Nesoddskolen: Nyansering eller tåkelegging?

Etter flere henvendelser fra foreldre med barn som ikke har fått ønsket oppfølging i Nesoddskolen var det befriende med å

lese oppslagene med Utdanningsforbundet. Kommunalsjef Ronny Trogstad
gikk til motangrep med det han kaller en nyansering av bildet av Nesoddskolen. «Nyanseringen» starter med:

Påstanden fra Utdanningsforbundet om at Nesodden er en av de kommunene som bruker minst ressurser på grunnskolen stemmer ikke.

Hans begrunnelse består i å vise til en annen undersøkelse: Skoleporten.no. En rask gransking av denne viste at i følge denne rapporten drives Nesoddskolene 9000 kroner billigere pr. elev enn landsgjennomsnittet og at vi kommer på ca 30 plass bakfra av landets 426 kommuner.

Hans egen henvisning viser altså det motsatte av det han starter med å påstå og det foreligger ingen ting fra hans side som kan underbygge påstanden. Jeg utfordret han derfor på følgende:

Kan Trogstad bekrefte at Nesodden er blant de kommunene i Norge som bruker minst penger pr. elev på skolene?

I AMTA svarer han at han ikke ønsker å kommentere spørsmålet, men fortsetter friskt videre i samme spor: «Budsjettet for 2019 øker med 14,25 millioner for å styrke kvaliteten» Nesten alt dette handler om Stortingets nye normer for lærertetthet som slår kraftig ut for Nesodden. Nettopp fordi Nesodden har blitt drevet på sparebluss i mange år lå vi betydelig under minimumskravene Stortinget vedtok og måtte øke antallet lærere og fikk ekstrabevilgning på 11,5 million fra Stortinget for å gjøre dette. Det er bra for skolen og elevene, men ikke et uttrykk for at Nesoddens politikere prioriterer skolen. Ut over dette pålegget øker budsjettet minimalt.

At vi lå så langt bak Stortingets nylig vedtatte minstenormer for lærertetthet bekrefter mer enn avkrefter at Nesoddskolen har lite ressurser.

En kommunalsjef sin oppgave

En kommunalsjef er rådmannens utreder på skolespørsmål og skal levere kommunestyret så objektive og faktabaserte opplysninger som mulig. Det er derfor svært alvorlig når han framsetter påstander han ikke har underlag for. Det kan svekke tilliten til administrasjonens objektivitet. Alle kan ta feil, det har jeg stor toleranse for. Å ikke rette opp feilaktige påstander rettet mot fagforeningen for hans ansatte, er ødeleggende for debatten. Å se gjennom fingrene med det går ikke av hensyn til elevene, foreldrene og offentligheten.

Utdanningsforbundet henvendte seg egentlig til politikerne. Derfor er det interessant hva leder for skole og oppvekstutvalget (AP) skriver: «Jeg vil også be om at kommunalsjef kommenterer på signalene fra de ansattevalgte» Så kommer Trogstad sin redegjørelse (og mitt svar) i AMTA. I påfølgende møte i utvalget uttaler hun: «I denne debatten opplever vi svært motstridende tolkninger, da kan man fort spørre seg; har vi nok ressurser? Du sier ja, de sier nei...»

Trogstad blir brukt som tåketeppe for å unngå å gjøre noe.

Det er svært viktig at administrasjonen oppleves nøytral og ikke lar seg bruke i et politisk spill på vegne av noen partier. Det er bra at ansatte deltar i offentlig debatt. Men kommunale ledere må opptre uavhengig og bidra til oppklaring og underbygge påstander. Trogstad har en vei å gå for å fjerne inntrykket at han deltar i politisk debatt for å hjelpe et parti med å unngå kritikk.

Geir Christensen

Rødt