Norsk "flyktningekrise"?

At så mange mennesker må flykte er en stor tragedie.  I Norge er vi mest opptatt av hva flyktningene betyr for oss.  Mange blir skremt av økingen i antall flyktninger som kommer. For Nesodden er det så langt ingen grunn til panikk. Vi har planlagt å ta imot 32 flyktninger i 2016. P.g.a. flere flyktninger enn forventet i høst er vi bedt om å øke antallet til 35 i 2016 og 45 i 2017. Ikke noe dramatisk som gir kommunen spesielt store utfordringer. 

Allikevel forstår vi at de mange som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet er urolig for å få enda en skrue på hus(leie)prisene og at de mange som sliter på arbeidsmarkedet er redde for at det skal bli enda vanskeligere å få seg en anstendig jobb. Økende arbeidsløshet og økende boligmangel er en trussel både for nordmenn og flyktninger. Hva gjør vi med det?

Mange arbeidsløse og boligmangel. hm? Man må vel nesten være bedriftsøkonom for å ikke se at det da er naturlig å sysselsette arbeidsløse med å bygge boliger. Finansiering – selg eller lei ut boligene.

I kommunens budsjettdebatt vil Rødt foreslå at kommunen starter det vedtatte prosjektet med å bygge ungdomsboliger – utvidet til å være både for ungdom i etableringsfasen, til å dekke sosiale behov og til flyktninger. Det vil gi arbeid og skaffe billige boliger. Kommunen søker husbanklån til finansiering og betaler dette med husleie. Kostnad for kommunen: Ca kr 0,-

På nasjonalt plan kan hele den norske «flyktningekrisen» løses gjennom en boligbyggingsdugnad på f.eks 20 000 boliger årlig. Det vil sysselsette langt flere mennesker enn det som kommer hit og skaffe de boligene som mangler etter at boligbyggingen ble redusert fra slutten av 80-tallet når den sosiale boligbyggingen ble avskaffet.

Arbeidsløshet og boligmangel har vært store plager i Norge fra 1800tallet til i dag med unntak av etterkrigstiden. En av de faktorene som gav sysselsetting og skaffet bolig var programmene for sosial boligbygging. Tangenbyen og Blåbærstien er eksempler på dette som mange lever godt med i dag. Vi har erfaring med hvordan det gjøres, det står bare på politisk vilje.

Markedet har aldri alene fjernet arbeidsløsheten eller bygget tilstrekkelig med boliger. Det bygger bare for det kjøpesterke markedet. Når den sosiale boligbyggingen ble avskaffet på slutten av 80-tallet sank boligbyggingen fra over 40 000 til godt under 30 00 boliger årlig. Billige boliger ble det nesten stopp på. Nå bygges stort sett ikke boligene før kjøpekontrakten, til fete priser, er undertegnet. Derimot er fortjenesten for boligspekulanter vokst voldsomt.

Vi står ikke foran noen "flyktningekrise". Vi står foran en sosial krise fordi profitt til eiendomspekulanter er prioritert foran å løse folks behov. Det er ikke flyktningene som er problemet. Det er markedskreftenes voksende makt og deres støttespillere: Per Sandberg, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. Lokalt de partiene som motsetter seg kommunale initiativ for å få i gang sosial boligbygging.

Geir Christensen
Rødt