Krigstrommene slår!

Fra stortingsproposisjonen. Vil NATO gi Norge lov til å bygge alle deler 
Av antiubåtutstyr selv, eller blir Norge bare en brikke i NATO sine innsatsstyrker?

Fra Gnist nr 1-2025:

Det er  med stor undring jeg leser Lars Borgersruds artikkel i Gnist nr 4-2024.  Bakgrunnen for debatten er verdenssituasjonen. At NATO forbereder seg på krig mot Russland og at vi må ruste opp for å kunne forsvare oss, får vi høre daglig.

Borgersrud kan tolkes som at det innenfor NATO sin opprustningsplan – i Norge kalt Langtidsplanen for Forsvaret og solgt som Forsvarsforliket – er rom for å bygge opp et sterkt uavhengig nasjonalt forsvar.  

Verdenssituasjonen

Stockholms Internasjonale Fredsforskningsinstitutt utgir årlige rapporter om verdens militære utgifter. For 2023 ser det slik ut:

 - NATO: 1341 milliarder dollar – 55 % av verdens samlede militærutgifter.

 - Russland: 109 milliarder dollar – 4,5 % av verdens samlede militære utgifter. 

NATO bruker altså mer enn 12 ganger så mye på militærvesen som Russland. Hvorfor må NATO-landene da øke militærbudsjettene sine? Spørsmålet blir tiet ihjel.

Det er flere forklaringer på det, men det absolutt viktigste er at NATO ikke planlegger noe forsvar, men angrep. USA, alliansens stormakt og leder,

 - forsyner og støtter folkemordet i Gaza, og betaler 70 % av Israels utgifter til krigen. Norge følger lydig opp med milliarder.

 - forsyner og støtter angrepet på Libanon og Syria.

 - forsyner og driver bombekrigen mot Jemen for å sikre Israel mot boikott.

 - forsyner og driver en rekke felttog i Asia, Afrika og Latin-Amerika

 - forsyner og styrer krigen i Ukraina

 - planlegger krig mot Iran, Russland og Kina m.m

Altså en mengde kriger for å forsøke å opprettholde verdenskontrollen som Vesten er i ferd med å miste, som følge av sterk økonomisk vekst i mange land i det globale Sør. Dette er vår nære allierte!

Forsvarsforliket forutsetter en gigantisk opprustning med bruk av 1624 milliarder kroner – en økning på 600 milliarder – fram til 2036. Det passer som hånd i hanske i NATO/USAs imperialistiske strategi. Også våpnene som blir produsert i Norge, vil regne over fattige land.

Alle i Rødt er mot NATO, skriver Borgersrud. Det sier mine venner i SV om SV også. Men de har gått fra å være bulldog til puddel. Rødt er formelt mot NATO, men har ved Forsvarsforliket støttet alt NATO ønsker av militær opprustning fra Norges side.

Borgersrud sammenligner den nokså løse unionen vi hadde med Sverige, med det integrerte systemet NATO bygger opp nå. Med NATO sin opprustingsplan (Langtidsplanen for Forsvaret/Forsvarsforliket)  stiller det seg anderledes. Den handler om å bygge opp en integrert innsatsstyrke hvor nasjonal tilknytning blir uviktig.

NATOs opprustingsplan

NATO har en definert planprosess «NATO Defence Planning Process» (NDPP). Hensikten er, som regjeringen sier: 

... å harmonisere de nasjonale langtidsplanene med NATO sine behov. Slik skal alliansen samlet ha tilgjengelige kapabiliteter på kort, mellomlang og lang sikt for å møte de truslene alliansen står overfor. 

I forsvarsbudsjettet gjengis noen av NATOs egne 36 vurderinger/punkter med synspunkter om de norske planene. Regjeringen skryter uhemmet av at vår opprustning er etter NATO sine krav. Eksempel:

NATO kapabilitetsmål i land, luft, sjø, spesialstyrker, felleskapasiteter og stabilisering og gjenoppbygging; Bedre beredskapen i tråd med NATOs standarder; Norge bidrar fortsatt jevnlig til operasjoner, oppdrag og engasjementer i utlandet; I det maritime domenet leverer Norge samlet sett de de maritime styrkeelementene som NATOs kapabilitetsmål etterspør.

