GRØNN INVESTERING I BERGERSKOGEN?

Spørsmålet om det bør bygges i Bergerskogen har gjennom mange år vært oppe til debatt. Da vedtaket om byggeprosjektet ved Bergerås ble opphevet av fylkesmannen, var det lokalbefolkningen og foreningers innsats som førte til at vi fikk en naturkartlegging som omgjorde denne delen av skogen til en LNF- område. Mens denne prosessen pågikk kom det inn en ny søknad om bygging, denne gangen i området Skjønhaug, i den østre delen av Bergerskogen.

Igjen sto lokalbefolkningen og foreninger opp. Det ble blant annet arrangert folkemøte og under høringen om utbyggingsplanen på Skjønhaug møtte drøyt hundre Nesoddinger opp på Tangenten.

Partiene Venstre og Rødt har hele tiden vært imot utbygging i Bergerskogen og etter innspill som ble lagt fram under høringen, ble også flere partier usikre på om disse byggeplanene var en god idé. Det ble derfor bestemt at det skulle bestilles en ny rapport som kartlegger naturverdiene i skogsområdet.

RAPPORTEN FRA NINA

I januar i år var denne rapporten ferdig. En rapport som var utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Dette oppdraget var bestilt av utbygger, og etter gjennomlesning kommer det fram at den inneholder flere feil og mangler. NINA er en seriøs aktør når det gjelder slike kartlegginger, men problemet oppstår når den som ønsker å bygge er den som bestiller oppdraget og legger premissene for hva rapporten skal inneholde. NINA utfører jobben som er bestilt med de fokusområder som utbygger har presisert i oppdraget.

De som kom først på banen og kommenterte rapporten var NOF (Nesodden Ornitologforening). De har gått grundig igjennom rapporten punkt for punkt og laget et dokument der de påpeker svakheter, feil og mangler. Dette er nå oversendt til kommuneadministrasjonen.

VERDENS RESTUARERINGSÅR

FN har bestemt at 2021–2030 skal være verdens restaureringstiår. Bevaring av intakt natur er det mest effektive tiltaket mot klimaendringer og sikrer samtidig artsmangfold og naturgoder. Nedbygging av areal er den største trusselen mot biologisk mangfold i Norge. Mange naturtyper utsettes for massivt nedbyggingspress og er direkte truet, der i blandt en rekke skogtyper.

En skog er én enhet selv om den på areal-kartet deles opp i ulike eierdeler. Bergerskogen må sees på som ett økosystem, der livet går på tvers av teigene. Om bare noen ti-år vil Bergerskogen oppnå status som gammelskog hvis den får stå urørt. I Norge er kun cirka 2,4 prosent skikkelig gammelskog; altså skog som er 160 år eller mer, og med få eller ubetydelige spor etter tidligere hogst. Denne skogstypen regnes som truet, og er en svært viktig miljøfaktor, spesielt for karbonbinding, det biologiske mangfoldet og som habitat for mange arter.

Det er ikke bare det naturmessige som taler mot dette byggeprosjektet. Aksjonsgruppen mot utbygging i Bergerskogen er i gang med å lage et informasjonsskriv der de opplyser om alle faktorene som taler mot at et slikt prosjekt gjennomføres.

SAMLET UTBYGGING I OMRÅDET

De konkrete planene for Skjønhaug er:

-5 høyblokker (5,5 etasjer) med bl.a. 28 kommunale utleieboliger.

-11 hus i rekke

-6 store eneboliger

-et stort garasjeanlegg

De 98 planlagte boligene på Skjønhaug kommer i tillegg til to andre reguleringsplaner som er under arbeid. På andre siden av Hellvikveien, i det området som kalles Tre Eker, planlegges det opptil 33 boliger og i Evenstuveien planlegges det også en større utbygging. Til sammen betyr dette at Berger får flere hundre nye innbyggere på kort tid.

Aksjonsgruppen poengterer at kommunen ikke har undersøkt godt nok eller realistisk nok, hvilken effekt denne utbyggingen vil ha på miljøet på Berger i forhold til:

-manglende barnehageplasser og skoleplasser

-økt trafikk

-effektene av å samle så mange leiligheter med boligsosial profil i blokker i et etablert eneboligområde.

Planene strider dessuten mot det som er bestemt i kommuneplanens arealdel, nemlig at 20% av utbygging skal skje utenom Tangen og Fagerstrand.

RØDTS STANDPUNKT

Vi i Rødt har ved flere anledninger fått spørsmål om hvorfor vi er imot dette prosjektet som inneholder en sosial boligprofil. Svaret på dette er ganske enkelt at vi ikke ønsker å samle større grupper med økonomiske eller andre utfordringer innenfor små områder. Vi vil at måten vi lever sammen på skal gjenspeile hvordan samfunnet er, og tror at det at grupper innenfor ulike samfunnslag bor i samme område er noe alle er tjent, og kan være med på å skape samhold og likeverd. Det finnes utallige eksempler på at det å samle kommunale leiligheter innenfor et område kan ha negativ effekt.

I dette tilfellet skal bygging skal skje på bekostning av naturen. Vi ønsker at kommunen skal vedta prinsippet om arealnøytralitet slik at all eventuell nybygging skal skje på steder der grunnen allerede er sterk påvirket av mennesker. For oss i Rødt er derfor svaret enkelt når det gjelder spørsmålet om bygging i Bergerskogen, vi tror at den grønne investeringen på sikt veier tyngre enn den økonomiske.

Skoler og sykehjem: Bygg Nesodden for framtiden

 

Myklerud skole foreslåes midlertid pusset opp for 46 millioner. Deretter skal skolen legges ned og ny bygges nærmere Skogheim. Er det godt for elevene og er det god økonomi?

Vi trenger langsiktige gode og store nok løsninger. Ikke midlertidige kvalitetsmessig dårlige skoler. På lang sikt tror vi også det blir billigst. Her er våre vurderinger så langt, men tar gjerne innspill fra elver, lårere og foreldre.

Nesoddtangen

Ny flerbrukshall som også er gymsal for både barne- og ungdomsskolen er helt nødvendig.

Nesoddtangen barneskole foreslås det i kommunedirektørens innstilling bygging av ny skole. Der mener Rødt i likhet med skolens FAU at total rehabilitering med nødvendig utvidelse ville bli den mest økonomiske løsning samtidig som den ville sikre at skolen tilfredsstiller alle forskrifter og dekker dagens behov og mangler. Forskjellen mellom disse to alternativene er ca 100 millioner som kunne bli brukt på de andre skolene. Fra et kulturhistorisk perspektiv er denne løsningen også den beste siden den ivaretar skolebygget, som har et tidstypisk arkitektur og er det eneste bygget igjen fra denne tidsperioden. Miljømessig er dette alternativet også å foretrekker, framfor riving og bygging av ny skole. Det vil verne røtterskogen.

Vi vil stille spørsmål om en fireparallel skole som er foreslått vil dekke behovene på Tangen. Til høsten er det innmeldt 108 elever. Med maksimalt elevtall på 28 i hver klasse er det teoretisk plass til 112 elever. Tangen er utpekt til vekstområde. En framtidig femparalell skole bygget bare for å gi plass til fire paralelle klasser frykter vi er å planlegge trøbbel. Å planlegge 2 skoler med henholdsvis tre og to paraleller vil sikre bedre drift.

Myklerud

Den eksisterende byggemassen er for dårlig og uensartet til at det blir lønnsomt å rehabilitere mye. Vi mener mye må nybygges. Total nybygging har blitt utredet.

Administrasjonen vil vente til områdeplanen for Fagerstrand blir ferdig før plassering av ny skole skal vurderes. Dette er noe som kommer til å skyve ut prosessen med realisering av en ny skole minst ti år fram i tid. Dette er uholdbar! 

Kommunedirektørens innstilling om å bruke 46 millioner på nødvendig vedlikehold for deretter å bygge ny skole erer utilfredsstillende og langsiktig dyrt.

Vi mener at selv om planen ikke er ferdig utarbeidet hindrer ikke dette en vurdering av skolens plassering. Vi vet allerede ganske mye om hvordan fremtidig utbyggingsmønster vil bli på Fagerstrand. Argumentene for en annen lokalisering enn Myklerud er at den nye områdeplan for Fagerstrand legger til grunn en utbyggingsvekst konsentrert rundt Skogheimskrysset og Fagerstrand sjøside.

På Spro planlegges det allerede boliger. For de barna som kommer fra Spro ligger Myklerud  faktisk nærmere. Så hvorfor skal man vente når man har Myklerud skole som kan bygges nytt  i etapper og kan muligens også beholde sin svømmebasseng? Vi skulle ønske at resten av partiene var faktisk litt mer framoverlent og ønsket å satse aktivt på Fagerstrand. En bra skole med gode, miljøvennlige lokaler til heldags aktiviteter er bra skolepolitikk og fungerer forebyggende for et godt sosialt miljø for Fagerstrand.

Rehabiltert/nybygget skole på Myklerud må planlegges som treparalell. Med en god plan kan bygging av klasserom for treparalell utsettes og gjøres når behovet oppstår, uten komplikasjoner for driften. Med den planlagte store boligveksten på Fagerstrand kan behovet komme raskt.

Alvern

Saken om skolestrukturen fikk en gledelig konklusjon med at det ble bestemt at Nesodden skal fremdeles ha tre ungdomsskoler og at Alværn ungdomsskolen skal bestå i hvert fall for de neste ti årene.

Rødt er skeptisk til at skjebnen til Alværn ungdomsskolen settes på spill igjen i forslaget til skolebruksplan. Vi synes at å bruke 11 millioner for et enkelt vedlikehold som ikke løser noen av dagens problemer på Alværn er nesten bortkastet penger.

