skoler, barnehager og helsetjenester? Erstatter det oppmerksomhet mot de store driftsspørsmålene?


Skolene fikk bare kutt.


0,5 million ekstra til spesialpedagogikk er mindre enn den stillingen som spesialpedagog på Bakkeløkka som blir borte.

0,5 million til læremidler når det har kommet nye fagplaner og nåværende lærebøker er utdatert, betyr flere timer uten relevante læremidler.

Flatt kutt på 0,5% ble vedtatt

Særlig SV (gjelder også et såkalt «skole»-parti som Venstre) ble utfordret på hvorfor de ikke ville fjerne kuttet på 0,5%, som de tillitsvalgte på skolene og FAU hadde bedt om. De viste til partienes lovnader om ikke mer kutt i skolene før valget. SVs skolepolitiker Marie Lund Alvberg svarer at hun er godt fornøyd med skolebudsjettet.


Helseområdet


I tillegg til 0,5% flatt kutt på alle områder, mangler budsjettet tiltak for å møte koronavirkningene.

Psykiatri får nedskjæringer

NAV får nedskjæringer.

Dessuten satses det ikke på å gjøre oss konkurransedyktig på fagfolk. Det settes av 0,6 million til en lønnsstige kommunedirektøren sier koster 4 millioner.

I tillegg mangler feks tiltak for å unngå konkurser i næringslivet og andre tiltak som følge av nedstengningen.


Posisjonen overlater styring til kommunedirektøren


Posisjonen gikk i praksis for kommunedirektørens budsjett med ubetydelige endringer som mest handlet om å finne noe å skryte av.

Av et driftsbudsjett på ca 1.300 millioner dreide endringene seg om rundt 5 millioner eller 0,2%. Det er nokså slående at kommunedirektøren fikk en pott på ca 12 millioner hun kan disponere etter egne vurdering uten å måtte konsultere kommunestyret. Det betyr at hun har langt større styring med budsjettet enn det kommunestyret har. Dette er en langsom endring fra folkevalgt styring til «A/S billige velferdstjenester» med liten befolkningsmedvirkning. Det blir inkonsistent når det er kommunedirektøren, ikke brukerne, som skal rapportere tilbake om nedskjæringene hun har foreslått, går ut over brukerne.

Det er trist at et såkalt rødgrønt flertall tvinger gjennom et blått nedskjæringbudsjett med adskillig sterkere nedskjæringer enn den «borgerlige» opposisjonen gikk for. Og stikk motsatt av Rødt sitt utgangspunkt: Det er nå vi trenger en sterk kommune.


Pass på:


Med så stramme budsjetter og så lite åpenhet som er i Nesodden, vil vi råde alle til å følge med på om kommunen oppfyller sine minimumsforpliktelser overfor innbyggerne.


Olga Papalexiou

Geir Christensen






Thursday, January 14, 2021

Det Moxnes ikke sa

Hva skal til for at Støre skal
samarbeide med Rødt?


Tirsdag ble Rødt sin strategi for Stortingsvalget og Stortingsarbeidet dyktig presentert for media. Det er behov for å ta opp noen spørsmål som ikke ble drøftet.

Hovedbudskapet til Moxnes i Klassekampen i Romjula og på pressekonferanse 13. januar er en parlamentarisk strategi for å binde AP og Støre til venstresiden etter valget. Det skal han gjøre med å invitere Støre på gløgg og inngå en samarbeidsavtale.


Enkelt eller naivt? Hva skal til for at Støre skal bry seg om en henvendelse fra Moxnes?

To spørsmål som må besvares først:

Hvilke klasseinteresser representerer AP.

Siden klasseforliket på 30-tallet har AP sin politiske rolle vært å sikre borgerskapet arbeidsro for en lavest mulig pris i velferdsordninger. Siden dette har AP endret seg fra et borgerlig arbeiderparti til et borgerlig parti nesten uten arbeidere. Nå framstår de mer som Demokratene i USA. Partiet er fult av karrierejegere uten noen forståelse av arbeiderklassen. Disse karrieristene selger ikke ut sin framtid i storkonsern eller internasjonal politikk for krav om profittfri velferd eller norsk kontroll over vannkraften.

Hva er Aps strategi

Den «sosialdemokratiske» strategien i hele Europa er å sitte i maktposisjoner bygget på kapitalens EUs, USAs og NATOs premisser. Over hele Europa velger de nedgang framfor linjeskifte på noen av disse områdene. Der venstrebluss oppstår – som med Corbyn i England – blir de grundig knust.

Når vi noen ganger ser små venstresvinger (Eksempel: Jernbanedirektivet som AP går mot, riktignok i sikker forvisning om at de var i mindretall) er det fordi presset fra folkelige organisasjoner blir så stort at de taper mer enn godt er.

Kan AP bindes mot venstre?

Det går an å vinne saker mot Kapitalens og AP-ledelsens ønsker. Vår viktigste seier er at Norge står utenfor EU. Det skjedde ikke i samarbeid med AP-ledelsen, men ved at vi vant folkeflertallet mot AP-ledelsens vilje. Dette gjelder i de små kampene også. Utspillet til Moxnes nevner ikke disse erfaringene. Saken begrenses til spill og forhandlinger på Stortinget.

Rødt skal bli en sterkere politisk kraft. Ikke sammen med Støre, men sammen med folkebevegelsene. Det være seg Nei til EU, Streikende arbeidere, AAP-aksjonen, eller.....

Sammen kan vi bli dynamitt.

Samarbeid?

Det er ikke problematisk å samarbeide i parlamentariske organ med noe parti. Hensikten er å vinne flertall for enkeltsaker der det er så sterke folkebevegelser at det er vanskelig å si nei. Ingenting vont sagt om avtaler, enkeltavtaler eller mer omfattende. Det er bra så lenge det ikke hindrer Rødt i å stå på egne standpunkter og ikke usynliggjør viktige skillelinjer i politikken. Det er mangel på en synlig strategi for å komme i posisjon som gjør det nødvendig for Støre med flere å samarbeide med oss jeg etterlyser. Hvis blikket og oppmerksomheten i hovedsak blir rundt spillet på Stortinget har vi tapt.

Hvor har Rødt oppmerksomheten?

Det avgjørende arbeidet gjøres utenfor Stortinget. Den viktigste måten å øke Rødts innflytelse på er ved å bygge egen organisasjon og styrke de folkelige bevegelsene innflytelse og kampevne.Rødt sin styrke avhenger av mye mer enn stemmetall. Når det perspektivet forsvinner, kan Rødt fort ende opp som tannløst. Erfaringene til SV må vi studere nøye. Forhandlinger må bygge på egen styrkeposisjon.

Dette er en utfordring til debatt om hvordan Rødt kan få større politisk slagkraft.

Geir Christensen