Spørsmål til Truls Wickholm

I disse dager når vi diskuterer utflagging av Nesodden sin selvbestemmelse til Ski, kan det være interessant å se på likheter med det du skal være med og avgjøre i Stortinget.

Regjeringen går nå inn for at den øverste myndigheten for norsk finanssektor skal flyttes til Brussel og Luxemburg. Dette er den største avgivelsen av norsk suverenitet siden inngåelsen av EØS-avtalen. Saka skal avgjøres i Stortinget allerede før sommerferien uten særlig offentlig debatt. Fordi dette er en så alvorlig avståelse av suverenitet, krever Grunnloven ¾ flertall blant minst 2/3 av Stortingets representanter.

Stortingets finanskomite har nylig avholdt en høring om denne saka. Leder for Nesodden AP, Truls Wickholm, er også medlem av finanskomiteen (vara for Stoltenberg). For oss som bor på Nesodden er det derfor av stor interesse om Truls Wickholm kan svare på følgende spørsmål:

1. Vil du støtte dette forslaget om utflagging av kontrollen med norsk finansvesen til EU når dette blir behandlet i Stortinget?
2. Dette forslaget vil også åpne (gi presedens) for utflagging av norsk suverenitet på energi-, data- og telekomsektoren. Det er Frp og Høyre positive til. Er dette også ditt synspunkt?

Hvor viktig det er å ikke være underlagt EU i finanspolitikken, har islendingene lært grundig. Nå gjør EU styringen av finanssektoren enda mer overnasjonal. Vil Norge lære?

Odd Edvardsen og Geir Christensen

Rødt

Stem nei

Åpent brev til ordfører Sandberg: Hvilken Follo-kommune?

Etter forslag fra ordfører Sandberg har kommunestyret vedtatt å holde folkeavstemning om hvorvidt Nesodden skal si ja eller nei til å bli en del av en storkommune i Follo. Dette er i høyeste grad egnet til å forundre - og undre seg på hva motivene for et slikt forslag kan være.

Av de alternativene som Nesodden utredet, var storkommune i Follo det alternativet som  færrest av innbyggerne har vist interesse for i alle sammenhenger.. Hvorfor arrangere en avstemning om noe et fåtall er interessert i?

«Nesodden kommune skal bestå som selvstendig kommune» er det standpunktet som flest har støttet i alle undersøkelser. SV og Rødt foreslo at dette skulle være tema for folkeavstemningen. Men det sørget ordføreren for å få nedstemt. Om SVs og Rødts forslag hadde vunnet fram, ville sannsynligvis avstemningen ha vært møtt med  en helt annen interesse i Nesodden-samfunnet. . Da ville avstemningen avgjort om sammenslåingsprosessen skulle avsluttes uten mer om og men. Alle ville ha fått sagt sin mening og svart "ja" eller "nei" på et viktig spørsmål. Slik denne saken er blitt styrt fra ordførerens side, mener vi i Rødt at den er blitt vanskelig å forstå, selv for mange av oss som er politikere og har fulgt prosessen fra ende til annen. Hadde prosessen vært ryddig, ville det ha ført til langt større interesse - og dermed større valgdeltagelse - fra nesoddingenes side.

I stedet får vi en avstemning med et nokså sikkert utfall, men med risiko for lav deltagelse. Det kan skade respekten for folkeavstemninger. Avstemnings-temaet åpner for omkamper. Det er også nokså underlig å stemme over et storkommuneforslag som bare Høyre har tatt til orde for.

"Follo-kommunen" er et høyst usikkert prosjekt. I teksten nesoddingene skal stemme over, står det ikke «eventuell» man later som om det er et faktum at det blir en ny storkommune i Follo. I virkeligheten er dette meget tvilsomt. Det er et tydelig politisk flertall mot prosjektet i flere kommuner.

Er denne merkelige framgangsmåten bare et resultat av Aps motvilje mot å lytte til opposisjonen sine forslag, eller ligger det en strategi bak? Nasjonalt er som kjent Ap tilhenger av å lage storkommuner. Selv om de nå sier nei og lar Høyre ta byrdene med en upopulær reform, kan Ap etter stortingsvalget til neste år sitte med makten. Da kan tonen bli en annen.

Vårt spørsmål er: Hvordan vil ordføreren bidra til at vi får stor deltakelse ved avstemningen 12. juni? Vi utfordrer henne til debatt om dette.

Kjellaug Myhre og Geir Christensen
Rødt

Miljøkatastrofe som bydel i Oslo?

Geir Christensen, mener du virkelig at det vil være en miljømessig katastrofe å bli en del av Oslo?
Mener du virkelig at Oslo driver aktivt med utsletting av biologisk mangfold?  er jeg blitt spurt på facebook.

