Skoklefallåsen: Selge tomter og mangle tomter?

Hvorfor skal kommunen selge tomter regulert til omsorgsformål?  Kommenen har solgt nesten alt og mangler tomter til kommunale formål.  Hva er behovet nå og i fremtiden for omsorgsboliger?

Skoklefall er regulert område tre ganger større en kommunens aktuelle planer.
Hva er begrunnelsen til Høyre og AP for å vedta selge resten av tomta regulert til omsorgsboliger?

Jeg vil utfordre AP på hvordan AP mener det harmonerer med lokalprogrammet, der det står: "Unngå privatisering og konkurranseutsetting av sentral kommunale oppgaver som helse, omsorg og skole."  Hva mener AP egentlig? Er ikke bygging av omsorgsboliger en del av omsorg eller bryter AP programmet og i tilfelle hvorfor?

Hva dette betyr for kommunens omsorgstilbud i fremtiden står det ikke et ord om. EØS-avtalen pålegger oss å åpne for konkurranse innen kommunale tjenesteområder der det allerede eksisterer en privat akrtør, så når AP og Høyre vedtar å selge tomter regulert til omsorg - betyr dette at vi er forpliktet til å legge ut omsorgsbolig bygging på markedet i for framtiden? Har dette konsekvenser for driften i fremtidige omsorgsboliger og i tilfelle hvilke?

Hvis disse omsorgsboligene ikke omsettes i det frie markedet, men skal kommunalt tildeles – hvorfor selge og påføre kommunen ekstrutgifter på å betale private utbyggere profitt istedenfor å bygge selv?
Hvis inntekter er formålet med salget, hvorfor reguleres område først til omsorgsboliger for deretter å bli solgt? Det gir kommunen lavere inntekter.

Reguleringsplanen som er vedtatt har nokså konkrete anslag på byggeomfang osv. Kjenner leder av plankomiteen, Erik Adland, interesenter som har planer for området?

Vedtak uten noen som helt vurdering av konsekvensene er uryddig. Det styrker mistanken om at det finnes planer på bakrommet som allmenheten ikke får høre om.

Geir Christensen
Rødt

Legevakt på Nesodden og kommunesammenslåinger

Legevakt er det kommunestyret som avgjør. Når det tar tid å få døgnlegevakt tilbake til Nesodden er det fordi partier med flertall i kommunestyret (I hovedsak AP og H) motarbeider det. Det kan innbyggerne gjøre noe med lokalt. Legevaktsaken skal vi vinne.

Dersom vi i steden for Nesodden kommune blir presset inn i en storkomune, f.eks Follo, så vil avgjørelsesmyndigheten følge med. Hvilken mulighet har vi til å få tilbake legevakten i et kommunestyre med sete i Ski (eller Oslo)?

Et eksempel av mange på at det er viktig å bevare Nesodden som kommune.  Partiene sier ikke mye om dette spørsmålet i valget, men programmesig varsler 5 partier at de kan komme til å stemme for kommunesammenslåing med tvang (Mot Nesoddens innbyggere sin vilje) Det er H, Frp, V, KrF og AP.    Tre partier er klare mot tvangssamenslåing:  SP,SV og Rødt. (Standpunktet til MDG er for meg ukjent.)

Geir Christensen
Rødt

Velstående først i køen?

Subsidiert utbygging av private omsorgsboliger på Skoklefall?

Utbyggingen av Skoklefallåsen har vært omstridt. Det er et dyrt og vanskelig sted å bygge omsorgsboliger samt ligger midt i en av våre viktigste 100meters-skoger. I juni ble omregulering til «Offentlig eller privat tjenesteyting (Omsorgsboliger og dag-/aktivitetssenter)» vedtatt av kommunestyreflertallet. De 8 hastende omsorgsboligene og dag-/aktivitetsenter kunnet vært bygget mye billigere og raskere på E-verkstomta, men det har byggekomiteen med representanter for FrP, H og AP trenert. Det merkelige var at område som ble regulert til omsorgsboliger var tre ganger så stort som kommunens aktuelle planer.

Nå kommer årsaken fram: Ca 2/3 av tomta skal leges i markedet for å finnansiere de 8 boligene og dag-/aktivitetssenteret.

Det betyr privat utbygging av omsorgboliger som plasseres rett ved kommunens aktivitetssenter. Hva dette betyr for kommunens omsorgstilbud står det ikke et ord om.

Vil kjøpesterke privatpersoner kunne handle seg til forrang på kommunale tjenester?

Hvis disse omsorgsboligene ikke omsettes i det frie markedet, men skal kommunalt tildeles – hvorfor selge og påføre kommunen ekstrutgifter på å betale private utbyggere profitt istedenfor å bygge selv?

Hvis inntekter er formålet med salget, hvorfor reguleres område først til omsorgsboliger for deretter å bli solgt? Det gir kommunen lavere inntekter.

At Høyre ønsker at velstående skal komme først i køen, er ikke spesielt overraskende. At AP har samme politikk i praksis bør de kanskje spørres om. Nesodden APs program  side 7:
"Unngå privatisering og konkurranseutsetting av sentral kommunale oppgaver som helse, omsorg og skole." Det er kanskje ikke verdt papiret det er skrevet på?

Reguleringsplanen som er vedtatt har nokså konkrete anslag på byggeomfang osv. Kjenner leder av plankomiteen, Erik Adland, intressenter som har planer for området?

Vedtak uten noen som helt vurdering av konsekvensene er uryddig. Det styrker mistanken om at det finnes planer på bakrommet som allmenheten ikke får høre om.

Geir Christensen
Rødt

Snømåking og veilys

I vinter trumfet et flertall med AP og Høyre i spissen igjennom utkast til ny veiplan for Nesodden. Planen er i hovedsak en plan om hvordan kommunen kan redusere sin innsats og overlate velveier til vel/veilag. Spesielt gjelder dette snømåking og veilys som blir veilagenes ansvar. (veilys på litt sikt) Planen har nå vært ute på høring og 37 vel, veilag osv har svart. Nesten alle svarer at kommunen bør ta ansvar.

Til dette svarer rådmannen enkelt at etter loven har kommunen ingen slik plikt. Hva som er fornuftig er uinteressant når kommunen kan spare penger.

Privatisering en har betydelige konsekvenser:

• Forurensing som følge av brøytebiler som kjører på kryss og tvers etter som hvilke veilstubber de har fått kontrakt på, framfor systematisk brøyting i et sammenhengende område.
• Byråkrati ved at mange veilag må forhandle og administrere avtaler framfor en felles kommunal løsning.
• Å få til strømsparing ved å bytte ut til LED-lys blir vanskeligere når det ikke gjøres etter en samlet plan, men er avhengig av hvert enkelt veilag sin økonomi og innsats.
• Dyrt som følge av ovennevnte og at samlede planer mangler. Særlig dyrt er det om hvert veilag må administrere eget abonnement for gatas veilys.

Kommunestyret får forslagene på sitt bord 12. september. Det skal bli spennende å se hvilke partier som vil trumfe gjennom slik privatisering.

Dårlig økonomi er en unnskyldning. Kommunen kan spare mellom 1,1 og 1,8 millioner. (avhengig av om vi får skiftet ut til LEDlys, noe som kan redusere strømregningen fra 1 million til ca 300 000.)

Kommunal fattigdom er en trussel mot gode felleskapsløsninger, men da må vi ta de grepene som er mulig og forsvarlig for å skaffe inntekter. Et slikt grep som tilfører kommunen ca. 5 millioner er “kjøpesenterskatten” (Skatt på næringseiendom)

Største bidragsyter her med opp mot halvparten blir Norgesgruppen(Tangensenteret). Norgesgruppen hadde i fjor et overskudd på ca 2,5 milliarder, i stor grad som resultat av ågerleier. Det kan de ta ved at de har monopol på de mest attraktive salgsstedene(kjøpesentere) hvor de presser leietakere mot (og noen ganger over) grensen for konkurs. Her burde selvfølgelig muligheten til en slik monopolist til å ta urimelige husleier blitt begrenset, men så lenge kan godt litt av overskuddet brukes til å måke velveier og betale veilys.