Det er sannsynlig at elevmassen i sin helhet kan øke mer enn prognosene viser. På sikt kan det bli behov for en fjerde ungdomsskole som da kunne ligge på østsiden. I tillegg vet vi at Fagerstrand er tiltenkt å ta 35% av boligveksten. Det betyr at i fremtiden kan Bakkeløkka ungdomsskole på Fagerstrand bli for liten for elevene fra både Fagerstrand og Fjellstrand. Da blir det lett å justere skolekretsene slik at Alværn kan ta i mot elever fra Fjellstrand. Fra et slikt perspektiv ser vi som beste løsning total vedlikeholdsalternativet for Alværn. Total vedlikehold er det eneste alternativet som vil tilfredsstille de krav som normalt stilles til skolebygg i dag, og som samtidig svarer til Nesodden kommunes målsetning om klimagassreduksjoner. Dette står ordrett i rapporten som kommunen bestilte. Dette alternativet innebærer også bytte av energiforsyning fra elektrisk til jordvarme, noe som kommer til å redusere de totale driftsutgiftene til skolen i årene fremover.

Nytt sykehjem på Fagerstrand

Kommunedirektøren foreslår rehabilitering av A-blokka på Nesoddtunet. Det er helt nødvendig, men gir oss ikke en eneste ny sykehjemsplass. Sykehjemmet er fullt og vi har en raskt voksende eldre befolkning. Det ligger i dag pasienter i Fjellstrand omsorgsboliger med så tunge diagnoser at sykehjemsplass er mer passende. De nye demensplassene på Skoklefall kan avlaste sykehjemme noe kortsiktig, men det er bare et tidsspørsmål før kommunen igjen må ut å leie plasser. Vi vil derfor foreslå å bygge nytt sykehjem på Fagerstrand med ca 50 plasser.

Politikernes oppgave å skaffe finansiering

I tillegg til nødvendige utvidelser på Tangenåsen ungdomsskole må disse utfordringene løses først. Det vil overskride kommunedirektørens anbefalling om ramme på 750 millioner, men vil antakelig langsiktig alikevel være billigere en mange midlertidige løsninger. Kommunestyrets oppgave er å sikre kvalitetsmessige gode velferdstilbud. God kvalitet og tilstrekkelig kapasitet må sikres. Så er det kommunestyrets oppgave å skaffe nødvendig finasiering. Kommunene er en bærer av velferdsordningene våre. At kommunene får større oppgaver og mindre av samfunnets ressurser for å løse disse truer velferden. At en større del av de skattepengene innbyggerne på Nesodden betaler i dag går til kommuen er Rødt sitt hovedkrav. I Rødt sitt forslag til statsbudsjett var Nesodden tildelt 28 millioner mer av skattepengene. Det ville alene dekket renter på tiltakene vi foreslår her. Om Rødt ikke skulle få flertall for slike endringer på Stortinget etter valget vil vi midlertidig måtte foreslå eiendomsskatt på boliger med mest mulig sosial profil. Dette er Ikke en skatt vi ønsker, men bedre enn dårlige velferdsløsninger som vi ser kan bli konsekvensen av dårlig kommuneøkonomi.

Svømmebaseng

Nesodden trenger et skikkelig svømmebaseng på minst 25 meter. Rødt vil gjerne få utredet Flåmodellen med kombinert skole, idrettshall og svømmebaseng. Andre mulige finansieringsmåter vil vi også gjerne utrede. Vi vil ikke ta pengene fra Myklerud og Alvern m.m. De partiene som vil begrense investeringene til foreslåtte 750 millioner, men skryter på seg svømmebaseng kaster blår i øynene på innbyggerne.

Olga Papalexiou og Geir Christensen

Kandidater til ildsjelprisen 2021?

 Ildsjelprisen 2021 deles ut for 9. gang 1. mai. Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater.

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.

Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.

De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.

Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 25. april. Kontakt May-Liss helst på epost: fjelltante@gmail.com 
(Tlf 980 85 999)

Se de nominerte 2020 her: http://roedt.blogspot.com/2020/04/ildsjelprisen-2020_29.html

Se nominerte 2019 her: https://roedt.blogspot.com/2019/04/

og tidligere nominerte her:

https://roedt.blogspot.com/2018/04/ildsjelprisen-2018.html

Sosial dumping?

Spørsmål til kommunestyremøtet 24/3-2021.

I Sykepleien (organ for Norsk Sykepleierforbund) fremsetter rådgiver Frank Rygghaug «at han ser på kommunens løsning med å bruke vikarbyrå og opprette en egen vakttype med høy vaktbelastning slik de har gjorte det med «toppen»sykepleiere på Nesoddtunet, som en kvikkfiks og noe som ligner mistenkelig på sosial dumping.» se vedlegg 1 kopi av sakene som omhandler Nesodden i Sykepleien.

Påstander om at kommunen driver sosial dumping, spredd til flesteparten av landets sykepleiere, er alvorlig.

Saken startet med brev fra 7 spanske sykepleiere i mai 2020 (vedlegg 2). Her blir det tatt opp at de kan være alene som sykepleier på vakt med 122 pasienter og ha opptil 12 sårskift på en vakt.

