Nydalen tapte valget.

Alle de 4 partiene Frp, H, V og Krf gikk tilbake og fikk til sammen bare 48,9% av stemmene. (Når 95% er opptelt)

Det gir følgende utslag:

Bak hver stortingsplass er det gjennomsnittlig drøyt 17 000 stemmer.

MDG har over 91 000 velgere bak sitt ene mandat mens 

Krf har litt over 15 000 bak sine represntanter.

Dette dypt udemokratiske utslaget er knyttet til vår høye sperregrense på 4%. Med en lavere sperregrense (2% som i Danmark) eller uten sperregrense ville mandatfordelingen sett helt anderledes ut. MDG og Rødt hadde fått flere mandater og Erna hadde antakelig måttet gå. 

Bak den høye sperregrensen ligger en bevist politikk om å holde nye og små partier utenfor. Arbeiderpartiet har vært garantisten for dette i Stortinget. Støres parti tapte valget på arroganse på mer enn en måte.

«Økosamfunnsprosjektet» og nedbygging av dyrket mark

Kritikken av MDG sitt forslag om å legge legge kornåkrene mellom Bergerbanen og Skoklefald inn i utbyggingsområde har medført et innlegg fra Rolf Jacobsen om et «Økosamfunnsprosjekt». Hans prosjekt skal være en boligbygging på den tynne skogstripen mellom matjorda og lysløypa – altså i Nesoddmarka. Selv om foreløpig kart ikke er veldig detaljert ser det ut som om dette område – i alle fall delvis – befinner seg utenfor det område som er vedtatt å behandle som utbyggingsområde. Selv om jeg ikke kan gå inn for boligbygging i den mest brukte delen av Nesoddmarka, betviler jeg ikke eieren av hestegården eller Rolf Jacobsen sine gode intensjoner,. Men de som skal finansiere prosjektet vil stille krav om fortjeneste. Fortetting pleier å bli resultatet.

Omreguleres dyrket mark til utbygging vil det åpne for nedbygging – helt uavhengig av en aktørs gode vilje. Andre aktører som eieren av mesteparten av den dyrkbare marka, Ketil Johasnsen, kan få gjennom helt andre prosjekter. Her har MDG og et «økosamfunnsprosjekt» blitt brukt som murbrekker for å få til en vesentlig omregulering som åpner for nedbygging av dyrket mark.

Det gjenstår flere runder før omregulering endelig blir godkjent og jeg håper MDG snur og bidrar til å holde området innenfor riksveien fritt for utbyggingsmuligheter.

Geir Christensen

Rødt

Hvorfor omregulere dyrket mark til utbygging for ikke å bygge på dyrket mark?

«Enkelte har i valgkampen sett seg tjent med å mistenkeliggjøre Miljøpartiet De Grønne, blant annet

Kornåkrene mellom Bergerbanen og Skoklefald foreslår Solum(MDG) å omregulere for utbygging.

fordi vi ser positivt på planer om økolandsbyer og annen økologisk bygging.» skriver Solum (MDG) i AMTA.  Dette er 100% feil. Økolandsbyer er bra, men boligbygging på dyrkbar mark er er ikke bra uansett hvor mye øko det reklameres med. Solum har foreslått å legge kornåkrene mellom Bergerbanen og Skoklefald inn som utbyggingsområde. MDG stemmer (sammen med AP, H og Frp) ned Rødt sitt forslag om at dyrkbar mark ikke skal omreguleres til utbygging i kommuneplanbehandlingen. Så bedyrer Solum at MDG vil gå mot bygging på dyrkbar mark. Men vil se på planene om økolandsby på området han har foreslått omregulert og som nettopp er dyrkbar mark, bare det ikke minsker området med dyrkbar mark?

For oss som er vant til at to pluss to blir fire er dette litt vanskelig å fatte.

Geir Christensen
Rødt

PS – tror MDG at et prosjekt med Ketil Johansen vil sette grønne verdier foran profitt?

Her er innlegget i AMTA jeg argumenterer mot:

Enkelte har i valgkampen sett seg tjent med å mistenkeliggjøre Miljøpartiet De Grønne, blant annet fordi vi ser positivt på planer om økolandsbyer og annen økologisk bygging.
Som kjent har eieren av hestegården ved Skoklefall en stund arbeidet med planer om et økologisk boligområde, og har fått med seg noen av de som står bak økolandsbyprosjektet i Hurdal. De har snakket med naboen, Kjetil Johansen, som visstnok skal være positiv til at området for økologisk bygging kan omfatte begge eiendommene.
Som grønn lokalpolitiker venter jeg nå spent på at de skal presentere planene, og tenker at dette potensielt er et flott bidrag til Nesodden, og at det kan passe glimrende inn. Jeg har hatt samtaler med noen av initiativtakere og understreket at for MDG er det helt avgjørende for å kunne si ja til dette at arealet for dyrket mark ikke minskes. Initiativtakerne har sagt at dette er de innforstått med, og at de lager planer som ivaretar dette. Selv om vi inntil videre må avvente det de forhåpentligvis snart presenterer er det ingen tvil om at det er mange som ønsker seg hageflekker og parseller til dyrking, enten de tenker dette strengt for de som skal bo i et slikt økologisk boområde, eller om de åpner for parseller og hagebruk for andre som bor i nærheten.

Bygg står globalt for rundt 40% av klimautslippene. Selv om samferdsel representerer større utslipp i Akershus er det åpenbart at bygg er en del av løsningen om vi skal skape et bærekraftig samfunn innenfor det jorden kan produsere og absorbere, uten at neste generasjon må betale regningen for vårt overforbruk. Arealbruk er også viktig, blant annet for å støtte opp under at flest mulige i størst mulig grad kan bruke kollektivt eller gå eller sykle til flest mulig av sine daglige gjøremål.
Skal vi skape et reelt grønt skifte må vi være villige til å tenke i nye baner, og vi håper at et eventuelt økoprosjekt ved Skoklefall vil bidra til det. Vi tror at det er mange på Nesodden som ønsker seg noe annet enn helt konvensjonelle boligprosjekter, og at dette slik sett passer godt inn i den grønne mangfoldskommunen vår. Foruten at vi trenger økobygg-prosjekter som kan bli forbilde-prosjekter og gå foran må vi likevel også jobbe med å få ordinære byggeprosjekter til å bli grønnere. Der har vi i MDG allerede fremmet og fått gjennomslag for en rekke forslag de siste årene. Så vil vi gjøre vårt beste for at Nesodden fremover skal bli en foregangskommune når det gjelder miljøbygg.



