Boliger til å bo i

 

På Nesodden ønsker Rødt å bygge boliger det er mulig å kjøpe med en vanlig lønn.

Boligpolitikken som flertallet i kommunestyret har gått inn for støtter opp om utbyggere som gjør store penger på dyre boliger. De siste blokkleilighetene på Tangentoppen er annonsert til 9,5 og 10,5 millioner.

Dette er boliger som svært mange på Nesodden ikke har råd til å kjøpe.

For bare femti år siden var det meste som ble bygget billig: innskuddet lå ned mot en gjennomsnittlig halv årslønn, og renter og avdrag var til å leve med. Disse boligene var husleieregulert, noe som førte til at også neste kjøper fikk en billig bolig. I dag er boligmarkedet «fritt», og det betyr blant annet at boliger er blitt et investeringsobjekt. Halvparten av de nye boligene kjøpes nå av folk som ikke selv skal bo der, men som investerer i bolig for å leie ut til de som ikke har mulighet til å kjøpe selv.

Oppskriften for billige boliger

er altså velkjent og velprøvd:

• Billig tomt og billig vei, vann og kloakk fra kommunen

• Boligbyggelag styrer utbyggingen

• Husbankfinansiering – i starten lån med nedbetalingstid på 50 år og 2% rente

• Skattefritak

Kommunen er ikke herre over alt dette, men tre elementer kan Nesodden kommune gjøre noe med:

• Stille billig tomt til disposisjon

• Søke eller bidra til søknad i husbanken om tilskudd (For Fjellstrand omsorgsbolig 1,4 millioner pr. leilighet)

• Holde spekulantene unna

Summen av dette kan redusere prisen til under halvparten av markedspris, anslagsvis i underkant av 2 millioner for 50 kvadratmeter. Det er priser som gjør det mulig for langt flere enn i dag å kjøpe egen bolig. Med husleieregulering vil dette forbli tilbud for nye som skal etablere seg.

Prosjekt: Sosial boligbygging

Her på Nesodden har vi to kommunale tomter som er nokså byggeklare:

- Et felt ved Jaer skole på 5 mål

- Når Løesfeltet rives, frigjør det en byggeklar tomt på 10 må

I tillegg undersøker vi mulighetene for å bruke Rødts tomt på Solhaug til et slikt prosjekt.

På sikt ønsker vi at mesteparten av boligbyggingen kan skje etter slike forutsetninger.

Det eneste vi mangler er et politisk flertall som vil. 

Kampen mot Forskjells-Norge er Rødts fanesak, og sentralt i denne kampen er boligpolitikken.

Geir Christensen
Rødt

Kulturlåven – en storstue for profesjonell scenekunst på Nesodden

Med tilattelse fra forfatteren gjengir jeg her et leserbrev:

Skrevet av Espen Klouman Høiner, på vegne av Nesodden Kulturråd

Nesodden er viden kjent som Kunstnerkommunen med stor K, og dét med god grunn.

Her er det bosatt langt flere kunstnere og kulturarbeidere i forhold til innbyggertallet enn noe annet sted i Norge. Produksjonen til disse blir i stor grad eksportert til andre steder i landet, og utenfor Norges grenser.

Halvøya kan også skilte med et yrende kulturtilbud for amatører, barn og unge. Aktører som Kulturskolen, Nesodden danseskole og Teaterfabrikken er viktige bidragsytere til kommunens kulturliv, og med på skape et trygt, mangfoldig og berikende lokalsamfunn.

Dessverre har vi ikke kulturarenaer på Nesodden som er i nærheten av å dekke behovene –  verken til det profesjonelle kunst- og kulturfeltet, eller til kunst- og kulturaktivitetene for barn og unge. Møteplassene, produksjons- og visningsstedene her ute er for dårlig utrustet, og for få.

Nesodden Kulturråd (NKR) mener det er avgjørende at man ivaretar og styrker både toppen og bredden i scenekunst- og kulturfeltet ved å tilby kulturbygg som kan svare til de forskjellige spesifikke behovene.

Kort sagt, vi trenger to forskjellige kulturarenaer. Én arena som møter behovet til virksomhetene for barn og unge, og én som møter behovet til den profesjonelle scenekunstutøvelsen.

Samfunnshuset har en helt unik betydning for lokalmiljøet som sentral kulturarena. Det er en verneverdig og viktig lokalhistorisk møteplass. NKR mener at kommunen og kommunens politikere må sikre at samfunnshuset blir et fast og forutsigbart tilholdssted for barn og unges kulturaktiviteter og ikke blir konvertert til andre formål – men tvert i mot at samfunnshusets storstue med scene og sal blir bevart, betydelig oppjustert og forbedret til en standard som er tilfredstillende for denne type kunst- og kulturaktivitet.

Kulturlåven – en storstue for profesjonell scenekunst

Hva så med det profesjonelle scenekunstfeltet? Vel, på vegne at et samlet kunst- og kulturfelt er det en glede for Nesodden Kulturråd å stille seg bak planene om å etablere "Kulturlåven” på Tangen gård – et samlokalisert flerbrukshus for all profesjonell scenekunst på Nesodden.

Nesodden jazzklubb har i flere år jobbet iherdig for å få realisert et egnet lokale for profesjonell musikk- og konsertvirksomhet på Nesodden. Det som opprinnelig var tenkt som en jazzlåve på grunnen til den gamle låven på Nesoddtangen gård, er nå utvidet til å huse all profesjonell scenekunstnerisk virksomhet på Nesodden, innenfor allerede eksisterende plantegninger og estimerte kostnadsrammer.

Behovet for et kulturhus i Nesodden kommune har i mange år vært kritisk. I kommunens egen handlingsplan fra 2016, står det at et av hovedsatsingsområdene til kommunen er kulturarenaer. Det ble i forbindelse med kommunehuset Tangenten regulert en tomt mot nord-øst som det skal kunne bygges kulturhus på.

Behovet for egnede, permanente visningssteder for kommunens kunstnere og kulturarbeidere – og deres publikum –  blir stadig større, mens utsiktene for å få realisert lovnadene om et slikt sted ved kommunehuset Tangenten, virker stadig mer virkelighetsfjernt.

Derfor er det gledelig at Nesodden jazzklubb, initiativtager til prosjektet jazzlåven, nå inviterer det brede scenekunstneriske feltet på Nesodden med på etableringen av storstua “Kulturlåven” – et fleksibelt produksjons- og visningssted ikke bare for musikk, men for ALLE typer profesjonell scenekunstnerisk virksomhet. Invitasjonen tas i mot med et rungende JA fra et samlet felt.

Realiseringen av “Kulturlåven” vil være avslutningen på en årelang verkebyll for kommunen og kommunens politikere. Endelig kan man svare på behovet for et kulturhus til den store andelen av profesjonelle kunstnere og kulturarbeider her ute, og dét til en brøkdel av det et heleid kommunalt kulturhus ville kostet.

Et bredt kunst- og kulturfelt ønsker Kulturlåven bygget. Nå håper vi på bred politisk støtte for at det skal bli realisert, og ønsker at partiene forplikter seg til en slik løsning.

Signalbygget Kulturlåven – et attraktivt trekkplaster til kunstnerkommunen Nesodden

Kommunen har et uttalt mål om å trekke flere besøkende til halvøya, som vil stimulere og utvikle turistnæringen, såvel som de andre næringene her ute. Ved å realisere og markedsføre signalbygget Kulturlåven på Nesoddtangen gård, ved selve inngangsporten til halvøya vår, sender man et sterkt signal: På Nesodden tas kunst- og kultur på alvor!

Å tilby musikk, kunst- og kulturopplevelser bare et steinkast unna selve innfartsåren, kollektivknutepunktet Nesoddtangen brygge, vil man skape en møteplass med høy attraksjonsverdi ikke bare for kommunens egne innbyggere, men fra Oslo og omegn.

Kulturlåven vil bli et signalbygg over kunstner- og kulturkommunen Nesodden, et konkret symbol på det yrende kunst- kulturlivet vi har her ute, som publikum endelig vil få skikkelig utbytte av, og som samtidig vil være et massivt løft og generere verdier for hele opplevelsesøkonomien på Nesodden.

Plasserings- og arealmessig vil ikke Kulturlåven bryte med det opprinnelige fotavtrykket i landskapet. Tvert imot vil den representere en gjenreisning av opprinnelig bygningsmasse i volum, men med en fornyet, solid attraksjonsverdi for folk som ønsker å frekventere eiendommen og vil – som en følge av dette - berike hele området.

At kunstnerkommunens samlede scenekunstfelt nå står bak initiativet Kulturlåven er ikke mindre enn en historisk mulighet! Vi håper den gripes av våre politikere og kommunen!

Verdig eldreomsorg uten omsorgsplasser?

Alle befolkningsprognoser viser en kraftig økning av befolkningsgruppen 65-90 år i årene fremover.

