Skurker og helter - eller bare politisk uenighet?

AMTA omtaler, bl.a på lederplass,  meg og andre stadig oftere som skurker eller helter, alt ettersom. Jeg misliker begge deler.

Politisk debatt handler om sak, ikke person. Kritikk og ros handler om handlinger, ikke om personers egenskaper som sådanne.  

Jeg er av de lykkelige menneskene som gjør tabber så fort jeg kan. Kritikk for dumheter og feil lever jeg godt med. Uenighet også. Men angrepet til Liv Jessen som AMTA i lederen oppsumerer slik kunne jeg vært foruten: "Men mest imponerende var kanskje det direkte oppgjøret med Rødts Geir Christensen, som Jessen mener bidrar til en «catfight» og en mistenkeliggjøring av alt og alle i politikken."  Å, javel? Hvor? Når? Hva?  Jeg prøver etter beste evne å være konkret når jeg kritiserer.  Har jeg gått over streken tåler jeg beskjed. Men Catfighter og mistenkeliggjøring av alt og alle?  Er det konstruktiv kritikk, eller bare stempling og mistenkeliggjøring?

En uke etterpå står det om "Geirs seier over Geir" Rådmannen opptrer etter politiske signaler også i saken om tursti. Jeg har ikke noe usnakket med ham. Overskriften tar fokus vekk fra saken - Hvordan innbyggerne kan få innflytelse over kommunens beslutninger.

Jeg er en enkel arbeidsmann som, sammen med et godt felleskap i Rødt, prøver å virke litt inn på den politiske utviklingen på Nesodden.   Jeg ville sette pris på om debatt, kritikk og ros holdt seg til sak, handlinger og fakta.

Geir Christensen, Rødt