En utfordring til miljøpartiene på Nesodden

Selv om Norge – ifølge en ny undersøkelse – er på verdenstopp i

Christian Lycke sitter i Planutvalget for Rødt

klimafornektelse, har de fleste av oss fått øynene opp for sakens alvorlighet. Det har derimot ikke blitt kommunisert like sterkt at det pågår en biologisk krise. Mye av verdens natur- og biomangfold er presset til en yttergrense, og utsatte dyre- og plantepopulasjoner begynner å kollapse. Her i Norge er det arealendringer som truer de viltlevende artene i 9 av 10 tilfeller. FN sidestiller farene ved den pågående utarmingen av naturmangfoldet med de fra klimaendringer. Vi kan ikke behandle den ene, uten å behandle den andre.

 

Det er allment akseptert at vi har mye natur å ta av i dette landet. Men det stemmer ikke. I Sør-Norge finnes det snart ikke villmark lenger. I et land som domineres av næringsfattige fjellstrøk er det ekstra viktig å ta vare på de frie områdene med skog, strand og ferskvann – og det lille vi har av produktiv jordbruksareal.

Når grøntområdene bygges ned av boliger, hytter, veier, kjøpesentre og diverse næringer, sprer ringvirkningene seg forbi det lille området som blir lagt under asfalt eller betong. Vi bryter opp sammenhengene mellom grøntområdene, og dermed bevegelsesmulighetene som er helt livsnødvendige for mange arter. Der det kommer en vei kommer det også bygg, og omvendt.

Nesodden kommune styres nå av et «grønnrødt» samarbeid mellom Ap, MDG, Venstre og SV, som profilerer seg både på klima- og miljø og sosiale tiltak. Resultatet er så langt at de har flyttet på mindre enn to promille av budsjettet, 2 millioner av 1,4 milliarder. Miljøpartiet De Grønne sier seg fornøyd med å få gjennom at 300.000 kroner går til et pilotprosjekt for matdyrking tilknyttet skolene. Man kan håpe de ikke skyver fra seg velgere med slik radikal politikk! Vi i Rødt kan bare drømme om å finne på noe så omveltende.

I klimadelen til budsjettforslaget for 2020–23 har kommunen ramset opp en rekke gode mål og ambisjoner for de neste årene. Men, (overraskelse!) det er enten enkle, symbolske tiltak eller helt nødvendige og forefallende infrastrukturoppgraderinger som det faktisk budsjetteres for. I lys av kommunens historiske og nåtidige praksis bør ambisiøse tiltak som settes ti år frem i tid tas med en spade salt.

Flere og flere kommuner sliter med å dekke tjenester som skole, barnehage og eldreomsorg. Regjeringens ostehøvelpolitikk fører til snikprivatisering, nedlegginger og sammenslåinger, samtidig som vi øker politikerlønningene og kaster bort penger på symbolsaker og signalbygg.
Å motvirke denne konstante undergravingen av kommunens finansielle frihet krever strukturelle endringer og store omprioriteringer – ikke babyskritt og små justeringer.

Det blir for dumt om kommunen med hippierykte og «grønnrød» styring ikke skal få til ett eneste miljøtiltak som virkelig monner. Det finnes en vilje i befolkningen til å gjøre noe på kollektivt plan, men mange syns det er vanskelig å gjøre personlige endringer i hverdagen. Da er det forvaltningens oppgave å tilrettelegge for det.

Rødt har lyst på en kortreist kommune. Vi vil at folk skal kunne både jobbe og bo på Nesodden, og enkelt kunne komme seg rundt uten å måtte bruke bilen. Vi vil at det skal være skog og jorder her, og at ville dyr og natur skal være en synlig del av hverdagen. Det krever at vi bygger annerledes, planlegger annerledes og budsjetterer annerledes. Her er noen av tingene vi ønsker oss.

Rødt vil:

... at den planlagte LED-lysplanen skal føre til mindre lysforurensning, benytte trestolper, utstyres med sensorstyrte dimmere og drives av solceller – slik det er gjort i Ullensvang og Kristiansand.

... at et robust og gratis kollektivtilbud skal føre til en drastisk nedgang i personbiltrafikken – kommunens reelt største utslippskilde hvis man ikke regner med forbipasserende cruise- og containerskip. I likhet med Moss, Fredrikstad og Rygge, kan Nesodden (og Frogn) utvikle et prøveprosjekt for gratis buss, med sikte på å gjøre det permanent.

... sette tydelige materialkrav til utbyggere som går lenger enn kommunens ambisjoner i dag. Det skal settes krav til norsk treverk i bærekonstruksjonen, gjenbruk, samt organiske isolasjonsmaterialer og kledning. Vi vil sette begrensninger på plast, betong, asfalt og stål i byggeprosjekter. I forbindelse med overvannshåndtering på bakkeplan vil vi minimere unødvendig etablering av hardt dekke og fremme tiltak som øker grøntarealet.

... gjøre Nesodden til en arealnøytral kommune, i likhet med Flakstad – uten å bruke det som foranledning til å bygge høyblokksentra rundt knutepunktene. Arealnøytralitet betyr at man ved bygging benytter seg av områder som allerede er bebygd eller utsatt for betydelige inngrep, i tillegg til å implementere arealregnskap og arealavgift. I korte trekk betyr det at nærskogen ikke skal gå tapt når man har forfalne parkeringsplasser å ta av. Robust natur er avhengig av store, sammenhengende områder og uendelig vekst er ikke mulig på et endelig areal.

Rødt utfordrer miljøpartiene MDG, Venstre og SV til å stemme med oss og støtte opp om miljøpolitikk som faktisk monner. Og vi utfordrer dere som stemte på disse partiene med et håp om endringer til å legge press på representanter og folkevalgte. Si fra om hva dere vil ha fra dem, det er meningen med demokratiet.

Ingen er fritatt fra å dra lasset i den pågående klima- og miljøkrisen. Det gjelder også små kommuner som kontinuerlig legger ansvaret for å rydde opp til et mer beleilig tidspunkt mange år frem i tid.

Christian Lycke
Rødt