Eldrebølgen skyller allerede over oss, men kommunen har ikke nok plasser til å dekke økende behov for syke- og omsorgsplasser fremover.

Rødt har foreslått bygging av nytt sykehjem på Fagerstrand ved nesten hvert budsjett i denne perioden.

Kapasiteten på Nesoddtunet har lenge vært anstrengt og vi synes at også kommunesenteret i sør bør få nødvendig sosial infrastruktur for sine eldre.

Plassering på Fagerstrand har KrF og FrP støttet oss på, men i budsjettsammenheng har Rødt vært alene om å innarbeide penger til oppstart.

Da forslaget vårt for nytt sykehjem ikke fikk støtte fra de øvrige partiene, prøvde vi i alle fall å holde omsorgsboligene inne i byggeplanen. I omsorgsboliger vil det være naturlig med base for hjemmetjenester også.

Dessverre vedtok kommunestyret i juni en utsettelse av prosjekteringen av omsorgsboligene, definitivt mot Rødts stemmer.

 Resultatet blir at Fagerstrand ikke vil få noe lokalt tilbud til eldre på mange år.

På Folkemøtet som Fagerstrand Vel arrangerte kom det innbyggerspørsmål til politikerne om hvordan det står til med omsorgsboliger og hjemmetjeneste i kort avstand til mottakere på Fagerstrand.

Ingen andre partier hadde et fullgodt svar på dette, men Rødt kunne vise til alle forslagene vi har fremmet i løpet av denne perioden.

Den harselerende kommentaren fra Frp kom derfor ikke overraskende på oss: «Rødt har penger vi andre ikke har» sa FrP s representant i panelet – vi forstår jo misunnelsen! For Rødt jobber og vil fortsette å jobbe for å skaffe penger til en god eldreomsorg.

Hva menes ellers med fine formuleringer om verdig eldreomsorg vi leser i andre partiers program?

Vi utfordrer alle nevnte parter, samt Høyre og Ap på omsorgsplasser!

Toni Sundaune   
Olga Papalexiou

Rødt

Barnehageplass til alle barn?

Mange foreldre blir hvert år overrasket over at det de tror er rett til barnehageplass har mange hull. Flytter du til Nesodden, eller har barn født på «feil tidspunkt» i forhold til søknadsfrister, kan det gå mange måneder hvor du står uten barnehageplass til barnet og uten rett til permisjon fra jobben. I tillegg var det i år mange klager om barn som fikk barnehageplass langt hjemmefra. Årsaken er at Nesodden kommune utnytter alle smutthullene i lovverket til det yttereste. Slik slår den ekstreme sparepolitikken ut.

Rødt har stilt følgende forslag til kommunestyremøtet 30 august:

Vi ber om at kommunedirektøren i budsjettframlegg for 2024 legger fram tall for kostnader ved å

- Innføre rullerende opptak slik at alle barn får rett til barnehageplass fra de fyller 1 år.

- Innføre rett til barnehageplass i egen skolekrets

Kommunedirektøren bes prøve å få disse kostnadene inn i budsjettframlegget.

Flere som støtter?

Det er flere partier som skriver i valgprogrammene om de samme problemene som Rødt tar opp her: I valgprogrammet til Høyre står bl.a:

«Arbeide for løpende barnehageopptak gjennom året» og

«Høyre ønsker også å opprettholde et nært barnehagetilbud på Nesodden. Dette er viktig for at barna skal bli godt kjent med nærmiljøet sitt, redusere pendling med bil og gi hver enkelt familie mer tid til hverandre i en hektisk hverdag.»

Vi utfordrer Høyre og de øvrige partiene:

Vil dere støtte Rødt sitt forslag?

Geir Christensen

Forvirring på Fjellstrand

Vigdis Lie, nr 3 på lista til Rødt ved kommunevalget.

Det er full forvirring på Fjellstrand om hva som skjer når med utbyggingen i Ommenveien.

På folkemøtet i juni opplyste kommunedirektør Dybevold at rekkefølgebestemmelsene skulle følges, ingen dispensasjoner søkt om. I juli blir leilighetene i byggetrinn 1 lagt ut, med salgsstart høsten 23, byggestart våren 24. Ingenting er nevnt om rehabiliteringssenteret. Karin M. Røisland skriver på Fjellstrand Vels FB side, etter samtale og avtale med Erlandsen i SPG:

• Det er ikke søkt noen dispensasjoner

• Bygging av rehabsenteret starter om 1 år og vil være klart etter et år. Rehabsenteret er noe nedskalert.

• Bygging av boligene vil starte deretter og ha to års byggetid.

