Nesodden kommune er på sykehusjakt – hvor hører vi egentlig hjemme?
Hva som blir fremtidens sykehustilbud til Nesoddens befolkning er høyst uklart. Hvordan det skal gå med Sunnaas er også et åpent spørsmål. På tross av dette avslo formannskapet Rødt sitt forslag om å sette sykehussituasjonen på dagsorden til kommunestyret. Både Høyre og SV uttrykte stor tillit til Helse SørØst. Men Rødt er urolig, svært urolig.
Helse SørØst har vedtatt å overføre Follo til Akershus Universitetssykehus i Lørenskog. Men kapasiteten der er sprengt og det er usikkert når og om det i det hele tatt lar seg gjøre. Aker sykehus, som vi hører til nå, er vedtatt nedlagt. Vedtaket har vakt massive protester i Oslo. Bak nedleggelsesvedtaket ligger Helse SørØst sine planer om å samle virksomheten i et gigantsykehus på Ullevål. Den samme planen vil i neste omgang true Sunnaas. Akkurat de samme argumentene som brukes for å nedlegge Aker kan og vil bli brukt for å nedlegge Sunnaas og flytte rehabiliteringsvirksomheten til Ullevål.
Nå mangler Helse Sør-Øst mange milliarder for å klare å finansiere den utbyggingen på Ullevål som må til. Derfor er utfallet av denne konflikten enda åpent. Rødt ønsker at denne debatten taes grundig i forhold til Follo og Nesodden sine behov.
Aktivister for lokalsykehus
En meget pågående aktivist på Nesodden, Johannes Moe, har lenge drevet lobbyvirksomhet for å få til støtte til Aker sykehus i Follo. Vi trenger mange aktivister som han. Den omfattende nedleggelsen av lokalsykehus som foregår på tross av regjeringens løfter skaper stor motstand. Sikker og skikkelig sykehusbehandling er en grunnleggende menneskerett. Blårusstenkingen i helsevesenet truer denne. Helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven. Systemet har ikke vært særlig effektivt verken i USA eller Storbritannia. Skottene kastet ut hele foretaksmodellen i 2004. Men Stoltenberg viker ikke. Tvert imot, den nye ”samhandlingsreformen” ser ut til å fortsette i samme sporet.
Hva blir lokalsykehusenes skjebne?
En ny ”bombe” sprang forleden: Helsedepartementet har hvert år gitt helseforetakene beskjed om at lokalsykehusene er fredet. Men i 2010 er den beskjeden tatt bort. Siden 2005 har regjeringen lagt inn et avsnitt om lokalsykehus og akuttfunksjoner i oppdragsdokumentet som helseforetakene skal styre etter. Dokumentet har også inneholdt formuleringen «ingen lokalsykehus skal legges ned», som er hentet fra Soria Moria-erklæringen. I oppdragsdokumentet for 2010 er imidlertid hele avsnittet om lokalsykehus fjernet! Heller ikke på foretaksmøtene har helseministeren gitt beskjed om å følge regjeringserklæringen når det gjelder lokalsykehus.
Vi er urolige og ønsker en grundig debatt om sykehustilbudet for Nesoddens befolkning.
Les mer om aksjoner for lokalsykehusene her: http://lokalsykehus.blogspot.com/
Monday, May 17, 2010
Hvem styrer Nesodden?
Ved kommunevalget i 2007 tapte den gamle alliansen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet flertallet.
Nesodden er en av meget få kommuner hvor disse tre partiene til sammen ikke har flertall. Likevel er det sentrale politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet som styrer utviklingen på Nesodden, fordi også Venstre som oftest stemmer med dem.
Høyresiden regjerer
Arbeiderpartiet er vant til å styre, de ligger i mange saker til høyre for Høyre. Og sammen legger høyrepartiene til rette for private utbyggere, boliger og prosjekter som Tangensenteret og kunstgressbanen. Politikken utøves etter prinsippet «Har man sagt A, må man si B». Og partiene på høyresiden sier dessverre ofte A til prosjekter som skader kommuneøkonomien.
Fåmannsvelde
Når mange av beslutningene fattes på bakrommet blir det ofte noen få sentrale politikere som avgjør. De som leder byggekomiteer og kan legge premisser blir en liten klubb med langt større innflytelse enn resten av kommunestyremedlemmene. Adland (H), Gudmundsen (H) og Moe (AP) er antakelig de viktigste. Når de snakker med ordfører, varaordfører og leder av planutvalget er det meste bestemt.
