Storskole: Hva er argumentene?

Skal 800 elever få plass her?

Merete Hansen gir et langt tilsvar til mine spørsmål om fordelene med storskole hun påstår finnes.  Hun diskuterer mange andre spørsmål enn skolestørrelse som jeg ikke kommenterer. All argumentasjon angående storskoler mot småskoler er misvisende fordi har vi ikke har små ungdomsskoler på Nesodden. De er mellomstore. Og derfor har de ikke ulempene som tilskrives småskoler. Argumentasjonen for storskoler er i beste fall forvirrende:

1. Utgangspunktet er en påstand om at det finnes lite forskning. Hvis det finnes lite forskning, da virker det i hvert fall totalt uansvarlig å legge ned og slå sammen skoler uten å kunne vise til pedagogiske og psykososiale fordeler ved en slik sammenslåing. Men faktum er at det finnes betydelig forskning som påviser en sammenheng mellom storskoler (over 400/500elever) og negative trend, som dårlige resultater for vanskeligstilte elever, mindre lærerengasjement, mer mobbing og stress, osv. Denne er kanskje spesielt viktig for Nesodden:   https://forskning.no/skole-og-utdanning-barn-og-ungdom/store-skoler-skaper-lukkede-miljoer/530210?fbclid=IwAR3r-t8yId-tHz9pl0FeugBTNW067aj5BfoRsWgh_xtX6kLBfj6i4neFTXE 

2. Så argumenteres det for at det er det pedagogiske innholdet som er viktigst, ikke antall skoler.  Det er selvfølgelig mange flere faktorer en skolestørrelse som betyr noe for skolekvaliteten, men når du sier skolestørrelse er uviktig i en artikkel som argumenterer for storskole så er logikken litt svak?

3. Elever å forholde seg til?

På store skoler kan lærerne spesialisere seg og undervise i færre fag framholder du. Samtidig skriver du at det er stor forskjell om en lærer må bli kjent med 60 eller 120 elever. Er det ikke nettopp spesialisering og færre fag som betyr at læreren får flere elever (klasser) å forholde seg til? Er det ikke å se eleven og pedagogikken det som skal ha forrang? Her argumenterer Hansen mot seg selv.

4. Det er allerede i dag klikkdannelser på de to skolene vi har. Da skal det være  bedre å jobbe med hele ungdomsgruppen sammenslått?  Forskningen er entydig på at storskoler forsterker klikkdannelser og gjør klikkene mer lukket. Hvordan kan det være letter å jobbe med et forsterket problem?

5. Er elevene på sin aller første alene hjemme fest med elever fra andre skoler? For meg gjorde barna sine første skritt sammen med venner fra klassen. Nettopp at utviklingen var der, i for meg kjente omgivelser, og ikke i en lukket klikk med ungdom og foreldre jeg ikke kjente i en storskole viktig.  

Det er ikke et ungdomsmiljø på Nesodden, men mange. Å stable alle sammen for å se helhet betyr ofte at du ser lite. Påstanden om at oversikt og samarbeid er lettere på en stor skole enn en liten skole faller på sin egen urimelighet.

6. Helsesøster psykolog osv:

Ingen elev kommer til å møte et lapp på døra til helsesøsteren hvor det står at hun skal være på jobb om tre dager. Elevene i hver skole skal vite hvilke ukedager helsesøsteren er tilstede og skal kunne oppsøke vedkommende da.  Å se like problemer gjøres vel av fagpersonell uavhengig om elevene er på en eller to skoler. Lærerne i en storskole kjenner ikke største delen av elevene som går på deres skole. Dermed blir avstanden mellom elever og ansatte større og forholdet dem i mellom mindre personlig.  At det er oversiktlige forhold hvor elever som trenger støtte faktisk blir sett  og fulgt opp gjøres best innenfor små enheter.

7.  ...ressurser til ledelse, merkantilt personell, renhold, vaktmestere ikke øker parallelt med elevtall. Det er ikke min erfaring heller. Jo større organisasjon jo flere konsulenter, controllere, mellomledere, direktørstab osv samt en uendelighet av møter er min erfaring. Jeg har aldri sett noen stordriftsbesparelse, bare stordriftskostnader til et esende ledersjikt med kontrollbehov. Har du et eneste tall eller eksempel som underbygger påstanden din? 

Renhold koster som oftes pr.  kvadratmeter så det kan du bare spare på hvis hver elev får mindre plass. Og store skoler genererer mer hærverk. ( se forsknings-henvisning tidligere) 

8. Vi må sikre en modell som fører mest mulig av skolebudsjettet brukes på det som har effekt.... Det er alle enige om, men hvorfor vil det å slå sammen klasser for å kunne dele de opp igjen i noen fag en god strategi? Vil ikke det bare medføre store klasser og budsjettkutt  - altså mindre penger til det som fungerer... tid til hver elev?

9 Når hun til slutt hevder at "for eksempel å endre lærernes vurderingspraksis, tilbakemeldingskultur og redusere antall vurderingssituasjoner, vil gi en større effekt enn å beholde små skoler", tar jeg som en bekreftelse på at skolestørrelser har betydning og at storskoler virker negativt.