Forvirringen blir ikke mindre, for i intervju med Amta 8. august, sier samme Erlandsen:

• Rehabiliteringssenteret skal bygges først, oppstart byggearbeider våren 23, ferdigstillelse mot slutten av 2025.

• Leilighetene har salgsstart høsten 23, oppstart byggearbeider våren 2024.

Dette er også merkelig, at byggearbeidene på rehabsenteret har oppstart våren 23, da vi som bor her ser at ikke et spadetak er tatt.

I utgangspunktet var Sofienlund et rehabiliteringsprosjekt, så ble mer av området disponert til bolig og nå høres det ut som senteret er nedskalert ytterligere? Kommer det i det hele tatt?

For Rødt er det svært viktig å få arbeidsplasser på Fjellstrand, derfor stemte vi mot å bruke deler av denne tomta til boliger. Nå vil vi prøve å sikre at hele rehabiliteringsprosjektet bygges før det blir boliger.

Vigdis Lie

Høyres luftslott

 

Vi takker Tage Slind Jensen for forsøket på å svare på vår utfordring om de økonomiske konsekvensene av sterk befolkningsvekst på Nesodden. Velgerne fortjener å få svar på hvorvidt partienes påstand holder vann!

Men han unngår elegant vårt spørsmål om hvordan Høyre vil dekke investeringsbehovet på ca 100 millioner årlig som oppstår hvis Høyre får sin politikk igjennom.

Han starter med å si at «befolkningsvekst bidrar til høyere sysselsetting og større skattegrunnlag».

At kommuner med høy befolkningsvekst – altså med yngre befolkning – har større yrkesdeltagelse enn fraflyttingskommuner som sitter igjen med pensjonistene, er ikke akkurat ny oppdagelse! Videre at flere innbyggere gir flere skatteinntekter er heller ikke rakettvitenskap. Spørsmålet er om de økte inntektene er større enn de økte utgiftene som sterk befolkningsvekst vil medføre. Noe som vi har tilbakevist i vår artikkel.

Han medgir at:»Rødt har rett i at en voksende befolkning vil medføre økt bruk av kommunale tjenester, især innenfor barnehage og skole. Dette må kommunen selvsagt forberede seg på for å unngå kapasitets utfordringer.»

Men Tage Slind Jensen, det er nettopp det vi spør deg! Hvordan skal kommunen forbereder seg til enda større kapasitets utfordringer enn de som vi allerede har hatt over flere år nå? Vi bare nevner Nesoddtangen skole, Nesoddtunet sykehjem, omsorgsplasser som ikke åpnes pga finansieringsproblemer, vedlikeholdsetterslep på formåls bygg osv?

I stedet for å svare på dette viser Jensen til en masse andre forhold som ikke har noen ting med saken å gjøre. Han nevner at kommunen ikke har nok boliger til å bosette flyktninger. Men dette skyldes jo delvis at kommunen solgte de boligene de hadde til dette formålet - med god hjelp fra Høyre, og delvis at alle forsøk på å få på beina en sosial boligbygging blir konsekvent torpedert av Høyre.

I en annen avledningsmanøver sier Jensen «Rødt ignorerer det faktum at mennesker er en ressurs». Mennesker er uten tvil en ressurs, både på Nesodden i Berlevåg og Bergen. Det er virkningen av å sentralisere store menneskemengder til områdene nært Oslo Rådhus vi diskuterer.

Nesodden har i dag noen av de mest velutdannede og kompetente innbyggere i Norge, hvorav nesten 2000 helsearbeidere. Vi trenger ikke å hente kvalifisert arbeidskraft. Vi må bare gjøre kommunen så interessant at de som bor her søker lokal jobb framfor å pendle flere timer daglig. Ikke akkurat den vanskeligste utfordringen?

Per i dag er vi ca. 325 innbyggere per kvm2 innen overskuelig fremtid bor det 30000 på Nesodden, da er vi nesten 500 innbyggere per kvm2. Dette er irreversibelt. Hvis vi fortsetter i Høyres ånd, så er Nesodden totalt utbygd til drabantby om 20 år. Ikke mer å tillate, ikke mer å verne. Er det dette som skal redde kommuneøkonomien?

Høyre, har sammen med AP, FrP og SP trumfet gjennom bare dyre boligprosjekter og bidradd til ødeleggelse av mye verdifull natur. På toppen av det, har Høyre også i mange tilfeller fritatt utbyggerne fra å bidra til nødvendig teknisk infrastruktur ved utbyggingsfeltene. Så da blir det nesten komisk at Jensen snakker om et «inkluderende boligmarked» eller å «ikke trekke opp stigen etter seg». I stigen som Høyre later til å holde mangler det så mange trinn at den er uoverstigelig for de aller fleste.

Argumentene til Høyre er dessverre bare luftslott som skal bygge opp om myten om at all vekst er bra. En myte som er solid tilbakevist, men som profitthungrige utbyggere har hatt og har stor nytte av.

Vi håper at Rødt sammen med de partiene som i motsetning til Høyre, Ap og FrP har fremmet gode visjoner for Nesoddens utvikling skal vinne to ekstra mandater i kommende valg for å trekke Nesodden i en grønnere og mer bærekraftig retning.

Olga Papalexiou

Fylkeskommunens rapport

Relevante lenker:

https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/SOF-R-01_14.pdf

https://www.ks.no/contentassets/dc7b2f6d18e7413e9d4c7cf476131080/Okonomi-i-kommuner-med-svak-befolkningsutvikling.pdf

For mye i sosialhjelp?

 

Mens det føres kampanjer for at trygdede og sosialhjelpsmotakere skal få økte ytelser for å møte økende priser, tar Nesodden kommune til orde for å spare:

I «omstillingsprosjektet» skriver kommunedirektøren følgende:

«Nesodden kommune bruker rundt 8,8 mill. kr mer på sosiale tjenester enn snittet i kostragruppen, hovedsakelig knyttet til utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Utbetaling per innbygger er 30 % høyere enn snittet i kostragruppen, og årsaken til dette er at hver stønadsmottaker mottar høye ytelser. Nesodden kommune har det høyeste utbetalingsnivået per stønadsmottaker i hele kostragruppen (38 kommuner). Ifølge Huseiernes Bokostnadsindeks for 2022, ligger Nesodden kommune som nummer tre på listen over kommuner med de høyeste bokostnadene, med Frogn på plassen bak. SOFAK, som er et uavhengig rådgivningsselskap som siden 1998 har levert tjenester til kommuner, etater og direktorater innenfor velferdsområdet, jobber for tiden med en virksomhetsgjennomgang hos NAV Nesodden. Når det gjelder utbetalingene per stønadsmottaker, kan dette være en indikasjon på at det også kan være forhold med hvordan sosialhjelpsordning forvaltes og forstås som bidrar til de høye utbetalingsnivåene. Avstanden mellom det behovsjusterte gjennomsnittsnivået blant kommunene vi sammenligner oss med, og Nesodden kommune er på 8,3 mill. kr i utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Potensialet for kostnadsreduksjon er til stede hvis man setter inn effektive og koordinerte tiltak.»

Ikke et ord om hvordan livet er for de som er avhengig av sosialhjelp skrives. Det høres ut som om Nesodden er slepphente med sosialhjelp. Forklaringen er sannsynligvis en annen - at Nesodden er et spesielt dyrt sted å bo og leve. I

Rødt sitt forslag: «De områdene hvor kommunedirektøren har funnet at Nesodden kommune har høyere utgifter enn gjennomsnittet for gruppe 7 må utredes for årsaker og konsekvenser før planer for kostnadsreduksjoner i disse områdene lages.», fikk bare 5 stemmer (Rødt og 1V).

Her må det også nevnes at Nesodden driver mer effektivt (billig) enn sammenlignbare kommuner i de fleste andre kommunale områder. Så det er ganske usansynlig at høyere sosialhjelp ytelser skyldes overflødighet.

En svømmehall i det blå?

Nesodden Idrettsråd tar i AMTA 30/7 til orde for å stå fast på planen om ny idrettshall med svømmebasseng i Tangen sentrum. Kravet er lett å begrunne i en voksende kommune med sjø på alle kanter. Jeg tror både befolkning og politikkere hadde synes dette var fint.

Men akkurat som kulturhuset i tidligere valgkamper flagrer dette ønsket i det blå av en enkelt grunn. Kommunen har ikke penger til å bygge eller vedlikeholde en slik investering.. Slitne skoler og sykehjem må ordnes først. Uten betydelig økte inntekter kan ikke kommunen bære en investering i svømmebasseng.

Norge er et styrtrikt land så et skikkelig basseng til 20 000 innbyggere skulle egentlig ikke by på noen økonomisk utfordring. Problemet er fordelingen av pengene. Mens privat forbruk (for de rikeste) og statlige inntekter går til himmels, strever kommunene med å klare utgiftene til oppgaver som for få år siden var en selvfølge.

Arbeide for økte kommunale inntekter

Hvis vi skal få til svømmebasseng må vi altså se på muligheten for å øke kommunens inntekter. Her møter vi en vegg av motstand i kommunestyret. I forbindelse med siste spareplan (kalt omstilling) fremmet Rødt følgende forslag:

«De økonomiske utfordringene søkes først og fremst løst ved at kommunen får beholde mere av skattepengene. Kommunestyret ber om sak knyttet til skatteøre, kostnader til strøm og andre kostnader som det er naturlig for kommunen å be om statlig støtte til.»

Av innbetalt skatt fra innbyggere på Nesodden i 2022 beholdt kommunekassa bare en liten prosentandel. Det meste går rett i statskassa.

Forslaget fikk kun Rødts stemmer og en fra Venstre.

En logisk følge av at kommunestyret ikke ønsket styrke kommunens økonomi gjennom bl.a. å kreve økt skatteøre, var at det gikk mot Rødt sitt forslag om å stryke kommunedirektørens planer om å å utsette bygging og oppussing, av bl.a. Alvern ungdomsskole, omsorgsboliger på Fagerstrand osv

Selv når vi behandler enkelttiltak hvor kommunen får overført oppgaver uten fullfinansiering fra Staten ønsker ikke flertallet å ta tak i dette finansieringsspørsmålet.

Barnevernsreformen er f.eks.en av mange reformer som har tappet kommunen for ressurser.

Av sakspapirene om barnevernsreformen framgår det at overføring av denne oppgaven fra stat til

kommune vil medfører at kommunen får større kostnader enn de statlige overføringer som følger reformen.

Rødt foreslo:

"Kommunestyret ber ordfører ta kontakt med regjering og Storting med krav om fullfinansiering av reformen."

For Rødt, SV, 1V

Mot: FrP, H, KrF, SP, A, MDG 1V

Likevel prøver mange av de partiene som gladelig godtar økende kommunal fattigdom å framstå som forkjempere for både svømmebasseng, skolefornying og «verdig eldreomsorg» mm.

I Rødt er det samsvar mellom hva vi krever i kommunestyret og hva vi foreslår på Stortinget. I Rødt sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2023 lå det inne 13,2 millioner i økte kommunale inntekter i tillegg til en god del enkelttiltak som ville komme kommunen til gode. (https://roedt.no/budsjett2023)

La de unge ta kollektivt gratis!

Det norske samfunnet står overfor flere utfordringer. Vi har en ulikhetskrise, da 115 000 barn i landet vokser opp i fattigdom. Vi står overfor en klimakrise, som de samme barna vil oppleve konsekvensene av, på tross av at de ikke har skyld i krisen selv. Gratis kollektivtransport for alle under 20 år vil være et godt steg i kampen mot barnefattigdom og for kutt i klimagassutslipp.

Her på Nesodden er vi unge helt avhengig av kollektivtransport. På halvøya vår bor folk spredt, noe som gjør at vi må ta mye buss rundt for å møte hverandre. De fleste av oss henger også regelmessig i Oslo. Om en ikke tjener egne penger eller har foreldre med dårlig økonomi kan et månedskort på 500 kr være en reell økonomisk byrde en ikke kommer foruten. Hvorfor i all verden skal barn fra familier med god inntekt kunne ha mer reisefrihet enn barn fra familier med dårlig råd?

Fra et klimaperspektiv ville gratis kollektivtransport for unge være et godt tiltak. Familier vil få et sterkt insentiv til å sende barn til og fra skole, fritidsaktiviteter, vennebesøk osv med buss og båt, fremfor å kjøre dem rundt. Unge voksne vil også bli intensivert til å benytte seg av buss fremfor bil. 

Stavanger har nylig innført gratis kollektivtransport for sine innbyggere. Bilettprisene i Oslo og Akershus har blitt satt ned den siste tiden. Dette viser at mange folk, ja til og med politikere, har skjønt at det er lurt å satse på kollektivtransport. Kanskje neste steg bør være å gi barn og unge ta kollektivt gratis? 

Syver Kleve Kolstad

Kommuneøkonomi og befolkningsvekst: Høyre snakker mot bedre vitende

 

Befolkningsvekst «bidrar til økte skatteinntekter som finansierer velferdstjenestene våre» skriver Høyre i AMTA 4 august.

Det er mange gode grunner til å prøve å skaffe folk bolig, men bedre kommuneøkonomi er ikke en av dem. Så la oss se om Høyres påstand er kunnskapsbasert eller bare en luftslott.

Når den store veksten i Akershus (500 000 nye innbyggere) ble planlagt, bestilte fylkeskommunen en rapport om hva det ville bety for kommuneøkonomien. Agenda Kapang skriver i rapporten fra 2013 bl.a.:

«Det er alminnelig enighet om at sterk befolkningsvekst er en kommunaløkonomisk utfordring. Det koster mye penger å bygge nye skoler, barnehager, veier og vannanlegg.» og «Våre beregninger viser at hver ny innbygger medfører kommunale investeringer på i alt kr 162 700.» (2013 kroner omregnet til 2022: kr 210 000)

Tar vi utgangspunkt i at boligbyggingen øker med 200 boliger årlig, slik Høyre ønsker, betyr det ca. 440 nye innbyggere (2,2 pr. bolig) pr. år. Dette vil belaste kommunebudsjettet med gjennomsnittlige årlige investeringer på ca 100 millioner. Beløpet vil selvfølgelig avhenge av når nye skoler, sykehjem osv. vil tvinge seg fram og hva som allerede fins av infrastruktur

Så, hvem vinner og hvem taper?

Høyres store utbyggingsplaner vil være ødeleggende for en allerede anstrengt kommuneøkonomi. Dårligere skoler, barnehager og helseinstitusjoner kan bli resultatet.

Rapporten spør hvorfor mange kommuner allikevel ønsker sterk vekst: «Vekst forbindes med utvikling og framgang.» er svaret. Et svar som ikke er i samsvar med fakta som presenteres ovenfor. Men som passer som unnskyldning for utbyggere som vil tjene store penger.

Et annet aspekt er at stadig tilflytting til kommunene rundt Oslo betyr fraflytting fra en annen av landets kommuner. I følget SSB vil 140 av landets kommuner fremover oppleve nedgang i folketallet mens Østlandet opplever den aller største veksten. Denne trenden er lite bærekraftig samfunnsøkonomisk og for landet som helhet. Uhemmet boligbygging slik Høyre ønsker vil neppe skaffe kommunekassa mer penger eller skaffe folk billigere boliger. Uhemmet boligbygging vil i stedet gå utover natur og miljø, endre Nesoddens karakter ugjenkallelig og legge enda mer press på kommunal økonomi.

Dette vet Høyre. Spørsmålet til Sofie Rønnevik og Tage Slind Jensen er derfor:

Hvorfor argumenterer dere mot bedre vitende og legger planer som dere vet vil presse kommuneøkonomien ekstremt?

Være med å redde Nesodden fra vekstfantasten

Olga Papalexiou

Nesodden Rødt

Visjoner for Fagerstrand

For 2 år siden flyttet jeg med mine barn til Fagerstrand - et fagert sted med så mange kvaliteter, og kanskje enda flere muligheter! Omtrent samtidig ble jeg aktiv i Rødt, og nå er det plutselig jeg som skal kunne og mene noe saklig om stedet… dette trenger jeg hjelp til og kommer tilbake til det helt til sist i artikkelen. Her står vi nemlig foran en omfattende utbygging: Dette kan enten skje kontrollert og på innbyggernes premisser, eller styres av utbyggernes jakt på mest mulig profitt.

Rødt har store visjoner for Fagerstrand og ønsker å tilrettelegge for en konstruktiv innbyggerstyring. Vi ser arbeidsplasser som selve nøkkelen som skal til for å skape liv i bygda, derfor er næringsutvikling så viktig. Ny restaurant, herlig bakeri / café samt bruktbutikk utgjør helt klart en stor forskjell til det bedre for oss lokalt! Rødt ønsker et Fagerstrand hvor man kan leve ‘hele liv’: Etablering av barnehager / gode skoler / ungdomstilbud / kommunale tjenester og eldreinstitusjoner er derfor mer prekært enn mange nye boliger. VI vil fortsette å presse på for at Myklerud skole skal rehabiliteres raskest mulig. Der ser vi for oss at barn og unge skal kunne ha fritidstilbud også etter skoletid. Eller hva med en bibliotekavdeling på Bakkeløkka skole?

Rødt vil arbeide for at sjøsiden skal være åpen for allmennheten; promenader, uteserveringssteder og åpne, grønne plasser vil invitere til aktivitet, lek og rekreasjon. Vår sjøside er gull - vi må passe på så den utvikles til beste for de som benytter den mest, dvs. vi som faktisk bor her. I lokalpolitikken må vi stå på for at rekkefølgebestemmelser og kommunal planlegging sikrer at nødvendig infrastruktur er på plass før boligbygging. Kollektivtrafikk må utvikles både med båt mot Oslo og bedre busstilbud som binder Follo sammen.

