Kommunestyret - en arena for spesielt interesserte?

Vi opplever kommunestyret som et samlingssted for spesielt interesserte personer.
Vi er redd for at forsamlingen kan bli litt selvhøytidelige, litt "seg selv nok", sier Rødt sine kommunestyremedlemmer Rønnaug Stensrud og Geir Christensen.

Vi er forskrekket over hvor få som deltar i beslutningsprosessene. Rekrutteringen til politiske verv er skjev. Hvorfor oppstår det avstand mellom velgerne og de folkevalgte? Det er for oss påfallende at gruppelederne blir innkalt til møte med Statoil/Linsow når de har utbyggingsønsker, mens "pressgrupper" blir oppfattet som en uting av mange kommunestyrepolitikere. Å få de som bestemmer i tale, kan for mindre mektige være vanskelig.

Kommunestyret har også begynt diskusjonen om framtidig utvalgsstruktur. Ideen om at bare kommunestyremedlemmer skal sitte i hovedutvalg har stor støtte, særlig fra Høyre og SV. Det betyr å redusere antallet aktive i kommunens hovedutvalg fra nærmere 60 til 31. Samtidig blir det å delta i kommunepolitikken en tyngre oppgave. Forslaget vil bidra til å konsentrere makten og lage svakere forbindelse mellom kommunestyret og befolkningen.

Rødt ønsker ikke denne utviklingen. Vi vil ha mange engasjert i beslutningsprosessene og et politisk apparat hvor det er kort vei inn til makta. Vi vil heller bygge ut enn å innskrenke mulighetene for å delta i kommunale beslutningsprosesser.

Uenighet om Nesoddbudsjettet 2011

Av Amtas referat fra kommunestyret kan det virke som om det ikke fantes alternativer til kommunenes vedtatte budsjett. Jeg vil derfor gi noen tilleggsopplysninger:

Selv om de som tradisjonelt har styrt pengebruken på Nesodden, AP, H og FrP (Betongkameratene) nå har fått støtte fra Venstre og SV så ble det fremmet 3 alternative budsjettforslag. Fra henholdsvis KrF, Rødt samt et fellesforslag fra KrF, R og MDG.

Fra Rødt sin side ønsket vi først og fremst tiltak som:

1. Motvirke økende forskjeller/fattigdom. På Nesodden har ca 17% av myndige innbyggere under 100 000 i årlig inntekt. Jens Stoltenberg har lykkes i sin høyrepolitikk med å bekjempe de fattige. Mange titusen nye barn har i Norge kommet med blant de som OECD definerer som fattige i hans regjeringstid.

Vi foreslo bl.a.( gjenn)innføring av graderte satser i barnehager og SFO, høyere sosialhjelpssatser og mer pedagogisk innsats i barnehagene/skolene.

2. Mer omfattende klimatiltak. Bl.a. planleggingsressurser for å legge til rette for mindre pendling og for å utbygge kollektivtilbudet.

3. Legevakt tilbake til Nesodden

4. Støtt til og tettere samarbeid med frivillige organisasjoner som Frivilligsentralen, Velforbundet, Næringsrådet osv.

Vi ønsket også å legge press på regjeringen for å øke andelen av skatteinntektene som kommunen får beholde, slik at kommunen evner bedre å ivarte alle sine velferdsoppgaver.

Flertallet fra SV til FrP stemte mot dette, men jeg synes alikevel forslagene er såpass viktige at Amtas lesere bør få vite om dem.

Geir Christensen
Rødt

Hvem er de virkelige Nei-partiene?

I oppslagene fra årets budsjettmøte i Nesodden kommunestyre handler det meste om de som "ordnet" nytt bibliotek mot "nei"-partiene. Alt som betongkameratene (H, FrP, Ap, V med SV på tilnærmet samme kurs) sa nei til har blitt borte. De sa nei til:

- Å sette av en krone i investeringsmidler for å få ordnet opp med forfalne skolebygg de neste 4 årene (og antakelig mange flere). Skoleforfallet skal fortsette på ubestemt tid.

- Å sette av penger til nytt sykehjem/omsorgsboliger sør i bygda. Prognosene sier at de nye 24 plassene på Nesoddtunet vil være overfylt før de er bygget ferdig.

- Å sette av midler til å drifte gjestehuset som omsorgsboliger for folk med dobbeltdiagnose. (psykiatri)

- Til å opprettholde uteskolen på dagens nivå

- Å beholde graderte barnehagesatser på dagens nivå

- Å ansette lærlinger

- Å brøyte velveier som nå

- Å satse mer på ungdomsarbeide

- Å opprettholde pedagogtilbudet i barnehagene

Bare for å nevne litt. (Innstrammingene i forhold til tildeling av omsorgstjenester er antakelig verst, men det er formelt sett ikke et budsjettvedtak)

I stor grad ofres alt dette for å "redde" et ekstremt dyrt rådhusprosjekt på Tangen med en gullerot til publikum. Bibliotek er et svært viktig tilbud som kan skape aksept for mye. Jeg har barn som er ferdig med barneskolen og er blant de som "skal leve lenge jeg, men gammel skal jeg aldri bli". (Sykehjemmet virker enda fjernt.) Da blir bibliotek det kommunale tilbudet som jeg bruker mest og er mest glad i. Å bli den som må stemme mot føles svært rart, men det er en grense for hva som ofres. og hvor langt ned i grøfta kommunen skal kjøres.