På natt var de oftest alene som sykepleier og på kvelder og i helger er det vanlig med såkalt toppenvakt hvor de hadde ansvaret for mange avdelinger som ikke hadde egen sykepleier på vakt. Noen ganger alle avdelinger.

Rødt tok saken opp i HO-utvalget, men ble avvist av utvalgsleder med at «Helse- og omsorgsutvalget er ikke riktig sted for enkeltsaker» Avvisingen gjøres på feil grunnlag. Kritikken er rettet mot et system, ikke en enkelthendelse og det handler ikke om en enkeltperson eller enkelthendelse, men om sykepleierbemanningen på Nesoddtunet er forsvarlig – både overfor beboere og ansatte. Dette er nettopp hva utvalg skal diskutere. Det er også kommunestyret som er ansvarlig arbeidsgiver sitt ansvar at arbeidsforholdene i kommunen er tilfredsstillende og at de kommunale tjenestene er gode nok.

Vi ber derfor ordfører om svar på følgende:

1. Er brevet fra de spanske sykepleierne behandlet som varsel. I tilfelle nei, – hvorfor ikke? I tilfelle ja – hva er utvalgets konklusjon?

2. Hvor mange er fast ansatt som nattsykepleier nå?

3. Er noen av de 7 som skrev brev fremdeles innleid til Nesoddtunet?

4. Har Nesoddtunet noen minimums sykepleierbemanning på de enkelte skift. Dag, dag helg, kveld, kveld helg og natt) I tilfelle hvor mange og hvordan rapporteres avvik? Hvis ikke – hvordan kan forsvarlig behandling sikres og avvik rapporteres?

5. Er «toppenvakter» og nattevakter spesielt belastende vakter? Kan kommunen forstå Sykepleierforbundets reaksjon? Hva er kommunens argumentasjon i forhold til sykepleierforbundets reaksjon?

6. Er det gjort tiltak for å komme Sykepleierforbundet i møte?

Wickholm og Hoff-Elmari sitt angrep på demokratiet

 

Blomsterveien barnehage

Vi styrer ikke kommunen gjennom interpellassjoner, skriver Hoff-Elmari i AMTA i februar.

«Når kommunestyret vingler i saker, de utsettes, eller man forrykker prosesser forsvinner millioner av kroner og hundrevis av arbeidstimer», gir ordfører som forklaring på hvorfor det er uansvarlig å fremme forslag om nybygging og utvidelse av Blomsterveien barnehage.

Hvorfor er forslaget om Blomsterveien barnehage overraskende?

Eksempelet Blomsterveien barnehage belyser bristen i argumentasjonen. Nybygging og utvidelse av Blomsterveien har vært foreslått i mange år av et stort mindretall i kommunestyret. F.eks fremmet Høyre, Frp, MDG, KrF, V og Rødt felles interpellasjon i 2013 hvor det heter; «Dersom planen viser at kapasiteten må økes i planperioden bør utbyggingspotensiale i Blomsterveien også vurderes da barneparken i Kløverveien nå står ubrukt på samme tomt. « Nå har ikke ordfører fulgt dette opp og spørsmålet er ikke utredet.

I ettertid (2017) har kommunen bygget en femavdelings provisorisk barnehage på Skoklefallsletta i steden, fordi det «ovveraskende» dukket opp flere barn enn det var plass til.

Når vi spør i desember 2019 om:

Når vil det foreligge forslag til varige løsninger til erstatning for den midlertidige barnehagen på Skoklefallsletta? Vil rådmannen finne det vanskelig å vurdere dette før andre barnehager på Nordre Nesodden nedlegges? Svar:

 «Modulene er leid tom. 2021» «Etter 2017 har antall søkere til barnehageplass blitt betydelig redusert.» «Barnehagesituasjonen overvåkes kontinuerlig ut ifra de opplysningene kommunen har til rådighet»

Slik fortsetter det. I budsjett 2021 skriver kommunedirektøren: «Kommunen har full barnehagedekning etter bestemmelsene i Lov om barnehager» «Prognosene antar en utflating/stabilisering i oppgitt aldersgruppe nord på Nesodden»

Kunnskap fra foreldre og offentlighet

Informasjonen vi som politikere har fått gir altså inntrykk av at alt er bra med barnehagesituasjonen. Det var gjennom foreldraksjon, facebook og AMTA vi fikk vite om at det faktisk er store utfordringer for en god del foreldere.

Etter at vi fikk opplysninger fra foreldrene spør Rødt: 2) Hvor mange barn fra Nesoddtangen krets har fått barnehageplass utenenfor kretsen. Svar: Hele Nesodden kommune er vedtatt i forskrift å være en barnehagekrets. Det er en manuell jobb å fremskaffe data som kan gi svar ut fra bosted. Dette har det ikke vært mulig å prioritere.

Kan det vare en stor jobb å kjøre barnets postnummer mot barnehagen sitt og sortere de som har forskjellige?