Noe spillerom
Det politiske spillerommet i politikken på Nesodden består i at fraksjonene ikke er helt faste. Men det er ingen grunn til å tro at SV-ordfører Christian Hintze Holm er en spydspiss for en sosialistisk politikk i kommunen. Som ordfører ønsker han først og fremst å være samlende. Rollen hans som ordfører er preget av en svært demokratisk innstilling og et ønske om å være minst mulig splittende. Men hans sterke ønske om å være demokratisk hjelper lite mot de som gjør avtaler på bakrommet.
Nesodden er en av meget få kommuner hvor disse tre partiene til sammen ikke har flertall. Likevel er det sentrale politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet som styrer utviklingen på Nesodden, fordi også Venstre som oftest stemmer med dem.
Høyresiden regjerer
Arbeiderpartiet er vant til å styre, de ligger i mange saker til høyre for Høyre. Og sammen legger høyrepartiene til rette for private utbyggere, boliger og prosjekter som Tangensenteret og kunstgressbanen. Politikken utøves etter prinsippet «Har man sagt A, må man si B». Og partiene på høyresiden sier dessverre ofte A til prosjekter som skader kommuneøkonomien.
Fåmannsvelde
Når mange av beslutningene fattes på bakrommet blir det ofte noen få sentrale politikere som avgjør. De som leder byggekomiteer og kan legge premisser blir en liten klubb med langt større innflytelse enn resten av kommunestyremedlemmene. Adland (H), Gudmundsen (H) og Moe (AP) er antakelig de viktigste. Når de snakker med ordfører, varaordfører og leder av planutvalget er det meste bestemt.
Noe spillerom
Det politiske spillerommet i politikken på Nesodden består i at fraksjonene ikke er helt faste. Men det er ingen grunn til å tro at SV-ordfører Christian Hintze Holm er en spydspiss for en sosialistisk politikk i kommunen. Som ordfører ønsker han først og fremst å være samlende. Rollen hans som ordfører er preget av en svært demokratisk innstilling og et ønske om å være minst mulig splittende. Men hans sterke ønske om å være demokratisk hjelper lite mot de som gjør avtaler på bakrommet.
Nesodden trenger arbeidsplasser, ikke befolkningsvekst
Et samfunn der folk både bor og jobber er et levende samfunn. Samtidig sparer det miljøet for utslipp fra pendlertrafikk.
Nesten 5000 personer pendler ut av Nesodden kommune hver dag. Vi må gjøre det mulig å leve hele livet på Nesodden – ikke bare fritiden.
Fra bolig til næring
I år har vi opplevd vedtak om nedlegging av Statoils smøreoljefabrikk på Fagerstrand og konkurs hos karosseriprodusenten Urianstad. Vi ser Helse Sør-Øst sine planer om gigantsykehus på Ullevål, og vet at det ikke bare truer Aker sykehus, men også Sunnaas sykehus på Nesodden rundt neste sving. Samtidig er boligbyggingen på Nesodden på vei opp igjen etter et par år med stillstand. Rødt ønsker at bruken av de knappe arealene vi har skal styres bort fra bolig og i retning av næring. Hvis næringstomtene har en overkommelig pris, går det an å etablere mange flere nye arbeidsplasser i kommunen.
Trenger en tydelig næringsplan
Et utvalg jobber nå med en næringsplan som skal vedtas i 2011. Rødt ønsker en tydelig næringsplan. Det betyr å prioritere det å tiltrekke oss arbeidsplasser på tvers av de økonomiske interessene til tomteeiere og eiendomsutviklere.
Vi ser nå at sterke økonomiske interesser driver fram en drabantbyutvikling. Tomtespekulanter driver opp prisene, og det ligger mest penger i boligbygging. Næringsbygg gir dårligere profitt, og det er også noen omkostninger ved å legge virksomhet «utenfor allfarvei». Skal vi snu utviklingen med stor vekst i næringsvirksomhet, må disse sterke økonomiske kreftene temmes.
Billige tomter – utvalgte næringer
Rødt har to konkrete krav til næringsplanen i kommunen: Næringseiendommer og næringsarealer må være billige. Og Nesodden må satse på næringstyper vi har særlige forutsetninger for.