NB: For å unngå et vurderingssystem med mange eksamener og tester, kreves det at læreren er godt kjent med elevene på flere nivå en bare det faglige. Et slikt vurderingssystem er mye mer tidskrevende enn å sette et tall på en eksamen. Hvor gjøres dette best?

Helt til slutt

Merete Hansen er interessert i å ikke utelukke muligheten for at en modell er bedre enn en annen. Det er bare det at den dagen skolene er sammenslått,  Alværn er nedlagt, og deler av skoleplassen på Tangen er solgt, da er det ingen vei tilbake. 

Olga Papalexiou

Geir Christensen

Her er innlegget vi argumenterer mot:

Det er vanskelig å være bastant i argumentene i denne debatten fordi det finnes lite forskning på om skolestørrelsen alene har en betydning for læringsmiljø, sosial kompetanse, trivsel, elevmedvirkning m.m. Derimot finnes det forskning på hva som virker, og her er de menneskelige ressursene viktigst. I mitt innlegg prøver jeg å få frem at det er hva vi voksne på skolen gjør som er avgjørende, og ikke hvilke bygningsmessige rammer vi har. Derfor mener jeg at når et regnskap for "fordeler og ulemper" skal gjøres opp, så er det ikke belegg for å argumentere for at det pedagogisk er en eller to skoler som er best. Men som jeg skriver forutsetter det uansett at de ansatte har fokus på godt skolemiljø og at det utøves god ledelse.

Det vil koste mindre å drifte en storskole? Hvorfor er det billigere å drifte en skole med 800 elever enn en med 400 elever? (Se https://www.dt.no/…/storskole-pa-ungdommens-b…/o/5-57-774077Erfaring min er at ressurser til ledelse, merkantilt personell, renhold, vaktmester ikke øker parallelt med elevtall. Jeg ser at du viser til en artikkel i Drammens Tidene der artikkelforfatter Heidi Frantzen peker på at studier viser at store skoler har høyere kostnader. Det hadde vært spennende å spørre henne om hun har belegg for dette? Så vidt meg bekjent finnes det ikke dekning for de påstandene hun viser til, og da har jeg tatt utgangspunkt i erfaringen min.

Med spareiveren i vår kommune – er det ikke mer sannsynlig at innsparingene fører til budsjettkutt?Hvilke utslag kommuneneøkonomien gir på ressurser fremover er vanskelig å spå, og derfor må vi sikre en modell som fører til at mest mulig av skolebudsjettet brukes på det som har effekt for elevenes læring og trivsel. Samtidig må vi sikre at elevene kan få lik tilgjengelighet til idrettsarenaer, svømmebasseng, kulturarenaer o.l.Det gir læreren mer tid.....til å bli godt kjent med elevene?For å presisere hva jeg mener med stordriftsfordeler med tanke på lærerressurser; en lærer på ungdomsstrinnet skal i snitt undervise ca 17 undervisningtimer pr. uke. Hvilken sammensetning disse timene har avgjør hvor mange elever, fag og trinn læreren må forholde seg til. Dersom læreren hovedsakelig kan undervise på ett trinn og ha et tett og godt samarbeid med andre faglærere på dette trinnet, så vil det være sannsynlig at kvaliteten øker. Læreren kan bruke mer tid på elever og undervisning og mindre tid på å skaffe seg oversikt over mange elever og mange fagplaner. Det er stor forskjell i arbeidsmengden om læreren for eksempel kan konsentrere seg om tre fag, mot for eksempel fem. Det er også stor forskjell om en lærer skal bli kjent med 60 elever i sitt årsverk eller 120, og det er ikke uvanlig at en lærer må bli kjent med 120 elever eller mer.

Hvorfor gir en skole med 800 elever den enkelte elev større sjanser for å finne likesinnede enn en skole med 400 elever og at færre vil føle utenforskap?Du viser til en artikken som nettopp poengterer at hva de voksne gjør har større betydning enn størrelsen på skolen. Da jeg gikk på grunnskolen var vi tre jenter i klassen, og selv der ble det klikkdanning og vi var alltid to mot en i ulike konstellasjoner. Det er klikkdanninger i dag på de to skolene vi har og ungdataundersøkelsen viser at ungdomsmiljøet ikke er godt nok. Tidligere dette skoleåret oppsøkte gjenger fra Alværn elever på Tangenåsen for "å ta dem". Jeg har tro på at ungdomsmiljøet på nordre del av Nesodden er så lite at det vil være fordelaktig å jobbe med det som en enhet. Elevene møtes på tvers i aktiviteter, på fester og lignende. Videre skal de fleste av disse møtes i et felles skolemiljø på videregående, og da er det fint å bygge trygghet i et stort miljø tidlig. Alle elever ønsker å tilhøre en gruppe; kjenne seg inkludert og dette må skolen aktivt bidra til. For noen elever er det utfordrende og i et større miljø er det både lettere for skolen å bidra med flere aktiviteter og det er større sannsynlig for at alle finner noen med de samme interessene som dem selv. Jeg vet at mange tenker at dette kan være utrygt, og derfor er det viktig at skolen tar et aktivt ansvar for at alle er inkludert. Dette gjelder også uavhengig av skolestørrelse.Er en helsesøster som er to dager i uka på en 400 elevers skole mindre tilgjengelig enn en helsesøster 4 dager i uka på en 800 elevers skole?Til dette spørsmålet vil jeg helt klart svare JA, fordi at når sårbare ungdommer tar mot til seg og banker på helsesykepleiers dør, så må det ikke stå en lapp om at det er kontordag først om tre dager. Da er det ikke lenger sikkert at motet til å ta kontakt er der. Tilgjengelighet på lavterskeligtilbud er viktig for alle!

