Kommunevalget 2019: Viktige saker i kampen mot forskjells-norge for Rødt:

• 
  En sosial bærekraftig boligpolitikk.
• Flere kommunale utleieboliger.
• Tiltak for å redusere barnefattigdom.
• En skole som ser deg når du trenger spesiell oppfølging, og som har de nødvendige  ressursene som kreves.
• Et NAV hvor du kan møte beslutningstakerne lokalt, og som ivaretar deg i vanskelige livssituasjoner.
• En helse- og omsorgssektor som evner å se helheten, og møte deg ut fra dine behov.
• Døgnlegevakt på Nesodden.
• Ivaretakelse av de ansattes arbeidsmiljø og rettigheter, ved alle kommunale virksomheter.

En grønn kommune

• Lovfestet vern av Nesoddmarka.
• Nei til omdisponering av matjord til bolig- og næringsformål.
• En boligvekst som respekterer Nesoddens kulturlandskap og egenart. Rekkefølgebestemmelser må være på plass før utbygging kan skje, dette er nødvendig for å sikre en velfungerende infrastruktur som skole, barnehageplasser, gang- og sykkelveier, vann- og kloakk.
• Kortreiste samfunn/gangbare bygder. En planlegging som ivaretar sammenheng mellom bolig, jobb, skole, barnehage, butikker møteplasser osv.
• Bevare en desentralisert skolestruktur - Nei til storskole.

En mangfoldig og nyskapende kommune

• Avsette tomter til næringsbygg, prioritere næringsutvikling og arbeidsplasser.
• Støtte sosialt entreprenørskap.
• Utvikle Nesodden som kulturkommune og styrke mangfoldet vårt av ulike sosiale klasser, profesjoner, livssyn og etnisiteter.
• Samarbeide med, og legge til rette for frivilligheten og ideelle organisasjoner.

Et deltagende demokrati

• En åpen og gjennomsiktig forvaltning.
• En kommune hvor innbyggere og folkelige organisasjoner har møte, tale og innsynsrett i forhold til administrasjon og politiske utvalg.
• En kommune hvor engasjerte innbyggere og folkelige organisasjoner blir de viktigste bidragsyterne til kommunal utvikling.
• Gjeninnføre innbyggernes rett til å kreve folkeavstemninger.

Rødts lojalitet ligger hos innbyggerne – ikke hos politiker-kollegiet eller hos spekulanter!

Valglisten til Nesodden Rødt 2019

1. Papalexiou, Olga 1966 Berger
   Olga er utdannet innen dans og scenekunst og har jobbet som danser, koreograf, regissør og pedagog i Norge og Hellas. På Nesodden har hun vært medarrangør og kursholder for Allkunstnerisk Sommerskole på Nesodden, hatt kurs i bevegelse for voksne og stått som produsent for konserter og andre arrangementer. Hun har i tillegg master i russiske studier fra UIO og har arbeidet som koordinator i flyktningemottak på Lesvos. Hun er opptatt av spørsmål om maktfordeling og maktmisbruk og hvordan bygge solidariske samfunn. 

2. Seeser-Hoff, Helge Ragnvald 1971 Myklerud
   Helge jobber til daglig som miljøterapeut innen ungdomshelse. Bor på Fagerstrand og elsker stedet. Interessert i politikk og historie. Opptatt av teknologi og utvikling. Ønsker en lokalpolitikk som innbyr Nesoddens innbyggere til å delta og si sin mening. Helge ønsker at utviklingen av Nesodden skal skje på innbyggernes premisser, og ikke styres av økonomiske interesser. Åpen dialog, debatt for å forstå, og respekt for sine medmennesker er helt nødvendig i politikk.  
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
                                                                       
