Norges overgrep mot folket i Libya

Apell på demonstrasjonen utenfor Stortinget 20 oktober:
 
18 mars 2011 vedtok statsminister Stoltenberg å gå til krig mot Libya. Hvem han støtter vedtaket på er uklart. Det er ikke nevnt i referatet fra statsråd tidligere på dagen. Ingen offisielle vedtak fra noe legalt organ foreligger offentlig før langt senere.

Utenriksminister Støre begrunnet Norges deltagelse i bombekrigen i redegjørelse til Stortinget 9. mai 2011:

«For oss dreier det seg om å fremme dyptgripende verdier vi tror på – 

• å sikre beskyttelse av sivile, 
• å bistå mennesker i nød, 
• å styrke FN og den internasjonale rettsordenen samt 
• å støtte sentrale folkerettslige prinsipper.»

Kan man si at vår deltakelse har vært med på å “sikre beskyttelse av sivile” når vi ser hvordan for eksempel byen Sirte ble jevnet med jorda? Dere som er her har sett ødeleggelsene og har mange bevis på det motsatte.

«Alle bomber som ble sluppet over Libya, var å anse som NATO-bomber. Ettersom NATOs opptreden på enkelte områder synes å ha strukket seg ut over mandatets fullmakter, er det derfor mulig å hevde at Norge også har et medansvar for utfallet av hele operasjonen», skriver oberstløytnant Pål Henriksen i Militære studier.  Når ledende militære skriver slik er det en pen forklaring på at Norges bomber slett ikke hadde noe FNmandat.

Kan vi si at Norge har bidratt til å “styrke den internasjonale rettsorden” når vi så hvordan Libyas statsleder Muammar al-Gaddafi ble slaktet på en måte som Dyrevernet ville ha protestert på hvis det hadde dreid seg om en sau? 

Vi får meldinger om at det regimet NATO og Norge innsatte i Libya driver omfattende tortur og drap mot sine motstandere i og utenfor libyske fengsler. Kan dette kalles å “støtte sentrale folkerettslige prinsipper”? For ikke å snakke om hva en del av militsgruppene som kontrollerer deler av Libya gjør. 

Alle Støres argumenter kan i påvises var feil. Norges bombing virket bare til å ødelegge en stat. 

Oppsummerer Norske myndigheter så norsk deltagelse som feil? Nei, den blir fremdeles ansett som vellykket. Hvorfor?

Storbritannias utenriksminister sa nylig til en gruppe forretningsmenn omtrent følgende: Det er gode investeringsmuligheter i Sirte. Men dere må selvfølgelig rydde vekk likene først. Akkurat så brutal var denne krigen. 

Den virkelige begrunnelsen aldri ble sagt offentlig i Norge av Støre. NATOs krig mot Libya handlet om geopolitisk makt og olje. 

Titusenvis av mennesker ble drept og en tilnærmet velferdsstat ble ødelagt bl.a. fordi NATOland ville ha billig tilgang og kontroll med Libyas olje. Og for å sikre dollaren som betalingsmiddel slik at USA kan fortsette å finansiere sine kriger på finansinntekter fra andre land. 

NATO har etter murens fall blitt endret vesentlig. Fra å være innrettet på krig mot Sovjet og «kommunismen» til å konsentrere seg helt om operasjoner «ut og aeria». Norge har snart ikke noe forsvar, vi har bare angrepsstyrker. Oppgaven er å passe på vestlige økonomiske interesser. Det handler om å undertrykke å holde nede økonomiske og politiske utfordrere. Libya er et av etter hvert nokså mange land som NATOstyrker har ødelagt. 

Stopp NATO er en organisasjon som har til formål å motarbeide NATO sin krigerske strategi. Vi er en grunnplanorganisasjon som skal spre informasjon nedenfra.

Bella Linda Ulstein: På skolen lærer jeg om Norge som fredsnasjon. Det er ikke sant.

Få i Norge kjenner sannheten om krigen i Libya. Jeg har ikke sett et eneste bilde i norske aviser av hva norske bomber gjorde med mennesker i Libya. Jeg har ikke hørt motforestillinger i det offentlige Norge nesten i det hele tatt. En viktig årsak er ensidigheten i pressen som langt på vei er blitt innrullert som en del av NATOs krigsmaskineri. 

Mot dette kan vi bare stille opp mennesker og aktivisme. Her er vi ikke så mange. Men kunnskapen dere har er viktig. Den må ut. Jeg oppfordrer dere til å organisere dere. Til å skrive. Til å lage løpesedler. Til å demonstrere. Kunnskap er vanskelig å bekjempe. Får vi den ut blir vestlig aggresjon og terror vanskeligere å fortsette med.

Geir Christensen