Manglende hjemmetjenester, samhandlingsreform og fornøyde politikere.

To modige damer har stått fram i AMTA med vanskene de har hatt med å få hjelp fra hjemmetjenestene til Nesodden kommune. Vi takker. Begge er sterke damer, og deres krav til hjelp er nokså beskjedne. De viser toppen av et isfjell. Vi kjenner til mennesker med alvorlig sykdom og manglende nettverk har opplevelser som er langt alvorligere. Både for hjemmetjenester og når det gjelder sykehjemsplass har kommunen økt kravene for å yte hjelp.

Om noen uker trår første del av samhandlingsreformen i kraft. Skrytet rundt reformen handler om å drive forebyggende arbeid i kommunen slik at belastningen på sykehusene blir mindre. Her er hjemmetjenesten selvfølgelig et nøkkelledd. At kommunale hjemmetjenester rykker ut når alvorlige situasjoner oppstår. er en viktig del av forebygging. Da holder det ikke å snakke om tildelingsteamet og rettferdige vedtak. Forutsigbarhet og trygghet for brukerne er avgjørende for den enkeltes helse og for om fyndordene i samhandlingsreformen skal ha noen mening. Da holder det ikke å si at hjemmehjelp ikke er lovpålagt.

Det er over et år siden administrasjonen slo alarm om at hjemmetjenestene på Nesodden er underbemannet. I budsjettet for 2011 prøvde Rødt, Kr. F og MDG å få inn 1,5 årsverk ekstra. Det fikk ingen respons fra andre partier. Avdelingen får i år millionoverskridelser og de ansatte yter betydelig mer omsorg en politikerne i kommunestyret har gitt de lov til. I budsjett for 2012 er det meldt behov for 6 ekstra årsverk i hjemmesykepleien, et årsverk til psykisk helse samt midler til matombringing som det ikke er funnet midler til. Så langt er Rødt alene om å fremme forslag om styrking av budsjettet for hjemmetjenestene i 2012.

Når Tangenten åpnes og skrytetalene kommer vil ingen nevne hvor pengene er hentet fra. Tiltak for å styrke sykehjemmet medisinsk/faglig for å klare å ta imot utskrevne pasienter fra sykehus på dagen, slik samhandlingsreformen krever, mangler det også mange millioner for å klare. Høyre (Adland) var tydelige i formannskapet på at han mislikte Rødt sin «syting». At kommunen drives flott, har store budsjett og at å be staten om mere penger er uaktuelt, understreket han. I samme innlegg takket han Arbeiderpartiet for støtten.

Rødt sin spådom om at skryt-ordene i samhandlingsdreformen om forebygging osv bare er til pynt og at dette virkelig er en sparereform hvor kommunen skal være dørvokter som stenger folk ute fra helsetjenester ser ut til å være skremmende aktuell. En test på om lokalpolitikerne er villige til å være dørvokterne, vil være reaksjonen på Rødt sitt forslag til uttalelse:

SAMHANDLINGSREFORMEN
Målene i samhandlingsreformen er:
- Å forebygge framfor å reparere
- Tidlig innsats framfor sein innsats
- Få ulike ledd i helsetjenesten til å arbeide bedre sammen
- Sterkere brukermedvirkning

Hensikten med fokuset på lokalt forebyggende arbeidet er bl.a. å få færre sykehusinnleggelser, slik at den kommunale medfinansieringen av sykehusinnleggelsene kan bli lavere. Et vellykket forebyggende arbeid betyr at kommunen må styrke lokale tiltak ytterligere på bekostning av overføring av midler til de regionale helseforetakene. I utgangspunktet en sjølforsterkende effekt.

I tillegg innebærer reformen at kommunen får betalingsansvaret for utskrivingsklare pasienter fra helseforetakene. En effekt av dette vil være at kommunen sannsynligvis vil motta flere utskrevne pasienter med omfattende somatiske lidelser og behov for rehabilitering. Dette vil bl.a. krever flere øremerkede korttidsplasser. Skal Nesodden kommune lykkes med dette arbeidet allerede fra 2012, må både budsjettet for sjukeheim og hjemmetjenester styrkes. Vi har ikke økonomi til å innarbeide bl.a. følgende tiltak i økonomiplanen for 2012-2015

- Styrking av hjemmesykepleien/psykisk helse med 7 årsverk
- Sykehjem
- Lokal legevakt
- Andre forebyggende aktiviteter

Mange av utgiftene, særlig til forebyggende tiltak, kommer betydelig før utgiftene kan reduseres i forhold til innleggelser.De statlige overføringene til kommunen for å gjennomføre reformen er ikke i samsvar de oppgavene kommunen er blitt pålagt. Skal Nesodden kunne ta det ansvaret Stortinget ønsker å pålegg oss, krever det minst 20 millioner i økte overføringer for 2012 for forebyggende arbeid og forbedret lokalt helsetilbud.Uten en slik øking i overføringene vil kommunen få alvorlige vansker med å ta på seg det ansvaret reformen forutsetter.