Øyvind Solum

Nesodden – med stø kurs mot større miljøødeleggelser

Høyre og Arbeiderpartiet fortsetter sin miljøfientlige politikk med MDG på lasset.

To av klimakrisene har Nesodden kommunestyre betydelig innvirkning på.

1. Ødeleggelsen av biologisk mangfold.

Det er ikke bare regnskogen som må vernes. Indre Oslofjord har unik fauna og er viktig for bevaring av mange arter. Nedbygging og oppslitting av biotoper er største trussel på Nesodden. Vi er en av Norges tettest befolkede kommuner. Med unik fauna er beskyttelse av grøntområdene spesielt viktig. Utbyggingskåte politikere valser over det meste. En rekke utbygginger som gir skade på biotoper,er vedtatt. Siste nytt er at kommunestyret la til området mellom Bergerbanen og Skoklefall til utbyggingsområdet på Tangen i forhandlinger med Fylkeskommunen. Forslaget ble først reist av MDG, og vedtatt av flertallet MDG, A, H og Frp. Samtidig stemte de samme partiene for å øke utbyggingstakten i kommunen. Noen av angrepene på det biologiske mangfoldet får form av «økolandsbyer». Noe som i seg selv er positivt, men ikke bygget på dyrket mark eller i Nesoddmarka.

2. Klimautslippene.

Over 70% av utslippene våre kommer fra trafikk. Mest fra bil, men også betydelige utslipp fra buss og båt. En klimaplan fra 2009 er ikke tatt på alvor, og kommunen er nokså passiv. Det grunnleggende spørsmålet – å drive kommuneplanlegging som kan redusere behovet for reising og pendling, har bare blitt oversett. Utviklingen går feil vei – i retning sovekommune med lange reiseveier til jobb og tjenester.
 Henvendelsen fra kommunen til fylkestinget om batteriferger(etter interpellasjon fra Rødt) ble liggende hos fylkesordføreren i over 1 år, uten å bli lagt fram til behandling. Fylkespolitikerne fra Nesodden fulgte ikke opp saken. Fylket tok ikke saken før kravet kom fra Oslo. Heller ikke når det gjelder busser drevet på vannkraft har kommunen vært noen drivkraft.

AP og H styrer ikke evig. Heller ikke med MDG som alibi. Det finnes alternativ:

Et grønt Nesodden

Grønnmaling av den samfunnsstrukturen som skaper miljøødeleggelser er strutsepolitikk. Krav til endeløs vekst er og har alltid vært pådriver til å fortsette miljøødeleggelser.  Vi må ikke la profittinteresser drive fram miljøødeleggende utvikling, men ha en plan for en bærekraftig utvikling av kommunen.  Det betyr bl.a. å: 

• verne om vårt biologiske mangfold

• arbeide for lovfestet vern av Nesoddmarka, inklusive friluftsområdene langs kysten og forbindelseslinjer mellom disse og skogen

• støtte lokal matproduksjon
• legge til rette for et kortreist samfunn, med gangbare bygder hvor mest mulig av daglige behov kan dekkes uten reising, med boliger, arbeidsplasser, skole, barnehage, eldreomsorg, butikk(er) legekontor, utesteder osv.
• overgang til ferger og busser drevet på vannkraft
• tilrettelegge for overgang til mer kollektivtrafikk og sykkelbruk

• støtte innkjøp av økologiske varer til kommunens virksomheter,
• installere miljøvennlig oppvarming og energisparing i alle kommunale bygg 
• avskaffe  oljefyring

Spekulasjonene med Vestre Skoklefald gård

Området mellom riksveien og svart strek er tenkt som utbyggingsområde

- miljøhensyn eller boliger for de velstående?

Mellom Bergerbanen og Skoklefaldkrysset ser du kornåkrene og en del av skogen til Vestre Skoklefald gård, til sammen 407 mål. Gjennom skogen går lysløypene -  inngangsporten til marka for alle i Tangenbyen. Området  er sonet til LNF (landbruk, natur og friluftsliv) og vernet mot nedbygging – tror du kanskje? Her følger historien om spekulanter som skal gjøre store penger på å bygge billig på tomter som er kjøpt til jordbrukspris og selge boligene dyrt til velstående.

I 2007 kjøpte en av eiendomsspekulantene, Ketil Johansen, Vestre Skoklefald gård for 5 millioner kroner, ca 12 tusen kroner pr. mål. Det var landbrukspris, beregnet for at jordbruk fremdeles skulle være økonomisk bærekraftig. Hvem tror at Ketil Johansen investerte i gården bare for å drive landbruk ?

På eiendommen ble det som er blitt Heia barnehage, regulert inn. Ketil Johansen prøvde å selge tomten til en privat, kommersiell barnehagekjede for den nette sum av 10 millioner kroner. Etter  hardt press fra barnehageansatte  og ubehagelig offentlighet, vedtok kommunen å ekspropriere. Johansen gikk til rettssak, men tapte. Johansen fikk ikke sine 10 millioner for tomta. Han fikk drøyt 100 000, omtrent det han  selv hadde betalt for den. En velferdsprofitør in spe klarte ikke å lure kommunen for 10 millioner skattekroner.

Tidlgere, i 2005, var 47 mål - området opp mot Berger stadion - utskilt til ny eier som har drevet med hest. Det har vært til glede for mange. Det kan det snart bli slutt på. Taler ryktene sant, er tomten videresolgt til et firma som driver med eiendomsutvikling. Det er blitt snakket om «økolandsby» på eiendommen. Ketil Johansen skal dessuten ha gått inn i prosjektet med en del av sin eiendom.Om dette har noe med «øko» å gjøre, får tiden vise. Tror noen på at spekulantene er opptatt av gode miljøtiltak?  For oss er det opplagt at det er grønn tåketale for å kunne få omregulert viktige landbruks- og naturområder til fete utbyggingsområder.

Kommunen starter endringsprosess

Så tar saken enda en ny vending: Nesodden kommune kom i konflikt med fylket. Derfor ønsket flertallet i kommunestyret større utbyggingsområder på Tangen og å legge store deler av de to eiendommene inn som framtidig utbyggingsområde. Forslaget ble vedtatt med stemmene til Frp, H, AP og MDG

Rødt sitt forslag om at dyrkbar mark skulle taes ut av utbyggingsområdet, ble nedstemt med 22 mot 9 stemmer. (Frp,H, A, MDG).

