Støtter Nesodden Høyre Regjeringens endrede holdning til atomvåpen-nedrustning?

Gjesteblogger: Lisbeth Randers Pehrson

Mer enn seks tusen mennesker møtte på yongstorget for å markere 70 årsdagen for

bombene som falt i Hiroshima og Nagasaki, og for å støtte et atomvåpenforbud.

Samtidig med et økende intenasjonalt spenningsnivå kommer trusselen om mulige nye atomkatastrofer nærmere.

Stormaktene ruster opp sitt atomvåpenarsenal.

Fem Europeiske land har utplassert amerikanske atomvåpen, som en del av NATO.s atomvåpenstrategi. I løpet av neste år skal U.S.A. utstasjonere nye taktiske atomvåpen i Tyskland. Russland truer med å ha atomvåpen-bærende missiler i Kaliningrad, og tilsvarende i flere u.båt patruljer.

I dag har ni land 16000 atomvåpen. Ett stridshode detonert over en stor by, vil kunne drepe flere millioner mennesker.

Uansett om opprustningen og trussel om bruk er et taktisk spill i avskrekkings strategier, er faren for aktivisering tilstede som en realitet.

Detonering kan skje ved lynnedslag, terrorhandlinger eller feilvurderinger i en konfliktsituasjon.

Vi har erfart at Putins trussler sitter løst. Under Krim-krigen var han klar til å aktivere atomvåpen.

Siden 1949 har "førsteslagsevne" vært et av Natos strategiske konsepter. Det innebærer å være den første som bruker atomvåpen i en konfliktsituasjon. Denne førsteretten til å utslette verden skulle virke avskrekkende på fienden i øst.

I dag taler NATO med selvmotsigende stemmer. Vedtak om et arbeide mot atomvåpen eksisterer samtidig som det i klartekst insisteres på retten til forhåndsangrep med atomvåpen, så lenge de eksisterer. (Kl.kampen 11.06.15.)

I vår ble tilsynskonferansen for " Ikke-spredningsavtalen " avholdt

i F.N. i New york. Det er den eneste bindene internasjonale avtalen om

ikke- spredning og nedrustning.

Våren 2013 tok den rødgrønne regjeringen initiativ til konferansen

"Det humanitære løftet", med leder rolle, som falt bort da den nuværende regjering skiftet standpunkt.

Østerrike fører dette arbeidet videre med erklæringen " Austrian Pledge".

På konferansen i vår sluttet 119 land seg til dette konseptet med målene å samarbeide om at atomvåpen stigmatiseres, forbys og avskaffes.

Norge var ikke blant disse. Utenriksminister Børge Brendes begrunnelse er at dette i første rekke gjelder troverdighet og lojalitet som alliert i et meget sentralt spørsmål, og så lenge slike våpen finnes vil de være en del av NATO.s sikkerhetsgaranti. Han sier også at det vil være strid med vårt NATO medlemskap.

I følge daglig leder for I.C.A.N. i Norge, (The international Campaign to Abolish Nuclear Weapons) finnes det ingen juridiske hindringer for Norge som Nato land å kunne arbeide for et forbud mot atomvåpen.

Regjeringens holdning samsvarer ikke med innstillingen i det norske folk. Et flertall i Stortinget avspeiler at 8 av 10 nordmenn vil ha forbud mot atomvåpen.

Er Nesodden Høyre enig i Regjeringens endrede holdnig til atomnedrustning, og mener partiet at lojalitet til Nato skal veie tyngere enn en økende atomtrussel?