3. Christensen, Geir 1952 Berger
   
   Geir er pensjonert elektromontør med lang fartstid fra fagforeningsarbeid. Liker natur og turliv. Har allsidig politisk erfaring og skriver mye. Liker analyser og en skikkelig debatt. Hater maktspråk, arroganse og maktmisbruk.
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
4. Andresen, Heidi Anne 1969 Tangen
   
   
   Heidi har jobbet i Barnehage og SFO, både som assistent og Pedagogisk leder. I tillegghar jeg erfaring som Brukerstyrt personlig assistent, kjøkkenassistent og fabrikkarbeider. Ermangeårig medlem av fagforbundet og har tidligere vært tillitsvalgt. Hun er opptatt barns oppvekstvilkår, at de skal ha gode barnehager med personale som trives. Av at de grønne lungene hvor barn kan boltre seg skal bevares. At Nesoddens kulturtilbud og uteliv skal fortsette å blomstre og at vi igjen skal få nyte lokal musikk på Signalen.
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
5. Karantonis, Efthimios 1973 Bjørnemyr
   
   
   Efthimios er født i Athen og har bodd og studert i flere europeiske byer. I 2005 flyttet jeg til Norge. Her har jeg arbeidet med pleie og omsorg og i skolen. I 2008 flyttet jeg til Nesodden og har siden arbeidet på Bjørnemyr skole. Jeg er opptatt av politikk og kultur og er engasjert både i lokale og internasjonale spørsmål. Styremedlem i Rødt.
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
6. Markovska, Yasminka 1980 Jaer
   
   
   Yasminka er fra Makedonia og har studert humanistiske fag i hjemlandet, USA og Norge. I tillegg har hun bakgrunn fra prosjektledelse og koordinering. Jeg er veldig interessert i sosial entreprenørskap og bevaring av naturen. Tidligere var jeg medlem av MDG. Jeg har nå knyttet meg til Rødt siden jeg har forstått at naturen ikke kan bevares uten endringer i de økonomiske forholdene. Det som opptar meg mest er hvordan motvirke makten som de største internasjonale selskapene utøver globalt. De tar over lokale ressurser og ødelegger både lokale økonomier og miljøet. Hvordan kan vi få tilbake makten til å beskytte naturen og de lokale miljøene, og dermed vår egen fremtid?
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   

7	Sandtorv	Cathrine	1970	Tangen
8	Ryel	Hanne Pernille	1966	Bjørnemyr
9	Edvardsen	Odd Bjørnar	1948	Berger
10	Kvam	Siw Arnesdatter	1966	Tangen
11	Jo Alfred Ozias	Ford Koltveit	2001	Fjellstrand
12	Stensrud	Rønnaug	1957	Berger
13	Steinvik	Siri Harr	1969	Tangen
14	Scavenius	Janne	1975	Tangen
15	Økland	Alexios	1999	Berger
16	Simensen	Alf Erik	1943	Fjellstrand
17	Kihle	Espen	1972	Berger
18	Espedal	Sigmund	1972	Tangen
19	Lycke	Christian	1988	Tangen
20	Mulholland	Hedda	1972	Myklerud
21	Skumsrud Andersen	Bodil	1956	Berger
22	Aleksanderson	Bolek Adam	1982	Bjørnemyr
23	Dahlen	Emilie	1982	Berger
24	Jørstad	Gry	1964	Berger
25	Hennum	Tuva Kathinka Dorethe Owren	1984	Berger
26	Larsen	Ellen	1953	Tangen
27	Kvilhaug	Thomas	1973	Tangen
28	Øverås	Asbjørn	1951	Tangen
29	Søberg	Niklas Jacob	1978	Tangen
30	Belboe	Grete Marie	1965	Myklerud
31	Røbekk	Synne	1970	Tangen
32	Borch	Lillian	1943	Tangen
33	Munch	Espen Edvard Andreas	1959	Fjellstrand
34	Hjorten	Berit	1951	Myklerud
35	Svanstrøm	Bjørg	1950	Bjørnemyr
36	Sund	Anne Line	1961	Tangen

Kampen om Nesoddens sjel fortsetter

Kommuneplanen er kommet til ny behandling etter høringsrunden i sommer. Innsigelsene fra høyere myndigheter er det jobbet mye med og mye dokumentasjon er laget.

Planen fikk overraskende mange høringssvar fra innbyggerne. Av endringene som ble ønsket i de mange hundre høringssvarene fra innbyggere er så langt vi kan se, 2 tatt til følge (Hvorav en følger av lovkrav) og 3 delvis tatt til følge. Innstillinger er i all hovedsak lik det som så mange innbyggere protesterte mot i sommer. Her kommer viktige spørsmål på nordre Nesodden:

Full trøkk på utbygging

Svært mange uttalelser tok til orde for redusert utbyggingtakt. Til dette svarer planen:

«Veksttakten på 150 boliger i året er basert på kommunens boligprognoser, de siste årenes boligbygging samt vedtatte og pågående planer. I tillegg er det forventet fra overordnet hold at kommunene bidrar til den veksten som er forventet å komme i Oslo og Akershus kommende år.»

De en​este tallene vi så langt har funnet framlagt i planen er prognoser for befolkningsutvikling. Statistisk Sentralbyrå (middelalternativet) anslår vekst fra 19392 innbyggere i 2020 til 22202 innbyggere i 2040 på Nesodden. En befolkningsvekst på 2804 mennesker på 20 år. «Forventet veksttakt» i boliger er i samme periode 150 ganger 20 = 3000. Henger dette sammen? Og kommunen er allerede ferdig med, eller i gang med å regulere for betydelig mer enn 3000 boliger. Hvis 3000 er alvorlig ment som tak så skulle vi forvente totalstopp i regulering av nye boligområder i mange år fremover.

«Forventet fra overordnet hold»? Hvem forventer så høy utbyggingtakt som foreslått på Nesodden?

Fylkesmannen skriver: Det er ikke tydelig gjort rede for hvorfor utbyggingstakten økes fra 100 til 150 boliger i året

Statens vegvesen skriver: Mener 150 boliger utbygget per år er høyt

Fylkeskommunen skriver: Utbyggingsvolumet på Fagerstrand er imidlertid for høyt.

Heidi Anne Andresen

Transformasjonsområder består

Mange har påpekt at store deler av Tangen er ferdig utbygget og har ønsket å fjerne skraveringen som transformasjonområde. Nesten alle transformasjonsområdene er videreført.

Hensikten for å legge noe til transformasjon er at det tenkes å gjøre endringer. Betyr det at kommunen ser for seg mulighet for riving og nybygging i alle områdene som er merket for transformasjon? Er det derfor spørsmålet om å ta ut ferdig utbyggede områder ikke blir besvart?

Vanntårnåsen

er delvis tatt ut. Det er bra, men trengs avsatt areal til skole der?

Vernet etter markaloven?

Det skrives: Nesoddmarka kan ikke vernes etter markaloven da den ikke er i sammenheng med Oslomarka

Dette er en ubegrunnet påstand. Oslomarka består av en rekke områder som ikke henger sammen. (Mellom Østmarka og Lillomarka ligger Groruddalen/Lørenskog) Kan påstanden begrunnes?

Dernest – hva er resultatet av dialogen med Frogn kommunestyret besluttet i 2015?

Korridor Skolefalltjern – Marka

Forum for natur og friluftsliv foreslår: Øst for Heia barnehage er det foreslått omdisponering fra LNF til bebyggelse og anlegg. Dette er en viktig grøntkorridor og spredningsvei for arter. Den bør ikke omdisponeres.

Administrasjonen har avvist forslaget, men sonet om en ca 40 meter bred grøntkorridor for å sikre forbindelsen mellom Skolefalltjern og marka sørover. Er det nok?

Bergerskog

Spørsmål om hvorfor utbyggingsområdene i Bergerskog (privat og kommunens) ikke er omgjort til LNF besvares ikke. Bare at på kommunens tomt er utbyggingsområdet noe redusert.

Alt i alt legges det til rette for en sterk byutvikling. Ønsker vi det?

Heidi Anne Andresen

Geir Christensen

Rødt

8 mars på Nesodden

Da var første del av 8.mars unnagjort med utdeling av 500 roser med oppfordring om å delta i demonstrasjonen i kveld. Stort sett veldig positive reaksjoner med klemmer og brownies på brygga på Nesodden. Men også 2 som understreket at dette var en kampdag, en av dem som følte seg litt provosert av rosene.   Står rosene i veien for å markere 8. mars som kampdag? 

Vel møtt i demonstrasjonen fra Youngstorget kl 18:00 og på vårt lokale arrangement på Tangenten kl 1900.

Gratulerer med dagen!

Veilys - hva mener kommunestyret?

I desember 2018 behandlet kommunestyret dette forslaget fra Rødt:

Veilys
Kommunen aksepterer eierskap til veilys og gjør vedlikehold ut fra dette.

Forslaget fikk 9 stemmer (2 R, 4 SV, 2 V, 1 KrF) og falt. Høyre, AP, MDG og Frp stemte altså mot. Dette har gjentatt seg årlig siden vedtaket om å privatisere veilysene ble gjort.

AP stemmer mot å ta ansvaret for veilys omtrent samtidig med at de vedtar program som sier det motsatte. Forsåvidt ikke noe nytt i det. Høyres Erik Adland skriver 23. januar: Nesodden Høyre vil be kommunestyret om å endre vedtaket om å overføre ansvaret for veilyset til veilagene. Noe lignende sa Høyre før valget i 2015 også så det er forsåvidt ikke noe nytt det heller. Hvor troverdige er disse partiene denne gangen? Skal vi ha den minste tro på dette må kommunestyret fatte et klart vedtak før valget. La oss håpe.

Hvis vi virkelig får endret vedtaket om å privatisere veilys i velveier så er det en part som har æren: Nesodden Velforbund. De har forhandlet i mange år og aldri gitt seg, uansett hvor håpløst det har sett ut. Sterke interesseorganisasjoner som vet å legge press på kommunestyret er svært viktig for at innbyggerne kan få innflytelse på hva som besluttes, ikke bare hvem som beslutter.

Geir Christensen

Rødt

Forslaget fikk 9 stemmer (2 R, 4 SV, 2 V, 1 KrF) og falt. Høyre, AP, MDG og Frp stemte altså mot. Dette har gjentatt seg årlig siden vedtaket om å privatisere veilysene ble gjort.

AP stemmer mot å ta ansvaret for veilys omtrent samtidig med at de vedtar program som sier det motsatte. Forsåvidt ikke noe nytt i det. Høyres Erik Adland skriver 23. januar: Nesodden Høyre vil be kommunestyret om å endre vedtaket om å overføre ansvaret for veilyset til veilagene. Noe lignende sa Høyre før valget i 2015 også så det er forsåvidt ikke noe nytt det heller. Hvor troverdige er disse partiene denne gangen? Skal vi ha den minste tro på dette må kommunestyret fatte et klart vedtak før valget. La oss håpe.

Hvis vi virkelig får endret vedtaket om å privatisere veilys i velveier så er det en part som har æren:

Nesodden Velforbund. De har forhandlet i mange år og aldri gitt seg, uansett hvor håpløst det har sett ut. Sterke interesseorganisasjoner som vet å legge press på kommunestyret er svært viktig for at innbyggerne kan få innflytelse på hva som besluttes, ikke bare hvem som beslutter.