Dette er første ledd i en lengre prosess før eventuell utbygging kommer. Snøballen har begynt å rulle. Spekulantene som sitter på de to tomtene, kan le hele veien til banken. Ender det med omregulering, får de rett til å suge margen ut av boligkjøpere og naturen. Med små investeringer bygges boliger til høy salgspris, og fortjenester på mange hundre millioner håves inn.

Det er ikke grønt alt som reklamerer med det. Ethvert miljøsvin kan selge sine produkter som grønne, fra Pizza til biler. Skal man navigere i dette farvannet,  er det klokt å følge lukta av penger. Profitt har ikke miljøkrav. Å bygge ned dyrka mark og viktige naturområder er ikke grønn politikk. Heller ikke når et parti som kaller seg grønt går god for det.

Nå blir det opp til Nesoddens befolkning å stoppe dette.

Mener så Rødt at vi ikke  trenger boliger?

Selvsagt mener vi ikke det. Men det er spekulantene som holder boligbyggingen nede. Etter at det ble slutt på den sosiale boligbyggingen  har antall boliger som bygges årlig nesten blitt halvert. Boligmangelen presser opp prisene. Å gi spekulantene rett til å bygge der fortjenesten er størst gir ikke flere boliger, bare mer naturødeleggelser. Vi trenger å gjenopprette samarbeidet mellom boligsøkere og det offentlige for å få en sterk utbygging av rimelige, husleieregulerte boliger. Å gi spekulanter rett til store miljøødeleggelser og enorme fortjenester gir ingen slike prosjekter. Tvert om, spekulantene hindrer utvikling av sunn boligbygging.

Rødt

Kjellaug Myhre og Geir Christensen

Forskjellsbehandling

Høyre og Arbeiderpartiet vil ikke regjere evig

Fra både innbyggere og ansatte har Rødt fått klager i en rekke rekke saker som dreier seg om kommunens  vilkårlige behandling  av både publikum og ansatte. En gammel ukultur i deler av kommunen har utviklet og forsterket seg med en politisk ledelse som opptrer på samme måte.

Det siste eksemplet er  «Signalen»-saken, der toppolitikerne har lagt alt til rette for en eneste aktør og gjort det vanskelig for andre å delta i anbudskonkurransen.  Det skjer kort tid etter at kommunen, anført av de samme politikerne ble dømt for ulovlig forskjellsbehandling angående bygging av omsorgsboliger på Fjellstrand. Slik forsterker og legitimerer lederne fra Høyre og Arbeiderpartiet denne ukulturen. 

Får du svar? 
Manglende vilje til å svare på henvendelser er blitt tatt opp gjentatte ganger. Brukerundersøkelser viser at det er svært mange som har opplevd manglende, uforståelige eller villedende svar. I kommunestyret har flertallet nedstemt å be om noe så selvfølgelig  som en oversikt  over hvor mange henvendelser som ikke svares ut innen lovbestemte tidsfrister. Når innbyggerne nektes så elementær informasjon, nektes de også å føre demokratisk kontroll med sine folkevalgte.  Dette er ikke bare ubehagelig for de som opplever det. Det fratar også innbyggerne deres rett til å kontrollere kommunen. 

Ansatte får munnkurvRødt har fått mange henvendelser om saker der ansatte har fått dårlig behandling. Vi  politikere fikk tidligere opptil 100 henvendelser fra ansatte når vi skulle behandle budsjett. Nå får vi nesten ingen.  Det fratar både politikerne og innbyggerne innsikt og gjør den politiske behandlingen udemokratisk.

Arbeiderpartiet og Høyre kommer ikke til å styre Nesodden til evig tid!  Det finnes alternativer: 

Åpenhet og samarbeid med frivilligheten

Rødt arbeider for:

at alle henvendelser til ansatte skal arkiveres og besvares med en svarfrist på maksimum 3 uker

at  kommunal saksbehandling skal være lett å søke opp 

at det skal være mulig å følge en sak uten måtte lete i  møtereferater

at det skal være rask tilgang til dokumenter 

at kommunen skal styres på en tydelig og synlig måte

at både administrative og politiske vedtak skal være skriftlige

at det blir opprettet et obligatorisk opplæringsprogram for ansatte om kommunen som serviceorgan for befolkningen

at saksbehandlerne skal få handlingsrom og trygghet til å ta ansvar for publikumsservice   

at det skal innføres et system med høringer for organisasjonene, slik at innbyggerne kan få politikerne i tale i forkant av beslutninger i kommunestyret

at retten til folkeavstemninger gjeninnføres

at innbyggernes og de lokale organisasjonenes mulighet til å få møte utvalgene og kommunestyret blir utvidet 

at det blir innført et politisk styringsapparat der innbyggerne kan delta i lokalpolitikken uten at arbeidsmengden blir for stor 

at såkalt OPS – offentlig-privat samarbeid – ikke brukes. Det er mye rimeligere og langt mer forutsigbart at kommunen eier selv 

at “bestiller-utfører-modellen” avskaffes. Den etterligner  markedsprinsipper og tilrettelegger for å sette stillinger og oppgaver  ut på anbud 

at kommunen ikke skal bruke vikarbyråer

at modellkommune-prosjektet blir innført, fordi det avtalefester ansattes medvirkning i omstillingsprosjekter og gir en varig garanti mot privatisering

Problemet er utbytting

Stener Vogt(62) er en av Rødts kandidater til stortingsvalget i Akershus. Han bor med kone på Nesøya i Asker og har to barn. Av utdanning er han sosionom med en master i internasjonal helse og sosial arbeid. Han har arbeidserfaring fra kommunalt arbeid med funksjonshemmede, rusmisbrukere og i dag med enslige mindreårige flyktninger. Internasjonalt har han jobbet med beskyttelse av barn i kriser og konflikter i 20 år. Bildet er fra oppsetting av telt for barnehjem etter jordsjelvet på Haiti i 2010.

Gjesteblogger: Stener Vogt

Utbytting av det globale sør har skapt og opprettholder ulikheten i verden. Denne ulikheten fører til sviktende næringsgrunnlag gjennom klimaendringer og konflikter, noe som igjen fører til flyktningestrømmer. Den eneste måten å redusere antall flyktninger i verden på er å sikre en rettferdig fordeling av ressursene.
Hver dag tas det ut verdier tilsvarende 14 000 helsearbeidere ut av Afrikanske land.