Manglende opplysninger er ordførers ansvar

At kommunestyret ikke har fått tilstrekkelig opplysning er først og fremst ordførers ansvar. Ordførerne Wickholm og Hoff-Elmari styrer informasjonen som blir gitt til kommunestyret. Når informasjonen har vært mangelfull så må kommunestyret ta grep og rydde opp. Å ikke ta hensyn til ny informasjon er uansvarlig. Da blir det interpellasjoner og planeendringer

Vil Wickholm og Hoff-Elmari beklage mangelfull informasjon? Interpellasjoner er ikke problemet – problemet er mangelfull informasjon. La oss håpe vi slipper angrep på demokratiske rettigheter som interpellasjoner (Forslag fra kommunestyremedlemer om spørsmål kommunedirektøren ikke har fremmet) i framtiden.

Geir Christensen
Rødt

Vi trenger en ny form for arealplanlegging

 

Å sentralisere og bygge ned er verken miljøvennlig eller menneskevennlig. Vi bør ta i bruk arealnøytrale prinsipper for å verne om plassene og naturen vi har.

Som et ekko fra 60- og 70-tallets motkulturelle og vitenskapsbaserte miljøbevissthet har mange igjen begynt å snakke om vekstens grenser. Det blir tydeligere og tydeligere at de økologiske og klimarelaterte krisene ikke kan løses ved å bytte ut millioner av bensinbiler med like mange elbiler, eller ved å bygge ned fjellet og skogen for å få plass til vindturbiner og passivhus i stål, plast og betong.

Likevel, stemmene som snakker om storstilt gjenbruk eller nedvekst i dag befinner seg fortsatt i nisjemiljøer utenfor maktens korridorer, tross 60 år med økende bevismateriale.

Globalt er vi langt over terskelen for hva slags forstyrrelser naturen klarer å motstå. Nå er det bare rundt en fjerdedel av naturen på land igjen som regnes som upåvirket av mennesker, og i dette tempoet vil tallet være 10 prosent i 2050 – for ikke å nevne at verdens dyrepopulasjoner har blitt redusert med over 60 prosent siden 70-tallet.

Truslene

I rundt ni av ti tilfeller er det arealendringer som truer de ville artene – ikke klimaendringer, overbeskatning, forurensning og fremmedarter. Men også deres innvirkning øker.

Vi må huske at bygging og arealendringer inkluderer mye: det finnes 200.000 kilometer med vei i Norge, det går kraftlinjer på kryss og tvers, elvene er demmet opp, offentlige og private rom lyser og varmer natten gjennom, gjennom fjell går det tunneler, og i skog og sjø har vi løsmassedeponier.

Vi må derfor begynne å forstå arealene våre på en annen måte. Det som er viktig for fungerende økosystemer er at de er så store og sammenhengende som mulig, og med få forstyrrende fremmedelementer. Nedbyggingen skjer bit-for-bit. Hver lille bit vi tar er med på å svekke det naturområdets motstandsevne.

Arealnøytralitet

Nesoddens politikere må vedta arealnøytralitet. Det er et prinsipp for arealplanlegging hvor hovedmålet er netto null tap av natur. Hovedpoenget er å bruke arealene som allerede er nedbygd. Det man av forskjellige grunner må påvirke eller bygge på, må gis tilbake et annet sted. Arealnøytralitet belønner derfor gjenbruk av arealer og smartere planlegging, og gjør det vanskelig og dyrt å bygge ned nærskogen din.

Mange tenker kanskje at dette kommer i konflikt med sosialistiske mål for en rettferdig boligpolitikk. Det er avhengig av hva slags syn man har på den generelle utviklingen i samfunnet. For det er nettopp sentralisering og urban vekst, med tilhørende fraflytting i landligere strøk, som er med på å skape prisvekst og negative utviklinger i boligmarkedet. Sentraliseringen er en villet utvikling, og ikke noe som bare skjer av seg selv.

På Nesodden snakker mange partier og administrasjonen positivt om arealnøytralitet, men forsøk på å vedta det som et styringsprinsipp og verktøy blir utsatt og avvist.

«En kommune i vekst»

Kommunene forstår boligvekst som en viktig del av inntektene sine, selv om den inntektsveksten ofte er mindre enn nye utgifter til infrastruktur og velferdsgoder. Kommunenes økonomi kuttes hvert år, da er det ikke så rart at de villig gir fra seg eiendom og fordeler til private initiativ fremfor å spare litt skog.

Hver kommune trenger ikke vekst i bygningsmassen for å skape attraktive bomiljøer for unge familier i etableringsfasen. De trenger fungerende offentlig tilbud, faste og interessante arbeidsplasser og et åpent og mangfoldig miljø. De trenger også nærnatur og ting som storbyen ikke kan tilby.

I Norge finnes det en halv million fritidsboliger, utallige kvadratmeter parkeringsplass, nedlagt industri og hundretusenvis av tomme hus. I Oslo bygges det nye kontorbygninger, selv om ledig kontorareal i mange år lå rundt en million kvadratmeter. Det mangler ikke plass, det er bare veldig lukrativt å bygge nytt.