I praksis betyr dette at store tomtearealer må omreguleres fra bolig til næring, og tomtemarkedet må reguleres så stramt at det å sitte på tomter i påvente av bedre tider, blir ulønnsomt. Når næring skal etableres på Nesodden, må vi legge vekt på at kommunen har noen helt klare fordeler. Befolkningen er godt utdannet, og kommunen har en beliggenhet og natur som er mangelvare rundt Oslo. Intellektuelt arbeid som ikke krever stor konsentrasjon av folk – som for eksempel forlagsvirksomhet eller arkitektkontorer – er eksempler på næringstyper som utmerket godt kan etableres flere av på Nesodden. Da kan behovet for pendling bli det omvendte av nå; daglig arbeid på Nesodden og pendling til Oslo, Drammen eller Moss ved behov.
Velkommen som turist
Rødt understreker at vi må bevare kystarealene og utnytte styrkene til Nesodden. I stedet for å bygge boliger tett i tett og så nær strandkanten som mulig, burde vi invitere Oslo-folk på tur til Nesodden og gi dem opplevelsen av å være «nærturister» en hyggelig båttur unna byen der de bor. Nærturisme knyttet til kysten vår, grønne Nesodden og kulturkommunen Nesodden vil kreve at vi utvikler et så omfattende tilbud at folk velger å ta turen til oss. Opprettelsen av et kunst- og kulturnæringssenter på Sandvold er ett eksempel på hva vi snakker om. Men mange flere tilbud må utvikles. Dette krever en helhetlig plan som gjør at nesoddbåtene blir fulle begge veier. Utviklingen må skje i et samarbeid som styrker alle. Og kommunen må forbli grønn og kysten må bli bedre tilgjengelig. Og dersom kollektivtilbudet utvikles i takt med nye arbeidsplasser, kan innbyggerne lettere velge å leve bilfritt.
Nesten 5000 personer pendler ut av Nesodden kommune hver dag. Vi må gjøre det mulig å leve hele livet på Nesodden – ikke bare fritiden.
Fra bolig til næring
I år har vi opplevd vedtak om nedlegging av Statoils smøreoljefabrikk på Fagerstrand og konkurs hos karosseriprodusenten Urianstad. Vi ser Helse Sør-Øst sine planer om gigantsykehus på Ullevål, og vet at det ikke bare truer Aker sykehus, men også Sunnaas sykehus på Nesodden rundt neste sving. Samtidig er boligbyggingen på Nesodden på vei opp igjen etter et par år med stillstand. Rødt ønsker at bruken av de knappe arealene vi har skal styres bort fra bolig og i retning av næring. Hvis næringstomtene har en overkommelig pris, går det an å etablere mange flere nye arbeidsplasser i kommunen.
Trenger en tydelig næringsplan
Et utvalg jobber nå med en næringsplan som skal vedtas i 2011. Rødt ønsker en tydelig næringsplan. Det betyr å prioritere det å tiltrekke oss arbeidsplasser på tvers av de økonomiske interessene til tomteeiere og eiendomsutviklere.
Vi ser nå at sterke økonomiske interesser driver fram en drabantbyutvikling. Tomtespekulanter driver opp prisene, og det ligger mest penger i boligbygging. Næringsbygg gir dårligere profitt, og det er også noen omkostninger ved å legge virksomhet «utenfor allfarvei». Skal vi snu utviklingen med stor vekst i næringsvirksomhet, må disse sterke økonomiske kreftene temmes.
Billige tomter – utvalgte næringer
Rødt har to konkrete krav til næringsplanen i kommunen: Næringseiendommer og næringsarealer må være billige. Og Nesodden må satse på næringstyper vi har særlige forutsetninger for.
I praksis betyr dette at store tomtearealer må omreguleres fra bolig til næring, og tomtemarkedet må reguleres så stramt at det å sitte på tomter i påvente av bedre tider, blir ulønnsomt. Når næring skal etableres på Nesodden, må vi legge vekt på at kommunen har noen helt klare fordeler. Befolkningen er godt utdannet, og kommunen har en beliggenhet og natur som er mangelvare rundt Oslo. Intellektuelt arbeid som ikke krever stor konsentrasjon av folk – som for eksempel forlagsvirksomhet eller arkitektkontorer – er eksempler på næringstyper som utmerket godt kan etableres flere av på Nesodden. Da kan behovet for pendling bli det omvendte av nå; daglig arbeid på Nesodden og pendling til Oslo, Drammen eller Moss ved behov.
Velkommen som turist
Rødt understreker at vi må bevare kystarealene og utnytte styrkene til Nesodden. I stedet for å bygge boliger tett i tett og så nær strandkanten som mulig, burde vi invitere Oslo-folk på tur til Nesodden og gi dem opplevelsen av å være «nærturister» en hyggelig båttur unna byen der de bor. Nærturisme knyttet til kysten vår, grønne Nesodden og kulturkommunen Nesodden vil kreve at vi utvikler et så omfattende tilbud at folk velger å ta turen til oss. Opprettelsen av et kunst- og kulturnæringssenter på Sandvold er ett eksempel på hva vi snakker om. Men mange flere tilbud må utvikles. Dette krever en helhetlig plan som gjør at nesoddbåtene blir fulle begge veier. Utviklingen må skje i et samarbeid som styrker alle. Og kommunen må forbli grønn og kysten må bli bedre tilgjengelig. Og dersom kollektivtilbudet utvikles i takt med nye arbeidsplasser, kan innbyggerne lettere velge å leve bilfritt.
Sunday, May 16, 2010
Norges største folkevandring
Statssekretær Heidi Sørensen (SV) har presentert planene om en gigantisk folkevandring for Follorådet. Som leder i samordningsorganet mellom stat, Oslo, Akershus og kommunene i Akershus var Heidi Sørensens budskap at vi skal forberede oss på en befolkningsvekst på 380 000 mennesker i Oslo-området de neste 20 årene, og at oppgaven vi står overfor er å tilrettelegge for denne masseforflytningen av folk.
Sørensen kaller framtidsvisjonene for norgeshistoriens største folkevandring. For kommunene betyr folkevandringen omkring befolkningsvekst på ca 35% hvis økningen fordeles jevnt. Mye tyder på at det kommer til å legges opp til konsentrerte utbygginger. Forslaget om å bygge metrolinje mellom Oslo og Fagerstrand og Drøbak må tolkes i dette perspektivet.
Foran skjema
Politikerne i Follo protesterte ikke mot framtidsvisjonene som regjeringens og statens talskvinne presenterte. – Fylkesordfører Jegstad (H) skrøt tvert imot at veksten i Akershus er sterkere. Akershus ligger foran planen, var Jegstads melding.
Rødt er nokså alene om å sette spørsmålstegn ved den voldsomme sentraliseringen som vi kan forvente med en økning på 35 prosent i innbyggertallet de neste 20 årene.
Misforholdet øker– Norge har 30.000 tomme boliger i utkantstrøk, men mangler om lag 50.000 boliger i sentrale strøk. Folkevandringen vil øke dette misforholdet voldsomt. Utkantkommuner sliter med skolenedleggelser og døende bygder. Såkalte innkantkommuner som Follokommunene mangler barnehageplasser, sykehjemsplasser, har dårlig infrastruktur og kommunebudsjetter som ikke tåler de investeringene befolkningsveksten krever. Norge har god plass og flott natur, men innkantkommunene plages av nedbygging av grøntområder, forurensning og køer. Samfunnsmessig er sentraliseringsplanen miljøfiendtlig, menneskefiendtlig og ekstremt dyr.
«Voks eller dø»
Hvorfor er sentraliseringsplanen ønsket av et samlet næringsliv og politikerkorps. Det unngår alle å svare på – og later som det er noen slags naturlov. Kanskje er tanken om bærekraftige regioner i Europa ett av svarene. Kravet om økonomisk vekst blir videreført til samfunnsplanleggingen – der «voks eller dø» blir tankegangen. Det er riktig at industri i sin tid krevde sentralisering. Akers Mekaniske Verksted med over 1000 ansatte er ett av mange eksempler på hvorfor Vika ble by. Men nå er industrien flyttet ut. Etter industrietableringen krevde byråkrati og utdanning byer. Statsadministrasjon og universitetet fikk Oslo til å vokse. Men nå lever vi i dataalderen. Det er ingenting i veien for å spre universitet og høyskoler rundt i landet – og flytte fiskeridepartementet til Vardø og miljødepartementet til Ås og Nesodden.
RikmannsghettoerFor makteliten betyr rikmannsghettoene i Holmenkollen, Bærum og Asker mye. Og skal bedriftens administrasjon ligge i passende avstand fra bolig og golfbane, blir det i området rundt indre Oslofjord at alle feite jobber må plasseres. Rødt mener de må styres. I sin tid forlangte direktør Hermansen at Telenor skulle få sitt hovedkvarter med 3000 ansatte på Fornebu. Slik ble det. Et Storting med litt vilje til å tenke samfunnsmessig hadde for eksempel sagt at siden han skryter så fælt av småbruket sitt på Løten, kunne han legge hovedkvartere dit. Området trenger arbeidsplasser, har god plass og det er kortere til Gardermoen. Da ville utbyggingspresset rundt Oslofjorden blitt betydelig mindre.