Geir Christensen

Rødt

Det store skoleeksperimentet

Nesoddskolen er under debatt.   Under debatten ligger grunnleggende syn på hva skolen skal

være. Boken her kan være en port inn i hva det egentlig handler om. Bokanmeldelsen er hentet fra tidskriftet Gnist sitt siste nummer.
Den er skrevet av  Jorun Gulbrandsen tidligere leder av AKP, aktiv i Rødt kvinneutvalget og Aksjonskomiteen for sekstimersdagen og har vært lærer i mange år.

En stolt 5åring

En dag kom det en stolt femåring inn på biblioteket på skolen der jeg jobba, med et stort

skilt i snor rundt halsen, hvor det sto: Spør meg! Jeg spurte: Er det noe fint du har gjort? Det var

det. Han forklarte. Jeg har åpnalør ... jeg har åpnalins jeg har molene ... jeg har ålæringmøle jeg har opp... nåd ... læringmølene!

Ja, var ikke det fint? Han har begynt, og det er bare fem tusen læringsmål til igjen – i Oslo. Denne hendelsen tenkte jeg på når jeg leste boka til Malkenes. Forsida forteller mye om boka. Ei hand med laboratoriets hvite hanske holder et reagensrør. I det trange røret står en elev som står i nok vann til å drukne, blid og tillitsfull. Designet er laget av Johanne Hjorthol.

Jeg henvender meg først og fremst til foreldrene med denne bokmeldinga. Men også til lærere, besteforeldre, tanter og onkler, skoleelever, skoleledere, lærerstudenter, spesiallærere og helsesøstre. Boka er lett å lese, og lista over innholdet er lett å forstå. Malkenes er grundig, og han viser hele tida kildene til det han skriver.

Boka er ei slegge til bruk for dem som ønsker å befri barna sine, store som små, fra en skole der elevene hensynsløst er gjort til midler for dem som gjerne vil vise at markedet skaper kvalitet.

(Malkenes har også skrevet Bak fasaden i Osloskolen, som kom i 2014.) For meg er boka en

skrekkfilm. Jeg har opplevd mye av det Malkenes forteller om. Først når jeg leste boka, forsto

jeg bakgrunnen for alt. Eleven er ikke lenger målet for undervisninga.

Simon Malkenes er læreren som i Dagsnytt atten leste noe han kalte et haikudikt, fra en time på skolen. Det var 5. mars 2018. Tilsynelatende var det dette som utløste personalsak mot han fra Utdanningsetaten i Oslo. Men det er ikke riktig. Den dagen ble avtalen mellom Konsulentselskapet EY (kjent som Ernst og Young) og skoleetaten i Oslo gjort kjent.

Avtalen viste at EY hadde hatt kontrakt med Utdanningsetaten fra 2008, og fram til 2017 fått 26,5 millioner kroner. Les fra side 258 i boka.

Malkenes har nemlig i lang tid plaga Utdanningsetaten i Oslo med krav om innsyn i flere avtaler, fått nei, har anket til Fylkesmannen og ofte fått medhold der. Malkenes mener at folk bør få vite hvem som styrer skolen og hvor mye det koster.

Veit dere at elevene er redskapet som skal skaffe skolen mer penger i konkurranse med andre skoler? Utdanningsetaten krever at rektorene driver «omdømmebygging» for å konkurrere om elevene.

Hva skjer med elever som trenger mye hjelp i en slik skole? Dette er et tenkt eksempel fra

meg: La oss si at du har et barn som du tror ser dårlig. Legen skal teste synet. Skolen lærer barnet å pugge rekkefølgen på bokstavene på den nederste linja, på den plakaten dere veit, hos øyelegen. Der ramser barnet opp bokstavene så lett som en plett. Skolen annonserer at på denne skolen er det ingen som ser dårlig, og det er også skolens mål, det er slik vi jobber her.

Dette var altså noe jeg fant på, alle vi si at det er skadelig og korrupt. Men dette har skjedd!

