GRØNN INVESTERING I BERGERSKOGEN?

Spørsmålet om det bør bygges i Bergerskogen har gjennom mange år vært oppe til debatt. Da vedtaket om byggeprosjektet ved Bergerås ble opphevet av fylkesmannen, var det lokalbefolkningen og foreningers innsats som førte til at vi fikk en naturkartlegging som omgjorde denne delen av skogen til en LNF- område. Mens denne prosessen pågikk kom det inn en ny søknad om bygging, denne gangen i området Skjønhaug, i den østre delen av Bergerskogen.

Igjen sto lokalbefolkningen og foreninger opp. Det ble blant annet arrangert folkemøte og under høringen om utbyggingsplanen på Skjønhaug møtte drøyt hundre Nesoddinger opp på Tangenten.

Partiene Venstre og Rødt har hele tiden vært imot utbygging i Bergerskogen og etter innspill som ble lagt fram under høringen, ble også flere partier usikre på om disse byggeplanene var en god idé. Det ble derfor bestemt at det skulle bestilles en ny rapport som kartlegger naturverdiene i skogsområdet.

RAPPORTEN FRA NINA

I januar i år var denne rapporten ferdig. En rapport som var utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Dette oppdraget var bestilt av utbygger, og etter gjennomlesning kommer det fram at den inneholder flere feil og mangler. NINA er en seriøs aktør når det gjelder slike kartlegginger, men problemet oppstår når den som ønsker å bygge er den som bestiller oppdraget og legger premissene for hva rapporten skal inneholde. NINA utfører jobben som er bestilt med de fokusområder som utbygger har presisert i oppdraget.

De som kom først på banen og kommenterte rapporten var NOF (Nesodden Ornitologforening). De har gått grundig igjennom rapporten punkt for punkt og laget et dokument der de påpeker svakheter, feil og mangler. Dette er nå oversendt til kommuneadministrasjonen.

VERDENS RESTUARERINGSÅR

FN har bestemt at 2021–2030 skal være verdens restaureringstiår. Bevaring av intakt natur er det mest effektive tiltaket mot klimaendringer og sikrer samtidig artsmangfold og naturgoder. Nedbygging av areal er den største trusselen mot biologisk mangfold i Norge. Mange naturtyper utsettes for massivt nedbyggingspress og er direkte truet, der i blandt en rekke skogtyper.

En skog er én enhet selv om den på areal-kartet deles opp i ulike eierdeler. Bergerskogen må sees på som ett økosystem, der livet går på tvers av teigene. Om bare noen ti-år vil Bergerskogen oppnå status som gammelskog hvis den får stå urørt. I Norge er kun cirka 2,4 prosent skikkelig gammelskog; altså skog som er 160 år eller mer, og med få eller ubetydelige spor etter tidligere hogst. Denne skogstypen regnes som truet, og er en svært viktig miljøfaktor, spesielt for karbonbinding, det biologiske mangfoldet og som habitat for mange arter.

Det er ikke bare det naturmessige som taler mot dette byggeprosjektet. Aksjonsgruppen mot utbygging i Bergerskogen er i gang med å lage et informasjonsskriv der de opplyser om alle faktorene som taler mot at et slikt prosjekt gjennomføres.

SAMLET UTBYGGING I OMRÅDET

De konkrete planene for Skjønhaug er:

-5 høyblokker (5,5 etasjer) med bl.a. 28 kommunale utleieboliger.

-11 hus i rekke

-6 store eneboliger

-et stort garasjeanlegg

De 98 planlagte boligene på Skjønhaug kommer i tillegg til to andre reguleringsplaner som er under arbeid. På andre siden av Hellvikveien, i det området som kalles Tre Eker, planlegges det opptil 33 boliger og i Evenstuveien planlegges det også en større utbygging. Til sammen betyr dette at Berger får flere hundre nye innbyggere på kort tid.

Aksjonsgruppen poengterer at kommunen ikke har undersøkt godt nok eller realistisk nok, hvilken effekt denne utbyggingen vil ha på miljøet på Berger i forhold til:

-manglende barnehageplasser og skoleplasser

-økt trafikk

-effektene av å samle så mange leiligheter med boligsosial profil i blokker i et etablert eneboligområde.

Planene strider dessuten mot det som er bestemt i kommuneplanens arealdel, nemlig at 20% av utbygging skal skje utenom Tangen og Fagerstrand.

RØDTS STANDPUNKT

Vi i Rødt har ved flere anledninger fått spørsmål om hvorfor vi er imot dette prosjektet som inneholder en sosial boligprofil. Svaret på dette er ganske enkelt at vi ikke ønsker å samle større grupper med økonomiske eller andre utfordringer innenfor små områder. Vi vil at måten vi lever sammen på skal gjenspeile hvordan samfunnet er, og tror at det at grupper innenfor ulike samfunnslag bor i samme område er noe alle er tjent, og kan være med på å skape samhold og likeverd. Det finnes utallige eksempler på at det å samle kommunale leiligheter innenfor et område kan ha negativ effekt.

I dette tilfellet skal bygging skal skje på bekostning av naturen. Vi ønsker at kommunen skal vedta prinsippet om arealnøytralitet slik at all eventuell nybygging skal skje på steder der grunnen allerede er sterk påvirket av mennesker. For oss i Rødt er derfor svaret enkelt når det gjelder spørsmålet om bygging i Bergerskogen, vi tror at den grønne investeringen på sikt veier tyngre enn den økonomiske.