Folkens: Det er nå alt dette bestemmes! Rundt hjørnet er det lokalvalg og alle stemmer teller. Rødt tilstreber samarbeid mellom alle involverte parter slik at vi kan gjøre dette til et levende sted hvor det er enda bedre å bo. Vi ønsker demokratisk styrte prosesser samt politisk styring til glede for Fagerstrands innbyggere.

Som fersk og nyinnflyttet lokalpatriot har jeg et sterkt ønske om at alle med konstruktive meninger om Fagerstrand tar kontakt: tonilovi@sundaune.no Om stort og smått - jeg håper å høre fra dere!

Vennlig hilsen Toni Sundaune 

Fjellstrand, bygda med det store hjertet

 

Bygda med kafeen, de små butikkene, med stranda og festplassen og den gamle skolen. Bygda der alle hilser på hverandre og tar godt imot de nye som kommer. Bygda med folk som stiller på dugnad når en kjær butikk skal gjenåpne.

Bygda med de dyktige folka i velet som legger ned fantasillioner av timer til fellesskapets beste. Mandag 12/6 var Anne Dybevold, kommunal direktør for Samferdsel og kultur, tidligere for Plan- og bygg, invitert av nettopp Fjellstrand vel for å orientere om planene for Fjellstrand i arealplanene framover. Et førtitalls engasjerte fjellstrandinger møtte opp på Annas Hybel med mange spørsmål.

Fylkesvei 157

Bakgrunnen for møtet var et ønske om mer informasjon fra kommunen rundt hva som skjer/skal skje på Fjellstrand, og da spesielt trafikksikkerheten langs fylkesvei 157. Blir det gang- og sykkelvei mellom Fjellstrand og Alværn og/eller mellom Fjellstrand og Kirkekrysset? –  Viken fylkeskommune har opplyst kommunen at det passerer mellom 1500 til 3000 biler per døgn på fylkesvei 157. Ifølge fylkeskommunen regnes dette som en lavt trafikkert fylkesvei. Den er derfor ikke i fylkeskommunens prioritering for bygging av gang- og sykkelvei. Man trenger ingen krystallkule for å skjønne at det vil bli sterk økning i biltrafikken som følge av boligutbygging både på Tangen og Fagerstrand. Fylkespolitikerne prioriterer hvilke veier som skal realiseres. Men det er likevel kommunen som gir Fjellstrand, bygda med det store hjertet innspill til fylkeskommunen om kommunens prioriteringer, så her må kommunens politikere komme på banen og se viktigheten av at Fjellstrand får «fastlandsforbindelse.» Det er viktig å øke trafikksikkerheten for alle, og spesielt de mange barna som må bevege seg langs veien, både til skole og fritidsaktiviteter.

Toalettrom

En annen ting på agendaen var Fjellstrand vels toalettrom på stranda. Dagens løsning består av en utedo med dårlige sanitærforhold. Ønsket var å få oppgradert dette, og det ble spurt om velet kunne slippe å betale hele eller deler av tilkoblingsavgifta, og eventuelt få hjelp av kommunen i søknadsprosessen. Svaret var at Paradisbukta, stranda, er Fjellstrand vel sitt område, og privateide områder blir ikke førsteprioritet i kommunens budsjett. Velet står ansvarlig. Resultat: Vi må koble oss til kommunalt vann og avløp til samme pris som alle andre.

Sofienlund

Sofienlund og utbyggingen der var også tema, uten at det ble noen avklaringer. Planen er å bygge både treningssenter og boliger. Salget har startet og byggestart på boligene er satt til 2024. Hvis treningssenteret skal bygges først, ser dette tidsmessig veldig trangt ut. Noe skikkelig svar fikk vi ikke av kommunen. Det er grunn til å frykte at rekkefølgebestemmelsen om treningssenter først blir frafalt og at vi kan ende opp med bare boliger. Dette var nedslående framtidsutsikter for bygda vår, og det kan se ut som Nesodden kommune ikke har planer om å bruke penger på Fjellstrand. Ved kommunevalget kan vi gjøre vårt til at Nesodden får en sterk «Fjellstrand-benk» ved å kumulere oss fra Fjellstrand på listene! Det er damer fra Fjellstrand på listene til Rødt, Arbeiderpartiet og Kr.F. Men! Jeg anbefaler sterkt å stemme Rødt, der jeg er 3. kandidat!

Vigdis Seljeåsen Lie