Ikke med øyenprøver. Malkenes beskriver grundig hvordan skolene ble oppfordra av Utdanningsetaten til å øve på noe som heter kartleggingsprøver. Det er ikke dem vi kjenner

som «nasjonale prøver». Kartleggingsprøver er laget for å finne ut om et barn har spesielle lærevansker. Det kan være alvorlige eller mindre alvorlige ting. Men det trengs hjelp, og det skal bli videre undersøkelser. Disse prøvene kan ha stor, positiv betydning i barns liv.

Forskning gjennom mange år forteller at det er en viss prosent barn med skader og hjelpebehov. Dette visste/veit Utdanningsetaten veldig godt. Likevel oppmuntra de skolene til å trene elevene i forrige års prøver, og målet var NULL problemer! Dette blei avslørt i VG og Klassekampen, og både daværende skolebyråd Anniken Hauglie (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forsvarte det. Denne kyniske handlinga er beskrevet grundig i boka fra side 101, og sier alt om tankegangen til Utdanningsetaten. Foreldre – har dere barn, som fra de er 5–6 år gamle, får lekser, tester og ukeprøver som gjør dem motløse og får dem til å gråte? Malkenes forteller fra side 151 at de er offer for «læringsmålstyrt undervisning». Det er ikke nødvendig. Snakker de på skolen om å øke «læringstrykket»? Det handler om at elevene skal øves til riktige svar på neste test. Å forstå

blir ikke viktig. «Suksess er ikke at skolen er god, men at den er bedre enn andre skoler og at en elev får bedre resultater enn andre elever», skriver Malkenes. Er dere klar over at rektor får høyere lønn, hvis elevene deres skårer bedre på nasjonale prøver? Eller at testsystemet fører til at de flinkere får mer hjelp enn dem som sliter, fordi de flinke raskere får flere poeng? Har barna deres hatt «TIEY» fra 1. til 4. klasse? Det er det elegante navnet på «Tidlig Innsats Early Years», som Utdanningsetaten har pressa på de fleste skolene. Elevene skal sitte i grupper, på stasjoner, og skal rotere til nye aktiviteter hvert 12. minutt. Dette skal skje i 90 minutter. Hvorfor i all verden skal enhver klasse gjøre dette? Jo, læreren er nemlig en trussel mot konkurranseskolen, for de har en tendens til å bry seg om hvordan elevene og klassen er og hvordan de har det. Derfor må lærerne kues så mye at de godtar å følge ordren: 12 minutter ... 12 minutter ... Det skjer en standardisering av undervisninga, når alle skal måles etter de samme testene og testene styrer.

Malkenes forteller om «Teaching for the Test»: Bare det som kan telles, teller. Det som ikke kan

telles, teller ikke. Hvis barnet ditt har fått et frø til å bli til ei plante under vanskelige vilkår, eller

tegna en gekko, eller endelig tør å snakke høyt i klassen, er jeg temmelig sikker på at læreren vil

gi ærlig ros. Men det teller ikke. Det er forklaringa på at naturfag, forming og musikk ikke er

så viktig lenger. Undervisninga blir ensformig.

Skal lærere få tenke sjøl? En skole jeg jobba på fikk besøk av en «områdedirektør» en vår. De

skal hjelpe Utdanningsetaten å holde styr på lærere og rektorer. Direktøren hadde ett budskap: Elevene i 7. klasse skulle øve ut året til den nasjonale prøven i matematikk som kommer om høsten i 8. klasse. De skulle øves i fjorårets prøve. Han så undring i noen fjes, og da kom det kontant: Dere og jeg er funksjonærer i Utdanningsetaten. Vi har å utføre vedtakene derfra! Er dere uenige, får dere arbeide politisk!

Malkenes forteller om kravene til lydighet. Den reaksjonære konkurranseideologien ser elevene som humankapital. Lærerne skal tilføre humankapitalen mer verdi, innafor et stramt budsjett. Det er resultatet på prøvene som vil trekke til seg flere flinke elever og flere penger. Hvis barnet ditt har fått et frø til å bli til ei plante under vanskelige vilkår, eller tegna en gekko, eller endelig tør å

snakke høyt i klassen, er jeg temmelig sikker på at læreren vil gi ærlig ros. Men det teller ikke. Det er forklaringa på at naturfag, forming og musikk ikke er så viktig lenger.

« Derfor bruker skolene mye tid på å øve elevene i prøvene. Derfor er det skoler som holder de

svakeste elevene unna.

Malkenes skriver om fritt skolevalg, som ikke er fritt for andre enn de flinkeste elevene. Det er nemlig karakterene fra ungdomsskolen som bestemmer hvilke videregående skoler elevene kommer inn på. Skolene konkurrerer om å få de flinkeste elevene over til seg, da får skolen minst bry og utgifter. Er det sant at osloskolen er den beste? Nei, en bløff. Malkenes viser Statistisk sentralbyrås

oppsummering av 2017: «Oslo gjør det usedvanlig bra i småskolen og på mellomtrinnet, som er målt med nasjonale prøver. Men når elevene går ut av 10. klasse og tar eksamen, er resultatene helt ordinære. Oslo ligger langt foran de andre storbyene (Bergen, Trondheim, Tromsø, Drammen, Stavanger, Kristiansand) på nasjonale prøver, men ligger nest sist på skriftlig eksamen i tiende klasse.» I osloskolen lærer slett ikke elevene mer enn andre, og politikken utjamner ikke forskjeller, med forsterker dem.

Er det håp om forandring? Det er vanskelig, i hvert fall. Det er gått 17 år med en den tenkninga Malkenes viser de grelle resultatene av.

Skoledirektør Astrid Søgnen er gått, men byråkratiet er på plass. Rektorene er skifta ut og har

fått utdanninga si på BI. Rektorer og lærere har fått intens politisk oppdragelse. Nye lærere har

bare jobba i denne skolen, og kan ikke vite at det finnes en annen skoleverden. Men det gjør

foreldrene! Og besteforeldrene! De blir viktige nå.

Men det er håp! Malkenes har slått et høl i muren. Han har stor støtte fra lærerne i Oslo.

Kampen må komme fra foreldre og lærere som må stå sammen om å ta tilbake skolen for barnas, elevenes, skyld. Erfarne lærere må heve hodet stolt og huske hva de har lært. Ta næring fra boka! Eksperimentet med eleven som et redskap for den kyniske markedsliberalistiske skolepolitikken, har gjort nok skade.

Slipp jenta i reagensrøret fri! Hva vil bystyret i Oslo gjøre? Lese boka?

Døgnlegevakt – hva skjer?

 

Blir det døgnlegevakt på Nesoddtunet?

Ordfører Truls Wickholm (Ap) gikk senhøstes i fjor ut i Amta med at han nå ville utrede spørsmålet om døgnlegevakt og Kommunal Akutt Døgnenhet (KAD) på Nesodden. 

 

Er det  en taktisk operasjon fra AP, som sammen med Høyre hindret nettopp at dette skulle skje i 2014? Om det er et reelt ønske eller et valgkamputspill for å roe ned det store flertallet på Nesodden som ønsker å få døgnlegevakta tilbake hit, vil bare tida vise.

 

I kommunestyremøtet 12.desember i fjor fremmet Rødt et forslag som tok sikte på å gjenopprette døgnlegevakt/KAD på Nesodden fra 2020. Det ble nedstemt.

 

30.januar var det på nytt kommunestyremøte, der helse- og omsorgsplanen for 2019-2027 skulle behandles. Rødt fremmet igjen forslag om at planen skulle ha som mål å få gjenopprettet døgnlegevakt på Nesodden. Resultatet ble som i 2014. Forslaget ble nedstemt av AP og Høyre, mens Rødts forslag fikk, som i 2014, støtte fra SV, Frp, Venstre, og KrF.

 

Så langt har vi derfor ikke sett noen aktive og bindende forslag eller initiativer fra AP (eller Høyre) for å få døgnlegevakta tilbake til Nesodden. Tvert imot.

 

Nå foreligger det et saksframlegg fra Rådmannen vedrørende Nesoddtunet,. Rådmannen foreslår å rive «kjøkkenbygget» og bygge nytt. I forslaget ber rådmannen blant annet om at kommunestyret «vedtar at mulighetene for innpassing av kommunal legevakt og KAD-plasser legges til grunn for analysene og medtas i prosjektets kostnadsestimering». Dette er selvsagt positivt, men det er bare enda en utredning, som sannsynligvis blir nok en unnskyldning for AP og Høyre for å ikke ta standpunkt til realiteten i å legge døgnlegevakta til Nesodden.

 

Når det gjelder bruk av utredninger, er det verdt å huske på at de samme to partiene i kommunestyremøte 17.september 2012 også stemte for en utredning om døgnlegevakt på Nesodden. Denne utredningen endte opp med at AP/H i 2014 gikk inn for å legge døgnlegevakt/KAD til Ski. På det samme møtet stemte de ned et fellesforslag fra de øvrige partiene om at «Ordningene (Døgnlegevakt og KAD) etableres så raskt som mulig og helst innen 2014».

Rødt har hele tiden kjempet for den legevakt-ordningen det store flertallet av nesoddingene ønsker.

 

Da legevakten/KAD ble lagt til Ski mot viljen til et massivt flertall av Nesoddens befolkning, skulle det bli så mye billigere. Det skulle være en kostnad på 2,8 millioner. (mot 6,4 millioner for lokal legevakt) I år er beregnet kostnad på Ski 11.4 millioner!

 

Ski og Oppegård har sagt opp Follo-samarbeidet om legevakt/KAD. Det har faktisk også Nesodden gjort., uten at vi har noe alternativ på rede hånd. Isteden har vi en ordning som er rådyr og  høyst usikker.

 

Dertil har vi en ordfører som tydeligvis har store problemer med å bestemme seg. Hva blir det til, ordfører Wickholm og Arbeiderpartiet?

 

Olga Papalexiou

Kjellaug Myhre

Rødt

-Fra kunstnerkommune til utbyggermekka

Så lenge eg har budd her på Nesodden har kommunen briska seg med tittelen «Norges kunstnerkommune». Til kvardag og til fest har den store kunstnar tettheten vorte snakka om og poengtert.

Men no må dei nok slutta med det.

For dagens utbyggarskikk og kvadratprisen på odden vil nok ta rotta på kunsten.

I denne vekas foreningsnytt nr. 2 under overskriften «Sosial boligutbygging» vert boligprisane fra 1959 samanlikna med dagens. Redaktøren skriv at kvadratmeterprisen på Tangen no er ca. 10 ganger så høg som ein heil boligtomt i 1959.

Den gong som no vart det påpeika manglande fokus på sosial boligbygging. Nesoddens befolkning er ikkje upåvirka av den gjengse utviklingen ellers i landet.

Dagens samlivs-statistikkar tilseier at behovet for bustader som kan betenast av ein inntekt åleine er aukande.

Kommunen meiner dog at dei som ikkje har råd til å bu berre må flytte.

Utvandring er løysinga. Men utvandring kan bli til utvatning ...

Kommunen må ikkje selge sjela si for mynt. Må tenkje nytt. Satse på kreativiteten. Innvitere til vedlikehald, gjenbruk, nytenking. Høyre
på innbyggarane sine.

Miljø er så mangt ... Målet for kommunen må vel vera å halde på identiteten og hegne om innbyggarane sine.

Det krevs mot å vera kjerringa mot straumen .

Mon tru om det blir like fint å skryta av å vera «Norges mekka for utbyggarane».