....en større skole vil støttefunksjoner som helsesøster, psykologer, ungdomsarbeidere og lignende få bedret tilgjengelighet og bli tydeligere ressurspersoner... Hvorfor det?På en skole har vi systematiske møter med for eksempel PPT, skolepsykolog (for de skolene som er heldige å ha det), helsesykepleier, ungdomsstjenesten o.l. Disse møtene kalles for eksempel Ressursteam. Her diskuteres blant annet sårbare elever (etter samtykke fra foresatte). I ressursteamene er det viktig å bygge tverrfaglig kompetanse om ulike problemstillinger; skolevegring, press, spiseforstyrrelser, rus o.l. I slike møter legger skolene plan for tilrettelegginger og tiltak for grupper og den enkelte. I et slikt møte vil det ikke ta dobbelt så lang tid å diskutere to elever som en, dersom problemstilingen er lik. På denne måten har jeg erfart at dersom ressurspersonene sitter mindre i møter og er mer tilgjenglige for å faktisk hjelpe oss med ungdommen, er det bedre utnyttelse av ressursene. Det vil også være besparende å ikke forholde seg til to ulike administrasjoner og to kulturer. Igjen; dette er det lite forskning som kan understøtte og jeg bruker derfor min erfaring.

Er det lettere å forebygge, oppdage og følge opp rusproblemer i en storskole enn en mindre skole? Er å samle foreldrene lettere på en stor skole enn på en mindre skole?Foreldresamarbeid er viktig og kan være utfordrende både på store og små skoler. Som jeg har pekt på tidligere er ungdommenes fritid ikke nødvendigvis knyttet til skoletilhørlighet på Nesodden. Når ungdommen er på sin aller første fest sammen med elever fra en annen skole er terskelen for å ringe foreldrene og høre om det er voksne til stede, kanskje litt høyere enn dersom det er til andre foreldre som har vært på samme foreldremøte og hørt den samme formaningen om hvor viktig nettopp det er. At vi foreldre blir kjent og hører de samme oppfordringene om å være til stede i ungdommens liv gir oss større trygghet til å tørre nettopp det. Jeg tror at det ville gitt oss et verktøy for å forebygge tidlig rusdebut. Dersom vi i tillegg hadde fått til rusfrie ungdomsaktiviteter så hadde kanskje ikke "alenehjemmefester" vært det eneste alternativet på fredagskveldene.

Jeg er ikke forsker, jeg er en praktiker som jobber for at vi skal få en god offentlig skole som utjevner forskjeller og som bidrar til livsmestring og god faglig utvikling for alle. Mitt poeng med å kaste meg ut i denne debatten er ikke å hevde at stor skole automatisk gir kvalitet, men at vi heller ikke kan utelukke at stor skole gir kvalitet!Du avslutter med en artikkel "det ikke er lett å være ung", om en generasjon som har store utfordringer med stress. I en rapport fra 2017 har NOVA undersøkt hva som ligger bak unges selvrapporterte psykiske plager, og har sett på skolepress, kroppspress og sosiale medier. "Kunnskapsdepartementet bestilte i 2017 en systematisk kunnskapsoversikt om årsaker til skolestress. Stress i skolen skyldes ifølge kunnskapsoversikten en opplevd ubalanse mellom krav og forventninger på den ene siden og støtte fra skolen på den andre siden. Det handler både om forventninger elevene har til seg selv, og forventninger fra skolen, lærerne, foreldrene og samfunnet hvor de skal få en jobb og lykkes. Kunnskapsoversikten har fire konkrete råd til hva skolen kan gjøre for å motvirke stress: 1) engasjerende undervisning, 2) godt læringsmiljø, 3) jevn arbeidsbelastning, 4) unngå utvikling av «stresskultur» på skolen". https://www.regjeringen.no/…/prop.-121-s-20…/id2652917/sec3… 

For å motiverke en prestasjonskultur på skolen vil det være mer nærligende å tro at for eksempel å endre lærernes vurderingspraksis, tilbakemeldingskultur og redusere antall vurderingssituasjoner, vil gi en større effekt enn å beholde små skoler.

Merete Hansen, mor, lærer og skoleleder

Hva mener partiene om storskoler?

Bærum diskuterer storskoler og vurderer å la Bekkestua bli firparalell - så stor som Tangen Barneskole 

Rødt ønsket å få opp prinsippene til debatt i kommunestyret og fremmet derfor følgende:

Det planlegges ikke større barneskoler enn 3-parallell. Det planlegges ikke ungdomsskoler med plass til mer enn 500 elever.