Framtiden handler om kvalitet
Innkant- og utkantkommuner har felles interesse av at sentraliseringsplanene stoppes. I framtiden blir ikke kvantitet, altså mer penger, flere, større og høyere bygg det viktige. I framtiden blir stikkordet kvalitet: Bedre, mer sosialt, mer menneskevennlig og miljøvennlig er framtidas planmål.
Geir Christensen
Rødt i Akershus
Sørensen kaller framtidsvisjonene for norgeshistoriens største folkevandring. For kommunene betyr folkevandringen omkring befolkningsvekst på ca 35% hvis økningen fordeles jevnt. Mye tyder på at det kommer til å legges opp til konsentrerte utbygginger. Forslaget om å bygge metrolinje mellom Oslo og Fagerstrand og Drøbak må tolkes i dette perspektivet.
Foran skjema
Politikerne i Follo protesterte ikke mot framtidsvisjonene som regjeringens og statens talskvinne presenterte. – Fylkesordfører Jegstad (H) skrøt tvert imot at veksten i Akershus er sterkere. Akershus ligger foran planen, var Jegstads melding.
Rødt er nokså alene om å sette spørsmålstegn ved den voldsomme sentraliseringen som vi kan forvente med en økning på 35 prosent i innbyggertallet de neste 20 årene.
Misforholdet øker– Norge har 30.000 tomme boliger i utkantstrøk, men mangler om lag 50.000 boliger i sentrale strøk. Folkevandringen vil øke dette misforholdet voldsomt. Utkantkommuner sliter med skolenedleggelser og døende bygder. Såkalte innkantkommuner som Follokommunene mangler barnehageplasser, sykehjemsplasser, har dårlig infrastruktur og kommunebudsjetter som ikke tåler de investeringene befolkningsveksten krever. Norge har god plass og flott natur, men innkantkommunene plages av nedbygging av grøntområder, forurensning og køer. Samfunnsmessig er sentraliseringsplanen miljøfiendtlig, menneskefiendtlig og ekstremt dyr.
«Voks eller dø»
Hvorfor er sentraliseringsplanen ønsket av et samlet næringsliv og politikerkorps. Det unngår alle å svare på – og later som det er noen slags naturlov. Kanskje er tanken om bærekraftige regioner i Europa ett av svarene. Kravet om økonomisk vekst blir videreført til samfunnsplanleggingen – der «voks eller dø» blir tankegangen. Det er riktig at industri i sin tid krevde sentralisering. Akers Mekaniske Verksted med over 1000 ansatte er ett av mange eksempler på hvorfor Vika ble by. Men nå er industrien flyttet ut. Etter industrietableringen krevde byråkrati og utdanning byer. Statsadministrasjon og universitetet fikk Oslo til å vokse. Men nå lever vi i dataalderen. Det er ingenting i veien for å spre universitet og høyskoler rundt i landet – og flytte fiskeridepartementet til Vardø og miljødepartementet til Ås og Nesodden.
RikmannsghettoerFor makteliten betyr rikmannsghettoene i Holmenkollen, Bærum og Asker mye. Og skal bedriftens administrasjon ligge i passende avstand fra bolig og golfbane, blir det i området rundt indre Oslofjord at alle feite jobber må plasseres. Rødt mener de må styres. I sin tid forlangte direktør Hermansen at Telenor skulle få sitt hovedkvarter med 3000 ansatte på Fornebu. Slik ble det. Et Storting med litt vilje til å tenke samfunnsmessig hadde for eksempel sagt at siden han skryter så fælt av småbruket sitt på Løten, kunne han legge hovedkvartere dit. Området trenger arbeidsplasser, har god plass og det er kortere til Gardermoen. Da ville utbyggingspresset rundt Oslofjorden blitt betydelig mindre.
Framtiden handler om kvalitet
Innkant- og utkantkommuner har felles interesse av at sentraliseringsplanene stoppes. I framtiden blir ikke kvantitet, altså mer penger, flere, større og høyere bygg det viktige. I framtiden blir stikkordet kvalitet: Bedre, mer sosialt, mer menneskevennlig og miljøvennlig er framtidas planmål.
Geir Christensen
Rødt i Akershus
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