Veien fremover

Det skjer en utvikling mot at vi skal bo trangere og høyere, og med lengre reisevei til arbeidet, men betale mer for det. Boligstandarden og kvaliteten på mange prosjekter er så lav at de fleste bygg ikke varer et halvt menneskeliv. Kvalitet blir istedenfor definert ut fra store, tekniske normmanualer, hvor matematiske detaljeringer om snuplasser og sikkerhetskrav erstatter generelle ideer om hva som er en god bolig og gode uterom.

Å gjøre det slik er effektivt og rasjonelt. Det er realistisk og godt – ifølge dem som ikke bor sånn selv.

Det er det offentlige, ikke bedrifter, som må styre arealutviklingen. Som må øke kvalitetsnivået og bruke musklene sine for å holde useriøse aktører ansvarlig. Det evinnelige vekstkravet må avvises. Ikke la lovnader om å øke biomangfold med grønne tak og pallekarmer avlede fra at man skal bygge ned skogen og strandsonen, eller på dyrket jord.

Det er mye man kan begynne å sette tydeligere krav til. Vi kan starte med å faktisk leve opp til alle ambisjonene i kommunale og nasjonale natur-, klima- og plandokumenter. Vi må sørge for å få gjenbruk av arealer og materialer inn i planer som konkrete bestemmelser. Rødt vil at dette skal skje i forbindelse med utarbeidelsen av den nye kommuneplanen fremover. Blant annet ved å vedta arealnøytralitet.

Christian Lycke, 

Representant for Rødt i plan- og byggesaksutvalget, Nesodden

Planer, barnehager og lokalpolitikere

Blomsterveien barnehage

Det har den siste tiden utviklet seg en debatt om barnehageplasser og lokalpolitikk. Debatten har utspring i en interpellasjon fra Venstre under sist kommunestyremøte.

Ordfører Wickholm gikk under møtet hardt ut mot denne type interpellasjoner, og anmodet kommunestyret å holde seg til planene. Bunnlinjen var slik jeg oppfattet det at slike interpellasjoner skaper uro, og illusjoner.

Ordfører går videre ut i lokalavisen, og kritiserer kommunestyret for å ikke forstå hva oppgaven å være kommunestyrerepresentant innebærer. Det er for så vidt greit at han tenker det, og respektgivende om han forsøker å bøte på det, men at han som kommunestyrets leder går til media med det, sier vel mer om ham selv, enn om oss andre.

For kanskje er det ikke slik at vi andre ikke forstår, bare at vi ikke ser det slik som ham. Ordfører har en fin personlig erfaring med det å få barnehageplass, og noe statistikk å vise til. Da bør tydeligvis alle andre bare ti stille. Selv om det åpenbart er ganske mange småbarnsforeldre som opplever spørsmålet om barnehageplass annerledes enn ordfører. Mange av disse har ønsket det tatt opp i kommunestyret for å se om noe kunne gjøres raskt, de har kontaktet sine representanter i kommunestyret og bedt om at saken tas opp. I møtet kom det i tillegg en god del fornuftige tilleggsforslag fra andre representanter, som ordfører avviste å ta opp til behandling.

Jeg opplevde ikke at interpellasjonen skapte noe støy eller urealistiske forventninger. Interpellasjonen ble nedstemt, og den støy som har kommet ut av dette tenker jeg ordfører selv får ta sin del av skylda for. Dersom forslaget hadde blitt vedtatt, så hadde det ikke vært et resultat av dårskap og popularitetsøken, men ett resultat av en demokratisk prosess som jeg mener det er verdt å hegne om.

Å møte korrekt fremsatte politiske forslag med lavmålte hersketeknikker, som å påstå at de andre ikke forstår hva de snakker om, er ikke bra oppførsel. Dette er kommunestyret, ikke facebook.

Jeg opplever at interpellasjoner er et fint verktøy lokalpolitikere har for å ta opp i kommunestyret saker som de fanger opp i sin kontakt med innbyggerne i kommunen. Gjennom interpellasjonen får vi drøftet med resten av kommunestyret saker våre velgere opplever som viktige der og da. Et slags politisk lavterskeltilbud. Jeg har så langt opplevd det sittende kommunestyret som ganske fornuftig og jordnært. Politisk gjennomslagskraft er noe skjevfordelt gjennom diverse allianser, men alt i alt en forsamling av svært dedikerte og kompetente representanter for Nesoddens innbyggere.

Da Venstre, med støtte fra flere, tok opp forslaget om hurtig gjenåpning av Blomsterveien barnehage, ble det nedstemt. Det lå ett underpunkt i interpellasjonen, om en helhetlig oversikt over barnehageplasser, og behov på Nesodden. Ett av ankepunktene for at vi ikke kunne få en slik oversikt, var ifølge ordfører, at det ville forsinke planleggingen av eplehagen barnehage. Jeg kan ikke tenke meg at administrasjonen planlegger eplehagen barnehage, uten å ha en slik helhetlig oversikt over barnehageplasser og behov på Nesodden.

