Gi en stemme til de som ikke har stemmerett

Gjesteblogger: Christine Tetlie, Rødts 2. kandidat til kommunevalget.

 

Siden forrige århundre var Nesodden et sted folk dro til for å slappe av fra byens larm og mas.
Den friske lufta, naturen og nærheten til sjøen lokker fremdeles folk til å bosette seg her på halvøya. Spørsmålet blir jo hvor mange parkeringsplasser tåler idyllen? Hva er dråpen i begeret før det flyter over? Når blir det ikke lenger reproduksjon, men utryddelse?

Det kanskje ingen stor sak at kommunestyret presser frem sin tørrskodde sti tvers over amfibiers vandringsåre? Men det er bare den siste i rekken av hindringer de står overfor for å kunne reprodusere. Nå blir denne artens overlevelse litt vanskeligere, og sånn skjer det år etter år. Flere av amfibiene på Nesodden er rødlistede. Det betyr at de allerede er på randen av utryddelse. Hvis de ikke får noe hjelp fra oss mennesker, vil de komme til å dø ut. Så i en nær fremtid, tar den arten slutt, som påvirker den arten, som påvirker den arten…
På Nesodden har vi et stort biologisk mangfold, og en rekke artsforekomster, som kanskje har sin europeiske nordgrense her. Oslofjordområdet er et spesielt rikt biologisk område, og vi er forvaltere av det. Den største trusselen mot biologisk mangfold er tap av areal som planter og dyr trenger for å leve. Siden vi mennesker og dyr som regel liker samme slags habitat ender naturen som regel med å være den tapende part.

Utfordringer på Nesodden er at vi er en halvøy og der det var fra tidligere tider var sammenhengende natur, har vi fått det oppdelt i hagebyer og langs- og tversgående veier.
Dette forandrer miljøet veldig. Menneskene utkonkurrerer andre organismer/arter. Vi mangler den langsiktige tanke at vi faktisk må eksistere sammen, ellers vil det ikke bli noe eksistensgrunnlag for menneskene heller.

Den andre trusselen er bioinvasjon, dvs. innvandrede fremmede arter som overtar arealet til de stedegne artene og forrykker hele den økologi balansen. Her på Nesodden er det ikke bare brunsnegler som har spredt seg, men også en rekke andre arter som MÅ bekjempes øyeblikkelig før de kommer helt ut av kontroll. Problemet med fremmede planter og organismer er så stort og akselererer så fort at det noen steder har kommet helt ut av kontroll. Det er ingen regler for import av planter som ikke hører hjemme i norsk fauna og de sprer seg, plantenesom har med seg uønskede parasitter. Det som kreves for å stoppe dette er at vi mobiliserer befolkningen til en stor felles  innsats., og ressurser må bevilges til kartlegging.

Etter mange års forsøk fra bl.a. Rødt skal biologisk mangfold bli en del av klimaplanen vår. Rådmannens forslag til høringsutkastet mangler de mest elementære mål og tiltak. Det er ikke et konkret mål å ta vare på vårt biologiske mangfold. Og av tiltakene er det mest Planlegging ,kartlegging og lite handling

Det i en kommune hvor:

- Utbygger står for utredningene om virkningene på det biologiske mangfoldet der de ønsker å bygge. (Du kan jo gjette om miljøet eller fortjenesten styrer).( hvem setter bukken til å passe på havresekken?

- Kommunen gir grønt lys for å bygge ut områder som ikke er undersøkt for skadevirkninger på biologisk mangfold ,fordi det da ikke er påvist skadevirkninger.

- Kommunen ikke har noen helhetlig oversikt over habitater og arter og har dermed ingen informasjon om hva slags tiltak og hvor effektivt det eventuelt blir derfor ikke vet virkningene av tiltakene for miljøet som helhet.

- Kommunen tillater seg å konkludere med at ja, skadevirkningene for røde listede arter vil være dyptgående men behovet for utbygging gårførst

- Kommunen heller ikke tar ansvar for å skaffe rødlistarter alternative leveområder.

Rødt mener det langsiktige behovet for å ivareta dyr og planteliv som må komme først. Det er også viktig å vite hva slags konsekvenser det får på økosystemet når det blir bygd ut.

Selvfølgelig utredet av en part som ikke er inhabil