Til de som velger å ikke se bort

På Nesodden har diskusjonen om budsjettet for 2017 gått høyt. Det politiske flertallet med Ap, Høyre og Mdg som har bestemt seg for hva som betyr mest for dem. Kuttkameratene har bestemt at det viktigste i dette budsjettet er å ende på et stort overskudd, slik at kommunen har reserver til å møte det ordfører Sandberg meget vagt beskriver som ”fremtidige utfordringer.”

Det høres umiddelbart ganske fornuftig ut, men det er hake ved det hele – og den er stor. For å få dette store overskuddet sitt, har AP, Høyre og MDG bestemt seg for å gå til krig mot alle de svake og sårbare gruppene de kunne finne. Det er barnehagebarn, skoleelever, de eldre og alle med psykiske utfordringer som skal betale prisen. Ja, de har sannelig funnet seg verdige motstandere!

At svake grupper blir taperne bør ikke forundre noen. Dette er bare en videreføring av AP og Høyres nye styringsprinsipper, hvor mennesker defineres som brukere, og behovet for hjelp defineres av økonomiske rammer og krav om overskudd.

Er det slik vi vil ha det? Og er det noen som virkelig tror at det å kutte støtte til svake grupper nå vil medføre lavere kostnader for Nesodden Kommune i fremtiden?

”Men vi må jo kutte”, tenker kanskje noen. Nei, vi må ikke det. Selv uten alle kuttene som rammer svake grupper kunne Nesodden budsjettere med et større overskudd i 2017 enn det vi får i inneværende år. Vi kan altså skjerme dem som trenger det mest – samtidig som overskuddet blir større – men vi har et politisk flertall som velger å ikke gjøre det!

Denne tankegangen vil aldri få min støtte, og jeg håper det er mange med meg som velger å ikke se bort eller sitte stille når den politiske eliten bestemmer seg for å valse over de som trenger en utstrakt hånd - og ikke et slag i ansiktet.

Geir Brandstadmoen