Svaret på dette får vi torsdag.

Geir Christensen
Rødt

Lokal legevaktordning på Nesodden - NÅ!

På kommunestyremøte 1. september fremmet KrF og Rødt forslag om å få på plass en lokal legevaktordning på Nesodden i 2012. Dette er det et klart behov for i vår kommune. Ut fra valgløftene trodde vi "alle" ville støtte et slikt forslag. Likevel var det bare Venstre og Miljøpartiet de Grønne som støttet oss.

Noen representanter hevdet de var for, men ville likevel ikke støtte forslaget. Andre deler av flertallet ga uttrykk for at nåværende tilbud var godt nok! Samlet sett var det ingen vilje til å forplikte seg på en dato for gjennomføring av et slikt tiltak. De ville heller "vente og se" uten å ta konkrete grep.

Om vi skal få legevakt er det nå opp til befolkningen på Nesodden å avgjøre. Enten ved
å støtte de partiene i kommunevalget som ønsker legevakt nå, eller
å sette press på de representantene i kommune-styret som gikk mot legevakt nå.

Kanskje vil det nye kommunestyret da gå inn for å forplikte seg på en dato? Vi har ikke tenkt å gi oss.
Vi trenger en lokal legevaktordning på Nesodden!

Å javel, nei?
Nesten alle partiene på Nesodden sier at de er for å få legevakt og ambulanse tilbake til Nesodden. Men å få til et vedtak i kommunestyret om å sette i gang ser ut til å være helt umulig.

Her kommer noen sitater fra debatten i kommunestyret:

Tronvik, Høyre:
Legevaktordningen vi har i dag er egentlig god, bra, godt nok.
Kommunestyret har tatt en prinsippavgjørelse i saken

Sandberg, AP:
Vi hadde legevakt på programmet denne perioden også.

Maus, SV
Vi kan ikke prøve å innbille folk at det blir bedre å prøve å løse oss opp fra hele den faglige bredden som finnes på Ski.

Harbosen, Frp
Vi er kommet opp i den skvisen. Skal vi si fra oss det gode tilbudet og få et dårligere tilbud her?
Det er like langt fra Fagerstrand til Tangen som til Ski.

Legevaktknuserne og troverdigheten.

Åpent brev til ordførerkandidat Nina Sandberg AP

I AMTA annonserer Arbeiderpartiet 1.maifrokost, bl.a. med parolen
Legevakt og lennsmannskontor tilbake til Nesodden.

Nå er det kommunestyret som suverent vedtar hva slags legevaktordning
vi skal ha. Kommunestyret har stemt over spørsmålet 5 ganger i denne
perioden.

1. Budsjett 2008. Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
2. Budsjett 2009 Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
3. Budsjett 2011 Forslag fra Rødt.
4. Kommunestyrebehandling 5/3-2009 etter utredning fra Rådmanne.
Fellesforslag om innføring av heldøgnslegevakt fra R, KrF, V, MDG og
FrP. Forslaget falt da både H, SV og AP (17) stemte imot. Dersom AP
hadde støttet forslaget ville det fått flertall. AP er derfor som
parti dirkete og ensidig ansvarlig for at legevakt ikke har kommet
til Nesodden.
5. Forslag fra Rødt om kveldsåpne legekontor etter at døgnåpen
legevakt var nedstemt. (3/12-2009) . Oversendt Helse- og
sosialutvalget og nedstemt der.

Alle 5 gangene har Nina Sandberg og AP(samlet) stemt mot legevakt til
Nesodden sammen med Høyre og SV. De har ikke fremmet egne forslag.

Hvordan henger det sammen med at legevakt blir en 1.mai-parole 4
måneder før kommunevalget?
Hvorfor stemte du mot alle forslag om legevakt tilbake til Nesodden?
Har du endret standpunkt? Hvorfor skal vi tro på at du ikke skifter
standpunkt å stemmer mot legevakt nestegang det kommer opp?

Geir Christensen
Rødt

Stopp privatiseringen av helsevesenet

ødt vil stanse privatiseringen av helsevesenet.

Sentrale krav for å få til dette er:

- Få bort sykehuskøene
- Så lenge de finnes: Køstyring ut fra behov, ikke lommebok.
- Beholde og utvikle lokalsykehusene.
- Avvikle helseforetakene og få sykehusene tilbake under folkevalgt ledelse
- Stykkpris-systemet fjernes.

Køene i helsevesenet gjør at vi stadig oftere får valget mellom lang ventetid eller betale for helseoppgaver av egen lomme. Dette er en del av en bevist politikk for å privatisere helsetjenestene. Systemet vil slik det fungerer nå, systematisk utvikle oss fra et helstilbud som er likt for alle til ett som er styrt av lommeboka.

I Akershus er kampen for et nytt Follo lokalsykehus redusert til en kamp for å redde restene av Ski sykehus. Stensby sykehus er under avvikling. Blakstad sykehus er truet.

Med den varslede ”samhandlingsreformen” ser det ut til at regjeringen vil erstatte lokalsykehus med ”forsterkede” sykehjem. Med det tar de bort et viktig ledd i helsetilbudene.

I sykehuspolitikken arbeider Jens og Jensen sammen på et helblått privatiseringslag.. Helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven. Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll.

Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning av faglig kvalitet, utdanning og forskning. Dette fokuset demoraliserer helsepersonellet, går utover de mest syke og har ført til nedlagt akuttberedskap og avdelinger flere steder. Sykehusreformen har videre fremmet framveksten av mange nye private sykehus, sykehus som gir de friskeste syke økt prioritet, og ikke utdanner nye helsearbeidere eller har akuttberedskap fordi dette er ulønnsomt. Byråkratiet vokser på bekostning av helsearbeidet.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Hva er samhandlingsreformen?

Regjeringen snakker om samhandlingsreformen som det som skal redde et skakkjørt helsevesen. Den innføres 1.1.2012. Da skal 20 % av sykehusenes budsjett overføres til kommunene. Disse midlene kan kommunene enten bruke til å betale opphold på sykehus for sine innbyggere eller få pasientene over i det kommunale helsevesen.

Regjeringen kaller dette kommunesatsing. Reformen vil med nødvendighet vil føre til nedlegging av sykehus. Ski og Stensby er av de mest utsatte i Akershus. Hele logikken er jo en sentralisering og nedbygging av spesialisthelsetjenesten(sykehusene) til fordel for en oppbygging av forsterkede sykehjem, noen steder kalt helsehus. Det tjener ikke befolkningen at de får lengre avstand den dagen det skjer noe alvorlig.

Det ligger i reformen at terskelen for å komme inn på sykehus skal bli høyere. Tanken er at kommunene nå får økonomiske motiv for å holde igjen. De får en portvaktrolle. Færre inn, raskere ut. Mitt tips er at fastlegenes rett til å rekvirere spesialistundersøkelser og henvisning, vil bli redusert.

Ikke er det en distriktsreform. Ikke er det en helsereform. Det er en innsparingsreform under falskt flagg. Det er et politisk eksperiment som sykehusreformen og NAV-reformen. Foreløpig helt uten debatt.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus.

Å ta fra de svakeste....

Å TA FRA DE SVAKESTE....

Bergertoppen fikk til dels alvorlige merknader når Helstilsynet hadde kontroll i vår. Denne saken handler om multihandikappede barn med store omsorgsbehov. Nå har kommunestyret endelig gitt stedet lov til å ansette tre fagfolk. Men bevilgningen var bare til en stilling, så fremdels må de pines med underskudd og stadige formaninger om billigere drift.
Historien om Bergertoppen handler om et kommunestyreflertall som dessverre presser de svakeste innbyggerne i forhold til tjenester.