Både Nesodden og Oslo kommunestyret velger utbygging framfor vern av biologisk mangfold. Det siste eksempelet er sprengingene i Oslofjorden som kan utrydde den truede torskearten vi har her. Hvis du leser innstillingen om Bergerskog skriver rådmannen nesten rett ut det samme.

Miljøkatastrofe avhenger av øynene som ser. Men dette innlegget fra januar 2015 omhandler det jeg oppfatter vil være en katastrofe:


Tangen - Oslo sentrum sør?

Sweco, som er et av Norges ledende konsulentselskaper innen engineering, lanserte i høst sin visjon for Oslo 2070. Der var Nesoddtangen blitt Oslo sentrum sør, bebygget med høyblokker. Fire kunstige øyer i Bunnefjorden med 125 000 innbyggere, og det hele er bundet sammen med T-bane fra sentrum over Tjuvholmen, Bygdøy, Nesoddtangen, Hellvik, Storeflu og opp til Holmlia og inn på Østensjøbanen. Se http://www.sweco.no/…/Visjonare-utbyggingsplaner-for-Oslo-…/


For Sweco er dette en drømmeframtid. For mange av oss som bor på Nesodden vil det være et skrekkscenario, og en følelse av å bli spist av den byen vi rømte fra.

”Urealistisk”, var kommentarene fra Nesoddpolitikerne, og ingen debatt fulgte lokalt. Men dette er fjerde gang på tre år slike storslåtte planer lanseres fra tunge aktører. De andre aktørene som snakker om lignende utbygginger er Oslo Havn (Eid av Oslo kommune) og RUTER som er eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Kaster de bort millioner på utredninger de ikke tror på? Eller er dette faktisk alvorlig ment?

Planene bygger på den forutsetningen at Oslo skal vokse til millionby, og at det må finnes plass til noen hundre tusen innbyggere uten å røre markagrensen. Da er det ikke mye mer enn fjorden og Nesodden som er tilgjengelig for utbygging. Teknisk er dette høyst sannsynlig mulig.

Dette vil jo aldri Nesoddens politikere gå med på, er motargumentet. Men hvem har sagt at vi har politikere på Nesodden som bestemmer noe som helst om fem år? Kommunereformen er ment å resultere i enten Follokommunen med Ski som sentrum eller Nesodden som del av Oslo. Det er ikke sikkert kommunestyret i Follokommunen har spesielt mye imot planen, og for Oslo kommune er dette bare en fortsettelse av fjordbyprosjektet de har drevet med lenge.
Vi tror planene er alvorlig ment og at de har tid til å vente på kommunereformen.

Farlig håntering av sprengstoff

Etter som ordfører Sandberg nektet å svare på spørsmål om dette på kommunestyremøtet 4. mai kommer svar på dette lovlig seint, men jeg synes befolkningen bør være kjent med at spørsmålet er tatt opp.

Interpellasjon til kommunestyremøtet 25. mai  

Rødt, SV og Venstre

RISIKOVURDERING KNYTTET TIL SPRENGNINGER I SJØEN VED TRAFIKKTERMINALEN NESODDTANGEN, NESODDEN KOMMUNE

Vi har fått tilsendt bekymringsmelding fra innbyggere på Nesodden, og tar dette opp i form av denne interpellasjonen.

Båtsambandet Nesoddtangen - Oslo er landets mest trafikkerte passasjersamband.  Til tider kan det oppholde seg mye over tusen mennesker utendørs og på busser og båter på og ved dette tett konsentrerte trafikknutepunktet samtidig. I rushtiden går de store båtene til Oslo minst hvert 20 minutt, så det er i praksis fullt opp av passasjerer, busser og båter der hele tiden.  

Kystverket har i lengre tid arbeidet med å fjerne mange grunner i Indre Oslofjord.  Nå har de begynt på Tangenflua, som ligger rett utenfor trafikkterminalen på Nesoddtangen.

Arbeidet foregår fra en «jack up-rigg» som er påmontert en stor borerigg, en 250 tonns gravemaskin, kompressorer og mye annet maskineri.  Det borres 4 toms hull som umiddelbart etter boring av enkelthull lades med et ferdig gasset slurrysprengstoff før neste hull bores.  Det vil si sprengstoff i klasse A1.1.  I følge opplysninger fra Kystverket har det blitt sprengt salver på opptil 4,4 tonn.  Sprengstoffet fraktes ut til riggen i IBC-beholdere og lagres på dekk. 

Vi vet ikke hvor mye sprengstoff som har vært lagret på riggen, men det er observert 5 IBC-containere på dekk samtidig.  Det vil vel si omkring 6 tonn bulksprengstoff.  I tillegg kommer en del dynamitt og noneltennere.  I tillegg til sprengstoffene kommer store mengder diesel til maskinene.  Med så mye maskineri og mulige tennkilder, og så mye sprengstoff og  brennbar væske  om bord på et veldig lite areal, må risikoen for en alvorlig ulykke være stor. 

Ved normal lagring ville normal minsteavstand til en slik befolkningskonsentrasjon vært minst 810 meter.  Sprengningene og sprengstofflagringen foregår innenfor denne avstanden.  I tillegg passerer de største nesoddbåtene tett inntil riggen på sine turer til fra Oslo.

Vi mener Nesodden kommune må kreve svar på følgende spørsmål, og ber ordføreren redegjøre for status:

• Er det utarbeidet en risikoanalyse og sikkerhetsanalyse for bruk av denne typen utstyr, lagring og lading?
• Har det vært gitt lagringstillatelse eller vært vurdert om denne måten å lagre både sprengstoffer og tennmidler på er forsvarlig og i tråd med forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff?
• Har det vært vurdert om det er forsvarlig å opprettholde trafikken over trafikkterminalen på Nesoddtangen mens det lagres, bores og lades?
• All trafikk inn til olje- og bensinterminalene på Sjursøya passerer tett inn på riggen. Har det vært vurdert om det er forsvarlig å la store tank- og passasjerbåter med mange hundre passasjerer passere tett inn på riggen mens det lagres, bores og lades?

KOMMUNESTYRET SKAPER FORVIRRING

Gjesteblogger: Eivind Reiersen

På Nesodden er det 7 partier som sier de er mot at Nesodden skal slå seg sammen med andre kommuner. Det er bare Høyre som er for sammenslåing. Derfor burde kommunestyremøtet 4. mai vedtatt SVs og Rødts forslag om at Nesodden opprettholdes som egen kommune med stort flertall. Men både Høyre, Arbeiderpartiet og MdG stemte MOT dette. I stedet ble det vedtatt - etter forslag fra Ap - et nærmest meningsløst forslag om at det skal avholdes folkeavstemning om hvorvidt Nesodden bør bli del av ”nye Follo kommune”. Men dette er et alternativ det etter all sannsynlighet ikke blir noe av. Selv om det er forhandlet fram en avtaletekst, er det i de fleste Follokommunene politisk flertall MOT sammenslåinger. Og så skal vi på Nesodden stemme over dette!?

Det blir altså en folkeavstemning over et tema som fortsatt holder døra åpen for at vi senere skal slå oss sammen til tross for et massivt politisk flertall mot sammenslåing. Og ikke en gang et forslag om forhåndsstemming kunne flertallet gå inn for, men overlater til rådmannen å ”vurdere” mulighetene for dette.

På Nesodden peker opinionsundersøkelser, høringsuttalelser, folkemøte i én retning: det er et stort flertall også blant innbyggerne på Nesodden som mener vi skal opprettholde kommunen vår. Da er det å håpe at alle disse også stemmer ved folkeavstemningen, slik at ikke et dårlig frammøte kan bli noe argument!  Hele denne prosessen er i ferd med å undergrave legitimiteten til folkeavstemninger.

Årets ildsjelpris

Fra utdelingen 1. mai

Det var 7 svært gode kandidater til årets ildsjelpris. De fortjente alle å vinne.

Bjørn Askautrud ble nominert for sin innsats for å tilrettelegge så vi alle kan bruke idrettshaller og baner, badestrender og skiløyper.

Marianne Heltzen ble nominert for å lære Nesoddens befolkning lidenskap for ridning.

Personalet ved kjøkkenet på Nesoddtunet ble nominert fordi de gikk på barrikadene for å forsvare kjøkkenet når et politisk flertall ville gjøre dem om til et oppvarmingskjøkken.

Pål Moe ble nominert for sin innsats for å bevare Oslofjorden som økosystem og matfat for fremtidige generasjoner.

Tangnfestivalen har 10 års jubileum i år, og ble nominert for sin dugnadsånd mellom elever, foreldre og ansatte på skolen.

Turnifsen ble nominert for 46 år med friskliv, forebyggende helsearbeid og folkesport gjennom turorientering i Nesoddmarka.

Vinneren

Årets ildsjelpris gikk til Camilla Schaanning og gjengen som arrangerer månedlige kafetreff med gratis mat og gjenbruk av klær på Skoklefald gård. Tilbudet er unikt i sitt slag.

Tanken bak ressurskafeen er å skape et åpent tilbud hvor folk med dårlig råd kan komme og spise, oppsto blant en gjeng med tilhørighet til Nesoddtangen gård. Man var inspirert av Gatejuristen og Fattighuset i Oslo.

Dette har utviklet seg til Ressurskafeen, som med flat struktur bygger opp et lavterskeltilbud som er helt unikt.

Primus motor Camilla Schaaning bruker sosiale medier, og gruppen har etablert et tilbud med gratis mat og gjenbruk av klær på Skoklefall gård, med oppmøte på over 100 mennesker hver gang.