Regjeringsvalg? Dette er alternativene

Klassekampen har skrevet spaltemeter om hva som skal til for å unngå FrP/H-regjering til høsten. Senest 24. juni skriver Anders Horn at det står mellom Jens og Jensen. Svært få av Klassekampens lesere vil stemme på FrP eller Høyre. De er selvfølgelig ikke ønsket, men er et av de minst sannsynlige regjeringsalternativet.

På Aardals gjennomsnittsberegning av alle meningsmålinger for juni får de to partiene til sammen 39,5 % av stemmene og 71 mandater. Flertall krever 87 mandater og oppslutning på nærmere 50 %. Normalt faller FrP på slutten av valgkampen. Denne gangen må de ikke bare stå løpet men stige dramatisk hvis spørsmålet skal bli aktuelt. Selv ikke med støtte av KrF med 5,8 % og 9 mandater er dette særlig sannsynlig.

Spørsmålet er derfor ikke verdt mye spalteplass, men bare egnet til å få oppmerksomheten bort fra regjeringens høyrepolitikk og å få radikale mennesker til å stemme mer konservativt enn de mener.

Ny rød-grønn regjering er det andre oppblåste alternativet. De har hos Aardals gjennomsnittsberegning 46,0 % og 80 mandater. Det er altså mulig, men heller ikke særlig sannsynlig.

Da sitter vi igjen med andre alternativer. I følge Aardals gjennomsnitt er det:

AP alene (32,9 % og 59 mandater bak seg)
AP, SP, V og KrF (49,3 % og 86 mandater – kan gi flertallsregjering )
H, V og KrF (24,8 % og 40 mandater)

Dette er de tre mest sannsynlige regjeringsalternativene etter valget. Hvorfor diskuterer vi ikke holdningen til dem?

Tar vi bort det taktiske behovene til høyresiden – en felles fiende i regjeringen - og behovet til regjeringen om å fjerne oppmerksomheten fra sin egen høyrepolitikk er det disse alternativene det handler om.

Men realitetene spiller liten rolle når partitaktikkerne sprer propaganda. Behøver Klassekampen å være ekko?

Geir Christensen
Medlem av Rødt

PS - Klassekampen så ingen grunn til å trykke dette.