Geir Christensen
Rødt

Motmakt

Du kan forandre Nesodden!

Rødtmøte på Tangenten

mandag 26 august kl 19:00.

Det er ikke alltid at makta får det som den vil. Godt organiserte folkekrav vinner ofte fram. På Nesodden er det mange eksempler på det:

•Forsøket på å øke antallet barn i avdelingene i nesoddbarnehagene ble stoppet av en foreldreaksjon.

•Vi fikk hurtigbåten tilbake gjennom en sterk kampanje støttet bl.a. av Velforbundet.

•Støttekampanjen for Dar presset UDI til å snu og innvilge opphold.

Hva er det som skal til for at folkelige krav får gjennomslag? Rødt inviterer til debatt om hva som skal til for å få makta ut av lukkede rom og ut til folket.

Motmakt: Du kan forandre Nesodden!

En anderledes valgløpeseddel fra Nesodden Rødt:

Det er ikke alltid at makta får det som den vil. Godt organiserte folkekrav vinner ofte fram. På Nesodden er det mange eksempler på det:

• Forsøket på å øke antallet barn i avdelingene i nesoddbarnehagene ble stoppet av en foreldreaksjon.
• Vi fikk hurtigbåten tilbake gjennom en sterk kampanje støttet bl.a. av Velforbundet.
• Støttekampanjen for Dar presset UDI til å snu og innvilge opphold.
• Konflikten rundt giftdumpingen på Malmøykalven avslørte mye av maktspillet og har medført at alle lignende prosjekter er stanset.
  
• Stilluføya forvant i havet før den var ferdig tegnet.
  
• På landsplan har kapitalens og det politiske flertallets ønske om å få Norge inn i EU blitt stoppet av en godt organisert folkebevegelse.
  

Hvem har makt?

Utviklingen av Nesodden skjer ikke etter en plan som befolkningen på Nesodden har blitt enige om. Den styres av andre krefter. Utbyggingen styres av eiendomsspekulanter etter hvordan de ser for seg størst fortjeneste. Helsetilbudet styres av hvordan byråkratene i Helse Sør-Øst ser for seg billigst og – for dem – mest rasjonell drift.  Hva befolkningen på Nesodden mener om legevakt spiller liten rolle når Helse Sør-Øst allierer seg med et lite politikerskikt lokalt. Folk har begynt å bruke begrepet ”Nesodden nedlegges” fordi minibanken forsvinner, lensmannskontoret, bankekspedisjonen og postkontoret legges ned osv. Hvem befolkningen vil ha til ordfører spiller ingen rolle når de som mener de vet best har flertallet i kommunestyret.

Et enstemmig Storting har sendt Norge inn i stadig flere kriger. Den store krigsmotstanden i befolkningen er nesten usynlig. Stortingspolitikerne gitt bort makt og til overnasjonale organisasjoner gjennom f.eks EØS-avtalen og WTO.
Dette er eksempler på at det formelle demokratiet ikke alltid uttrykker folkeviljen. De som har kontroll over kapitalen regjerer, og har mange tusen ganger større innflytelse enn den vanlige damen i gata. Dette er særdeles farlig nå i markedliberalismens tid. Alle samfunnsverdier blir forsøkt omgjort til spekulasjonsobjekter for internasjonal kapital. (Strøm og telenett, veier, helsevesen, skoler og barnehager, pensjoner, naturverdier.)

Rødt ønsker:

Rødt ønsker å bidra til å rive ned avstanden mellom de som styrer og folk flest. Vi ønsker å engasjere folk slik at demokrati ikke blir en floskel, men folkemakt i sin egentlige betydning. Det krever mye "usynlig" arbeid fra mange mennesker med forskjellig partipolitisk oppfatning.

Rødt ønsker å være en katalysator for organisering:
- Vi ønsker sterke sosiale bevegelser som kan sørge for kollektive løsninger som er gode for alle. Slik som å få tilbake døgnlegevakt og andre tilbud som er blitt sentralisert bort. Som utbygging av kollektivtrafikken og at kommunen ivaretar verdige sosiale forhold.
- Vi ønsker å bidra til sterkere fagforeninger som kan motstå forsøk på sosial dumping og sikre ryddige forhold i arbeidslivet
- Vi ønsker å bidra til å skape en slagkraftig miljøbevegelse a la Frognmarkas Venner, som kan bidra til å verne marka og kystområdene våre mot nedbygging.
- Vi ønsker sterke vel- og leieboerforeninger som kan ivareta gode naboskap
- Vi ønsker sterke  foreninger som arbeider for internasjonal solidaritet og mot norsk krigspolitikk.
Vi studerer maktforholdene bak den offisielle fasaden og diskuterer hvordan vi kan bidra til endring.

Fra avmakt til motmakt: Du kan spille en rolle

Nesodden Rødt er i dag en altfor liten organisasjon til å kunne bistå mye med organisering. Vi klarer å være en tydelig opposisjon i kommunestyret og å bidra til å støtte en del av de initiativene som kommer nedenfra. Vi ønsker å bidra med mye mer, men vi er alt for få. Derfor ønsker vi deg med på laget. Hvilke hjertesaker har du? Hva opptar deg? Sammen står vi sterkere. Du inviteres til en uforpliktende diskusjon på
Tangenten mandag 26 august kl 19:00.

Tuppen og Lillemor krangler

Bestevennene, AP og Høyre på Nesodden, skal drive valgkamp. Da må de krangle litt.  Her truer AP med at Høyre i regjering vil bety mindre penger til kommunen og dårligere velferd, mens Høyre sier det ikke stemmer, at de vil bruke like mye på kommunene. (AMTA 29/7 m.m.)

Antakelig snakker ikke Høyre sant. Høyre vil omfordele slik at rike kommuner beholder mer og fattige, som Nesodden, får mindre.  Erna kuttet kraftig da hun var minister.   AP har ikke kuttet like mye, men har til gjengjeld overført nye oppgaver fra stat til kommune uten tilstrekkelig med penger, så velferdsoppgavene kommunen skal ta seg av er stadig hardere presset.  De er enige om at alle andre formål enn velferdsoppgavene kommunene ivaretar skal prioriteres.

Skal vi diskutere kommunens evne til å gi gode tilbud i barnehager, skoler, sykehjem, hjemmetjenester osv. så må vi utfordre stortingspartiene konkret.  Det viktigste bidraget til budsjettunderskudd i 2012 var samhandlings reformen. Kommunestyret vedtok enstemmig 7. februar: 

".......De økonomiske konsekvensene av samhandlings reformen for 2012 beregnes så langt som mulig. Underdekning kreves refundert av Staten. Rådmannen må ta med både direkte kostnader og indirekte kostnader som følge av at tilbud fra spesialisthelsetjenesten blir fjernet og overlatt til eventuell kommunal oppfølging."  

Følgende tilleggsforslag fra Rødt ble nedstemt av AP, Frp og Høyre:

Med utgangspunkt i dette bes ordfører henvende seg til regjering og partiene på Stortinget med krav om fullfinansiering av samhandlings reformen.»

Vedtaket tar jeg som en bekreftelse på at kommunen er påført store utgifter uten dekning gjennom samhandlings reformen. Når AP, Høyre og Frp nekter å gjøre dette til et politisk spørsmål overfor stortingspartiene kan det bare oppfattes som om de er så lojale mot sine moderpartier at de ikke vil ta en konflikt for å redde velferdstilbudene våre.

Er du redd for dårlige tilbud i kommunen?  Da er både Høyre AP og Frp fienden.

Geir Christensen

Rødt

I slett lune, Driva Rødsand?

Driva Rødsand (AP) prøver i AMTA (18/6) å framstå som "ansvarlig politiker" i motsetning til Rødt. Innlegget inneholder beskyldninger om uansvarlighet og populisme fra vår side, men innlegget sier ingenting om hvilke saker Rødt fremmer som hun ikke kan være med på. Men for leserne kan  det er være ganske viktig. Er det legevakt eller fortsatt barnehagegrupper på maks 24 barn, eksempler på vårens uenighet, som vil drive kommunen til konkurs? Hva er  disse forferdelige forslagene som vår kommune ikke kan klare?  

