Om å bygge hønsehus i en revegård

Frederica Miller og Rolf Jacobsen får mye oppmerksomhet om Filago sin «økolandsby». De har svært mange vakre tanker om hva som kan skapes. Helt sikkert oppriktig idealistisk tenkt. Men realitetene rundt en eventuell utbygging avgjøres andre.

Kampanjen handler i første omgang om å få omregulert et stort område av Nesoddmarka til boligbygging. I følge grunnboka eies områdene av Ketil Johansen og Tom Vidar Rygh. Ingen av dem kjent for å være spesielt idealistiske, snarer for å skape store fortjenester. Det skal visstnok foreligge en avtale med Filago, men innholdet er ikke kjent.

Kan Miller/Filago sannsynliggjøre at de får styring med utbyggingen etter en eventuell omregulering? Er i tilfelle økonomien i prosjektet slik at ikke hver tomme av byggbart område må bygges?

En stor utbygging i skogen bak kornåkrene på Skoklefall vil innringe disse og utsette åkrene for stort press. Med en slik utbygging kommer det en rekke følgebehov. Veier, VVS, barnehager, skoler, butikker osv.

Hvor skal all følgevirksomheten av boligene plasseres?

Her fikk jeg inntrykk av at Miller mente det ikke var Filagos problem. Det kan selvfølgelig godt overlates til kommunestyret. Men det regjerende flertall bygger ned dyrket mark uten å blunke. Det er bare å ta en titt over veien på det som før var Østre Skoklefall gård. Vil miljøbeviste mennesker virkelig ikke se denne utfordringen og prøve å forhindre nedbygging av dyrket mark?

Eventuelle boliger i marka tilhørende Vestre Skoklefall gård vil bli særdeles attraktive og gå til et svært kjøpesterkt publikum. Ikke idealister som i stor grad preger økolandsbyen i Hurdal.

Vil dette publikummet på sikt sette almene interesser og økologi foran privat eiendomsrett?

Skogen vi snakker om er nærområde for Tangenbyen. Uten stier, som Jacobsen påstår, er feil. Men stien og skiløypa fra lysløypa og ned forbi Heia barnehage til Tangen sentrum blir ikke lenger holdt i orden. Det har sammenheng med at Ketil Johansen har drevet hogst og ikke ryddet og plantet etterpå slik loven pålegger ham. Vil virkelig «miljøforkjempere» forsvare slikt?

Det er ikke uvanlig at idealister blir brukt for å fremme svært kommersielle formål. Miller/Filago er hverken den første eller den siste som går i denne fella. Et hønsehus i en revegård produserer som oftest mest rever. Etter at spørsmålene er stilt er dette ikke lenger noen unnskyldning. Uten gode svar på spørsmålene over må alt øko prat parkeres.

Realitetene – omregulering av en større del av Nesoddmarka til boligformål – må være tema for debatten.

Geir Christensen

Rødt