Bare Krf og Rødt stemte for dette. Både SV og Venstre har antydet lignende synspunkter, men valgte likevel å stemme imot. Hvorfor, må disse svare ut, men det er naturlig å spørre om de ble mer opptatt av å innynde seg hos Høyre og AP enn av prinsipper? Partiene Frp, H, AP og MDG står tydeligvis sammen om storskoler. 

Utearealer

Det avsettes minimum uteareal i tråd med Helsedirektorates anbefaling, foreslo Rødt. Det fikk støtte av Krf og SV. Anbefalingen er 40 kvadratmeter pr barn. Med den foreslåtte tettheten på Tangen ser det ut som realiteten blir ned mot 10 kvadratmeter. 

Flerbrukshall

Så prøvde vi å teste realitetene i det som mange håper kommer «Det bygges ny flerbrukshall for Tangenåsen og Nesoddtangen» Rødt sitt forslag fikk bare våre egne stemmer. Her protesterte AP fordi de bare ville utrede spørsmålet. Hva som trengs å utredes før planlegging kan begynne ble det ikke sagt noe om. Så om utredningen blir noe mer enn valgflesk får tiden vise.

Geir Christensen

Rødt

Politikerlønn

Høyre og Arbeiderpartiet fikk i denne saken støtte av Frp, Venstre, MDG og SV

Da ble endelig vedtak om politikerlønn som følger: 
Ordfører skal betales med 95% av stortingslønn ca kr 939 000 kroner årlig (Opp drøyt 100 000)
Varaordfører ca 375 000 (uten krav til arbeidstid)   (Opp ca 200 000)
Øvrige godtgjørelser justeres etter ordførerlønn.

Vedtaket ble støttet av Frp, Høyre, Venstre, AP, MDG og SV

Rødt fremmet forslag om at ordførerlønn og politikergodtgjørelser skulle justeres i forhold til begynnerlønn i kommunen og settes lavere enn nå. Det fikk våre to stemmer.

Krf foreslo å beholde dagens ordning. Det fikk 3 stemmer.

 

Hjerterom

Forrige uke skrev jeg et innlegg i Amta og e-post til Nessoddpolitikerene for å dele mine bekymringer om mulige planer for storskole på Nesoddtangen.

Onsdag 19. Juni, skal Nesodden kommunestyre ta opp saken om skolestruktur. De har denne gangen valgt å legge møtet sitt til Fagerstrand. Fagerstrand rammes ikke direkte av de eventuelle stor-ungdomsskole-planene som nå ligger på bordet. Kommunestyret har i tillegg valgt å starte møtet sitt på formiddagen, ikke på ettermiddagen som de vanligvis gjør. De er derfor blitt oppfordret til å legge denne skolestruktur-saken på slutten av møtet, slik at de som ønsker kan komme og vise sin interesse etter arbeidstid, men dette har politikerne valgt å ikke etterkomme.

Trollkrittet

I innlegget mitt, skisserte jeg en idé om å tegne 1500 hjerter med kritt foran Tangenten, for å symbolisere de opptil 1500 elevene som kanskje kan komme til å måtte gå på skole på Tangen, og dette til og med på et mindre uteareal enn elevene nå har til rådighet.

Tirsdag krabba jeg rundt i gata på alle fire og tegnet hjerter: Politikerene må ikke glemme hvem denne saken egentlig handler om, og hvor mange de er - hjertene våre som vi sender ut i verden.

Vi har blanke ark. Når etterslepet på skole-hold er så stort - la oss bruke det til vår fordel og skape en skole som er Nesodden verdig. Hvis eksisterende, fungerende skolestruktur skal skrotes, må grunnlaget kunne kommuniseres klart og tydelig. Nå ser vi ikke annet enn økonomiske argumenter. - Kan dere ikke heller koble på Nesodden Kulturråd, lærerne og de foresatte, og ha brainstorming med ungene?

Dagens dont

Ingen av de mange jeg snakka med i løpet av dagen, kunne skjønne hvorfor i all verden Nesodden skulle bygge så stort.

Ungdommene var bekymra for miljøet sitt. Pensjonerte lærere sukket tungt og fortalte om de fine, mindre skolene de hadde undervist på tidligere. De som jobba i helsevesenet syntes dette hørtes kjent ut; det å bli tvunget inn i større enheter, slått sammen på tross av fagmiljøene og arbeidernes klare råd mot de store størrelsenes påberopte synergieffekt, som visstnok opphever alle kjente lover.

Mange spurte om å få bli med å tegne hjerter.

Ingen av de jeg snakka med, skjønte hvorfor Nesodden skulle ha storskole, bortsett fra ordføreren selv, Truls Wickholm (AP), som på trivelig vis kom ut for å hilse på. Det er bra han vil høre på folk, men vil han virkelig høre?

Siri Harr Stenvik

Sparer på velferdstjenester - forsyner seg sjøl

Ordfører Wikholm og varaordfører Adland synes de har gjort seg fortjent til betydelige lønnshopp

Ordfører foreslår å øke egen lønn med over 150 000 kroner opp til 988 000 årlig (stortingslønn)

Varaordførers lønn foreslåes økt med over 220 tusen opp til 395 000 (40% av stortingslønn) Lønnen kommer i tillegg til ordinær jobb.   I tillegg foreslåes betydelige økninger på andre politikergodtgjørelser.

I formannskapet (hvor Rødt ikke kunne delta) var det ingen innsigelser til forslaget.

Vi har vært gjennom en hestekur for alle tjenestene i kommunen hvor sterke innsparinger har blitt gjort. I en slik situasjon finner vi ordførers forslag upassende. Er det virkelig så kritisk i kommunen at vi må kutte i tjenester som gjør tilbudet dårligere for utsatte grupper så burde politikerne gå i spissen og kutte i egne godtgjørelser først, ikke foreslå ublu lønnstillegg til seg selv. Rødt kommer med motforslag til ordføreren om at vi i steden skal kutte i egne godtgjørelser.

Saken kommer opp i kommunestyret 19. juni

Geir Christensen

Rødt

Hva er det som er best med storskole?

Rektor Merete Hansen skriver et innlegg til forsvar for storskole fullt av

positivt ladete ord og vakre formuleringer. Men ved nøyere lesing var det svært vanskelig å forstå hva hun egentlig fremhevet. Derfor noen spørsmål:

Det vil koste mindre å drifte en storskole? Hvorfor er det billigere å drifte en skole med 800 elever enn en med 400 elever? Min erfaring er at store organisasjoner krever mer byråkrati og blir mer topptunge og dyre enn små organisasjoner. (Se https://www.dt.no/meninger/drammen/skole/storskole-pa-ungdommens-bekostning/o/5-57-774077

Store klasser har gitt oss økonomisk handlingsrom til å dele klassen i to eller flere fag? Større klasser gir innsparinger. Ved større og færre klasser – hvor sannsynlig er det at innsparingene blir i skolen til delinger og andre tiltak? Med spareiveren i vår kommune – er det ikke mer sannsynlig at innsparingene fører til budsjettkutt?

Så snakker hun om at lærere på store skoler kan undervise i færre fag og spesialisere seg mer.

Det gir læreren mer tid.....til å bli godt kjent med elevene? Hvordan gir spesialiserte lærere – som nødvendigvis da må ha flere klasser/elevgrupper - mer tid til å bli kjent med den enkelte elev?

Hvorfor gir en skole med 800 elever den enkelte elev større sjanser for å finne likesinnede enn en skole med 400 elever og at færre vil føle utenforskap? Vil ikke skolemiljøet – klimaet og toleransen mellom elever - være av langt større betydning? Bidrar ikke nettopp storskoler til klikkvesen og gjengutvikling? Se: https://forskning.no/skole-og-utdanning-barn-og-ungdom/store-skoler-skaper-lukkede-miljoer/530210?fbclid=IwAR3r-t8yId-tHz9pl0FeugBTNW067aj5BfoRsWgh_xtX6kLBfj6i4neFTXE

I friminuttet vil det være tilsvarende flere voksene som kan sette igang aktiviteter eller ha tilsyn med elevene enn på to skoler? Hvis du ikke forestiller deg aktiviteter for alle 800 i friminuttene – blir det flere lærere pr elev og bedre oversikt?

Er det vanskeligere å organisere forskjellig ringetid(friminutter) for fireparallelle skoler enn for åtteparalelle skoler?

....en større skole vil støttefunksjoner som helsesøster, psykologer, ungdomsarbeidere og lignende få bedret tilgjengelighet og bli tydeligere ressurspersoner... Hvorfor det? Er en helsesøster som er to dager i uka på en 400 elevers skole mindre tilgjengelig enn en helsesøster 4 dager i uka på en 800 elevers skole?

Vi foreldre kan bedre står samlet i det rusforebyggende arbeidet.... (på en storskole). Er det lettere å forebygge, oppdage og følge opp rusproblemer i en storskole enn en mindre skole? Er å samle foreldrene lettere på en stor skole enn på en mindre skole?

Så langt er ingen av Hansen sine påstander underbygget med fakta. Tvert imot ligner påstandene mer på reklamen for «nærpolitireformen». Nedleggelse av lokale lensmannskontorer og samling av ressurser skulle som kjent gi oss mer nærpoliti og bedre oppfølging i lokalmiljøet. Resultatene ser kanskje ikke slik ut på Nesodden?

Av en rektor forventer jeg litt mer enn positive ord. Kan påstandene underbygges? Kan det belegges at vurderingene jeg linker til er feil?

Det er ikke lett å være ung. Se https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jGXWe/stadig-flere-unge-legges-inn-med-stress-sykdommer Vi bør ikke gjøre det vanskeligere.

Geir Christensen

Rødt

PS: Her er artikkelen jeg kommenterer:  https://www.amta.no/leserartikler/nesodden/skole/derfor-mener-jeg-storskole-er-best/s/5-3-587195?amp%3Bns_fee=0&amp%3Bns_linkname=editorial.share.article&amp%3Bns_mchannel=editorial.facebook&amp%3Bns_source=editorial.facebook&fbclid=IwAR1qDzxhc9cBSlJcEw-aPE1SX5id653ZlzlnDVgwJhmV2NsNXjmuJxSEJ5g

Aksjer i Hjerter

Jeg har en aksje i Nesoddskolen. Denne aksjen er det mest dyrebare jeg har.

Bakvendtland

Nesodden kommunestyre står nå på terskelen til å gjøre en kjempetabbe på vegne av oss alle: 

På Tangen går det i dag 900 elever på barneskolen og ungdomsskolen samlet sett. Kommunen ønsker å selge deler av lekeplassen til Nesoddtangen barneskole, slå sammen Tangenåsen og Alværn ungdomsskole til storskole, og bygge større barneskole på Nesoddtangen. På det resterende området tenker de å bygge skole for til sammen opptil 1500 elever. De planlegger altså enda flere elever, og dette på et enda mindre areal. 

Med barn i småskolealder på Tangen, har jeg tenkt at; jovisst er barneskolen for stor, men da slipper vi i alle fall så stor overgang til ungdomstrinnet. Men det var før denne planen kom på bordet. Nå har jeg vondt i magen. Jeg kjenner ingen som ønsker å sende barna sine på denne ungdomsskole-mastodonten som nå ligger på kommunepolitikernes arbeidsbord. 

Lokalsamfunnet protesterer. Lærere, elever og foresatte reagerer. Underskriftsaksjonen for å utsette den forhastede beslutningen om storskole på Tangen har allerede fått over 580 underskrifter:

www.opprop.net/utsett_beslutning_om_ny_skolestruktur_pa_nesodden

Vi sender hjertene våre ut i verden. 1500 spirer som skal pleies, næres, vokse og gro.

Mulighetenes rike

Nesodden kommunes plan for et godt oppvekstmiljø 2017 - 2021 heter “Å vokse opp og høre til”. Det er en fin tittel. En tittel som forplikter. Men tilhørighet og godt oppvekstmiljø er ikke noe som bare kan vedtas. 

Ungdommene selv trekker frem viktigheten av det å ha kort reisevei, å kjenne lærerne, og det å bli sett. De nye skoleplanene er å overse dem. Det trengs tilknytning, ro, lys, nærhet til natur, tilrettelegging for fysisk aktivitet, både innendørs og utendørs, skjermede uteplasser for alle trinn, og lærere som kjenner en, og som elevene kjenner. Det er barnets beste.

Monsterskole

Nesoddtangen (1-7) har i dag ca. 600 elever, og med den nye planen vil skolen romme opptil 800. Ifølge Kjelsås skoles egne nettsider, er denne Oslos største, med 760 elever. 

På Tangenåsen ungdomsskole (8-10), hvor det i dag er 260 elever, vil det etter planen bli fra 560 - 810 elever. Etter det jeg har kunnet google meg fram til, var Norges største ungdomsskole i 2016 Nordberg skole i Oslo med 627 elever. 

Med det fantastiske utgangspunktet vi har på Nesodden, er det underlig om vi skal måtte legge oss på en minimumsstandard som pressede hovedstadsområder kanskje ser seg nødt til, med minimale uteområder og maksimale elevtall. Er det denne konkurransen vi vil vinne?

Give me space

I dag er skoledagen lengre enn den pleide være. Skoleløpet er strukket. Det blir mye innendørs og stillesitting, selv om barn har behov for fysisk aktivitet. Store og gode utearealer er viktig, for trivsel, fysisk og psykisk helse.

Dyreløkkåsen skole i Frogn ser fin ut: www.arklf.no/skoler#/dyrelokkaasenbarneskole/

"Dyreløkkeåsen skole er en to-parallell barne- og ungdomsskole med kulturhus og idrettshall. På den vakre, kuperte tomten har vi forsøkt å legge skolen så skånsomt som overhode mulig. Vi har bevart mest mulig av svaberg og vegetasjon. En stigende gate tvers igjennom hele anlegget samler denne desentraliserte skolen. Klasseromsbyggene danner fire klart avgrensede adkomstplasser langs gaten. På den andre siden av gaten ligger fellesbygget og kulturhuset. Bygget ble tildelt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets Skolebyggpris for 1999."

Mange har som meg større tro på mindre skoler, og gjerne oppdeling av store skoler. Det heies på “Nullalternativet”, dette på tross av den stemoderlige behandlingen dette alternativet har fått i rapporten, og det utrolig lite tiltrekkende navnet det er blitt tildelt. Det burde parallelt utredes et alternativ der det nybygges barneskole på Tangen, hvor arkitekturen deler opp den store skoleplassen i mindre seksjoner med egne lekearealer per trinn, og med hele utearealet i behold. På Alværn bør nybygg også utredes. Alle alternativer må med når store beslutninger tas, ikke hoppes bukk over.