Husk hver gang takstein faller ned i skolegården, du må pusse opp klasserom på dugnad eller en av dine kjære får avslag på kommunale omsorgtjenester så er det politisk vedtatt. Betongkammeratene har valgt å prioritere sitt prestisjeprosjekt framfor de grunnleggende og nødvendige kommunale virksomhetene. Forfallet og avslagene er vedtatt av Nei-partiene.

Geir Christensen

Rødt

Kjære Jens

Vi sitter her å strever med å lage budsjett for Nesodden kommune. Rammene våre har du diktert gjennom statsbudsjettet og andre vedtak.

Vi skal

- Bygge ny barnehage og drifte den for å få full barnehagedekning (bra)

- Bygge og drifte bistandsboliger til folk med rus- og psykiatriske problemer etter at statlige institusjoner er bygget ned.

- Bygge og drifte boliger for personer med forskjellige former for bistandbehov, også etter at statlige institusjoner bygges ned.

- Bygge og drifte omsorgsboliger og nye sykehjemsplasser som følger av økende antall eldre. Ta stadig flere pasienter som du betalte for før på sykehusene

Dette er pålegg vi skal løse samtidig som du sier at inntektene til kommunene skal stå praktisk talt stille de neste årene. Det er selvfølgelig ikke mulig uten å kutte grovt i andre velferdsoppgaver.

Rådmannen har hos oss lett med mikroskop etter oppgaver å skjære i. Han foreslår bl.a:

- Nesten helt å fjerne graderte satser i barnehagene. Det betyr å gjøre flere barn fattige når foreldre med lave inntekter får mange tusenlapper i året i økte barnehageregninger

- Fjerne pedagoger fra barnehager som i utgangspunkte har svært få førskolelærere og å dytte enda flere barn inn i overfylte barnehager.

- Fjerne mye av tilbudet til barn som trenger spesiell oppfølging i skolen (uteskolen)

- Slutt på inntak av lærlinger

- Kutt på tilskudd for frivillighetssentralen

- Økte priser på kulturskolen.

- Slutt på kommunalt betalt brøyting av velveier. Enda en kommunal tjeneste blir helprivatisert og overlatt beboerne.

- Ikke penger til å drifte tilbud for dobbeltdiagnosepasienter (rus og psykiatri)

- Press på inntak – redusert tilbud uforsvarlig lavt budsjett for pleie og omsorg.

Mesteparten av dette blir vedtatt fordi kommunestyreflertallet på Nesodden er mer lojale mot deg enn mot befolkningen vi representerer.

Dette er som sum en tydelig nedbygging av velferd og bidrag til økt fattigdom midt i Norges enorme rikdom.

I årene som kommer vil du – hvis ikke planene endres – tvinge kommunen til å gå løs med enda mer brutale kutt. Jeg hører med til de som ikke tror dette er noen tilfeldighet. At statsbudsjettet satser på mer krig i Afghanistan, større overføringer til næringslivet og full fart på markedsliberalistiske reformer er naturlig for Norges fremste blåruss.

Allikevel forundrer disse angrepene på gode velferdssystemer meg. Hva er drivkraften din? Hva er det du brenner så stekt for at du vil bygge ned velfungerende kommuner?

Geir Christensen

Rødt

Barnefattigdommen blir vedtatt!

Barnefattigdommen har økt i perioden hvor fattigdommen ellers har vært stabil. Dette viser at barnefamiliene er særlig sårbare. Er politikere og myndigheter tilstrekkelig opptatt av barns levekår når de utvikler politikk og tiltak mot fattigdom?

Dette spørsmålet stilles i FAFOrapport nr 45-2009 om barnefattigdom. Etter EUs fattigdomsdefinisjon har antallet fattige barn i Norge økt fra 50 000 til 85 000 fra 2000 til 2006. Tallet øker fortsatt, og er ingen tilfeldighet. De springer rett ut av kutt i offentlige ytelser som skal redusere de økonomiske belastningene ved det å ha barn. Dette gjøres ikke bare fra statens side.

Slik har foreldrebetalingen for barnehageplass blitt øket av kommunestyret på Nesodden:

(G= grunnbeløpet i folketrygden = 72 000 i år)

År >3G 3-5G 5-7G <7G

2006 250 950 1550 2250

2007 330 1030 1630 2330

2008 495 1545 2330 2330

2009 600 1700 2330 2330

2010 1330 2330 2330 2330 (rådmannens forslag)

Barnehagebetalingen for de under 3G (216 000 i årsinntekt) øker altså med 11 880 kroner i året, og for de opp til 5G (360 000 i årsinntekt) med 15 180 kroner, mens de med høyere inntekter praktisk talt ikke får noen øking.

Rødt ønsker ikke noen påplussing av barnehagebetalingen i 2010 for de med lave inntekter, og vil foreslå at satsene for inneværende år fryses. Vi blir litt skremt av at også lokalpolitikere fra SV og AP forsvarer tiltak som opplagt gir økt barnefattigdom. Det er ikke for sent å snu.

Geir Christensen

Rødt Nesodden