Skole uten fagfolk på dysleksi

Begge Sonias barn ble utredet av PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) for tre år siden. Begge

Sonia Muñoz Llort er utdannet spesialpedagog ansatt på Sunnås. Fra mai universitets-
lektor på institutt for spesialpedagogikk på Blindern. Måten kommunen møtte 
hennes barn med dysleksi på var ikke imponerende.

fikk diagnosen dyslektiker.  Skolen hadde ingen fagperson (Spesialpedagog eller logoped) til å følge opp en tilpasset leseopplæring. Eldstemann fikk likevel et tilbud som fungerte. Det gjorde det ikke for yngstemann. 
 
- Det endte med at  jeg ved hjelp av venner å kjente måtte lage et opplegg selv. I syv måneder drev  jeg spesialundervisning hver ettermiddag etter eget opplegg. Kontaktlærer var svært samarbeidsvillig.  Etter hvert presset jeg fram et samarbeidsmøte med PPT som de ikke var spesielt glade for.  Jeg måtte være tydelig på at spesialundervisning var skolens ansvar, ikke den enkelte forelder,  og skulle foregå i skoletiden.  Nå er det ansatt en som fullfører opplegget med 2 spesialtimer i uka, forteller Sonia.

Kunnskapsløshet
 
- Det er tydelig mangel på kunnskap og vilje til å drive forskningsbasert opplæring. Da blir det mye tull.  Det er mye uforstand i administrasjonen også.  Jeg måtte understreke at undervisning måtte foregå som enetimer eller med elever på samme nivå. Aldersgrupper som ikke er på samme kunnskapsnivå fungerer ikke.

Alvorlige konsekvenser
 
På kort sikt kan manglende tilpasset opplæring føre til kunnskapshull som kan gjenspeiles i form av lav mestring og selvtillit hos den enkelte eleven.  Å ha opparbeidet kunnskapshull og lite faglig mestring, kan fort føre til frafall fra skolen. Ikke nok med det, når bearbeiding av skriftlig informasjon har så stor tilknytting til forventet selvstendighet blant voksne blir dette en kilde for potensiell sosiale skamlegging.  50 % av de som står utenfor arbeidslivet har lesevansker.

Store mørketall
 
- Hvordan går det med barn av foreldre som ikke har spesialkompetanse eller kjennskap til systemet? 
Det tyder på store mørketall i forhold til en viktig rettighet.  Anbefalingene som kommer etter utredning må leses nøye og du må sørge for at de følges opp, sier Sonia.

Sats på kompetanse
 
Kommunen har ikke nok spesialpedagoger og logopeder.  De som er igjen har ikke tid til fagutvikling og å opprettholde fagkunnskapen sin.  Lærerne får ikke støtten de trenger med barn som har spesielle behov. Utdanningsforbundet har også påvist mangelen på fagpersoner og stor bruk av ufaglærte til spesialundervisning.  Det er derfor vesentlig at Nesodden kommune styrker betraktelig ressursene og kompetansen mot tidlig innsats for alle barn i kommunen. Flere spesialpedagoger i barnehagene og skolene, romslige tidsrammer for tettere samarbeid mellom kontaktlærere, faglærere, spesialpedagoger og pedagogiske assistenter og målrettet kompetanseheving både blant PPT-ansatte og pedagogisk personal på skolene kan sikre en god opplæring hos barna våre.”
Kommunalt forfall

For noen år tilbake var Nesodden kjent for å være gode på spesialundervisning.  Av rapporten til KS i høst framkommer det at Nesodden har halvparten så stor bruk av spesialpedagogiske timer som gjennomsnittet for kommunenorge.