Dette er ikke riktig tidspunkt å sette søkelys på kostnadsbesparelse på sosiale tjenester. Mange foreldre i fattige barnefamilier har allerede søvnløse netter på tom mage, og det går på helsa løs. Nå kommer kulda snikende, strømregninga vil øke, og de fattige barna vil igjen sitte med boblejakka på mens de gjør lekser.
De økende prisene i dyrtiden treffer alle, men de treffer ulikt. For første gang på flere generasjoner opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet. Arbeidsfolk opplever at lønningene blir mindre verdt, for de med dårligst råd er utgiftene større enn inntekten, samtidig som de rikeste merker de økte prisene gjennom økt profitt.
Ifølge en undersøkelse for forskningsinstituttet Sifo er det 153.000 hushold som er svært hardt rammet i denne dyrtiden. En tredjedel av disse mottar full uføretrygd, og 12 prosent AAP. Antall hushold som har fått mat på matstasjon minst én gang har doblet seg siden juni/august 2022. Rundt 102.000 hushold har skaffet seg mat på denne måten. Ferske tall fra SSB viser at antall sosialhjelpsmottagere har økt med 9,8 %, og at det er flere personer som er i jobb og som samtidig mottar sosialhjelp enn tidligere. Uføretrygdens minstesats ligger på 250 000 kr og minsteytelser på trygd ligger på 200 000 kroner. Dette er langt under EUs fattigdomsgrense. Vesentlig økte strøm- og matpriser fører til flere nye brukere av sosiale tjenester. Det er vanskelig å tenke seg noe som er viktigere å ha på plass i husholdsøkonomien enn strøm, mat og boutgifter.
I de mest sårbare gruppene vil nærmest enhver prisøkning på disse områdene være reelt eller potensielt kritisk. For de som er hardest rammet er det et konstant dilemma om man skal varme opp hjemmet eller kjøpe mat. Dårlig råd fører også til at det sosiale livet begrenses, og den økonomiske situasjonen går ut over både den psykiske og fysiske helsen. Ferie, aktiviteter med barna, legetimer, tannlegebesøk, og kjøp av nødvendige medisiner og utstyr blir rett og slett for dyrt.
Terskelen for å søke om hjelp er høy
Det er et trangt nåløye for å få sosialstønad. Veiledende satser fra NAV til livsopphold for en enslig er 7550 kr i mnd. Barnefamilier får et barnetillegg. Dette er penger man faktisk sitter igjen med i lommeboka etter at godkjente utgifter er trukket ifra, som strøm, husleie, og forsikring. Livsopphold skal dekke mat, kommunikasjon, og forbruksartikler som klær, sko, såpe og alt annet. Sitter man igjen med et høyere beløp en satsene til livsopphold, har man ikke rett til hjelp. Bursdagsgaver til barna på Vipps inkluderes som inntekt. Verdier som hus, bil, og kjæledyr må selges før hjelpen kan gis. Denne regelen gjelder for alle som søker sosialhjelp, også for uføre på minstesats og minstepensjonister, som ved dette systemet ikke har muligheten til å spare opp en buffer til uforutsette hendelser og samtidig få hjelp til livsopphold, ekstra strøm- eller bostøtte.
Det kan oppleves krevende, håpløst og skambelagt å søke NAV, og stadig flere prøver å klare seg ved å søke til et alternativt hjelpetiltak som frivilligheten, der ingen stiller spørsmål om noe, der får du bare hjelp.
Skam, stigma og fordommer
NAV fanger ikke opp alle som har gitt opp å søke om sosialhjelp på grunn av gjentatte avslag, fordi de kanskje tjente 100 kroner for mye, eller stiller seg i matkø for å slippe å vrenge hele livet på vrangen. Tall som presenteres fra NAV gir derfor ikke et riktig bilde over nyfattige i Nesodden kommune, og speiler ikke behovet for hjelp. Mangelen på rimelige botilbud fra kommunen og høye bokostnader på Nesodden kan føre til ustabile boforhold som skaper utrygghet spesielt for barna som risikerer å måtte skifte skole, splitte familien, miste venner og viktig nettverk i nærmiljøet, eller måtte flytte ut av kommunen. Fattigdom er et samfunnsproblem som fremdeles stigmatiseres. Ingen ønsker frivillig å måtte vise en haug med dokumentasjon og kvitteringer, selge alt de eier og miste muligheten til å spare. Velferdsstaten må stille opp når vi trenger den. Økonomisk veiledning fra NAV hjelper lite når ytelsene fra staten ikke er nok til å leve av.
Det er opp til Nesodden kommune å bestemme satsene på sosialhjelp. Rødt mener satsene må økes, og at det må være rom for å yte mer skjønn i denne dyrtiden vi står midt oppe i.
Rødt
Hanne Pernille Ryel
Posts
No comments:
Post a Comment