For
n`te gang får vi budsjettframlegg for Nesodden med store
nedskjæringer og økonomiske rammer som konsentrerer all
oppmerksomhet om reduserte velferdstiltak istedenfor en debatt om
hvordan vi kan utvikle Nesodden som et godt fellesskap.
Vi
ønsker en debatt om hvordan vi kan snu politikken i kommunen
bort fra kuttpolitikk og markedstenkning til et velferdssamfunn
hvor
innbyggerne står i sentrum og vi kan utvikle Nesodden til et bedre
samfunn for alle.
Fakta
om budsjettet:
Det
politiske flertallet har bestilt et budsjettoverskudd på 3% eller 36
millioner. Nedskjæringene
på 29 millioner kommer som direkte følge av dette kravet. Noe av
dette kommer flertallet til å tilbakeføre og derved framstå som
«redningsmenn». Det blir å redde budsjettposter mot kutt de selv
har forlangt å få fra rådmannen. Det er pinlig gjennomsiktig.
Langsiktige
utfordringer:
På
lang sikt henger det mørke skyer over kommunen med økende gjeld.
Kuttene begrunnes med dette, men henger heller ikke her på greip.
Hvilke utfordringer har vi?
- En krise i verdensøkonomien, en krise som før eller siden slår inn over Norge, med først og fremst massearbeidsløshet og fallende skatteinntekter.
- En økonomisk politikk for undergraving av fellesverdiene og privatisering av velferdsoppgaver. Skattelette for velbeslåtte, men katastrofalt for den enkelte som blir ufør eller syk.
Når
varaordfører Adland (H) i kommunestyret sier at vi ikke kan
forvente vekst, og at kommunen må redusere velferdstilbudene til
Nesoddens innbyggere, er dette uttrykk for en ideologi og
politisk retning – ingen naturlov. Det er politisk styrt når det
private forbruket vokser, når staten er styrtrik, mens kommunene
blir stadig fattigere og må drive skoler og sykehjem billigere.
Hva er løsningen hvis vi frykter internasjonal økonomisk krise og massearbeidsløshet? Og derav fallende skatteinntekter?Feil medisin
Grunnleggende for oss er kravet om at staten skal prioritere sin rikdom til å ta vare på velferden.
I påvente av gjennomslag for dette er oppbygging av frivillighet og dugnadsånd for å ta vare på fellesverdiene svaret. Da er det økt samarbeid og støtte til Frivilligsentralen, Velforbundet, idretten osv, vi trenger, ikke nedbygging. I virkelig trange tider er det dugnad som må overta der kommunens inntekter svikter. Den typen kutt vi møter i flertallets bestillingsverk, svekker altså vår evne til å få kommunen helskinnet gjennom den internasjonale krisen som kommer til å ramme også oss. Ta utgangspunkt i innbyggerne og fellesbehovene
Kommunen er vårt felles redskap til å løse fellesutfordringene. Vi må sammen diskutere hvilke oppgaver vi skal løse i fellesskap, og hvordan vi skal få arbeidskraft og penger til å få til dette.
Skal vi i fellesskap brøyte Nesoddens veier og spleise på det gjennom kommunen, eller overlate det til de enkelte oppsitterne? Hvis vi skal spleise – hvordan skaffe pengene?
Skal vi spleise på omsorgen for pleietrengende? Hvordan skaffer vi inntekter til dette? Eller skal vi overlate omsorgen til den enkeltes familie? Hva med de som ikke har noen familie de kan støtte seg til?
I tillegg finnes det noen grunnleggende strategiske trekk for å møte en framtidig krise:
Hva er løsningen hvis vi frykter internasjonal økonomisk krise og massearbeidsløshet? Og derav fallende skatteinntekter?Feil medisin
Grunnleggende for oss er kravet om at staten skal prioritere sin rikdom til å ta vare på velferden.
I påvente av gjennomslag for dette er oppbygging av frivillighet og dugnadsånd for å ta vare på fellesverdiene svaret. Da er det økt samarbeid og støtte til Frivilligsentralen, Velforbundet, idretten osv, vi trenger, ikke nedbygging. I virkelig trange tider er det dugnad som må overta der kommunens inntekter svikter. Den typen kutt vi møter i flertallets bestillingsverk, svekker altså vår evne til å få kommunen helskinnet gjennom den internasjonale krisen som kommer til å ramme også oss. Ta utgangspunkt i innbyggerne og fellesbehovene
Kommunen er vårt felles redskap til å løse fellesutfordringene. Vi må sammen diskutere hvilke oppgaver vi skal løse i fellesskap, og hvordan vi skal få arbeidskraft og penger til å få til dette.
Skal vi i fellesskap brøyte Nesoddens veier og spleise på det gjennom kommunen, eller overlate det til de enkelte oppsitterne? Hvis vi skal spleise – hvordan skaffe pengene?
Skal vi spleise på omsorgen for pleietrengende? Hvordan skaffer vi inntekter til dette? Eller skal vi overlate omsorgen til den enkeltes familie? Hva med de som ikke har noen familie de kan støtte seg til?
I tillegg finnes det noen grunnleggende strategiske trekk for å møte en framtidig krise:
- Kommuner med få arbeidsplasser er mest utsatt ved økende arbeidsløshet. Nesodden må føre en aktiv næringspolitikk og arbeide for å få balanse mellom innbyggertall og arbeidsplasser. Når Fagerstrand brygge ble omregulert fra næring til kombinerte formål, er det stor fare for at det bare blir boliger for velsituerte mennesker. Her kan vi følge opp næringsrådets forslag om at kommunen annonserer etter nye bedrifter og aktivt går inn i næringsutvikling på brygga.
- En krise krever stor omstillingsevne og kreativitet i kommunen. Da må autoritære ledelsesformer bort, og ansatte må aktivt engasjeres i utviklingen. Her har Nesodden store utfordringer.
Rødt
Kjellaug Myhre
Geir Christensen
No comments:
Post a Comment