Rødt – i Syrizas fotspor?

For få år siden var Syriza i Hellas et av de store forbildene for mange i Rødt. De skulle være eksempelet på det nye usekteriske venstre som kunne samle masseoppslutning og lede det greske opprøret mot mot den internasjonale kapitalistiske eliten sitt ran av de greske fellesverdiene.

De svært synlige bristene i Syriza sin strategi ble oversett av mange.

Syriza endte opp som administrator av ranet i Hellas, og det greske opprøret er satt svært langt tilbake.

Rødt har ikke noen samlet oppsummering av hva som gikk feil i Hellas.

Over store deler av Europa bryter sosialdemokratiet sammen og nye venstrebevegelser vokser fram. Det er flott. Det triste er at de fleste av disse bevegelsene ikke klarer å utfordre dagens internasjonale kapitalistiske elite, men blir temmet inn i kapitalismens fold eller knust.

Nå er Corbyn i England og Sanders i USA forbilder det ofte reklameres for i Rødt. Begge er representanter for bevegelser som står for sosiale og delvis sosialistiske alternativer og som er uttrykk for folkelig misnøye. Begge har strategier som med sikkerhet, ved valgseier, vil gjøre de til administratorer for den kapitalistiske eliten.

Den store utfordringen

Den store utfordringen er å skape bevegelser som er i stand til å gjennomføre virkelige sosialistiske endringer. Som er i stand til å utfordre verdens kapitalistiske elite uten å bli spist eller knust.

RV/Rødt har slitt i skyggenes dal i mange tiår. Med unntak av noen sterke kommunelag har vi vært et parlamentarisk ubetydelig parti. Den nye ledelsen i Rødt har klart å bryte gjennom og omdannet Rødt til et parti med økende nasjonal betydning. Det fortjener den all ros for.

Arbeidet rettes nå inn på å klare sperregrensen om 2 år. Men det er den lille utfordringen som forskjellige nye venstrepartier over hele Europa klarer. Vi skal ikke kimse av oppgaven, men heller ikke la den skygge for den store utforingen – å skape en bevegelse som er i stand til å utfordre kapitalens makt.

Forutsetningen for å klare den store utfordringen er en analyse av den moderne kapitalismen og de kreftene vi står opp mot. Så langt mangler en realdebatt og grunnlagsdokumenter om dette, Hverken prinsipprogramkomiteen eller strategikomiteen leverer noe av betydning.

De superrike

Nesodden har sendt inn følgende forslag:

«Det har utkrystallisert seg en liten gruppe superrike mennesker som har tatt kommandoen i kapitalistklassen.

Denne gruppen superrike er blitt uhyre sentralisert og internasjonalisert hvor et nettverk av kooperasjoner som er tett infiltrert i hverandre styrer og bestemmer det meste i verden. De samarbeider internasjonalt i krigen mot arbeiderklassen. Samtidig er de i konflikt med hverandre i en evig søking etter råvarer, markeder, billig arbeidskraft – etter profitt. Rivaliseringen mellom USA, Kina, Europa, Russland osv kan utløse en tredje verdenskrig.

Deres økonomiske makt utøves gjennom internasjonale banker, verdensbanken, Den østasiatiske investeringsbanken osv. De setter stater med gjeld under press slik de knekte Syrizregjeringen i Hellas og f.eks. slik de presset Syria ved å sette banksystemet ut av drift.

Deres politiske makt er gjennom avtaleverk som WTO, EU/EØS, TISA m.m. Der presser de fram fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft osv. De skaper en global konkurranse hvor billigste arbeider, mest skattefrie stat og de største subsidiene til næringslivet vinner og velferd for arbeiderklassen taper. De har også tatt internasjonal kontroll over det meste av media og driver en omfattende sensur og propaganda. Politisk er de i stand til å ta tak i rettferdige opprør å misbruke de til å fremme liberalisering gjennom bl.a. Fargerevolusjoner.

Deres militære makt går via militærvesenet i imperialistiske stater og allianser som NATO m.m. Det brukes til å knuse stater som ikke er lojale og å slå ned opprør mot utbytting lokalt. De går ikke av veien for folkemord når profitten er truet.»

Rødt sin utfordring

Det er enstemmig avvist av strategikomiteen – uten begrunnelse. Forslag kan sikkert forbedres betydelig. Debatten om hva slags makt vi står opp mot er helt avgjørende. Før Rødt tar denne diskusjonen og før vi når fram til en felles oppfatning av motstanderen vår, vil Rødt ikke aksle oppgaven med å skape sosialisme.

Nå blir mye diskusjon konsentrert om hvordan vi skal gli unna ubehagelige verbale angrep fra borgerskapet. Det er viktig når Moxnes holder pressekonferanse. Men som forutsetning for strategidiskusjonen blir det et middel til å hindre gode analyser og motvirker at Rødt ruster seg for den store utfordringen. Det gode blir det ondes hjelper.

Jeg vil utfordre Rødt sitt landsmøte:
Ta den store utfordringen – ta debatten om hva vi står opp mot - grundig og over tid. Deretter debatten om hva som skal til for å frata de makten og skape sosialisme. Hastverk og unnvikelser her er oppskriften på nederlag.

Geir Christensen