Friday, March 8, 2019

Kampen om Nesoddens sjel fortsetter

Kommuneplanen er kommet til ny behandling etter høringsrunden i sommer. Innsigelsene fra høyere myndigheter er det jobbet mye med og mye dokumentasjon er laget.

Planen fikk overraskende mange høringssvar fra innbyggerne. Av endringene som ble ønsket i de mange hundre høringssvarene fra innbyggere er så langt vi kan se, 2 tatt til følge (Hvorav en følger av lovkrav) og 3 delvis tatt til følge. Innstillinger er i all hovedsak lik det som så mange innbyggere protesterte mot i sommer. Her kommer viktige spørsmål på nordre Nesodden:

Full trøkk på utbygging

Svært mange uttalelser tok til orde for redusert utbyggingtakt. Til dette svarer planen:
«Veksttakten på 150 boliger i året er basert på kommunens boligprognoser, de siste årenes boligbygging samt vedtatte og pågående planer. I tillegg er det forventet fra overordnet hold at kommunene bidrar til den veksten som er forventet å komme i Oslo og Akershus kommende år.»

De en​este tallene vi så langt har funnet framlagt i planen er prognoser for befolkningsutvikling. Statistisk Sentralbyrå (middelalternativet) anslår vekst fra 19392 innbyggere i 2020 til 22202 innbyggere i 2040 på Nesodden. En befolkningsvekst på 2804 mennesker på 20 år. «Forventet veksttakt» i boliger er i samme periode 150 ganger 20 = 3000. Henger dette sammen? Og kommunen er allerede ferdig med, eller i gang med å regulere for betydelig mer enn 3000 boliger. Hvis 3000 er alvorlig ment som tak så skulle vi forvente totalstopp i regulering av nye boligområder i mange år fremover.

«Forventet fra overordnet hold»? Hvem forventer så høy utbyggingtakt som foreslått på Nesodden?
Fylkesmannen skriver: Det er ikke tydelig gjort rede for hvorfor utbyggingstakten økes fra 100 til 150 boliger i året
Statens vegvesen skriver: Mener 150 boliger utbygget per år er høyt
Fylkeskommunen skriver: Utbyggingsvolumet på Fagerstrand er imidlertid for høyt.
Heidi Anne Andresen

Transformasjonsområder består

Mange har påpekt at store deler av Tangen er ferdig utbygget og har ønsket å fjerne skraveringen som transformasjonområde. Nesten alle transformasjonsområdene er videreført.

Hensikten for å legge noe til transformasjon er at det tenkes å gjøre endringer. Betyr det at kommunen ser for seg mulighet for riving og nybygging i alle områdene som er merket for transformasjon? Er det derfor spørsmålet om å ta ut ferdig utbyggede områder ikke blir besvart?

Vanntårnåsen
er delvis tatt ut. Det er bra, men trengs avsatt areal til skole der?

Vernet etter markaloven?

Det skrives: Nesoddmarka kan ikke vernes etter markaloven da den ikke er i sammenheng med Oslomarka
Dette er en ubegrunnet påstand. Oslomarka består av en rekke områder som ikke henger sammen. (Mellom Østmarka og Lillomarka ligger Groruddalen/Lørenskog) Kan påstanden begrunnes?
Dernest – hva er resultatet av dialogen med Frogn kommunestyret besluttet i 2015?

Korridor Skolefalltjern – Marka


Forum for natur og friluftsliv foreslår: Øst for Heia barnehage er det foreslått omdisponering fra LNF til bebyggelse og anlegg. Dette er en viktig grøntkorridor og spredningsvei for arter. Den bør ikke omdisponeres.
Administrasjonen har avvist forslaget, men sonet om en ca 40 meter bred grøntkorridor for å sikre forbindelsen mellom Skolefalltjern og marka sørover. Er det nok?

Bergerskog

Spørsmål om hvorfor utbyggingsområdene i Bergerskog (privat og kommunens) ikke er omgjort til LNF besvares ikke. Bare at på kommunens tomt er utbyggingsområdet noe redusert.

Alt i alt legges det til rette for en sterk byutvikling. Ønsker vi det?

Heidi Anne Andresen
Geir Christensen
Rødt

1 comment:

Unknown said...

NEI, VI ØNSKER IKKE DETTE!