Nasjonalt forsvar?

Styrkingen av Forsvaret skal understøtte tett og integrert alliert samvirke og NATO som en troverdig og effektiv garantist for norsk og alliert sikkerhet. (side 8)

Det gjelder våpen som F35, fregatter med helikopterstøtte, helikoptre til Forsvarets spesialstyrker osv. Tabell 4.1, Framtidig styrkestruktur, gir en helhetlig framstilling. Det er NATO sine aggressive behov, ikke Norges det handler om. 

Baser

Komiteen merker seg at forsvaret av Norge ivaretas gjennom kontinuerlig nasjonal innsats på og utenfor norsk territorium i fred, krise og krig, og tilrettelegging for alliert innsats i Norge og i våre nærområder. 

Kan dette forstås annerledes enn alliert tilstedeværelse både i fredstid, krise og krig? Altså baser? Er det noe nasjonalt her?

Satsing på militæravdelinger til «out of area» operasjoner

Forventningene til at Norge stiller med substansielle bidrag til allierte operasjoner vil øke. (side 48)

Flest mulig av Forsvarets kapasiteter må være anvendbare både hjemme og ute. Derfor må norske enheter og alt fast tilsatt militært personell, samt enkelte kategorier sivile og reservister, også være disponible for oppdrag både nasjonalt og i utlandet. (side 53)

Kan dette forstås på annen måte enn at det vi gjennom Forsvarsforliket er med å bygge opp NATO sine innsatsstyrker til bruk over hele verden? 

Forsvarsforliket innebærer aksept av at hovedkommandoen for Norden legges til Norfolk, Virginia. Hvordan kan et militærvesen styrt fra USA, bety «sterkt, nasjonalt og uavhengig?»

 

NATO sin atomvåpendoktrine 

Proposisjonen bygger på NATO sin atomvåpendoktrine. Det er kjent at NATO jobber hardt for å få førsteslagsevne. Altså mulighet for å ødelegge en motstander med atomvåpen så sterkt at de ikke kan svare. Opp mot dette viser innstillingen til et tidligere vedtak fra 2016 hvor bl.a. atomvåpen ikke skal stasjoneres i Norge i fredstid. En henvisning til tidligere vedtak kan knapt kalles framskritt. Ingen benyttet anledningen til å fremme det mest sentrale spørsmålet: Norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud som NATO motsetter seg. 

NATO

Er det innenfor de rammene som er beskrevet ovenfor, mulig å bygge opp et uavhengig nasjonalt forsvar? Foreløpig har jeg ikke sett ett argument som bygger opp under det. Er det forskjell på å bygge opp NATO sine innsatsstyrker og å bygge opp et uavhengig nasjonalt forsvar? Det spørsmålet må Rødt sin stortingsgruppe svare grundig på.

Rødt – NATOs puddel?

Rødt fremmer mye god kritikk av USA og NATOs krigseventyr, f.eks om folkemordet i Gaza. Men hvorfor da godkjenne NATOs opprustningsplan? Å si en ting og stemme for det motsatte vil alltid bli avslørt. 

Stortingsgruppa har inngått et forlik med NATO-lobbyen på Stortinget i strid med Rødt sin vedtatte politikk. At Rødt kan få Stortinget til å gå imot NATOs opprustningsplan er vel optimistisk. 

Alternativet?

Borgersrud avslutter med noen tanker om et sterkt nasjonalt forsvar som jeg deler. Men han unngår å si noe om at det ikke kan gjøres innenfor rammen av NATO sin opprustningsplan. 

Her må Rødt utvikle helt andre linjer: 

- Ikke en øre til NATO sin opprustningsplan.

- Ta f.eks. Heimevernet og Kystvakta ut av NATO-samarbeidet. 

- Oppbygging av heimevern, kystvakt, kystforsvar og mobiliseringshær i steden for NATOs innsatsstyrker.

- Reservasjonsrett for alle militære mot å bli brukt i utlandet.

Geir Christensen, kommunestyremedlem for Nesodden Rødt