Rødt vil ha raske støtteordninger som ikke kan misbrukes

Hvor havner krisepakkene?

I formannskapet på Nesodden ble Rødt stående alene om å ville fremme krav overfor Regjeringen om at krisepakkene faktisk går til de som trenger det. Synes virkelig ikke SV med flere at nedstående ikke er viktig?

Stortinget vedtar en krisepakke på kr. 50.000.000.000 – 50 milliarder kroner for å dekke de faste kostandene til bedrifter. Dette er en av mange viktige krisepakker som alle partier har vært enige om etter forhandlinger i Stortinget.

Rødt ville gå lengre i å støtte de lavtlønte og for alle som ikke er sikret tilstrekkelig inntekt.
Rødt har bidratt til å sikre og øke dagpengene for mange, garantere lærlinger inntekt og for å gi hardt pressede kommuner større økonomisk handlingsrom.

Regjeringa har også fått gjennom omfattende pakker for å sikre banker og bedrifter. Rødt har fremmet forslag om forbud mot å ta ut utbytte hvis en mottar krisehjelp. Hvis en trenger krisehjelp, må eierne pålegges å ikke ta ut krisehjelpen i utbytte.

Rødt vil at inkasso, forsinkelsesrenter og tvangsinndrivelse stanses. Selvfølge skal en betale gjelden sin, men siden staten har stengt Norge er det urettferdig at en forsinket betaling skal gjøre at en må betale store gebyrer på toppen.

Bankene må pålegges raskt å sette ned rentene. Utleierne må sette ned husleia for de som trenger det. Rødts forslag om å stille tydelige krav har blitt stemt ned. Derfor mener vi at pakkene ikke har vært rettferdige nok. Dette kan ikke fortsette.

Rødt er tilhengere av kompensasjoner og et sikkerhetsnett for å hindre at bedrifter med livets rett går konkurs. Vi er for å dekke tap for frisører, tatovører, seriøse utelivsaktører og andre som har blitt tvunget til å stenge ned. Men det må på plass betingelser og klare vilkår som hindrer privat berikelse. Det er arbeidsplassene som trenger krisepakker, ikke eierne. Det er uakseptabelt hvis fellesskapets skattepenger ender med å berike eiendomsbaroner og aksjonærer.

Krav vi vil ha på plass nå:

Redusert husleie for bedriftene som omfattes av kompensasjonsordningen.
Seriøse og små aktører i næringslivet sier det samme: Hvis det ikke stilles krav om redusert husleie vil mange få et problem. Regjeringa foreslår nå opp mot 90 prosent dekning av faste utgifter, og sier dette skal hindre at utleierne krever full husleie. Men fort blir utfallet det motsatte. Det finnes allerede eksempler på at storskala utleiere har sagt at de vil trekke tilbake alle rabatter på husleie til bedrifter som får krisepakker fra det offentlige. Kapitalsterke gårdeiere kan kreve sitt. Da er det vanskelig for en liten bedrift å stå opp for presset – utleieren kan presse småbedrifter til konkurs.

Internasjonale oppkjøpsfond bryr seg heller ikke om dugnadsinvitasjoner, det eneste de forstår klare lovregler og de må få tilsendt faktura for å bidra. Rødt fremmer forslag for å hindre at penger gis til selskap som ikke trenger hjelp. Krisehjelpen skal ikke bli til framtidig profitt.
Mange bedrifter, som frisørsalonger og hoteller, inngår i konsern og andre former for avanserte selskapsstrukturer. Det gjør at utgiftene kan ligge et sted, mens profitten ofte har funnet veien ut helt andre steder. Tidligere har dette gjort at det ikke har vært mulig å få skikkelige lokale lønnsoppgjør for de ansatte, selv om eierne har fått rikelig fortjeneste. Derfor må det stilles krav om at krisetilskudd skal komme det enkelte hotell eller frisørsalongene som sliter til gode, ikke kunne skjermes hos eierne og hentes ut som framtidig profitt. Men aktører som driver sosial dumping må holdes utenfor. Useriøse bedrifter som utnytter arbeidstakerne kvalifiserer ikke til krisehjelp.

Streng straff for bedrifter som misbruker krisepakkene.
Å bruke straff som sanksjonene mot økonomisk kriminalitet fungere ikke i praksis. Terskelen for sanksjoner er høy, det er veldig vanskelig å påvise skyld som leder til straff. Straffen settes ofte så lav at den blir av symbolsk karakter. For å unngå at bedrifter misbruker ordningene fellesskapet nå stiller opp med, trengs tydelige og offentlig kjente sanksjoner for å ha nødvendig avskrekkende effekt. I Danmark innførte de nylig en lov hvor straffen for å misbruke korona-hjelpepakker kan gjøres fire ganger så høy som normalt. Siden vi er avhengige av ubyråkratiske ordninger for å få dette opp å stå, må kravene som stilles følges av et slikt ris bak speilet.

Norge som nasjon må komme ut av krisa uten at fellesskapet har betalt dyrt av pengene som skulle gå til fremtidens generasjoner, mens den økonomiske eliten har tatt gevinsten. Skal det unngås må betingelsene settes nå. Hvis det ikke kommer tydelige hindre mot privat berikelse, vil Rødt gå mot regjeringas foreslåtte kompensasjonsordning. Vi kan ikke gå med på nok en urettferdig krisepakke. Det trengs krisepakker som sikrer arbeidsplasser og de som rammes, ikke berikelse av velstående aksjonærer eller utenlandske oppkjøpsfond.

Geir Christensen

Rødt