Togkaoset - markedsliberalismens pris

Mange pendlere sliter med togkaoset som oppstår med ujevne mellomrom rundt Oslo. I mange land kan du stille klokka etter togene. Togkaoset i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden 1996. Kaoset kom først i England etter det store privatiseringsprosjektet der.

Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange aktører. Nesten ingen har ansvaret for noe annet en å tjene penger. Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til. Samferdselminister Skogsholm (V) prøvde i 2005 å si opp alle vedlikeholdsarbeidere i Jernbaneverket for at også de som nå har et slags internt anbud skulle bort. Det utviklet seg til et sammenbrudd i vedlikeholdet så raskt at hun måtte stoppe prosessen etter bare noen måneder. Antallet fagfolk ble dramatisk lavt.

Jernbaneverket er delt i forvaltning(eier) og produksjonsdeler med et stadig økende antall organisasjonsledd. Stadig mer tid brukes på krangler mellom avdelinger som alle prøver å fraskrive seg ansvar og dytte arbeidet over på andre. Stadig mindre produktivt arbeid gjøres.

Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Statistikk over hvor mye skinner, sviller, sporveksler, kontaktledning og signalanlegg som byttes viser at produksjonen stupt dramatisk. Bytte av skinner sank fra ca 44 km årlig til ca 10 km årlig som eksempel.

I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000 vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000 i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt.

I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Nå må vi gjenreise Jernbanen som en totalorganiasjon med avdelinger som har ansvar for resultatet. I steden fortsetter privatiseringstenkingen. Produktiviteten synker og systemet forbedres lite tross økt pengetilførsler. Pengene går rett gjennom og ned i lommene på private profitører.

Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring.

Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og adminstrasjonen forenkles. To organisasjonsledd – sentral forvaltning og lokal driftsavdeling er nok.
Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha ansvaret for resultatet.
Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt arbeid.
Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes til supplement.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus