Spesialpedagogikk som eksempel på hvordan demokratiet settes ut av spill.

Nesodden kommune er svært god på å drive billig. I seg selv er det bra, men det innebærer også en stor risiko for at kommunale tjenester ikke er forsvarlige. En kommune i sparemodus trenger derfor stor åpenhet og godt innsyn i tjenestene. Historien om spesialundervisning viser at et politisk flertall i steden systematisk jobber for å skjule fatale mangler. Barn som ikke får hjelp skaper personlige tragedier og store samfunnskostnader på sikt. 

Fra gammelt av hadde Nesodden kommune godt tilbud på logopeder og spesiallpedagoger. I 2018 hadde det snudd. Da kom det offentlig kritikk om dårlig oppfølging. Et eksempel ligger her https://roedt.blogspot.com/2018/05/skole-uten- fagfolk-pa-dysleksi.html. Det var barn med dyseleksi som ikke fikk forsvarlig oppfølging. Etterpå har det vært en gjenganger i offentlig debatt og i kommunestyret. Alle spørsmål har blitt besvart med varianter av “alt er bra”. Alle forslag om mer opplysninger eller ekstra bevilgninger har blitt avvist. 

Når kommunestyret i juni behandlet rapporten fra statsforvalteren med svært skarp kritikk av kommunen skjedde følgende: En av møtedeltakerne fortalt selv om sønn som i 12 år på Nesoddskolen ikke hadde fått utredning eller oppfølging i forhold til dysleksi. Først da han begynte på Ski videregående kom tiltakene. Eneste reaksjon var ordfører som mente slike eksempler ikke hørte hjemme i kommunestyremøter. Rødt fremmet følgende vedtaksforslag “Kommunestyret ber om å få seg forelagt årlig statistisk rapport i samsvar med Statsforvalterens krav.  Kommunestyret forventer at rapportene gir et godt grunnlag for kommunestyret til å vurdere om vedtak kommer tidlig nok, om tiltak blir gjennomført og om sannsynligheten for mørketall.  Flertallet, styrt av den vanlige alliansen med FrP, H og AP stemte forslaget ned. De vil ikke vite.  Det hører med til historien at Nesodden har gitt spesialpedagogiske tilbud til langt færre barn en vanlig i norske kommuner.  (De som faktisk jobber i tjenesten gjør en strålende jobb på tross av for små ressurser) 

Først når Statsforvalteren gjør undersøkelser og konkluderer med at Nesodden ikke utfører sine lovpålagte oppgaver skjer det noe. Hvorfor opplever kommunestyret det ikke som pinlig at lovbrudd ikke blir rettet opp gjennom egne prosesser. At innbyggere og politikere som tar det opp ikke blir hørt? Takk til statsforvalteren, men hva med alle tjenestene statsforvalteren ikke undersøker? Kan vi ha tillit til at innbyggerne får det de har krav på om f.eks spesialpedagogikk i skolen, hjemmetjenester, sykehjemsplasser, osv? (All ros til de mange som jobber hardt med knappe budsjetter og gir tjenester mange er fornøyd med) Kan vi ha tillit til at vi får svar når vi spør? Kan vi ha tillit til at vi får innsyn og faktasvar? En åpen debatt om sparepolitikken sine grenser har det vært umulig å få til. Hverken foreldre eller kommunepolitikere har klart å få fram annet enn enkelteksempler. Fakta har blitt skjult. Selve grunnlaget for et fungerende demokrati har blitt fjernet. Hva kan vi gjøre for at innbyggerne skal få innsyn og muligheter for å styre kommunens prioriteringer?

Geir Christensen