Helge Seeser Hoff

Rødt

Rødt kan ikke forandre Norge alene

På mange landsmøter har uenighet om handlingsplaner kommet fram. Hovedskille er mellom det som har vært flertallslinje:

Rødt skal bruke kreftene på å utvikle Rødt og parlamentarisk arbeid.

Det som et betydelig mindretall har hevdet:
- Rødt må bidra til å skape og utvikle alle de folkelige organisasjonene som trengs for å skape sosialisme.

Dette er ikke bare langsiktige spørsmål, men også helt konkrete:

På Nesodden har vi i 10 år fremmet forslag om sosial boligbygging/en tredje boligsektor uten å møtt stort annet en gjesp og flakkende blikk i kommunestyresalen. Vi tror ikke det endrer seg vesentlig før det står noen hundre sinte damer på ordførerens kontor med krav om rett til egen bolig og at han får hoste opp tomter og organisere bygging av noe de er i stand til å kjøpe. Hvordan kan Rødt bidra til organisering av folk til kamp for boliger folk flest har har råd til? Kan Rødt sin boligpolitikk få gjennomslag uten slik organisering?

Handlingsplankomiteen underslår uenighet.

Nesodden har sendt inn en rekke forslag til tillegg og endringer på handlingsplanen som tydeliggjør hva Rødt skal gjøre for å bidra til å utvikle organisasjonene som trengs. Oppsumert som:

Hovedprioriteringer i perioden:

• Fra landsmøtet og fram til 13. september er stortingsvalget felles hovedprioritering.

• Fra 13. september til sommeren 2022. er arbeid med å aktivisere medlemmer og å bidra til styrking av folkelige organisasjoner felles hovedprioritering.

• Fra sommeren 2022 fram til landsmøte er forberedelser til kommune og fylkestingsvalget felles hovedprioritering.

Til dette skriver handlingsplankomiteen: Ivaretatt Hvor i komiteens forslag står dette? Det er ikke engang nevnt. Når komiteen går mot at dette skal stå i klartekst så må de begrunne det. Jeg utfordrer komiteleder Silje Kjosbakken faktisk å stå fram med motargumenter.

Konkretiseringer vi har foreslått er feks:

Miljø:

Rødt skal være det tydeligste miljøpartiet på venstresiden i norsk politikk og en sentral bidragsyter til å styrke medlemsbaserte miljøorganisasjoner.

Rødt vil:

• Bidra til å styrke og bygge sterke miljøorganisasjoner

Her svarer komiteen: Delvis ivaretatt Hvor står det at Rødt skal bidra til å styrke medlemsbaserte miljøorganisasjoner? Igjen: Begrunn hvorfor Rødt ikke skal sette dette på handlingsplanen.

Fagbevegelse:

Rødt vil bidra til å styrke fagbevegelsens selvstendighet, styrke og vilje til å søke makt.

Rød vil:

• Støtte kampanjer for å bedre medlemsdemokratiet og i sterkere grad styres nedenfra

• Bidra til å verve medlemmer

• Bidra til at kamplinja styrker seg

Komiteens skriver: Vi mener punktene i forslaget er godt ivaretatt i komiteens opprinnelige forslag.

Hvor står det at vi skal verve medlemmer og støtte kampanjer for å bedre medlemsdemokratiet?

Hvorfor er komiteen imot at vi skal forplikte oss til dette?

Å late som om uenigheter ikke finnes ødelegger den politiske debatten. Skyggeboksing gir dårlig demokrati.

Til slutt et lite hjertesukk:

På aktiv i Rødt har det kommet flere innlegg som advarer mot at stortingspolitikerne våre skal styre Rødt. Følgende lille forslag er fremmet:

*Sørge for at folkevalgte er i solid mindretall i alle valgte organer i Rødt og at arbeidet i folkevalgte organ styres nedenfra – av medlemmene.

Tilredes ikke – uten begrunnelse. Igjen bes komiteleder Silje Kjosbakken begrunne avvisningen.

Geir Christensen

Barnehagedekning på Nesodden og nedleggelsen av Blomsterveien barnehage

 

Det har i den siste tiden vært mange historier om foreldre som får store problemer på grunn av manglende barnehageplass i eget nærområde. Disse vanskene er politisk vedtatt.

Nesodden sparer der det er mulig. I motsetning til skoleplass er ikke barnehageplass noe du har rett til å få på dagen. Det er søknadfrister langt fram i tid slik at de barne som er født på feil tidspunkt eller kommer flyttende hit på feil tidspunkt kan nektes plass uten at loven formelt brytes.

Rødt vil at

• Foreldrenes velferd, økonomi og tid skal ligge til grunn for tilbudet. At foreldre får løsninger når barna trenger plass skal være viktigere enn om kommunen kan la være å gi tilbud i perioder uten å bryte loven.
• At kommunen ikke bryter loven ved å tilby barnehageplass i annen skolekrets betyr ikke at vi skal akseptere at foreldre får lange unødige reiseveier.

