Fattig og trangbodd eller grønt og levende?

Blåbærstien er et eksempel på hvordan  boliger kan tilpasses naturen 

 

Tangentoppen kan varsle hva Nesodden endres til

Rødt Nesodden har ønsket en forsiktig vekst (50 nye boliger årlig) med vekt på næring og å bygge et kortreist samfunn.

Flertallet i kommunestyret ønsker en mye sterkere vekst. AP, Høyre og FrP(Betongkameratene) sikrer flertall for nesten alle større prosjekter som utbyggerne ønsker seg.

Litt fakta: I 2022 passerte folketallet på Nesodden 20 000 innbyggere

I Norge bor det i snitt 18 mennesker pr. kvadratkilometer. På Nesodden 327. Det er 14 mest tettbygde kommune i Norge etter byene Oslo, Bergen, Stavanger, Haugesund, Trondheim, Horten, Moss og Drammen og forstadskommunene Bærum, Lørenskog, Randaberget, Sola og Rælingen. (Tall fra 2022) 351 av Norges 365 kommuner har bedre plass enn oss.

Miljøtruslene

Dette er i en kommune med spesielt store naturverdier knyttet til klimaet i indre Oslofjord, skapt av terskelfjorden som er preget av relativt rolig vær, og med varme somrer og kalde vintre. Vi har på Nesodden syv verneområder for både planter og dyr og en mengde biotoper som finnes bare rundt indre Oslofjord. Av staten har vi fått ansvar for 11 arter som i hovedsak finnes her. (https://www.statsforvalteren.no/contentassets/78436292b84f4e18aa0edbe4489c0bf9/nesodden.pdf)

I tillegg må vi på halvøya stort sett greie oss med turområdene vi har lokalt. Vi trenger altså våre lokale skoger mer enn kommuner som grenser til store skogsområder.

Vekst til fattigdom

Når den store veksten i Akershus ble planlagt, bestilte fylkeskommunen en rapport om hva det ville bety for kommuneøkonomien. Agenda Kapang skriver i rapporten fra 2013 bl.a.:

«Det er alminnelig enighet om at sterk befolkningsvekst er en kommunaløkonomisk utfordring. Det koster mye penger å bygge nye skoler, barnehager, veier og vannanlegg.» og «Våre beregninger viser at hver ny innbygger medfører kommunale investeringer på i alt kr 162 700.» (2013 kroner omregnet til 2022: kr 210 000)

Tar vi utgangspunkt i at boligbyggingen øker med 200 boliger årlig betyr det ca. 440 nye innbyggere (2,2 pr. bolig) pr. år. Dette vil belaste kommunebudsjettet med gjennomsnittlige årlige investeringer på ca 100 millioner. Beløpet vil selvfølgelig variere med når nye skoler, sykehjem osv. vil tvinge seg fram og hva som allerede fins av infrastruktur

Hvorfor?

Store utbyggingsplanene vil være ødeleggende for en allerede anstrengt kommuneøkonomi. Dårligere skoler, barnehager og helseinstitusjoner kan bli resultatet. Rapporten spør derfor hvorfor mange kommuner allikevel ønsker sterk vekst: «Vekst forbindes med utvikling og framgang.» er svaret. Et svar som ikke er i samsvar med fakta, men som bygger på utbyggernes snevre profittankegang. Bakom synger store utbyggere som tjener store penger.

Samfunnsskadelig

Over halvparten av Norges kommuner beregnes å ha nedgang i folketallet framover. Den sterke sentraliseringspolitikken som innebærer en beregnet folkevekst på 350 000 mennesker i Akershus, er altså skadelig begge veier: Mesteparten av Norge får trøbbel med fraflytting, tomme hus og tomme skoler, mens vi får trøbbel med store naturødeleggelser og et voldsomt investeringsbehov.

Vil du være med å redde Nesodden fra vekstfantastene?