I dag avgjøre hva som gir økonomisk gevinst hvordan resursene fordeles og brukes. Dette medfører en utbytting av de fornybare og forbruk av de ufornybare resursene. Det må ikke være slik at økonomien bestemmer hvordan menneskene har det, og ikke menneskene som bruker økonomien til en bedre fordeling. Dette skjer fordi den økonomiske makten kontrolleres av noen få, som tenker egen utbytte og ikke fellesskapet som vil tenke velferd for alle.

Skal menneskene ha en framtid må kontrollen av ressursene tas fra de få, for å kontrolleres av fellesskapet. Det er den eneste måten jakten på profitt kan stanses. En bærekraftig utvikling er derfor helt avhengig av et sosialistisk system.

Rødt er det eneste partiet som kan bidra til bedre fordeling av verdens ressurser, både mellom de industrialiserte landene og minst utviklede landene i dag og mellom nåtid og fremtid.

"Fredsnasjonen" Norge

Anders Korslund Eriksen (18) er fra Jessheim og  elev ved Jessheim videregående, Aktiv i Rødt Ullensaker og tidligere Landstyrerepresentant i Rød Ungdom.

Gjesteblogger Anders Korslund Eriksen - 4 kandidat for Rødt i Akershus

Mange har et bilde av Norge som en ledende fredsnasjon i verden i dag, men dette er langt fra sannheten. Norge er blant landene som oftest deltar i krig.
I Libya var det også vi som bombet mest. Vi ble fortalt at vi bombet for demokrati og menneskerettigheter, og Stoltenberg bemerket til og med at det var ‘’utmerket trening’’ for luftvåpenet. Resultatet har heller blitt kaos, stor oppslutning om IS, og en stat som faller fra hverandre. Dette er bare et av de nyere eksemplene på de aggressive “out of area”-operasjonene NATO har utført. Begrepet out of area refererer til operasjoner gjennomført utenfor NATO’s områder. Siden 1990 har Norge deltatt i en rekke slike kriger: Gulfkrigen mot Irak i 1991, invasjonen av Somalia i 1993, Bosnia-krigen i 1993-95, Kosovokrigen i 1999, Afghanistankrigen i 2001 fram til i dag, Irakkrigen 2003-2011, og krigen mot Libya i 2011. I dag er vi også involvert i den syriske borgerkrigen, selvom regjeringen ikke vil si hvilke opprørsgrupper Norge støtter. Norge er også en krigsprofitør, gjennom at vi er en av de største våpeneksportørene i verden. Vi selger våpen både til terrorregimet i Saudi-Arabia, og et stadig mer autoritært Tyrkia, og tar ikke ansvar for at disse våpnene kan bli brukt til å begå krigsforbrytelser. Et samlet Storting gikk inn for kjøp av de nye F-35 jagerflyene, noe som ikke bare vil koste skattebetalerne flere hundre milliarder, men forsvarsministeren slår også fast at vi med dette kjøpet forplikter oss til nye ‘’operasjoner’’. Vi skal altså stille opp på enda flere kriger. Norge må få en selvstendig forsvarspolitikk, og jobbe
for å fremme folkeretten, fremfor å undergrave den slik vi gjør i dag. For å kunne gjøre det er vi nødt til å trekke oss ut av NATO. Som et alternativ bør vi jobbe for en reell forsvarsallianse mellom de nordiske landene. Vi er også nødt til å stoppe alt våpensalg til områder i krig og konflikt, og arbeide for forbud mot atomvåpen.

EØS er et system for sosial dumping

Silje Josten Kjosbakken 

(36) er Rødt sin førstekandidat i Akershus. Silje  er nestleder i Rødt  og  kjent som blogger under navnet «Bryggersjauerfrue». Hun er utdannet innen shipping og logistikk og har jobbet innenfor dette området.  Familien er rammet av outsourcing og sosial dumping på havna. Hun har engasjert seg sterkt i kampen mot EØS-avtalen og konsekvensene avtalen har for arbeidslivet i Norge.  Silje bor sammen med samboer og to barn på Rånåsfoss i Sørum kommune. Du kan følge henne på https://www.facebook.com/silje.kjosbakken

 Gjesteblogger: Silje Josten Kjosbakken

Da Norge tilsluttet seg EØS i 1993, hevdet de ansvarlige politikerne at avtalen ikke ville gripe inn i norsk politikk og at den bare skulle sikre oss tilgang til det europeiske fellesmarkedet. I dag vet vi at det ikke var sant. Gjennom direktiver som Vikarbyrådirektivet, Datalagringsdirektivet og Helsedirektivet griper EU direkte inn i det norske samfunnet på så ulike områder som arbeidsliv, jus, personvern og helsepolitikk.

EU-reglene har forrang over norsk lov, og norske folkevalgte må gjøre som Brussel sier. Dette gjør at vesentlige deler av norsk folkestyre settes til side. Viktige politikkområder blir i stadig større grad regulert av EUs lovgivning snarere enn av norske folkevalgte. Dette er grunnleggende udemokratisk, særlig med tanke på at det norske folk aldri har fått si sin mening om EØS-avtalen i en folkeavstemning.

EU og EØS bygger på de såkalte fire frihetene: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette har blant annet gjort det lukrativt for spekulative arbeidsgivere å importere billig arbeidskraft til Norge som utnyttes og må jobbe for langt dårligere lønn og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i de respektive bransjene. Sosial dumping er den situasjonen som oppstår når en gruppe arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i bransjen.

Mange tiltak mot sosial dumping regnes som «konkurransevridende» og dermed i strid med den frie etableringsretten. De siste årene har vi sett flere eksempler på at domstolene har erklært norske avtaleverk ulovlige fordi de strider mot EØS-avtalen.

Rødt jobber for at vi i Norge skal bevare vår selvstendige stemme ved å si nei til EU. Vi vil også si opp EØS-avtalen til fordel for den gjeldende eller en reforhandlet handelsavtale. Inntil det skjer vil vi arbeide for at Norge bruker reservasjonsretten mot skadelige EU-direktiv.

Rødt vil bekjempe sosial dumping ved å styrke Arbeidstilsynets tilsyns- og sanksjonsrett mot bedrifter som bryter arbeidsmiljøloven. Vi vil også gjeninnføre forbudet mot bemanningsbyråer og gå tilbake til offentlig arbeidsformidling for å begrense bruken av ulovlig innleie og midlertidige ansettelser. Sist men ikke minst vil vi gjeninnføre den kollektive søksmålsretten som gir fagbevegelsen anledning til å føre saken ved mistanke om ulovlig innleie.

Sovebyutvikling - eller?

