En redaktør i gullfiskbollen

Salige  Erling Folkvord  skrev en bok om livet på Stortinget.  Han beskrev det som et liv i en gullfiskbolle – hvor alle kunne se inn men ingen av de som var der kunne se ut.  

Det er trist når redaktører også ender i gullfiskbollen og ikke nevner noe av verden utenfor. 

“Skal et politisk parti som stiller til valg, virkelig ikke ha som mål å få politisk makt innenfor vårt demokratiske, parlamentariske system?” spør Klassekampens redaktør, Mari Skurdal retorisk.   Et like fromt spørsmål som tanta i Akersgata kunne stilt. At Skurdal ikke reflekterer over hvor begrenset makt Stortinget har eller ofrer en tanke på lobbysystemene som sørger for at alle debatter foregår på maktas premisser, er oppsiktsvekkende.   For henne er en debatt  om hvordan et revolusjonært parti kan få innflytelse på, begrenset til innsatsen i parlamentariske organ.   

Jeg har erfaring fra kommunestyret på Nesodden. Der har vi bygget opp Rødt til å bli en maktfaktor og var landets sterkeste Rødtkommune i siste Stortingsvalg. Vi er en maktfaktor på grunn av det gode samarbeidet med folkelige organisasjoner og fordi  de er sterke.  Det er vanskelig for  administrasjonspartiene (AP,H og FrP) å sette seg opp mot sterke fagforeninger, velforbund osv.  Litt spisstilt pleier jeg å si at i løpet av mine 17 år har jeg ikke overbevist en eneste kommunestyrerepresentant fra administrasjonspartiene om noe som helst.  De, etter hvert nokså mange kampene vi har vunnet, kommer av en våken og slagkraftig opponion vi har vært med på å utvikle.  

At Rødt nå svikter en slik strategi er tragisk. Men det blir usynlig og uforståelig i gullfiskbollen.  

 

Geir Christensen 

Skal vi støtte planene om verdensomspennende krig?

Over hele vesten er det startet en voldsom opprustning.  At NATO forbereder seg p å krig mot Russland og at vi må ruste opp for å kunne forsvare oss får vi høre daglig.

Stockholms Internasjonale Fredsforskningsinstitutt utgir årlige rapporter om verdens militære utgifter. For 2023 ser det slik ut:   
-NATO 1341 milliarder dollar - 55% av verdens samlede militærutgifter
-Russland 109 milliarder dollar - 4,5% av verdens samlede militære utgifter

NATO bruker altså mer enn 12 ganger så mye på militærvesen som Russland. Og  NATO må øke militærbudsjettene for å forsvare seg?? Det trenger en forklaring.

Det er flere forklaringer, men den absolutt viktigste er at NATO ikke planlegger noe forsvar, men angrep. Bl.a:   
- Forsyne og støtte folkemordet i Gaza (USA betaler 70% av Israels utgifter, Norge også milliarder)
- Forsyner og støtter angrepet på Libanon.
- Forsyner og driver bombekrigen mot Jemen for å sikre Israel mot boikott.
- Forsyner og driver en rekke felttog i Asia ,Afrika og Latinamerika
- Forsyner og styrer krigen i Ukraina
- Planlegger krig mot Iran, Russland og Kina m.m

Altså en mengde kriger for å forsøke å opprettholde sin verdenskontroll som «vesten» er i ferd med å miste som følge av sterk økonomisk vekst i mange land i det globale sør.
Nesodden Rødt går imot NATO sin opprustningsplan og den norske delen av dette  –Langtidsplanen for forsvaret. Forsvarsforliket forutsetter en gigantisk opprustning med bruk av 1624 milliarder – en økning på 600 milliarder, fram til 2036.

Nesodden Rødt har ikke gått mot oppbygging av et forsvar av Norge, men mot at Norge skal ruste opp NATO. Å delta i NATOs mange kriger og bombetokter i andre land bidrar ikke til fred og trygghet, heller ikke for Norge.

Nihon Hidankyo

NESODDEN RØDT GRATULERER  grasrotbevegelsen Nihon Hidankyo med tildelingen av årets fredspris! Endelig får fredsbevegelsene verden over en gladnyhet! Og det i vår tid da opprustningens begeistring virker temmelig unison. Endelig en mann som kan fortelle at ideen om at atomvåpen bringer fred er en vrangforestilling. Kan det kanskje inspirere norske styresmakter til endelig å skrive under på forbudet mot atomvåpen?

Det er lett å lese tildelingen som en åpenbar kritikk av Putins gjentatte rasling med atomvåpensablene. NATO-alliansens sterke atomvåpenopprustning og doktrinen om å kunne være først ute med å bruke atomvåpen er mindre kjent.

Vi unner Nihon Hidankyo prisen av hele vårt hjerte og imøteser denne tildelingen som en oppfordring til hele verdenssamfunnet, til samtlige av dets aktører om at verden blir et bedre sted atomvåpenfri.

Styret i Nesodden Rødt

Delta i fakkeltoget for Nihon tirsdag 10 desember:  thttps://www.oslopeacedays.no/program/fakkeltog-for-fredsprisvinneren.html

Et kulturråd i motvind

Kulturkommunen Nesodden kom på plass av 349 plass av 355 kommuner når KS rangerte kommunenes innsats på kulturfeltet i kommunebarometeret. Vi spurte Espen Kloumann Høiner i kulturrådets styre hvordan de arbeidet med få kommunen engasjert.

Hva jobber Nesodden Kulturråd med for tida?

 – Nesodden kulturråds styre jobber for å blant  annet å synliggjøre kommunens scenekunstfelt og løfte fram det kritiske behovet for egnede produksjons- og visningssteder for kommunens kunstnere og kulturarbeidere generelt, og scenekunstnere spesielt.  

Vi mener det er avgjørende at man ivaretar og styrker både toppen og bredden i scenekunst- og kulturfeltet ved å tilby kulturbygg som kan svare til de forskjellige spesifikke behovene. Vi fronter behovet for to forskjellige kulturarenaer. Én arena som møter behovet til virksomhetene for barn og unge, og én som møter behovet til den profesjonelle scenekunstutøvelsen.

Vi jobber også kontinuerlige med å få kommunen til å innse at kulturfeltet ikke skal være en salderingspost når tidene blir trangere. Kulturaktivitet- og tilbud er helt essensielt for et godt og trygt lokalfellesskap. Vi har påpekt kritikkverdige forhold ved Nesodden kommunes forvaltning, nedskjæring og utvanning av de økonomiske rammene for kunst- og kulturfeltet, som vi mener er i strid med politikernes intenderte og foreslåtte kulturpolitikk.

Andre tiltak Kulturrådet står bak?

– VI  arrangerer kunstnermøter for å fremme kommunikasjon og samarbeid mellom aktører innad i kulturfeltet og ovenfor politikere og kommunens kulturansvarlige. Det trengs mer enn noen gang! Vi ser at kulturen nedprioriteres i kommunen, noe kuttene i kulturmidlene er et synlig bevis på – for ikke å nevne at Nesodden kommune havnet på 349. plass av totalt 357 på kommunebarometeret KULTUR. Dette til tross for at kommunen i mange år har karakterisert seg som kunstnerkommunen – da Nesodden er den kommunen som faktisk har høyest andel kunstnere og kulturarbeidere i forhold til innbyggerantallet. Mer enn pinlig, altså. 

Hva vil dere gjøre framover?

Vi vil arbeide med å styrke kontakten med politikerne og kommuneadministrasjonen ved å delta på møter og veilede i prosesser relevante for kunst- og kulturfeltet. Vi vil også følge opp kommunens Kunst- og kulturplan som er i utvikling, og komme med innspill i prosessen og rådgiving for å insistere på det motsatte av kutt, nemlig en langsiktig og tydelig satsing på kunst og kultur i  kommunen. 

Skolesatsing????

Fra demonstrasjonen for å få startet rehabilitering av Nesoddtangen skole

Høyre skryter uhemmet av å satse på skolene.  I virkeligheten er de tre budsjettforslagene nokså like for 2025, med fjerning av kutt og ekstra midler til trykte lærebøker. Fjerning av kutt er ikke satsing. Ekstra penger for 2025 over statsbudsjettet åpner for å stoppe kuttene. Høyre var på Stortinget negative til denne ekstrabevilgningen, men skryter uhemmet av at de bruker pengene som Høyre på Stortinget ville nekte oss.  Det er ikke kjent at ordningen videreføres.     

Større kutt i 2027 

Innsparingensforslagene stopper ikke i år.  Kommuneøkonomien er så dårlig at kommunestyret har bestilt nye innsparinger.  Kommunedirektøren kutter i  økonomiplanen  5,2  millioner  på skole og  barnehager  i 2027.   Rødt ble alene om å foreslå å fjerne disse kuttene. 

Uten ekstra  inntekter vil kommunestyret ikke ha mange alternativer. I tillegg mangler kommunen investeringsmidler til å  
rehabilitere/nybygge både på Tangen og Myklerud samt mangler midler til nødvendig oppussing.  

En slik langtidsplan er ikke bærekraftig  og kan vanskelig kalles en satsing på utdanning  

Rødt ønsker å fremme følgende  vedtaksforslag:  

Krisen i kommuneøkonomien truer velferdssystemet vårt.  

I høst har nedleggelser og nedskjæringer ridd kommunenorge. Det har utløst et kommuneopprør.     

Nesodden er en vekstkommune hvor nedleggelser ikke er aktuelt, men hvor kommunen ikke har økonomi til nødvendige investeringer i skoler og sykhjemsplasser m.m.     

Regjeringen har svart med ekstratilskudd for 2025.   Det betyr litt lettere situasjon i årets budsjett.    

Skal velferden opprettholdes på litt lenger sikt trenger vi at tilskuddet gjøres permanent og utvides.  Kommunestyret ber ordfører legge fram dette kravet overfor regjeringen.  

Får vi ikke samlet kommunestyret om kampen for å få større andel av skattepengene – og lykkes med det – vil vi i 2027 stå over en situasjon hvor vi må velge mellom betydelig dårligere  barnehager og skoler, eller innføre eiendomsskatt.   Eiendomsskatt er en uønsket skatt, men som blir presset på oss av skiftende regjeringer for ikke å la kommunale tjenester bli alt for dårlig.  Hva vil Høyres velge mellom skolenedskjæringer og eiendomsskatt? 

Rødt 
Geir Christensen