Festival de Esquila

Cooperativet stod sterkt i Villa Tehuelche

I dag har vi sett på sauesankingen med hund, riding barbakk på uinnridde hester, hundeløp og folkelivet på et lokalt "Momarked" i Villa Tehuelche, en bitte liten landsby mitt i Magellanregionen i Chile.
Her lever en kultur som minner om våre gamle coboyfilmer.  Et mangfoldig folkeliv rundt kramboder, underholdningsplattformen midt i rodeoen og matbodene.
Jeg trodde jeg kunne noe om å grille hele lam. Her kan de det. Nydelig lammekjøtt med en potet som går utenpå hva vi har i Norge og salater med dressinger jeg aldri har vært borte i.  Hjemmelagede drikkevarer var også bra. Pipeño er det "forfinede" vinråstoffet som smaker som fruktsaftvin. Mote er en hvetekorndrikk.

På bussturen fra Punta Arenas, provinshovedstaden i Magellanregionen, så vi steppelandskapet så langt øyet rakk. Halvannen time med gras, åser og småvann.

Latinamerikanske såpesangere synger mye om kjærlighet. Det argentinske bandet Yaham sang også om kjærlighet. Men sangen som var om kjærlighet til håndens skaperkraft rørte meg. Om gleden ved å se det du har skapt i løpet av en dags arbeid. På en festival som viser fram godt arbeid og godt håndlag. Det gleder en gammel elektromontører.

Deilig motvekt til de som tror du kan spise på Internett.  Det er sant at mye manuelt arbeid blir borte og overtatt av datamaskiner og roboter. Men saueklippere, cowboyer og elektromontører vil vi alltid trenge. Og respekten for det som skapes med hendene er en målestokk på samfunnets sunnhet. Her opplevde jeg en respekt for manuelt arbeid jeg ikke har sett i Norge på mange år.


Festival de Esquilla betyr saueklipperfestivalen.  Kan vi tenke oss tømrer eller røkterfestival i Norge?