Høyre og Arbeiderpartiet styrer Nesodden kommune sammen. Både lokalt og på Stortinget er de

Nesodden har mistet bl.a:

Heldøgns legevakt og sengeposter  er plassert i Ski på tross av sterkt lokalt engasjement for å få døgnlegevakt hjem.
Den lokale banken er nedlagt og for noen tjenester (bl.a for å sette inn kontanter) må man reise langt.
Kommunestyret solgte  e-verket og nå må hjelp hentes fra Vinterbro for tjenester. Det er ikke kommunen, men private eiere som bestemmer utbygging.
Lensmannskontoret er nedlagt som del av noe stortingspolitikerne har valgt å kalle «nærpolitireformen». Hva som er nært med å måtte reise til Ski for pass og andre tjenester sier ikke regjeringen noe om. Heller ikke å ha politi noe sted i Follo/Østfold som kanskje kommer når du ringer.
Postkontoret på Tangen er nedlagt og post i butikk er nedlagt på Fagerstrand.  Å få ut en pakke krever reising for mange.
Ligningskontoret er flyttet til Ski. 
Det lokale båtselskapet er borte. Ruters anbudsvinner holder til i Stavanger. Mulighetene for lokal påvirking er blitt mye mindre.

Dette er ikke noen naturlov. Det er en politisk villet utvikling hvor «markedet», d.v.s. store konsern bestemmer ut fra sine profittmotiv. Svært ofte står det i motstrid til hva som er ønskelig for utviklingen av et lokalsamfunn. 
sterke sentraliserings og privatiseringspartier.  De går i spissen for å overlate styringen til «markedskreftene».  For Nesodden betyr  dette sovebyutvikling med flere og flere innbyggere, men dårligere tilbud om arbeid og service.

Høyre og Arbeiderpartiet, som styrer sammen på Nesodden, er den viktigste garantisten for at profitt går foran lokale behov.

 Innbyggernes behov først

 Samfunnsutviklingen kan styres av innbyggerne. Samfunnsbehov kan settes foran profitt.

Rødt vil:
- Utvikle Nesodden til en allsidig kommune. Det  vil innebære etablering av mange nye arbeidsplasser. Kultur- og kunstnerprosjektet på Sandvold er et eksempel på hvordan kommunen kan støtte opp om å utvikle lokale initiativ. Å skaffe næringstomter til overkommelige priser er vanskelig. Eiendomsspekulasjon er det viktigste hinderet for utvikling av lokalt næringsliv.
- Regulere tomter til næringsformål og kontrollere at de faktisk bygges ut for det.
- Kreve utbyggingsavtaler som gir rimeligere pris/leie for næringslokaler og rimelige boliger
- utvikle næringsbygg innrettet på å samle enpersonsforetak og småbedrifter
- Få utarbeidet en plan for næringsvirksomhet knyttet til kystkultur og turisme
- Arbeide for å få universitetet i Ås til å etablere avdeling på Fagerstrand og legge til rette for annen maritim virksomhet
- Ha en aktiv politikk for å beholde/hente hjem viktige tjenester som legevakt, lensmann, post, bank, e-verk og båtdrift.
- Å utvikle skolekretsene til mer levende samfunn med flest mulig tilbud i gangavstand (arbeidsplasser, skole, barnehage, omsorgsboliger, lege, butikk, serveringssted osv.) Det gir mer levende samfunn enn å samle  det meste rundt Tangen sentrum.

Nesodden Rødt

Tanker omkring Amtas leder 27. juni:"Må vi ha dette?"

Gjesteblogger: Kjellaug Myhre

Etter kommunestyremøtet 27. juni besværet Amta seg på lederplass over at Rødt og FrP stemte mot delfinansiering av den nye fylkesveien ved bompenger i Tussekrysset / Rundvollbakkene.

Amtas implisitte syn på opposisjonspartienes rett til å hevde sine standpunkter er egnet til å forundre. Mener Amta at vi ikke skal benytte oss av vår demokratiske rett til å gi uttrykk for vårt syn? Vi kommer nok til å fortsette å hevde våre meninger uansett: Rødt forplikter seg overfor sine velgere, ikke overfor Amta. Og se bare: "Vi skal nok gjennom noen heftige runder på Amtas leserbrevsider før vi kan legge dette temaet bak oss." Amta får nok rett i sitt hjertesukk - dersom avisen ikke reagerer som den av og til gjør: Unnlater å ta inn leserbrev ledelsen ikke liker. Bekymringen for flertallspartienes mulige tap av velgere er kanskje Amtas egentlige ærend? For: "Det er ikke slik at politikerne som stemmer ja(,) ønsker å flå sine egne innbyggere for penger, få kjeft på sosiale medier og kanskje lide oppslutningsmessig ved neste kommunevalg." For vår del har vi i Rødt større tiltro til velgerne enn at denne saken avgjør deres valg til høsten. Og endelig: "Frp og Rødt stemte i realiteten nei til å fortsette planleggingen av ny og bedre adkomstvei. Slik er det med prinsipper, de har gjerne en konsekvens. Såfremt man ikke blir nedstemt, da. / Kanskje det var nettopp det de satset på." 

Selvsagt var vi klar over at vi ville bli nedstemt. Som vanlig. Beklager, Amta, den ufine insinuasjonen preller av som vann på gåsa. Rødt er vant til slikt. Rødts hovedpoeng i denne saken er at bompenger er en usosial form for skattlegging, noe journalisten ikke fikk med seg. Kanskje burde lederskribenten neste gang spandere etpar minutter på TV-overføringen før oppstart av sin raljering.

OG: Rødt mener fortsatt at

•statlige oppgaver skal finansieres av Staten,

•det er et nasjonalt flertallsansvar at "et nei ville innebære full stans i all planlegging, ingen ny og tryggere fylkesvei",

•regjering etter regjering har sviktet på dette og en rekke andre områder,

•alle politikere har rett til å fremme sitt partis meninger, uansett om de har sjanse for å bli hensyntatt eller ikke,

•politiske endringer ikke kommer av seg selv, men av at noen våger å stå for dem.

Kjellaug Myhre

"Uansvarlig", "upragmatisk", "populistisk" lokalpolitiker for

Nesodden Rødt

Signalen og troverdighet

Signalentomta 5. juli.   Flott? Sted for sommer-skål?

2. mars er overskriften i AMTA: "Komite-leder: - Tro det eller ei, men her kan det bli flott. Du kan ta sommer-skål"

Jeg tillot meg følgende kommentar 13 mars (som AMTA nektet å trykke i papiravisen på tross av purringer):

«Adland og sommeren uten Signalen?

