Boliger for folk - ikke for spekulasjon

Utbygginger, slik som på Varden, blir unødig dyre

Det bygges for få og for dyre boliger i Norge. Spekulantene klager på tomtemangel, tungvinte reguleringsbestemmelser og kommunalt sommel. De lyver. Det er «det ufrie markedet» - spekulantene selv - som sørger for få og dyre boliger.

Boligbyggingen bremset opp på midten av 80-tallet, da den sosiale boligbyggingen ble avskaffet av Willochregjeringen. Nå bygges under 30 000 boliger årlig mot over 40 000 på 70-tallet. Da boligsøkende (gjennom boligbyggelag) i samarbeid med kommuner og stat drev mesteparten av boligbyggingen i Norge, bygget de godt, lyst og billig. Da det ufrie markedet overtok ble det stort, dyrt og dårlig. Det er ikke mangel på områder regulert til boligbygging på Nesodden eller i Norge. Det er derimot spekulantene som holder igjen og venter med å bygge til de har fått høye ”nok” priser. Nå selges ofte boligene før spaden settes i jorda. Ingenting bygges før dyr pris er akseptert av kjøper. Med krisevarslene og økende arbeidsløshet vil vi se redusert boligbygging i Norge i høst, fordi utbyggerne kniper igjen for å holde prisene oppe.

For lave?

Nylig fikk vi demonstrert hva som gjør boliger dyrt på Nesodden. En tomt på 5 mål i Øvre Utsiktsvei ble av en spekulant kjøpt for 10 millioner i januar og videresolgt for 17,5 millioner i april. Spekulanten henter ut 7,5 millioner på 3 måneder – like mye som netto lønn for en hjelpepleier i 25-30 år. Gjett hvem som må betale hans 7,5 millioner i fortjeneste? Hvor mange millioner leiligheter i Øvre Utsiktsvei vil koste, vet vi ikke. Men det står i skarp kontrast til prisene i tiden det var sosial boligbygging. 21 år gammel og i jobb som postbud kjøpte jeg en brukt 4 roms borettslagsleilighet for 30 000 kroner i 1973. Det tilsvarte nesten en halv årslønn for et postbud den gangen. For dagens ungdom å kunne kjøpe 4 roms borettslagsleilighet for 200 000,- og med en husleie på kanskje et par tusenlapper i måneden må fortone seg som en drøm.

Spekulanten i Øvre Utsiktsvei er ikke den eneste som tjener fett på å gjøre boliger dyre:
- Utbyggere tar store fortjenester på eiendomsutvikling.
- Bankene har solid fortjeneste på lån, selv nå med lav rente, etter at statens rentestyring ble opphevd.
- Staten gir ikke lenger MOMSfritak til boliger med Husbankstandard.

Alt dette gjør at boligprisene er svimlende mye høyere enn byggekostnadene. Byggekostnadene finner du i ferdighuskatalogene – med litt tillegg av grunnmur samt vann og kloakk og fradrag av MOMS. Eneboliger kan leveres nøkkelferdig for godt under to millioner og rekkehus/leiligheter antakelig ned mot en million. Mellomlegget mellom dette og markedspris skyldes i hovedsak at spekulanter får lov å ta privat skatteavgift av boligkjøpere.

Tilbake til Øvre Utsiktsvei: Spekulanten driver en kampanje for å få fjernet reguleringen til natur og miljøformål som gjelder for deler av tomta. En teknisk feil på kommunens kart ble brukt som argument for å bygge ned verneverdig natur. I stedet for noen eneboliger, som tomta er regulert for, vil utbygger bygge 22 leiligheter. Også med små leiligheter på tomta kommer prisen til å bli urimelig høy.

Vi får ikke flere eller billigere boliger av å legge oss flate for utbyggeres krav om å få bygge tett og ødelegge verdifull natur. Det handler bare om profitt, ikke om å skaffe boliger til de som trenger det.

Har du penger nok er det ikke noe problem å investere i kostbar bolig. For mange er «markedspris» umulig å klare – de er dømt til et enda dyrere leiemarked på livstid. For de fleste betyr boligkjøp å bli gjeldsslave mesteparten av voksenlivet.

Sosial boligbygging

Alternativet til det ufrie markedet er sosial boligbygging som skjærer bort alle snyltende og fordyrende mellomledd i boligbyggingen. Hvor prosessen styres av boligsøkende, kommune og stat i fellesskap. Grunnleggende er det å bygge utenfor markedet. Så lenge det er boligmangel vil prisene i markedet være unødvendig og urimelig dyre. Vi må altså tilbake til borettslag som bygger billig og hvor omsetningen er styrt.

Her er et av Rødt sine forslag i kommunestyret til boligsosial handlingsplan:

”Boliger for unge i etableringsfasen

Fra 2014 bygges det 25 boliger årlig som utleieboliger eller borettslag med husleieregulering. Leiligheter for salg organiseres som borettslag med husleieregulering, og gjøres så billige at husleieregulering kan forsvares.”

Forslaget fikk i likhet med lignende forslag bare støtte av MDG og SV.

Forslaget forutsetter at kommunen spiller en aktiv rolle i boligbyggingen sammen med ungdommen som trenger boligene.

Vi fikk flertall for at kommunen skulle bygge utleieboliger etter modell av Kløverveien, men så langt har ingen konkrete tiltak blitt gjort.