På nettstedet “Hållbar stad”, kan vi lese at: “Mindre grönska och små skolgårder ger sämre inlärning”.

www.hallbarstad.se/kronikor-om-hallbarhet/mindre-gronska-och-sma-skolgardar-ger-samre-inlarning/?fbclid=IwAR0MTCSM49TH3wIy_aOXUnhRn9ZIPu7htnL91y5KrZ8jGWsM8rfB3onq0CE

Man måste jämföra

Sveriges riksarkitekt Helena Bjarnegård er bekymret for at uteareal pr. barn krymper. Ifølge Boverket er det rimelig å beregne 30 kvadrat skolegård pr. barn i grunnskolen i Sverige. “Det här handlar ju om barns hälsa, både den fysiska och den psykiska. Och jag anser inte att vi har råd ur ett socialt perspektiv att göra fel. Det går ju heller inte att göra om, har man byggt bort ytor är de borta för alltid. Så att göra om och göra rätt är inte en möjlighet” sier riksarkitekten.

www.svt.se/kultur/arkitekturen-viktig-for-barns-rorelse?cmpid=del%3Afb%3A20190417%3Aarkitekturen-viktig-for-barns-rorelse%3Anyh%3Alp&fbclid=IwAR1jCeXQv0OGstHLElLjFyzPaT1hQ3fu9eTJYU4lfCTGI4Bpipj6Wwk4wBU

I den nye planen beregnes det på Tangenåsen ungdomsskole en minimumsstandard på 10 kvadrat skolegård per elev. 

Spare seg til fant

Rådmannen skriver i sitt saksfremlegg at: 

- "Et nytt og mer samlet skoleanlegg vil ha et mindre fotavtrykk og dermed kreve mindre tomteareal. Noe som tilrettelegger for salg av deler av tomten.”

- “Det anbefales at skolen relokaliseres med en mer effektiv bygningsmasse som dermed ikke legger beslag på et så stort sentrumsareal som i dag.”

Dette området som Rådmannen kaller en "bygningsmasse som legger beslag på sentrumsareal", er barnas tumleplass, skolegården.

I saksfremlegget påstås det også at: “… man kan si at de faglige resultatene øker generelt med skolestørrelse”. Jeg savner kilder på en slik påstand. Dette ser ut som en lettvint begrunnelse for en ønsket gigantoman skoleløsning og fortetting av sentrum. Innbyggerne har store problemer med å se at det her legges til grunn andre argumenter enn de rent økonomiske, og til og med disse stilles det spørsmål ved. Hvor mye de ulike alternativene faktisk kommer på, er ennå ikke utredet.

Hjelper det om vi tegner 1500 hjerter med kritt på fortauet foran inngangen til Tangenten? 

Nesodden har heller ikke råd til å gjøre feil. 

Siri Harr Steinvik

Innsigelsene mot kommuneplanen - hva står det egentlig om?

Kommunestyregruppa til Rødt har sendt følgende innspill til Fylkesutvalget:

Innspill vedrørende innsigelse til Nesodden sin kommuneplan.

Innsigelsen handler formelt sett om vekstfordeling. Vi mener dette må sees i sammenheng med omfanget av utbygging som planlegges på Nesodden.

Planlagt utbygging

Adimistrasjonen skriver:

«Boligprognosen er per 16.05.18. Dette er skjønnsmessig vurdering om når kjente boligprosjekter kan

antas å være ferdigstilt. Jo lengre frem i tid, jo større usikkerhet er det knyttet til realisering.

Hovedformålet med prognosen er å skaffe en oversikt over forventet befolkningsvekst, spesielt med

sikte på kretsbelastning for barnehage, skole og andre strukturforhold.»

Forventet boligbygging
År	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	senere	sum
Totalt	146	151	192	258	220	483	562	458	374	2844
I Myklerud	30	84	47	39	63	278	297	284	185	1307

Myklerud er skolekretsen på Fagerstrand

Disse prognosene bygger på at det foreligger godkjente reguleringsplaner som gir plass til over 3000 boliger, og at det er reguleringsplaner som gir plass til over 2000 boliger under arbeid. En svært stor del av dette ligger i områder utenfor Tangen. Under behandlingen av kommuneplanen ble det ikke flertall for noen av forslagene om å ta ut reguleringsplaner under arbeid.

Dette innebærer en formidabel vekst. Det er stor lokal motstand i befolkningen mot så omfattende utbygging og er hovedårsaken til at et stort mindretall (13 av 31) stemte mot kommuneplanen som helhet.

80% regel passer ikke Nesodden

Det er stor enighet om at 80% regelen, som tilsier tett utbygging rundt det sentrale trafikknutepunktet, er uhensiktsmessig for Nesodden kommune. Vårt trafikknutepunkt ligger på Nesoddspissen helt nord i kommunen med sjø på tre kanter av terminalen.

I foreliggende kommuneplan er det store avvik fra intensjonene i utbyggingsmønsteret. Sentrum i det vedtatte utbyggingsområdet Tangen er i Skoklefallskogen, langt fra trafikknutepunktet. Området sogner til diverse bussholdeplasser.

Tradisjonelt har utbygging på Nesodden vært rundt de to hovedveiene. Det fungerer miljømessig godt med stor kollektivtrafikk.

Vi ønsker i likhet med øvrige partier forhandlinger om en annen tilpassing til utbyggingsplaner enn det som er forutsetningen i fylkesplanen. Vår forutsetning er at intensjonene i forhold til miljøtenkingen taes var på.

