Hver gang et nytt
større utbyggingsprosjekt på Nesodden dukker opp kommer også disse
irriterende miljøvernerne og snakker om rødlistearter og biologisk
mangfold. Ja selv den bagatellmessige turstien i Skoklefallskogen
truet mangfoldet. Det er ikke måte på hvor dumt og latterlig det er
med disse sneglene og paddene som må bevares, får vi høre.
Dyre- og plantearter
forsvinner nå i et tempo som ikke er kjent siden dinosaurene døde
ut for 65 millioner år siden. De siste 350 millioner år har jorda
vært gjennom fem
store utryddelser av arter:
- I ordovicium-silur for ca. 450 millioner år siden. Da døde mellom 60% og 70% av alle arter ut.
- I devon for ca. 370 millioner år siden. Da døde 70% av alle arter ut.
- I perm-trias for ca 350 millioner år siden. Da døde 90-96% av alle arter ut.
- I trias-jura for 200 millioner år siden. Da døde 70-75% av alle arter ut.
- I kritt-paleogen for 65,5 millioner år siden. Da døde 75% av alle arter ut. Det var slutten på dinosaurene og starten på pattedyrenes æra.
En del av disse utryddelsene
foregikk over millioner av år, med unntak av den siste som antakelig
skyldtes en asteroidekollisjon med jorda.
I vår tid forsvinner dyre-
og plantearter i et så stort tempo at det ser ut som om vi er inne
i den sjette store utryddelsen. Og
denne gangen er det vi mennesker som er asteroiden. Dyrebestandene
er redusert med 52% på 40 år! I
geologisk perspektiv er dette fritt
fall. Vi
trenger et politisk system som kan redde oss fra oss selv.
Som et dundrende
varsko til uvitenheten om hva biologiske mangfold betyr, har det nå
kommet en bok alle bør lese. En bok som vant den amerikanske
Pulitzerprisen for sakprosa i år.
http://www.pulitzer.org/citation/2015-General-Nonfiction
Dag O Hessen,
professor i biologi og for mange sikkert kjent som fast kommentator i
P2s Ekko, har skrevet forordet til Elizabeth
Kolberts ”Den sjette utryddelsen”.
Her skriver han bl.a.: ”Så
er det også her slik at den enes død er den andres brød. Vi kan
trolig takke den mest kjente av alle prehistoriske katastrofer,
meteoritten på Yucatan-halvøya i Mexico, for pattedyrenes suksess
- inkludert vår egen. Er dette da egentlig så farlig? Er ikke
død, også av arter, bare naturens gang og dermed ikke så mye å
mase med? Dette argumentet blir faktisk fremført med jevne
mellomrom, og det er like absurd som argumentet om at økende CO2 i
atmosfæren er helt greit siden CO2 er en naturlig gass. De
foregående fem store (og mange små) utryddelsesepisodene har
virkelig vært katastrofer. Verden slik den var ble forandret for
alltid, og arter som hadde utviklet og tilpasset seg over millioner
av år ble borte for bestandig. Vi bidrar nå til en artsutryddelse
som trolig er 1 000 til 10 000 ganger høyere enn «normalt», den
verste masseutryddelsen verden har sett siden meteoritten traff
Yucatan for 65 millioner år siden. Mye tyder på at antropocen,
menneskets tidsalder, også vil etterlate en verden som ser ganske
annerledes ut både klimatisk og biologisk. Om mennesket som art vil
holde hodet over vannet gjennom denne epoken kan ingen svare på; det
vil åpenbart avhenge av hva vi selv lager den til.” Du kan lese
hele forordet her:
http://harvest.as/artikkel/dag-o-hessen-om-den-sjette-utryddelsen
La oss heretter
slippe latterliggjørende og bagatelliserende motstand mot de som
mener det er viktig å beholde det biologiske mangfoldet!
-reier
Posts
No comments:
Post a Comment