Her er hensynet til foreldrenes økonomi og livssituasjon av langt større samfunnsviktighet enn kronene kommunen kan spare. Vi vil ha en plan for full barnehagedekning i alle skolekretser.

Historien om Blomsterveien som tragedie og nå komedie

Blomsterveien barnehage ble, med knapt flertall i kommunestyret, nedlagt første gang fra høst 2012, på tross av omfattende protester. Høyre og AP sikret flertall for dette.

Argumentene for nedleggelse var, hvis vi husker rett bl.a.:

• Ikke behov for plasser
• Bygg i for dårlig stand teknisk

Siden den gang har Rødt jevnlig fremmet forslag om ombygg til 3 eller 4 avdelings nærbarnehage som ikke skal være bilbasert.

Etter, minnes vi, to år ble den gjenåpnet. Akutt plassmangel var hovedårsaken og teknisk tilstand var vist allikevel ikke så verst.

Så fattet kommunestyret nytt vedtak om nedleggelse i budsjettet for 2020 mot Rødt sine stemmer. Vi hadde lagt inn penger til videre drift i vårt budsjettforslag. Argumentene var som sist: Ikke behov og bygg i dårlig teknisk stand.

I tillegg fremmet Rødt følgende verbalforslag til budsjettvedtaket for 2020:

«Permanente barnehageplasser.

Kommunestyret vil ta stilling til permanent løsning for de midlertidige plassene på Skoklefall før nedlegging av eksisterende barnehager vurderes. Utbygging av Blomsterveien taes med som alternativ. «

Forslag fikk 6 stemmer (1 KrF, 4 R, 1 V) og falt.

Det store flertallet, SV, MDG, AP, H, SP og Frp har altså bevist redusert antallet barnehageplasser til et uforsvarlig nivå. Dette er viktig at foreldrene får vite om. Når kommunen får priser for »god økonomistyring» så ligger noe av forklaringen her.

Vi er glade for at Venstre nå følger opp Rødt sine forslag med en interpellasjon som fremmer samme krav som vi har reist en rekke ganger.

Rødt sine ønsker er:

• Nesodden kommune legger til rette for at alle barn kan få barnehageplass fra de fyller ett år og har løpende opptak slik at tilbudet gies umiddelbart.
• Barnehageutbygging gjøres med sikte på at barn får plass i egen skolekrets og gjerne med små nærbarnehager der det er mulig. Plan for barnehageutbygging lages.
• Blomsterveien barnehage gjenåpnes så raskt som mulig. Plan for avvikling av den provisoriske Munkestien barnehage og permanente erstatninger lages.
• Metodene som brukes i prognoseverktøyene forbedres.

Olga Papelexiou

Geir Christensen

Rødt

For ei dame!

Foto: Nesoddposten

Til minne om Kjellaug Myhre som døde 26. januar 77 år gammel

På Nærnes på en av AKPs siste sommerleir så jeg en velkledd, pen, pensjonert dame for første gang. Etter godt 30 år i utenrikstjenesten søkte Kjellaug tilbake til sine ungdomsinteresser. For første gang på lenge kan jeg si hva jeg mener, var forklaringen hun gav i bilen på hjemtur.

Neste gang jeg traff henne var i Butwal i Nepal i 2010. På tur med helselag for Nepal satt vi under mange tuntre i landsbyer og diskuterte politikk. Både for en gammel ansatt i utenrikstjenesten og meg var det ovverraskende at fattigbøndene i Nepal ofte hadde vel så god greie på verdenspolitikk som vi i Norge. Tur i Nepal er ikke som camping i Norge. Den eneste gangen jeg hørte Kjellaug klage var når vi skulle overnatte på en slags veikro. Sengene hadde som vanlig hverken madrass eller sengetøy. Bare gamle ulltepper som var så stive at vi var redde for at de kunne brekke. Men, etter at reiselederen klarte å få kjøpt noen nye laken var alt vel.

Etter dette ble det åttte år sammen som den røde opposisjonen i kommunestyret på Nesodden. Kjellaug var nøye. Hennes røde penn kunne få meg til å rive av meg håret, men hun hadde så godt som alltid rett både filologisk og politisk. I de åtte årene fikk hun sagt hva hun mente. Hun var også en sosial dame fink med relasjoner og nettverksbygging.

Kommunestyret og formannskapet og planutvalget var bare noen av hennes pensjonistsysler. Utallige var de humanetiske navnedager, vielser og begravelser hun har stått for. Hun var også den første lederen av Fredsbevegelsen på Nesodden.

Ikke like synlig var det at Kjellaug bar på mye sorg. Hun ble tidlig enke og opplevde å mistet to barn. Heller ikke hennes siste tid ble lett. Kampen mot kreften gikk over år. Særlig var det tungt for henne å få sin sosiale omgang begrenset. Hennes vilje var sterk. I august fikk hun omdirigerte hjemmetjenestene til Rødts sommerleir hvor hun deltok mellom behandlingene.

Nesodden Rødt skyller henne mye.

Takk for alt du ga!

Geir Christensen