 

Noen enkele påminnelser:

 

Rødt har de siste 6 årene levert komplette budsjettforslag med ofte bedre budsjettbalanse enn det AP har gjort. Når Driva Røsand  påstår at Rødt ikke har regnet på konsekvensene av forslagene våre snakker hun mot bedre vitende. 

Hun tilslører at AP og Rødt er uenige om prioriteringene. AP har bl.a. gått i spissen for prestisjebygg og feite politikerlønninger. Rødt har bl.a. gått i spissen for forsvarlig barnehagedrift, lokal legevakt og styrking av hjemmetjenestene.

 

Kommuneøkonomien 

 

Kommunens anstrengte økonomi skyldes i hovedsak at staten pålegger kommunene stadig flere oppgaver, uten at det følger nok penger med. I 2012 påførte bare samhandlingsreformen kommunen flere 10-talls millioner i kostnader som sykehusene har tatt før. Noe som betyr at det må skjæres ned på innsatsen innfor kommunens tradisjonelle oppgaver. Rødt har tatt til orde for å lage et opprør  mot denne svekkelsen av kommunenes evne til å ivareta velferdsoppgaver. AP(og Høyre) har prøvd å dempe dette ned - antakelig for å beskytte regjeringen mot kritikk. Dette er dypt uansvarlig overfor innbyggerne våre.

 

Rådmannen - eller de ansatte?

 

"..han står ikke tilbake for å angripe Rådmannen og administrasjonen", klager Driva Rødsand, som synes det ødelegger tilliten mellom kommunestyre og administrasjon.  Nå er det ikke alltid rådmenn eller direktører som vet best. Når rådmannen  prøver å øke barnegruppene fra 24 til 28 barn, uten å lytte til de ansatte, foreldre eller legge det frem til politisk behandling, ja så er Rødt med på å lage bråk.  Vi tror at alle de 1200 ansatte i kommunen har svært mye å bidra med.  Når de blir overkjørt av administrasjonen gjør det stor skade. Vi ønsker å ha våre lytteposter i ytterste ledd - hos de som yter tjenestene. Deres oppfattning er viktig for oss. Så får Rødsand ha det hyggelig med rådmannen. Den største sløsingen i vårt kapitalistiske samfunn er at så mange mennesker ikke får bruke vettet sitt. Her har både Driva Rødsand og rådmannen noe manglende innsikt.

 

Mange demonstrerer for helheten...

 

Ingen går i fakkeltog for helheten, skriver Rødsand. Det er forskjell på helheten og å redde APs budsjett. Når det demonstreres f.eks mot miljøgifter som Round-up i kommunestyret, er det en demonstrasjon mot å spre miljøgifter som kortsiktig sparer oss for arbeid, men på lang sikt truer vår genetiske bæreevne. Når foreldre demonstrerer mot å redusere kvaliteten i barnehagene er ønsket å satse langsiktig på barna våre, mot kortsiktige økonomiske innsparinger. 

Stadig flere ser at de økende sosiale forskjellene som følger med den markedsliberalistiske revolusjonen og de stadig mer alvorlige miljø-ødeleggelsene som truer menneskehetens eksistens og leter etter alternativer.  ÅP, derimot gir gass rett fram for et oljesmurt, kapitalistisk Norge som forbruker og ødelegger naturen i svimlende tempo og som  lager et forskjellsnorge vi ikke har sett siden mellomkrigstiden. Samtidig snakker de om ansvarlighet?

 

Flere som vil demonstrere for helheten ønskes velkommen.

 

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Voksentetthet i barnehagene: Fra politikk til narrespill

Størrelsen på barnehagegruppene  er et viktig pedagogisk og politisk spørsmål.   Det er diskutert mye, og kritikken mot kommuner som sparer penger på dårlig bemanning som går ut over tilbudet til de minste er sterk. ( se tidligere leserbrev)På Nesodden prøver rådmannen å øke antall barn pr voksen for barn over 3 år fra 6 til 7 i våre barnehager.  Det er en grei debatt, selv om de partiene som vil være med på noe slikt, selvfølgelig vil møte mange sinte foreldre. 

 

Trøbbelet er at hele debatten og den politiske styringen av barnehagetilbudet blir forsøkt omgått. Rådmannen har, uten noen politisk godkjenning, gjort endringene og tatt opp barn ut fra nytt forholdstall  i årets opptak. 

 

Jorun Jensen deltok som rådmannens representant på møte i Skole og oppvekstutvalget og hevdet følgende: Barnegrupper på 28 barneekvivalenter har vi hatt lenge. Bl.a. på Kongleveien. Det er også vanlig i nabokommunene slik som Frogn.  Heia utnyttet ikke kapasiteten sin i fjor, men i årets opptak har vi utnyttet den. Dette er ikke noen endring av  vilkårene.

 

Merkelig:  Følgende står i godkjenningen for Heia (og Kongleveien)  barnehage:

 

«Bemanningen følger kommunal grunnbemanningsnorm, som er en pedagogisk leder pr 7 til 9 under eller 16 til 18 barn over 3 år. I tillegg arbeider to assistenter pr. avdeling. Det vil si at i barnegrupper med 14 små barn arbeider 2 pedagoger og 2 assistenter. I barnegrupper med 24 store barn arbeider 2 pedagoger og 2 assistenter. I barnegrupper med 18 store eller 9 små barn arbeider en pedagog og 2 assistenter.»

 

Når jeg spør om normer for bemanning for småbarnsavdelinger, storebarnsavdelinger og blandede avdelinger får jeg følgende svar:

Nesodden kommune bruker i dag 14/4 modell for barn under 3 år. Det vil si 4 voksne hvorav to er pedagoger i en gruppe med 14 barn som er under tre år..  Dette tilsvarer 28/4 for barn over 3 år.

 

Jeg ba ikke om gangetabellen, men gjentar spørsmålet om normer for store barn og blandede avdelinger:  Intet svar

Etter purring kom en lang liste med eksempler på barnehagegrupper hvor grupper hvor 4 voksne på 28 store barn dukker opp for første gang.  Administrasjonen svarer ikke på hva som faktisk er normer.  

 

Dette er tydeligvis et leit spørsmål for rådmannen. Svarer han at normen 24 store barn (og 24 barneekvivalenter for blandede grupper) så faller hele opplegget hans for inntak. Svarer han 28 store barn (eller 28 barneekvivalenter for blandede grupper) presenterer han ikke bare en bløff. Da blir det en loddrett løgn.  I stedet for ærlighet og en åpen debatt oppleves dette som politisk lureri

 

En liten telefon til Frogn (Tove Søvig) avslører at de bruker 1 voksen på 6 store barn (altså maksimalt 24 store barn på avdeling med 4 voksne) som norm. (Hun innrømmer at det har forekommet tilfeller der de etter nøye vurdering har tatt inn et barn ekstra)

 

Neste spørsmål  var:  Hvor mange store og små barn var på hver avdeling på Heia, Fagerstrand og Kongleveien barnehage etter opptak 2012 og hvor mange blir det etter opptak 2013?  Sett gjerne opp en tabell

 

Intet svar

 

Første purring      Intet svar

 

Andre purring: Liste over barnehagene som bekrefter at det i 2012 ikke fantes storebarnsavdelinger med mer enn 24 barn eller blandede grupper med mer en 24 barneekvivalenter.

 

Påstanden om at dette er noe vi har hatt lenge var en bløff.  Men i stedet for å la slike endringer bli demokratisk diskutert prøvde han å lure oss. Tradisjonelt har slik endringer blitt diskutert. Hvorfor er det unntatt demokratisk debatt og politiske beslutningsmuligheter nå?

 

3. spørsmål:  Når ble normene vedtatt av hvilket kommunale organ?

Intet svar

 

1. purring: Intet svar

 

2. purring : "Det er barnehagemyndigheten som vurderer om bemanningen er forsvarlig. Barnehagemyndigheten er i vår kommune delegert fra kommunestyret til rådmannen."

 

Rådmannen har delegert myndigheten til å godkjenne barnehagene, men er det han som fastsetter normene? Hvem har fastsatt disse? Det svarer han fremdeles ikke på. Hvem har myndighet til å gjøre vesentlige endringer på gjeldende normer? Det svarer han ikke på.

 

Det ville være underlig om ikke spørsmålet om kommunal grunnbemanning har vært til politisk behandling, Men det må være lenge siden. Minst 6 år, men muligens så langt til bake som i 1995 når vi fikk nåværende barnehagelov.   Det vil i tilfelle forklare vanskene med å svare.  Dersom det foreligger et politisk vedtak blir selvfølgelig rådmannens oppførsel ikke bare dypt urimelig, da blir den også illegitim.

 

Med sine tydelig villedende forklaringer  prøver altså rådmannen å dekke til at han gjør store endringer i barnehagedriften og å unngå at saken kommer til politisk behandling.  Det er ganske langt fra en Rådmann sin oppgave.   Hvordan kan han drive på slik? 

 

Hvis han ikke får en kraftig reprimande må det være for at  han har skaffet seg politisk godkjenning for dette på bakrommet. Etter som ordfører Sandberg(AP) i kommunestyret  har gått ut å forsvart rådmannens villedende forklaringer, vil mistanken naturlig falle på AP. At de i stedet for å stå fram med sin villighet til å ofre gode tilbud til barna for å få til innsparinger,  har avtalt med rådmannen at han skal  kjøre saken og ta støyten for dette angrepet på våre minste. AP har i mange år blitt angrepet for å drive politikk i lukkede rom og slik ødelegge vårt lokaldemokrati. Gjøre en ting i praksis, men å skjule det for velgerne gjennom triksing. Ser vi nå en ny omdreining på denne spiralen? Skal vi la  politikk forfalle og bli til narrespill?

 

Svaret på det får vi i kommunestyret 20. juni.

Barnehagekvalitet og voksentetthet

.For noen år siden hørte jeg på radioen om en større sosiologisk undersøkelse. Mange hundre intervjuer m.m. Konklusjonen var helt klar. Blide sjåfører kjørte bedre enn sinte sjåfører. Hvorfor man trengte en sosiologisk studie for å forstå det, er fortsatt litt uklart for meg.

 

Barn trenger voksene

 

Selv om barnehager er svært bra for barns utvikling, har det i mange år har det vært bekymring rundt bemanningen i barnehagene. Det er blitt sagt fra mange hold at det er for få voksne, men fattige kommuner har allikevel valgt å redde budsjetter gjennom innsparinger som går ut over våre aller minste. Bråket har blitt så stort at regjeringen valgte å nedsette en kommisjon for bl.a. å undersøke dette spørsmålet. Nå foreligger NOU 2012: 1 «Til barns beste». En rapport fra 13 lærde kvinner og menn på 400 sider om barnehagedrift med tilrådinger til regjeringen. De viser til «tilgjengelig forskning» som grunnlag for å ville lovfeste bedre grunnbemanning. Også her er jeg litt i stuss om hvorfor det trengs en rekke forskningsrapporter til å fastslå at barn har godt av mye voksenkontakt. At situasjonen blir ansett som så alvorlig at det anbefales å lage lovfestede minstenormer er uansett bra.. Utvalgets flertall foreslår å lovfeste 1 voksen på 3 barn under 3 år og 1 voksen på 6 barn over 3 år. Mindretallet foreslår 1 voksen på 2 barn under 3 år og en voksen på 5 barn over 3 år. (side 270). Begrunnelsen er bl.a.: «Økt voksentetthet vil gi mer tid til utvikling av barnas sosiale kompetanse, gi rom for gode samtaler, læringsforberedende arbeid, språkutvikling og bedre tid for refleksjon over barnehagens kvalitet og innhold»

 

Nesodden under minstemål

 

Nesodden har fram til i vår hatt 1 voksen på 3,5 barn under 3 år (4 ansatte på avdeling med 14 småbarn) og 1voksen på 6 barn over 3 år(4 ansatte på avdeling med 24 store barn) som norm. Altså dårligere bemanning en det som ser ut til å bli lovfestet for små barn.  Her må vi vite at selv om det er 4 ansatte på avdelingen så er det antakelig oftere 2 enn 3 voksne tilstede på avdelingen. (Turnusarbeid, planleggingstid, administrasjon osv)

 

Nesodden går feil vei

 

Mens forslag til lovfestede minstenormer stortingsbehandles, velger rådmannen  å prøve å endre normen på Nesodden for store barn til 1 voksen på 7 barn. Altså en utvikling i stikk motsatt retning. Selvfølgelig med solid støtte fra maktpartiene AP og H som er lykkelig for å slippe å stå til ansvar for dårligere kvalitet i barnehagene, selv om de gir rådmannen ryggdekning. Dette gjøres uten noen politisk behandling og ved hjelp av bortforklaringer og villedende opplysninger.(Se egen artikkel)

 

Rådmann mot alle 

 

Han erklærer med store bokstaver at det er pedagogisk forsvarlig, men underbygger ikke denne påstanden med et ord. Han setter seg opp mot hele fagmiljøet og sunn fornuft og mener at hans påstand ikke en gang trenger en begrunnelse. Kanskje på tide å legge fram hvorfor alle faginstanser og tilgjengelig forskning tar feil, rådmann?

 

Geir Christensen
Rødt

Ansvarlig barnehagedrift?

I kommunestyret 30. mai stilte jeg følgende spørsmål til ordføreren:

 

På formannskapsmøtet siste torsdag orienterte rådmannen om at noen mindre justeringer er gjort på Heia barnehagefor å få plass til noen få ekstra barn. 

Det er gjennom andre kanaler enn kommunale organer blitt kjent at det foregår omfattende endringer i kommunens barnehager i forhold til antall barn det er plass til og, og hvor mange barn det skal være per voksen i kommunens barnehager."Sterkest er dette på Heia hvor antallet barneekvivalenter" (store barn) ser ut til å øke fra 24 til 28 pr. avdeling. Dette betyr øking fra 192 til 224 barneekvivalenter(store barn) Dette er en ganske voldsom endring av barnehagens driftsbetingelser.

 

I alle kommunens barnehagegodkjenninger, inklusive Heia, opereres det med kommunale normer for barnetetthet hvor den høyeste er 4 voksne på 24 store eller 14 små barn. Normene har blitt fulgt lenge. De har hatt så bred politisk tilslutning at avstemninger om disse, statlige normene, ikke har vært holdt på lang tid.  Forståelsen har vært at det i blandede grupper har små barn telt for to store.

 

I det nye opplegget endres dette i praksis, uten noen form for politisk behandling og delvis skjult gjennom å lage sammensatte grupper slik at regnestykkene blir uklare. Nå blir det mulig med 1 voksen på 6,67 store barn.  I tillegg tøyes arealnormene maksimalt uten at vedtaket om at «normene er veiledende og arealenes beskaffenhet må vurderes – faktisk blir gjort. Det virker som om alle vurderinger er gjort ut fra økonomiske hensyn og at pedagogiske spørsmål ikke engang er vurdert. 

Her er det sammenheng mellom personalnormer og arealnormer. I blandete grupper regnes både arealene for store og for små barn inn. Disse er adskilt og blir ren teori hvis bemanningen er slik at det blir umulig å ha personale til å følge barna både på storbarnområde og småbarnområde.  Rådmannen har redusert spørsmålet om gode pedagogiske barnehager til kreativ matematikk. 

 

Forsvarlig barnehagedrift handler ikke om matematikk, men om realvurderinger av om barnehagenes formålsparagraf og pedagogiske krav kan bli ivaretatt.

• Mener ordfører at slike endringer bør gjennomføres uten politisk behandling?   Kan ordfører legge fram noen analyse av de pedagogiske konsekvensene og av såpass dramatiske endringer. 

• Kan ordfører garantere at dette ikke svekker det pedagogiske tilbudet til barna? 

Jeg ber ordfører om å svare konkret og forståelig. Tradisjonen med innholdsløse runde formuleringer hjelper ikke til god barnehagedrift. Foreldre og innbyggere har krav på realitetene.

Ordfører Sandberg valgte å la være å svare på noen av spørsmålene, men i steden å gå gjennom noen tekniske formaliteter. Hun uttrykte at:
- Problemstillingen var feil. Det var derfor ikke mulig å svare på spørsmålene.
Hun forklarte imidlertid ikke hva som var feil og hva foreldrene på Heia har misforstått. På meg virker det svært arrogant å ikke ta foreldrenes bekymringer på alvor. De fortjener et skikkelig svar. Får vi det ordfører?

Geir Christensen
Rødt

Selvavsløring fra Sandberg

Høyre – partiet for de rike, er overskriften på Sandbergs 1. mai tale og leserbrev (14/5). En riktig skarp observasjon.
Essensen i innlegget er at alt vil bli så mye verre under Erna, særlig kommuneøkonomien. Med Høyres budsjettopplegg ville Nesodden i følge Sandberg tape 17 millioner. Jeg skal ikke delta i konkurransen mellom Høyre og AP om hvem som er verst for kommuneøkonomien. Antakelig ville Høyre vinne kampen om budsjettkutt mens AP ville vinne kampen om å prakke på kommunen nye oppgaver uten penger til å løse dem.
Ordførervalget gav SVs Hintze Holm en solid seier. Sandberg valgte som kjent å se bort fra resultatet og ble ordfører i allianse med Høyre. I motytelse mot å få være gallionsfigur gav hun stor politisk makt til Høyre. Overrepresentasjon i alle utvalg samt lederne i alle viktige utvalg og komiteer. Det politiske samarbeidet mellom Nesodden AP og Høyre er usedvanlig tett og nært. Venstresiden på Nesodden blir behandlet som luft.
Nylig er det blitt kjent at bruken av vikarbyråer akselererer i kommunen. Angrep på lønns- og arbeisvilkårene til ansatte er vanlig fra høyresiden.

Dersom Høyre er de riks parti, hva er Nesodden AP da, Sandberg?

Geir Christensen
Rødt

Privatisering i Nesodden kommune: Bruk av vikarbyråer

I kommunestyret fikk ordfører følgende spørsmål:

Kommunestyret har i flere år ventet på en utredning fra rådmannen om hvordan bruken av vikarbyråer kan begrenses. På mail får jeg opplyst fra rådmannen at vilkårbyråbruken har økt vesentlig.
I 2011 utbetalt kommunen ca 2,2 millioner til vikarbyråer
I 2012 utbetalte kommunen ca 16,6 millioner til vikarbyråer

Vikarbyråer oppfattes av LO som en alvorlig trussel mot tariffavtalene og sikkerheten for ansatte. Oppfatter ordfører denne store økingen i bruk av vikarbyråer som akseptabel? Vil ordfører ta initiativ til å få ned bruken av vikarbyråer? Når vil sak om vikarbyråer som kommunestyret har bestilt komme til behandling i kommunestyret?

 

Svaret var skremmende men innholdsløst. Hun var «egentlig» i mot stor bruk av vikarbyråer, men den spesielle situasjonen i 2012 gjorde det nødvendig. På oppfølgingsspørsmålet om hva det «spesielle» var, unnlot hun å svare. En betydelig del av vikarbyråbruken handler om renhold og hjelpepleiere.

EUs direktiver har blitt en het potet i norsk fagbevegelse og gitt motstand til hele EØS avtalen. Vikarbyrådirektivet ble trumfet gjennom mot politisk streik og 30.000 fagorganiserte arbeidere i demonstrasjoner og markeringer over hele landet. Direktivet normaliserer innleid arbeidskraft til erstatning for trygge arbeidsplasser. Er det virkningene av dette vi begynner å se i kommunen?

Kan ordfører forklare hvorfor det brått er nødvendig å bruke en stor del av kommunens lønnsmidler på vikarbyråer, mens den klarte seg uten i over 100 år?

Geir Christensen
Rødt

Hvem skaper fremtiden? Årets 1. mai tale

Som ung og storkjeftet læregutt fikk jeg beskjed om å være forsiktig. Rådet var: Skal du få gjennom noe så må du innbille sjefen at det er hans egen ide. ....  Etter hvert  har jeg fått mye opplæring i å smiske med sjefen for å få resultater. På noen områder er jeg riktignok særdeles tunglært. Åpen direkte kommunikasjon er vist ikke alltid så bra. Hva er denne holdning uttrykk for?  Sjefen bestemmer og hvis du som menig skal få bruke vettet ditt må du smiske med ham. Vanlig tenking. Ikke bare i næringslivet, men i de fleste organisasjoner......  Nesten alle medlemsorganisasjoner har jo et formelt demokrati, men den virkelige styringen skjer svært ofte  på samme vis som i næringslivet.  Du godsnakker med lederne for å få ting til å skje og de "holder hoff".  Hoffet beskytter mot plagsomme medlemsinitiativ.  Bedriftene og mye av organisasjonslivet er styrt etter førerprisippet. Ladet ord men det er ikke nazistenes oppfinnelse, selv om de rendyrket elitetenkingen. Det er 5 tusen års tradisjon med klassesamfunn - fra pyramidenes tid til i dag. All organisering  har handlet om å støtte en elite og undertrykke det store flertallet.  Slik finnes det tusen mekanismer som gjør at det er vanskelig for "underordnde å få bruke vettet sitt skikkelig"  Den største sløsinga i vårt samfunnet er at så få mennesker får bruke hue, annet enn på snevre jobbfelt.  I vårt samfunn med  mindre behhov for muskler til å grave grøfter og mer behov for arbeidskraft som har oppgaver som trenger tenking og selvstendighet blir det spesielt kritisk.  

Rødt tilhører en tradisjon med det motsatte som utgangspunkt. Som ønsker å utvikle organisering som frigjør flertallets handlekraft og bryter ned klasseforskjellene.  Det er en vanskelig utfordring. 5000 års tradisjon sitter i refleksene våre og gamle makttekniker adopteres stadig.  Men vi prøver og etter hvert vil vi lykkes.  

Det er en grunn til at å forsøke dette er så viktig.    Dersom vettet til innbyggerne på Nesodden - alle 18 000 - er samfunnets viktigste ressurs, så går det dårlig med samfunnet dersom noen spekulanter og sjefer sammen med kommunestyret skal drive utviklingen av halvøya vår alene.  Det blir dårlig  fornyelse/inovasjon, fordi så mange kloke tanker går tapt. Det blir stivnet og konservativt fordi herskende tenkesett ikke blir utfordret..  Det blir sosialt dårlig fordi behovene til flertallet får liten plass.  Hver gang du stresser en småbarnsfamile urimelig, tar bort et lekeområde eller på annen måte reduserer livskvaliteten påfører du samfunnet utgifter. Men det kommer ikke i spekulantenes regnskaper. Boka ulikhetens pris sier noe om klassesamfunnets kostnader.  Kortsiktig profittenking skaper ikke bare en tapende arbeiderklassen, men også et samfunn som taper i den internasjonale konkurransen. Der markedsliberalismen får størst gjennomslag går kapitalistisk produksjon dårligst og blir mest  selvødeleggende.

De viktige sosiale endringene kommer nedenfra.  Når klubben på gamle Aker mekaniske fant på å velge noe de kalte verneombud og stilte vernekrav til bedriftsledelsen tenkte de ikke antakelig ikke på at de skulle starte en bevegelse som etter mange år skulle ende opp som noe vi nå kaller arbeidsmiljøloven. Men det var mange titusen tillitsvalgte, mange titusen små og store,   lovlige og "ulovlige" aksjoner og etter hvert en massiv opponion på arbeidsplassene som drev den fram.

Retten til "selvbestemt abort" tar mange i dag som en selvfrølge.   Gyldendals store leksikon beskriver den nye loven fra 1975 som gav denne rettigheten slik: 
Norge: Den første norsk abortlov kom i 1960. Under denne loven, som gjaldt årene 1964 - 75, økte antallet legale aborter fra ca. 3000 til 15 000 pr. år. I de siste årene var økingen noe mindre. Selv om loven var streng i indikasjonsinnstillingene, ble den praktisert stadig mer liberalt av abortnemndene. Den nye loven om svangerskapsavbrudd av 13. juni 1975 er etter alt å dømme intet annet enn en legalisering av den praksis som allerede hadde utviklet seg under den gamle loven. Det er kanskje en vesentlig årsak til at det ikke er skjedd noen kraftig øking i aborttallet etter at den trådde i kraft 1. jan. 1976.

Hva skjedde fra 1960 til 1975?  Den nye kvinnebevegelsen blomstret. Abortnemndene ble bombardert med innlegg og kritikk. Opponionen svingte så kraftig at å avslå abort i praksis ble nesten umulig. Først da - avviklet et knapt politisk flertall forbudet.

Alle viktige sosiale endringer i retning mer menneskelighet og mindre forskjeller kommer nedenfra.  Å overlate samfunnsutviklingen til kapitalistene og politkerne er  livsfarlig. 

Det er en grunn til at vi her ønsker å hedre ildsjelene og  engasjementet som finnes på Nesodden. Det er motoren i å utvikle nesodden i en mer menneskelig og solidarisk retning.  Ingen politikere kan sørge for det. Ingen politiker kan spille noen særlig rolle i det, uten i allianse med kraftige folkebevegelser.  Hvorfor driver jeg da med partipolitikk?   Fordi talsmenn inn i besluttende organer kan hjelpe og gi folkebevegelser styrke.  

Rødt er et lite parti. Vi kan ikke "vinne" i kommunestyresalen mot et massivt blått flertall.   Men sammen med engasjerte mennesker kan vi få til endringer alikevel.  

Da er det særdeles viktig å vite hvor   vi skal ha ørene våre. Det finnes forskjellige ideologiske retninger i Rødt Som gammel maoist skal jeg sitere han litt:

"Hvor kommer de riktige tankene fra? Faller de ned fra himmelen? Nei. De kommer fra samfunnsmessig praksis og fra den aleine. De kommer fra 3 slags samfunnsmessige praksis, nemlig kampen for produksjonen, klassekampen og vitenskapelige eksperimenter."                           
Jeg liker bedre å snakke om fornuftige enn riktige tanker.    Med samfunnsmessige praksis oppfatter jeg " livserfaring".

Så etter hukommelsen :   «Selv er vi  ofte uvitende og dumme, massene er de virkelige heltene.»    Massene er ikke noe godt norsk ord, vi ville vel si folk.  Men at kunnskapen sitter blandt alle våre 18 000 innbyggere og at store ører er nødvendig for å kunne bidra til å gjøre om den kunnskapen til skaperkraft, det er sikkert.   Det er Nesodden Rødt sitt utgangspunkt for å prøve å være et hjul  i det maskineriet som kan bidra til et mer menneskelig nesoddensamfunn.    Så enkelt og så vanskelig ser jeg på Rødt sine oppgaver.

Nok om oss - nå er det tid for å slippe til ildsjelene.

Solidaritet

Her følger talen til Liv Una Førde 1. mai om arbeidet til støttekomtieen for Dar:

Solidaritet(av latin solidum, hele summen, helheten; fransk solidarité: samhørighet, sammenhold) Solidaritet innebærer en grunntanke om å handle ut fra mer enn egeninteresse og skape kollektive verdier for flere.

Solidaritet er selve grunntanken med 1. mai, grunnfjellet til arbeiderbevegelsen og vår egen velferdsstat. Det innebærer også en tanke om å gjøre verden bedre for kommende generasjoner.

Solidaritetstankens motsetning er et samfunn preget av egoisme og likegyldighet og det er et samfunn ingen som feirer 1. mai vil gå med på.

Jeg har blitt bedt om å si noe om solidaritet mellom folk på Nesodden i lys av Dar saken. 

Det har vært en 11 år lang reise for meg og historiene er så mange. Jeg ble kjent med familien Dar gjennom jobben min i Munkestien barnehage der de to minste gikk og Shahida var utplassert på språkpraksis og senere ansatt.  Med seg i bagasjen hadde de minner fra alt de hadde blitt utsatt for: trusler, blasfemi anklager, attentater hvor huset bodde i ble beskutt i timevis, kidnapping, påsatte branner. Ikke minst den ferske såre sorgen over Hassan på 4 år som de mistet.

De hadde flyttet 5 ganger innad i Pakistan på kort tid for å forsøke å komme unna men hver gang ble de funnet av de ytterliggående gruppene som ville ramme Nadeem. Da de skjønte at de ikke kunne beskytte barna lenger, flyktet de umiddelbart. Valget falt på Norge som de voksne hadde besøkt før og hvor de hadde mye familie. De fleste av Nadeems kolleger rakk aldri å flykte og Nadeem er en av en liten håndfull offiserer og politimenn som har overlevd av de ca par hundrede som delte jobb med ham. Attentatene mot dem blir sjeldent etterforsket.

Dette skulle innlegget handle om solidaritet. Hvorfor tok jeg selv valget om å støtte dem og stå i det i 11 år?  Svaret ligger i den lille hånden til 2 år gamle Owais som grep min, om bamseklemmene fra Ali, standhaftigheten til Saliq, og de grønne store øyne Uzma som ser rett på meg og spør meg: er du der for meg? Man svikter ikke unger som trenger beskyttelse.  Når man ser urett må man rett og slett finne mot til å våge. Våge å stå i noe som kan bli ubehagelig og der kanskje ikke alle er enig med deg. Våge å si høyt at noe er urettferdig selv om det er ditt eget norske system det dreier seg om. Stå i mot de som finner avgjørelsen din skremmende og provoserende.. Våge å tåle at noen kan bli sinte. Ikke alt er en rosenrød historie og ungene har måttet forsvare far i skolegården. Nå vet alle det: Nadeem løy aldri!

Befolkningen på Nesodden våger. Historiene fra Nesodden er mange og rørende. Det er uendelig mange historier om folk som sier ja og bretter opp ermene. Men også historier om folk som først blir redde for å bli blandet inn i noe uoversiktlig, men som etter en konkret beskrivelse fra oss om hva vi trenger hjelp til likevel stiller opp og blir viktige for oss. Det er også historier om folk som sier nei. Mang en gang har jeg trukket pusten dypt og gått en runde ekstra på gulvet før jeg skal ta en vanskelig telefon på vegne av Dar familien. Da har jeg sagt til meg selv: hva er det verste som kan skje? Du kan få et nei eller de legger på… Det hjelper jo å være født optimist da og ha tillit til at de fleste vil deg og familien vel.

Det er historier om glede: Mandag ringte Uzma og fortalte at hun hadde fått bekreftelse på statsborgerskap og kan hente sitt norske pass. Det kan vi takke ungenes lærere, barnehage ansatte, naboer, venner, venners venner på Nesodden for. Ved en tilfeldighet skjønte jeg at mor og barn ikke hadde egne saker men at oppholdstillatelsen fulgte fars sak. En eneste setning i det mange siders avslaget til far sa noe om det.

Da startet jeg en faglig og lokal dugnad for å dokumentere barnas situasjon. Akkurat som Nathan i Bergen måtte vi bevise hvor norske de var selv etter at de tre yngste hadde tilbrakt hele barndommen her. Absurd men nødvendig. Samtidig som vi måtte skaffe faglige solide uttalelser om mulige konsekvenser av en utvisning til Pakistan. Folk stilte opp og resultatet ble at mor og barn er trygge. I våres fikk far medhold på alle punkter og Nadeem og familien kan endelig ta fatt på vanlige hverdager og jobb. En seier så stor at det nesten er vanskelig å fatte etter så mange år.

Vi har så mange og takke..

Skal jeg fortelle om menigheten og Nesodden kirke som ofret så mye i så mange år for å hjelpe og som slo ring om oss. Kirken som har støttet oss på en livsviktig måte ved å beskytte Nadeem og hans familie. Uten dem og deres støtte ville det fort kunne blitt kritisk.

Skal jeg fortelle om Nesoddtangen legekontor som strakte seg langt for oss og doktor Zeti som dro etter en lang arbeidsdag til menighetshuset for å gi Nadeem og resten av familien legehjelp når de ikke kunne komme til ham.

Skal jeg fortelle om privatpersoner og Fau utvalgene som hjalp oss til å få barna på skoleturer?

Skal jeg fortelle om alle kunstnerne, musikerne, skuespillerne, korene, fotografene, teknikerne som ble med gratis på støttekonsertene? Om alle kakebakerne, dugnadsgjenger, Kalenderselgerne og sjåførene?

Skal jeg fortelle om foreldrene til barnas venner som tok dem med på tur, hentet dem til bursdager og lot dem overnatte for å få en pause fra kirkeasylet?

Skal jeg fortelle om drømmen om Legoland og Owais drøm om å fortelle at de har gjort noe i en ferie som andre barn i klassen? Ferier var nemlig ikke bare hyggelig for da mange av vennene bortreist og det var lite å finne på. Og om støtte konserten i fjor som gjorde at den drømmen gikk i oppfyllelse?

Skal jeg fortelle om å våge å være sivil ulydig? Om stemningen, redselen og adrenalinet midt på natten da vi skulle rekke å få dem til menighetshuset før politiet kom? Om viljen i befolkningen på Nesodden til å holde familien i skjul i sine egne hjem om nødvendig? Det er så sterkt

Skal jeg fortelle om Saliq og Nesodden videregående, en ung russ som fylte 18 og kunne risikere å bli utvist alene? Som fikk bo i skjul hos en kamerat for få konsentrert seg om å fullføre siste halve året og skolen som slo ring om ham og var klare til å smugle ham til menighetshuset på kort varsel?

Det er så mye å fortelle om: Et enstemmig kommunestyre, to ordførere som ofret tid, krefter og ressurser, et enstemmig tålmodig menighetsråd og en klok sogneprest. Det gjør meg så stolt! Nesodden har vist seg fra sitt beste og har klart å gi en familie på 6 livsviktig hjelp for å overleve.

Tilbake til solidariteten:

Mitt eget valg er enkelt: man sier ifra når noe er urettferdig.

Mitt valg handler om 1. mai. Det er 1979 og sammen med haug unger går jeg i flaggborgen i første mai toget i Oslo. Jeg er 11 år snart 12: En man kaster noe foran en barnevogn med en 2 åring i. Vakten tar det opp og så smeller det. En halv meter unna meg. Nynazisten Kyvik ville ramme 1. mai og feigt nok valgte han der det var en haug med unger. Det hadde samme effekt på meg som det har på mange unge som opplevde 22. juli:

Jeg nekter å være redd! Jeg vil fortsette å jobbe for rettferdighet og solidaritet og ingen mørke krefter skal skremme meg fra det.

Liv Una Førde

Avslutter med mitt yndlings dikt:

Erik Blomberg

ur Var inte rädd för mörkret, ty ljuset vilar där.

Vi ser ju inga stjärnor,

där intet mörker är.

I ljusa irisringen

du bär en mörk pupill

ty mörkt är allt som ljuset

med bävan längtar till.

Var inte rädd för mörkret,

ty ljuset vilar där,

var inte rädd för mörkret,

som ljusets hjärta bär.

Psalm 797 av Erik Blomberg från diktsamlingen «jorden»"

Barnehagemangel, Blomsterveien og kvalitet

I år blir det flere søkere og vanskeligere å få barnehageplass. Trykket er størst på Nordre Nesodden og Fjellstrand mens Berger og Fagerstrand har bedre dekning. Nedleggelsen av Blomsterveien barnehage i fjor sommer truer i år med å lage trøbbel, også for de med lovfestet rett til barnehageplass. Få med barn født etter 1. september kan regne med plass før høsten 2014. Lange reiseveier for noen barn er også et mulig resultat.
Kommunens strategi er ikke å løse behovene til innbyggerne, men eller å spare utgifter ved å balansere på grensen i forhold til å oppfylle lovens minimumskrav.
Dette rammer:
- innflyttere med barn i barnehagealder som risikerer å vente opp til 1,5 år på å få plass.
- Barn født etter 1. september som etter loven ikke har krav på plass.
- Barn som får plass i barnehager som er lang omvei for foreldre som skal på jobb.

Det skaper også usikkerhet rundt kvaliteten i barnehagene. Støttepedagoger er byttet ut med ufaglærte assistenter. Arealnormene er justert ned og vikarbudsjettene er så små at avdelinger i perioder har svært knapp bemanning.

Aksjon Bevar Blomsterveien barnehage satte i fjor søkelyset på dette og sloss for å bevare barnehagen. De skapte så mye bevegelse at det var på hengende håret at rådmann og ordfører fikk flertall for nedleggelse. Bare Høyre støttet AP i dette, men de har jo flertall. Så nå står en fullt brukbar barnehage tom mens det er kø av søkere. Spørsmålet om plasser på nordre Nesodden skal opp til ny behandling i vår.

Det er opp til foreldre å trå til, både når det gjelder plasser og kvalitet.

Nesodden: Ildsjelprisen 2013

I vårt samfunn dyrkes ledere og makt. Vi må huske at de viktige sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra. Skapes av ildsjeler og folkebevegelser.   Ildsjelprisen har til hensikt å skape oppmerksomhet om denne helt avgjørende innsatsen for samfunnsutviklingen.

1.mai deler Rødt Nesodden ut ildsjelprisen.  De nominerte er (i alfabetisk rekkefølge):

Bård Øyvind Bredesen gjennom innsatsen for å bevare vårt biologiske mangfold. Sammen med Nesodden ornitologiske forening har han bidratt til å skaffe fram kunnskaper om våre naturverdier, og gjort det vanskelig for mange profitthungrige utbyggere å gå utenom.Der hvor kommunen mangler kunnskap, og lar det skure og gå, skaffer han fram fakta.

Liv Una Førde for innsatsen i støttegruppa for familien Dar gjennom 11 år. Hun har bidratt til at utvisningsvedtak er omgjort, og at nå hele familien har fått opphold. På denne måten har hun også bidratt til å gjøre Nesodden og Norge til et litt mer menneskevennlig samfunn.

Frode Gjertsen fordi han i mange år har bidratt til demokratiet gjennom å holde lokalpolitikerne i ørene. Han er også et medmenneske som stiller opp for andre i hverdagen når det trengs.

Janne Scavenius for innsatsen for barnehageplasser. Gjennom arbeidet med ”Aksjon Bevar Blomsterveien Barnehage” har hun rettet søkelys på de hullene som er i retten til barnehageplass, og stilt kommunen overfor tydelige utfordringer. Selv om Blomsterveien er nedlagt, er ikke siste ord sagt.

Grete Solheim som initiativtaker til ”Aksjon bevar Storeflua”. På kort tid fikk aksjonen samlet fakta og kunnskaper og forberedt opinion og politikere. Etter bare tre måneder ble prestisjeprosjektet til Stilluf Karlsen, Oslo Havn og Fjordbyprosjektet senket.

Stiftelsen Miljøhagen for det folkehelsearbeidet de har satt i gang med for å gjøre utearealet på Sandvold tilgjengelig og å tilby aktiviteter for ulike grupper i befolkningen.

Tormod Aaslund har brukt alle sine kunnskaper om fjorden etter et langt liv som fisker for å sloss for en renere Oslofjord. Tormod gikk bort i vår, men vår takknemlighet kan gå til familien.

Nesodden som Oslos Manhatten?

Er visjonene om Nesodden som Oslos Manhatten bare tull? Sterke pengeinteresser tenker faktisk seriøst slik. Og politikerne er i ferd med å ta de første grepene.

Ruter har på få år presentert tre T-baneforslag til Nesodden. I sin visjon fra 2010 presenterte de T-bane over Bunnefjorden fra Nordstrand til Fagerstrand. I sin visjon fra 2012 presenterer de T-bane til Fornebu og over/under Oslofjorden til Bjørnemyr/Nesoddtangen. Styreleder Stillulf Karlsen presenterte på folkemøte på Nesodden en ide om ring T-bane over Bunnefjorden til Berger og Nesoddtangen med kryssing til Bygdøy og tilbake til Oslo sentrum. Som styreleder i Oslo Havn har han i oppdrag å utvide Oslo sitt “fjordby-prosjekt”. Hvor mange innbyggere på Nesodden forutsetter en slik gigantisk T-banesatsing?

Foreløpig er dette på idestadiet, men det dukker ikke tilfeldig opp. Fra Ruters visjon 2012: “Frem mot 2030 ventes en befolkningsøkning i Oslo og Akershus på over 30 %, ca. 350 000 personer. Med antatt veksttakt frem mot 2060 passerer folketallet 1,9 mill, dvs en tilvekst på ca 750 000 nye innbyggere (65 %). I dag bor nær 25 % av landets befolkning i Oslo og Akershus, og trendene peker mot ytterligere konsentrasjon i bosetting og arbeidsplasser i Oslo og de nære kommunene i Akershus,..” 

Når Ruter legger fram ideer om Nesodden som hovedsatsingsområde for utvikling av T-bane om 15-20 års tid, hvor stor del av denne befolkningsveksten er da tiltenkt oss?

Svært mye av arealene rundt Oslo er vernet av markaloven. Det gjelder også marka i Ski og Ås. Det er nesten bare Frogn og Nesodden som ikke har skogen vernet.

Nå er det vondt å forestille seg politisk flertall for en nedbygging av Nesoddmarka. Men grepene for å gå rundt vår selvbestemmelse kommer. Nesodden AP støtter forslaget fra Oslo om å slå sammen Oslo og Akershus fylker. Ordførerne i Frogn, Ås og Ski har gått ut og foreslått sammenslåing til en gigantkommune med 60 000 innbyggere. Programkomiteen i Arbeiderpartiet går inn for at kommuner skal kunne tvangssammenslås. Sterke krefter arbeider altså for at hva innbyggerne på Nesodden mener, ikke skal ha avgjørende betydning. 

Ny øy på Storeflua: Ynkelig retrett

En ny øy i Bunnefjorden kunne vært spennende. Men litt pirk i miljøkonsekvensene avslørte fort store skadevirkninger av prosjektet til Stillulf Karlsen. Det politiske miljøet burde ha størst kunnskaper om miljøet, men tok signalene sist. De startet med jubel og prøvde å framstå som visjonære.

Amta skrev i referatet fra folkemøtet 6. desember:Høyres Gudmundsen mente det var synd hvis, det han selv kalte nesoddingenes "nei-refleks" skulle slå i hjel prosjektet før man vet mer.

-Ikke si nei i kveld, til et prosjekt som har sånn flyvekraft.... sa han, og presenterte ideen om å holde folkeavstemning om saken.
Et prosjekt med flyvekraft, var også holdningene til AP i formannskapsmøtet 31. januar. Ordfører Nina Sandberg var positiv til en folkeavstemning vedrørende den kunstige øya i Bunnefjorden. Alt ble lagt til rette for en rask behandling av planforespørsel og planforslag. Det ble sendt utenom plankomiteen og rett til første kommunestyremøte.

På kommunestyremøtet 21. mars ble planforespørselen enstemmig avvist uten noe mer utredninger og uten noen folkeavstemning. Total helomvending fra begge ordførerpartiene. 

Hva skjedde?

På 3 måneder kom ingen nye utredninger eller fakta på bordet. Forskjellen var at Aksjon Storeflu var etablert og hadde begynt å komme i arbeid. Kunnskapen om Storeflu sin miljøbetydning var begynt å komme i omløp. Saken ville ikke bli den parademarsjen for utbyggingstilhengerne som de hadde tenkt seg. Forståelsen av at miljøkonsekvensene ikke lot seg skjule, begynte å sige inn i det politiske miljøet. I tillegg - noen telefoner til fylkesmannens miljøavdeling m.m. avslørte antakelig også at fra den kanten måtte de forvente motstand. Virkningene ville rett og slett være for store til at de kunne dysses ned.  

Folkeavstemning?

Hvis du sannsynligvis taper, er ikke folkeavstemning noe AP og Høyre går for. For disse er folkeavstemning bare noe du tenker på for å legitimere egen politikk. Ikke for at folk skal bestemme. Da må et mindretall kunne kreve folkeavstemning hvis de tror at et politisk flertallsvedtak er gjort i strid med folkemeningen. Den retten fjernet de. Nå er det bare aktuelt dersom flertallet tror de har en god sak.

Trafikksikkerhet - plunder og heft?

Svært mange kjemper for å trygge skoleveier og myke trafikanter. Nye gang- og sykkelveier, tryggere kryss og krysningspunkter ønskes. Hva er årsaken til at det tar sånn tid? De siste fem årene har vi ligget på stedet hvil med bare 7 km gang- og sykkelvei og nesten ingen utbedring av kryssinger.

Pengene ligger i at mange boliger blir ferdige fort. Gang- og sykkelveier, universell utforming, hensyn til biologisk mangfold osv spiser av profitten hvis boligspekulanter må betale. Nesodden kommune har ikke penger og fylket har bare begrensede midler. Da må menneskelige og miljømessige hensyn vike. Våre lokale politikere har stor forståelse for hensynet til profitt og snakker trafikksikkerhetstiltak bort.

Nesodden vokser og biltrafikken øker sterkt. Fra å være fredelige landeveier er fylkesveiene våre blitt tungt belastede trafikkårer. Myke trafikanter lever farligere. Kravene om trafikksikkerhetstiltak vokser raskt. Etter forespørsel fikk Teknikk- og Miljøutvalget nesten 100 henvendelser om trafikkfarlige steder på Nesodden i 2008. Inger Johanne Norberg og Teknikk- og Miljøutvalget la ned et betydelig arbeid for å få laget en samlet trafikksikkerhetsplan. Norberg er ute av politikken og Teknikk- og Miljøutvalget er lagt inn under Planutvalget hvor Erik Adland (H) har overtatt styringen. Han overtok en perm med materiale. Siden har ingenting skjedd. Nå kommer det bare runde formuleringer fra rådmannen: I utkastet til veiplanen, som nå er ute til høring, står det som et av mange uprioriterte tiltak: Utarbeide ny trafikksikkerhetsplan.

Rødt synes dette burde prioriteres og foreslo: Rådmannen bes legge fram trafikksikkerhetsplan i løpet av 2013. Inneholdende blant annet komplett gang- og sykkelveinett, løsninger for farlige veikryss og farlige veikrysninger. Forslaget ble nedstemt av AP, H og Frp. Vi prøvde igjen i mars hvor kommuneplanen skulle være: En kommuneplan som er et strategisk verktøy for tilrettelegging for gåing og sykling. Rødt foreslo følgende tillegg etter ønske fra bl.a. Vegvesenet: ...herunder trygge krysningspunkter av fylkesvei. Rekkefølgebestemmelser må sikre at boligfelt ikke bygges ut slik at barn må krysse usikret fylkesvei for å komme til skolen, aktiviteter og lignende.» Dette ble også nedstemt av AP, H og Frp.

Slik har det politiske flertallet – de tre høyrepartiene – gitt signal om at arbeidet med Trafikksikkerhet kan legges i skuffen. Uten klare reguleringsplaner og stort politisk trykk fra Nesodden blir vi ikke prioritert av Vegvesenet/Akershus fylke. Det er ille at flertallet på Nesodden ikke tar trafikksikkerhet særlig tungt. Men de er bare første hindring. Å riste penger ut av fylket og regjeringen er neste utfordring. Det går an å tvinge fram adskillig sterkere tempo i trafikksikkerhetsarbeidet. Starten er kanskje at alle de som er engasjert i sitt kryss eller sin gangvei går sammen og stiller politikerne til veggs rundt kravet: Komplett trafikksikkerhetsplan med tidsfrister nå!