Adland lover friskt servering på Signalen i sommer. Det skal altså søkes om byggetillatelse, bygges, godkjennes av mattilsynet, gies skjenkebevilgning osv. fra tilbyder er valgt og fram til sommeren. Noen av oss tviler. Hva slags lovnader kan Adland ha fått for å love noe slikt? Hvem sitter på en ferdig restaurant som nærmest kan heises på plass i løpet av noen uker?

Som leder av Plankomiteen er Adland en mektig mann. Han har tuklet til saksbehandling en god del ganger i årene som har gått. Sprenngingssaken og Bergerskog er eksempler.

Jeg skal ikke spå noe åpningstidspunkt. Men en god og legal prosess kan ikke gjennomføres fram til sommeren. Så får innbyggerne vurdere om hva og hvem som er årsaken dersom Nesoddfolket må finne seg andre steder å nyte sommerens gleder. «

Flere løfter

Den utvalgte, Tjers

land, støtter Adland og svarer 20 mars på AMTAs spørsmål: Åpent i sommer?

«Tro det eller ei, men her på Signalen blir det flott til sommeren»

Ny standard?

Kommunen har riktig lagt seg i selen. Ny skjenkebevilgning ble sendt til behandling uten at vesentlige offentlige papirer som politiatest osv forelå. Søknaden ble godkjent etter ekstraordinært møte etter 14 dager. Dersom ikke dette skal framstå som forskjellsbehandling har vi fått en helt ny standard for kommunal hjelpsomhet og effektiviitet som næringsdrivende skal merke seg.

Hvor er Signalen?

Etter denne siste raske saksbehandlingen skulle da alt ligge til rette for den lovede åpningen? 

I dag skriver vi 5 juli. Ikke et spadetak er så langt jeg kan se tatt? Hvor er restauranten? Hva er forklaringen eventuelt undskyldningen? Er Adland å stole på?

Geir Christensen

Rødt

Forsinket åpning av ny barnehage – tar ordfører ansvar?

AMTA skriver 9 juni at ny barnehage er 5 uker forsinket. Åpningen er utsatt fra 1. august til 5. september. (Etter som ikke alle barn kan starte samtidig vil antakelig september gå før alle barn har fått begynne) På bakgrunn av dette stilte Rødt følgende spørsmål til ordfører i kommunestyret 21. juni:

«Det framgår av pressen at ny barnehage ikke blir åpnet i tide for å gi barn som har krav på det barnehageplass innenfor engang lovpålagte tider. Hvilke tiltak vil ordfører sette i verk for å gi barna barnehageplass i tide?»

Ordfører Sandbergs svar er overraskende:

«Det er ikke sånn at den midlertidige barnehagen er forsinket i forhold til den politisk vedtatte handlingsplanen.»

Hva er det hun henviser til? I kommunestyrets vedtak 31 mai står det ikke noe om når barnehagen skal åpnes, men lovverket pålegger oss å gi plass i august .

Videre svarte hun «Det er rådmannen som iverksetter, ikke ordfører. Jeg er i dialog med rådmann, men jeg vil ikke gå inn å overstyre».

Det er selvfølgelig kommunestyret under ledelse av ordfører som har ansvaret for at kommunen oppfyller sine forpliktelser overfor barna som skal ha barnehageplass. Svarene ovenfor høres ut som et forsøk på ansvarsfraskrivelse. Jeg spør derfor ordfører Sandberg på nytt:

• Er det ikke kommunestyret, og da særlig ordfører, sitt ansvar at alle barn som har krav på det får barnehageplass innen fristen (august)?
• Hva vil ordfører gjøre for å få til dette innen fristen?

Rødt

Geir Christensen

Colombi egg eller kaos?

Hvor mye skal stables på- og rundt Tangenten?

Det har endelig gått opp for AP,H og MDG (som senest i desember stemte ned å starte planlegging av ny barneskole) at skolekapasiteten i Tangenområdet må utvides,

I tillegg er det behov for seremonirom/kirke, kulturarenaer og gymsal/flerbrukshall.

Alt dette foreslår flertallet skal nå vurderes, sammen med boliger, for utbygging rundt Tangenten av en plankomité.

Hva er prioriteringene her, og skal vi stable alt dette oppå hverandre?

Det trengs skoleplasser, men er det lurt å utvikle en kjempeskole? Eller skal vi følge rådet om at skoler ikke bør være større enn 3-parallell og tenke oss en ny skole med noe avstand til eksisterende?

Flerbrukshall trengs i forhold til både idrettsbehov og barne- og ungdomsskolen, og bør bygges mellom skolene

.

Skal seremonirom/kirke og kulturarenaer presses inn her eller er det andre plasseringer som er mer gunstig?

Hva skal prioriteres?

.

Ingen av disse spørsmålene er særlig diskutert, hverken i det offentlige eller i kommunestyret, men AP/H og MDG virker å ha tatt beslutningene "på kammerset".

Vi savner en grundig gjennomtenkning og en offentlig diskusjon om hva som skal prioriteres og hvor det skal plasseres. Først da vil vi forhåpentlig unngå kaos og opprydding i ettertid.

Geir Christensen

Rødt

Slå ring om daglegevakta

Helselederne i Follo (inklusive Nesodden) har utredet om daglegevakt også bør legges til legevakta i Ski. Konklusjonen fra denne gruppa var:

«For å møte utfordringene… foreslås det å etablere en felles døgnåpen legevakt, ved å utvide tilbudet ved Follo LMS legevakt til døgndrift….»

De utreder ikke bare hvordan Follo lokalmedisinske senter skal legge til rette for en døgnkontinuerlig legevakt, men brukte mye plass for å begrunne dette ved å vise til hvor problematisk det vil være å beholde døgnlegevakta lokalt for kommunene i Follo. Og med dette som «fakta» var jo konklusjonen gitt!

Et godt eksempel her er spørsmålet om legevaktbil. For helsegruppa er dette nærmest en uløselig utfordring lokalt. Enten må den enkelte kommune anskaffe en legevaktbil (hvor vanskelig) eller «dersom fastlege skal bruke privat bil på legevaktsoppdrag, vil det være risiko for at nødvendig utstyr ikke medbringes og at pålagte oppgaver ikke kan ivaretas på en forsvarlig måte». Hva slags tillit har egentlig helsesjefene i Follo til de kommunale legenes ansvarsbevissthet og fagkompetanse?

Denne «store» utfordringen har helsegruppa selv tenkt å løse ved anskaffelse av en legevaktbil bemannet av lege og sykepleier alle dager hele året og stasjonert ved Follo LMS. Kostnad mellom 6 og 7 mil. kr pr. år! Det enkle er visst ikke alltid det beste dersom man har store nok ambisjoner og tilsvarende liten respekt for kommunenes økonomi!

Etter det store engasjementet på Nesodden for å få tilbake døgnlegevakta, har det politiske flertallet som stoppet det, tatt til fornuft når det gjelder flytting til Ski også av daglegevakta. Et enstemmig kommunestyre har gått inn for å beholde daglegevakta på Nesodden.

Forhåpentligvis blir dette også sluttresultatet for Nesoddens vedkommende. Men en kan frykte at når Nesodden kommunes administrasjon legger fram sitt forslag vil de igjen påpeke hvor vanskelig og kostbart dette er få til lokalt.

Gjesteblogger Odd Edvardsen

Nå bør man heller ikke, etter Rødts mening, legge den avgjørende vekten på kostnader når det gjelder noe så fundamentalt som befolkningens helse. Et overveldende flertall av nesoddingene ønsket døgnlegevakta tilbake. Rødt er overbevist om at flertallet vil bli like stort, sannsynligvis enda større, mot å sentralisere daglegevakta og legge også den til Ski. Men det er tvingende nødvendig for oss som er motstandere av enda et sentraliseringstiltak å følge nøye med, slik at det enstemmige vedtaket i Nesodden kommunestyre blir respektert. 

Odd Edvardsen 

Pinseleiren

Da er pinseleiren over.  32 mennesker var med på årets leir.

Her fra dagens miljødebatt, hvor Marja Holm Radovanovic innledet og ble utfordret av bl.a. Erik Dammann, Pål Steigan og vår lokale leder av Natur og Ungdom Aksel Gøytel Bødtker. Opptak av innledningene og stoff fra debattene blir lagt ut senere.

Når du styrer etter regelen "Det er ikke fullt før det renner over" - så renner det ofte over

Barnehagemangel:

Alle beklager den store mangelen på barnehageplasser som " brått og uforståelig"  kom for dagen.  Feilprognosene er ikke tilfeldige. De skyldes en ledelsesform hvor budsjett-tall og teoretiske beregningsmodeller erstatter faglig og menneskelig innsikt. Det er greit at økonomene regner, men innbyggerne, faglig innsikt og sunt "bondevett" må få bestemme.

Vi  har ikke fått svar på hvordan  barnehageprognosene lages, men barn unnfanges altså nesten 2 år før de kan begynne i barnehage. Tilflytting styres av nybygging, og boliger "unnfanges" også flere år før de er innflyttingsklare. Her skal det altså ikke stor praktisk innsats til for å unngå overraskelser i barnehageinntaket om våren. Kommunestyret vedtok mot Rødts stemmer i desember å utsette bygging av ny barnehage på Fjellstrand og å  bygge ut Blomsterveien barnehage.

For skolene er skolekapasiteten beregnet slik at full skole er når alle klasser har 28 elever. Alle vet at det ikke går an å bestille helt like elevkull på alle klassetrinn med nøyaktig så mange barn at det er delelig på 28. 80-85% av teoretisk smekkfullt, er i praksis full skole. Når det blir flere elever enn det, blir sannsynligheten for sprekk  og en ekstra klasse skolen ikke har klasserom til, stor. Dette har faktisk kommunestyret, etter forslag fra SV, vedtatt skal legges til grunn. Allikevel står samme maksimaltall der. For Tangen barneskole er det teoretiske elevtallet  for smekkfullt i skolebruksplanen 650 elever. Elevtallet for 2016 var 617 elever eller fylling på 94% av teoretisk smekkfullt.  Realitetene er noe annet. På de fleste klassetrinn er det nå 4 klasser istedenfor 3, som skolen er beregnet for. På tross av at skolen er fylt opp med mellom 60 og 100 elever mer enn det er plass til, er ny skole avvist mot Rødt sine stemmer. Unnskyldningen er at elevtallet skulle synke mye fra 2017. I steden for synkende elevtall som beregnet, er elevtallet til høsten nå anslått til 620. Vi vet i tillegg at det i Tangen krets er 39 barn (+ en del uten "lovfestet rett") som står i barnehagekø fordi det er flere søkere enn beregnet. De skal jo på skolen om ikke så lenge.

I kommunestyret sa vi prognosene var feil. Generasjonsskiftet i Tangenbyen er langtfra gjennomført, og nye barn vil flytte inn. Et besøk hos Baker Nordby en formiddag for å hilse på pensjonistene er nok til å finne ut det. Men administrasjonen og kommunestyrets flertall valgte å forholde seg til et teoretisk tall, framfor å forholde seg til realitetene.

Vi må bort fra en kommunal styring hvor teoretiske beregninger og en tese om at det ikke er fullt før det renner over, er ideologien. Sett menneskelige behov og (lokal)kunnskap i sentrum. Bruk regnemesterne til å regne, ikke styre.

Rødt

Kjellaug Myhre og Geir Christensen

Sommeren er her og rød pinseleir starter om en uke.

Langtidsvarselet viser sol og badetemperaturen stiger raskt. Ta med badetøy.

Her er programmet(forbehold om endringer):

Fredag 2. Juni
Registrering fra kl 17:00
19:30 Rønnaug Stensrud: Anti-elitistisk kommunikasjon – åpen samtale
20:00 Kulturkveld
Lørdag 3. Juni
10:00. Innledninger om fagforeninger som kan endre Norge
Janne Håkonsdatter, Lokomotivmannsforbundet
Jorun Folkvord, Utdanningsforbundet
Roar Langaard, Bryggearbeiderforeningen
Markus Hansen, Leder faglig utvalg og Heismontørene
Helsefagforening og lokale fagforeninger kommer vi tilbake til.
Spørsmål:
Hvilken makt har fagforeningen?
Hva bygger denne makten på?
Hvordan kan makten til fagforeningen økes?
Hva skal til for at din fagforening kan engasjere seg i å endre Norge.
Hva skal til for at den stiller sosialismen på dagsorden?
Hva ønsker dere at Rødt bidrar med for å styrke fagbevegelsens makt?
Hvordan samarbeider dere med brukerorganisasjoner og hvilken betydning har det?

20:00: Sigmund Espedal m flere: Om å organisere navbrukere
Per Medby: Borgerlønn – for godt til å være sant?