For noen år siden anket flere foreldre med multihandikappede barn kommunens avslag på avlastning inn for fylkesmannen. I Nesoddens politisk oppnevnte klageorgan var det ingen støtte å få.
Fylkesmannen ga foreldrene medhold, og påla kommunen å gi nødvendig avlastning. Bergertoppen har stått for mye av denne avlastningen.
I løpet av 2007 økte antallet barn på institusjonen fra 6 til 12. Ingen nye stillinger fulgte med. Vikarbudsjettet løp løpsk, og styrer ga bekymringsmelding til kommunen. Foreldrene skrev til HOSutvalget og til kommunestyret. Rødt hadde en grundig artikkel om stedet i vår avis som ble utdelt i desember. (se http://www.nesodden.roedt.no/materiell/roedtnytt_nesodden.pdf)

Saken ble stemt over i kommunestyrets budsjettmøte i desember, og penger til tre nye stillinger ble nedstemt mot 5 stemmer.
Alle de 22 (FrP, H, V, AP og SV) som stemte mot nye stillinger hadde fått grundig informasjon om forholdene, men valgte likevel å drive omsorg med noen av kommunens aller svakeste på et uforsvarlig lavt nivå.
Ingen ting skjer før kommunen får en flengende kritikk fra Helserådet! Da må kommunen gjøre noe, men som innledningen viser – minimalt. Penger til å drive forsvarlig gjenstår.

Nesodden er fattig. Våre helse- og sosialtjenester forbruker 23 millioner mindre enn i sammenlignbare kommuner. Dette må medføre problemer. Men kommunen leter ikke etter de manglene som så lave budsjettrammer må medføre. Tvert imot!
Etter forslag fra Høyre satte kommunestyret i gang en jakt på om vårt ”høye” forbruk på tre kommunale sektorer (hvorav en helse/omsorg) ga noen nytteverdi. Da tallene ble gransket,viste det seg ikke helt overraskende at to av tre ”kostbare” tjenester bare fantes i politikeres hode, ikke i den virkelige verden.

På noen områder driver Nesodden med så lave budsjetter at det kommer til å bli underskudd uansett hvor mye de ansatte blir pisket: Hjemmetjenester, boliger med bistand (bl.a. Bergertoppen) og sosialtjenester (ikke tatt hensyn til økende arbeidsløshet). I tillegg drives barnevernet svært billig.

Vi kan ikke ha det slik at helsetjenester i kommunen drives uforsvarlig og at det ikke reageres før offentlig tilsyn griper inn. Vi må få til en situasjon hvor bekymringsmeldinger blir tatt hensyn til og kommunen selv tar ansvar for kvaliteten på tjenestene. Vi vil derfor utfordre de fem partiene (FrP, H, V, AP og SV) som vedtok budsjettet:
- Hvorfor godtok dere å drive omsorgtilbudet på Bergertoppen på et uforsvarlig lavt nivå?
- Dersom dere ønsker å endre en situasjon med uforsvarlig lave budsjetter på flere områder – hvilke tiltak vil dere gjøre framover?

Enn så lenge kan vi bare oppfordre pårørende og brukere av tjenestene til å følge godt med og å samarbeide slik at systematiske mangler avdekkes raskt.

Geir Christensen og Rønnaug Stensrud
Rødt Nesodden

Sykehusreform for byråkrati og privatisering.

VG skriver i dag (14. juli) at sykehusene de siste 10 årene har fått 3400 nye i administrasjonen og 2500 nye leger. (Som også må bruke stadig mer av arbeidsdagen siden på administrative oppgaver.) Helsekøene øker mens kronene ruller.

Byråkratiseringen er politisk vedtatt av AP, H og FrP på Stortinget og heter helseforetak. Når helseforetak ble vedtatt betydde det at politisk styring ble avviklet og at sykehusene skulle styres på samme måte som aksjeselskap. Stykkpris og bedriftsstyrer ble innført for å tilrettelegge for konkurranse. Da må sykdom veies og måles og legges ut på anbud. Til det trengs en hær av økonomer og regnskapsmedarbeidere og kontrollører. Det kan internasjonal helseindustri og noen nasjonale helsespekulanter tjenes seg rike på.
Taperne er offentlige skattekroner og pasientene. Vi som pasienter blir redusert til vare og får stykkpris.

Av all slags privatisering er vel å privatisere helsevesenet og å styre det etter aksjeloven det mest håpløse. I Skottland har de snudd og opphevet systemet med Helseforetak.

Jeg utfordrer Stortingskandidatene i Akershus til å si klart fra om de vil fortsette med helseforetak og privatisering av helsevesenet eller om de vil støtte Rødt sitt krav om at sykehusene må tilbakeføres til politisk styring.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus