De neste årene skal det arbeides mye med store, overordnede planer for Nesodden. Kommuneplanen skal rulleres. Denne er delt i to: samfunnsdelen, som skal være ferdig vedtatt ved utgangen av året - og arealdelen, som etter planen skal vedtas i slutten av 2022.
Arealpolitikken har store konsekvenser for folks hverdag. Skjevheter i fordelingen av eiendom og kvaliteten på boliger forsterker ulikheten i samfunnet. I takt med at de rikere blir rikere og de fattige fattigere kan vi se hvordan boligene til dem med minst blir stadig mindre og presses lenger ut i arbeidsmarkedets utkanter. På mange måter kan vi se en slags repetisjon av boligforholdene under industrialiseringen på 1800-tallet: Godt voksne mennesker bor i kollektiv fordi de jobber i helsesektoren og kvadratmeterne per person blir stadig innsnevret i økonomiens og miljøets navn.
Spekulativ boligbygging
Mer alvorlig enn det direkte angrepet på komfort og kvalitet i boligsektoren, er den spekulative og ekspansive boligvekstens frikobling fra naturens og infrastrukturens tålegrenser. Det bygges langt mer enn det trengs, og med bevisst korte levetider på bygningene, ofte så lite som 60 år - om det får stå så lenge.
I vår egen kommune er byggetrykket skyhøyt, tross lovnader fra administrasjonen og partiene om at boligveksten skal reduseres. Store prosjekter reiser seg for tiden på Spro og Bomansvik, uten at andre tas ut av planene. De siste restene av ubebygd kystnatur på Nesodden er i ferd med å forsvinne. Det burde være selvinnlysende at en liten kommune med høy befolkningstetthet ikke kan fortsette å vokse inn i himmelen.
Fortsette som nå
Kommuneadministrasjonen vil at rulleringen av kommuneplanen først og fremst skal være en fortsettelse av planen for 2018-2042, som ble vedtatt i fjor. De mener at planen er god og ambisiøs, at den har gått mye lenger enn tidligere tiders planer i å begrense spredt boligbygging og sette bærekraft på agendaen. Derfor bør den få tid til å virke og ikke kompliseres med nye bestemmelser og endringer.
Det kommer kanskje ikke som en overraskelse, at mange ikke ser på planen som like fremtidsrettet og bærekraftig, men heller vag og unnvikende. Det er lite å feste seg ved og lite å slå i bordet med når nye prosjekter bryter med målene man skryter sånn av. Spesielt arealdelen trenger konkrete skal-bestemmelser, istedenfor bør-bestemmelser.
Ti tiltak
I kommuneplanens arealdel fastsetter kommunestyret hva som er tillatt arealbruk, og hvilke restriksjoner som gjelder i planområdet gjennom arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. I forbindelse med rulleringen vil jeg derfor trekke frem ti tiltak som vi bør jobbe for å få inn i planer og bestemmelser fremover:
1) Arealnøytralitet må vedtas og må gjelde for alle planer. Nesodden har ikke anledning til å gjennomføre kompensasjonstiltak som monner, og hovedgrepet må være å stadfeste i plan at all eventuell nybygging skal være på steder der grunnen allerede er sterk påvirket av mennesker.
2) Å konservere evnen til å lagre karbon i jord og planter er i all overskuelig fremtid et viktigere og bedre miljøtiltak enn å bygge passivhus på den aktuelle jorda. Karbonutslippet fra nedbygging av areal må inn i klimaregnskapet.
3) En plan for miljøet skal forstå biltrafikk både som forurensning og en farlig hindring for barn, eldre og ville dyr. Personbiler og veier er blant de største kildene til støyforurensning, mikroplast fra land, klimagasser, svevestøv, nedbygging av natur og lysforurensning. Listen med ulemper fortsetter nesten i det uendelige. Personbilbruken må drastisk ned gjennom et forbedret kollektivtilbud og gangbare lokalmiljøer.
4) Lysforurensning er et betydelig større problem enn det som kommer frem i planene. Kommunen må revidere lysplanen sin for å bruke ny teknologi til å redusere bruken av lys der det ikke trengs, f.eks. utrafikkerte veier og stier. Rådene i Bevar mørkets lysveileder må implementeres.
5) Det må opprettes en grøntplan som sikrer grøntområder - spesielt i de pressede boligstrøkene. Den må sikre sammenheng mellom eksisterende grøntområder, sikre kantsoner og kartlegge hvilke barrierer som kan fjernes eller avbøtes.
6) Når kommunen skal restaurere natur i løpet av det neste tiåret (jmf. FNs tiår for naturrestaurering), må det prioriteres å sikre og styrke sammenhengen mellom pressede eksisterende grøntområder. Dette kan også skje passivt ved vern eller omregulering.
7) Selektiv hogst-/plukkhogstnorm innføres for hele Nesodden. Områder som kartlegges med høy verdi skånes for inngrep.
8) Det må settes krav til at minst 70% av materialvolumet i nye byggeprosjekter må komme fra fornybare materialer med norsk opphav eller gjenbruk.
9) Øvre og nedre størrelser på boliger må fastsettes. Det må etableres en nedre grense for r på minst 50 kvadratmeter (BRA), og et øvre tak på 220 m2. Makshøyde på fire etasjer i de to sentrumsområdene. Blokkbebyggelse skal unngås der det ikke allerede finnes.
10) Boligreserven sier noe om hvor mange boliger som er under planlegging og ferdig(?)regulert på Nesodden. For tiden er reserven på over 4000 boliger, som tilsvarer en befolkningsøkning på minst 10 000 mennesker. Boligreserven må tilgjengeliggjøres på nett og oppdateres jevnlig slik at det er lett for innbyggere å orientere seg.
Si fra hvis noe av dette engasjerer deg, og ta det opp med andre - spesielt med lokalpolitikere og kommunale planleggere. Om det er noe jeg har bitt meg merke i under min tid i plan- og byggesaksutvalget, så er det det at organisert press fra innbyggerne virkelig fungerer.
Christian Lycke
Posts
No comments:
Post a Comment