Søndag 4. Juni
10:00 Hva er Rødt sin oppgaverSissel Hallem sentralstyret
Geir Christensen Nesodden Rødt

Furukollen feriehjem på Svestad er stedet

Spørsmål:
Ta utgangspunkt i hvem som har makt i Norge og hvordan de utøver den.
Hva slags krefter trengs for å skape sosialisme/kommunisme i Norge?
Hva slags oppgaver må en organisasjon som vil få til sosialisme i Norge stille seg
Hvilke finnes i din kommune og hva må skapes?


14:00 Marielle Leraand: Om krigsfaren og organisering av antikrigsarbeide

20:00 Seher Aydar: Om Kurdistan


Mandag 5 juni

10:00 Marija Holm Radovanovic: Miljøvern og sosialisme
Spørsmål:
Hva er en god plattform for en samfunnsendrende miljøbevegels?
Hva kan Rødt bidra med for å styrke miljøbevegelsen?

Vi trenger å vite om du kommer og når du kommer.

Påmelding til geirchris@gmail.com tlf 97631052.

Overnatting, barn, og spesielle matbehov trenger vi beskjed om.

Oslofjordtunnelen: Steng for tungtrafikk

Det farlige i Oslofjordtunnelen er tungtrafikken. Bremsene går varme. For de som er opptatt av

sikkerhet – hvorfor reises ikke det selvfølgelige kravet om å stenge tunnelen for tunge kjøretøy? Det kan gjøres fort. Da har personbiler god plass og en trygg tunnel i overskuelig framtid. 8000 kjøretøyer i døgnet er lite for en slik tunnel.

Hva skal vi gjøre med de knappe 1000 tunge kjøretøyene som kjører gjennom tunnelen hvert døgn? Det er hva debatten egentlig bør handle om. Skal vi bygge en bro til ca 14 milliarder for deres skyld? Eller skal vi sette dem på toget?

Nesten all tungtrafikk gjennom tunnelen er fra Sverige/Østfold til Drammensområdet/Vestlandet.

Her har vi skinnegang. Det jernbanen mangler er gode nok terminaler. For mindre enn hva en bro koster kan terminalbehovet dekkes og mye av tungtrafikken på Norske veier overføres til tog. Det kan også gjøres raskere. Den virkelige debatten handler altså ikke om bro eller tunnel. Den handler om bro eller tog. Med kraftsatsing på terminaler kan vi ikke bare få tryggere tunnel. Vi kan få tryggere trafikk på alle de store veiene (E6, E18, E16 osv)

Geir Christensen

Rødt

Plan for klima- og biologisk mangfold: Fremdeles papirtiger?

Batteriferger er det miljøtiltaket som kan gi stor virkning raskt

For nesten 10 år siden laget kommunen en grundig plan som siden ble liggende i skuffen uten særlig oppfølging og evaluering. I 2 år har arbeidet med ny plan pågått og stadig blitt utsatt. Endelig er den ute til høring, men har store svakheter. Visjonene er store men tiltakene er begrenset og lite kontrollerbare. Vi kan godt få en ny papirtiger hvis ikke tiltakene skjerpes opp og oppfølgingen blir konkret. Vi oppfordrer alle til å gi høringsuttalelser om dette.

Planforslaget er lagt ut for høring (se: https://www.nesodden.kommune.no/bygg-og-eiendom/arealplanlegging/kunngjoringer-og-horinger-fra-plan-bygg-og-geodata/horing-offentlig-ettersyn-av-forslag-til-kommunedelplan-for-klima-og-biologisk-mangfold-i-nesodden-kommune.187582.aspx

Her er noen av Rødt sine forsøk på oppstramming:

Klimatiltak: 

Hovedmålet med klimatiltakene er å redusere klimautslippene med 40% fram til 2020.
Over 70% av utslippene kommer fra veitrafikk (båttrafikken er ikke med). Litt flere busser og sykkelveier er ikke i nærheten av å leve opp til kommunens målsettinger. Selv om vi forelenger horisonten er det ingenting som tyder på måloppnåelse.  Her er Rødt sine forslag for effektive tiltak:
Klimautslipp som følge av fergedrift og fritidsbåter innarbeides i klimastatistikken og arbeid for overgang til batteriferger prioriteres. Her er området vi raskt kan bidra til vesentlige utslippsreduksjoner

Det legges til rette for gangbare samfunn.  All kommuneplanlegging tar utgangspunkt i at flest mulig tilbud skal finnes i alle våre 6 grender.  Boliger, arbeidsplasser, skoler, barnehager, eldreomsorg, utesteder, butikker osv. legges det til rette for skal være tilgjengelig innenfor gangavstand Areal til næring skal prioriteres av plankomiteen og tiltak for å få nye arbeidsplasser skal prioriteres i kommunen.

 Den viktigste årsaken til pendling på Nesodden er mangel på lokale arbeidsplasser. Utvikling av lokalt næringsliv er det viktigste langsiktige tiltaket for å redusere pendling og utslipp som følge av reising. All reising med bil,buss og båt genererer klimautslipp. El-biler kan fjerne eksosen, men utslippene som følge av produksjonen av bilen er halvparten av totalen. De reduseres ikke.
Kommunen arbeider for å få utredet mulighetene for batteri/trolleybusser på Nesoddbussene.
 Vi har relativt korte lokale ruter og store trafikkmengder. Mulighetene må undersøkes.

Biologisk mangfold 

Å ta vare på vårt biologiske mangfold er for Nesodden et særlig viktig ansvar. Indre Oslofjord har mye unik natur.  Her truer stort utbyggingspress med å ødelegge mye.
Lovfestede markagrenser som også inneholder sammenhengende områder ned til sjøen utredes ferdig og søkes om innen sommeren 2018.  Oppstart 2017
Nå verner kommunen bare dersom det ikke koster penger, og dessuten ikke er til besvær for noen - spesielt boligutbyggere, som ikke tenker vern, men profitt.

Kommunen arbeider med utredning av lovvern, men det går så smått at vi frykter at vi ikke vil få sluttført det før valgperioden er over og løftet om dette ikke lenger forplikter.

 Plankomiteen får som pålegg å avslå all utbygging hvor naturkartlegging ikke er gjort skikkelig.
Nå godkjennes mye fordi det ikke er påvist naturskade. Dette må snues til et krav til at det ikke bygges før det er påvist at det ikke gjøres skade. Føre-var-prinsippet må tas langt mer på alvor enn tilfellet er i dag. Utbygger skal betale konsulentundersøkelsene men IKKE selv velge konsulentfirma. (Bukken-og-havresekken-problematikken.)

La oss gjøre mer enn å prate om miljøtiltak.

Nesodden Rødt
Geir Christensen