Fagerstrand som brekkstang for stor vekst

Vi støtter innsigelsene mot den foreslåtte fordelingen på 40(45)% Tangen, 40(35)% Fagerstrand og 20% resten. Vi oppfatter kommuneplanen og vekstfordeling i den som et forsøk på å legge til rette for vekst langt ut over det som Nesodden er tiltenkt i Fylkesplanen. Nesodden er en geografisk liten kommune med mye unik natur å ta vare på. Vi er en tettbygd kommune i norsk sammenheng. Vårt primære behov, som en av Norges kommuner med størst utpendling, er arbeidsplasser.

Betydningen av innsigelsene

Dersom innsigelsene blir tatt til følge forutsetter vi at kommuneplanen for Nesodden taes til ny behandling. I en ny plan med neddempet boligvekst vil det også være behov for en annen vekstfordeling. Fagerstrand vil være en del av denne vurderingen. Det oppfatter vi som forhandlinger om spørsmål som har mindre dramatiske konsekvenser.

Kjellaug Myhre

Geir Christensen

kommunestyremedlemmer

Rødt

Storskole – en svært dårlig idé!

Onsdag 19 juni kommer rådmannens innstilling om sammenslåing av Alværn og Tangenåsen ungdomsskolen opp til behandling i kommunestyret. Bakgrunnen for dette er en forventet økning i elevtallet de neste årene. De styrende politikerne har også i en årrekke unnlatt å rehabilitere Nesoddskolenes bygningsmasse. Nullalternativet ble ikke ordentlig utredet, dvs. å beholde skolestrukturen slik den er i dag, og å rehabilitere grendeskolene. Den nye planen innebærer nedleggelse av Alværn skole, utvidelse av kapasiteten på Tangenåsen ungdomsskolen til en storskole for 810 elever med 9-parallelle klasser på 30 elever. Disse skal plasseres på toppen av Tangenten.

Forskning

Det finnes absolutt ingen forskning som viser at storskoler gir bedre læring i sammenligning med småskoler. Dette innrømmes i kommunens vurdering av ny skolestruktur «Pedagogiske argumenter vil derfor normalt sett ikke være avgjørende for eventuelle endringer i skolestrukturen». Rødt bare spør. Er det virkelig slik at pedagogiske argumenter ikke er vesentlige for kommunen når de skal utvikle skolestrukturen på Nesodden?

Det forties i utredningen av Nesodden fremtidige skolestruktur at det finnes forskning som viser negative konsekvenser av storskoler!

Mange forskningsstudier viser at lærerne føler seg mer ansvarliggjort for elevenes læring og trivsel ved små skoler enn ved store skoler og at elevene lærer bedre.

Elever med læringsvansker og sosialt vanskeligstilte elever får det dårligere i en storskole enn i en mindre skole.

Det er høyere risiko for at en elev skal droppe ut av skole i en stor enn i en mindre skole.

Det finnes ingen sosiale fordeler som taler for en sammenslåing. At det er viktig å trives sosialt på skolen for å prestere bra er all forskning enig i. Samhold, inkludering, og gode relasjoner skaper et godt læringsmiljø. Mobbing er et av de alvorligste sosiale problemene i norsk skole. I en mindre skole er det lettere å fange opp mobbing som rammer elever. Videre ivaretar vi muligheten for at en elev som mistrives sosialt kan bytte skole ved å opprettholde dagens skolestruktur med flere skoler.

Grendeskolene som f.eks. Alværn skole er viktig for lokalmiljøet som et naturlig samlingspunkt og kulturarena. Slike naturlige samlingssteder er viktig å videreutvikle i nærmiljøene for å styrke de sosiale fellesskapene.

Rus

Rusproblematikken på Nesodden er velkjent. Vi ligger betraktelig over landsgjennomsnittet i rusmisbruk blant ungdom. En sentralisert storskole reduserer lokal kontroll og oversiktlighet og fratar foreldrene muligheten til å engasjere seg i like stor grad som i en mindre skole. Et stort og uoversiktlig miljø heller forsterker enn motvirker dårlige tendenser blant ungdom. Dette burde politikere ta på alvor.

Økonomi

Kommuneplanen legger opp til en fortetting og urbanisering av Tangen sentrum, som eneste argumenter for en sentralisert skole. Den planlagte sammenslåingen viser til reduserte kostnader ved bussing av elever i den nye Tangenåsen storskole. Da har man gjort en dårlig samfunnsanalyse. Det er et kjent fenomen at når et sentrum fortettes flytter eldre og enslige inn, mens familiene med små barn flytter vekk fra sentrum. Dvs. mange av storskolens elever må busses til en sentralisert skole.

Det finnes ingen pedagogiske, miljømessige, sosiale eller økonomiske fordeler ved å legge ned velfungerende skoler når man forventer befolkningsvekst.

Tangenåsen ungdomsskolen ble bygget så sent som i 2012.

Dersom man går inn for en sammenslåing og salg av tomten til Alvern skole, hva skal kommunen gjøre når kapasiteten på Tangenåsen storskole om ti år blir sprengt, og kommunen ikke har flere tomter til å bygge ny skole?

De fleste nesoddinger, som er innflyttere, har flyttet hit på grunn av Nesoddens nærhet til natur, sjø og det mangfoldige gode miljøet på halvøya. Ikke for å bo i Tangenby eller busse ungene sine til skolen.

Rødt lover å kjempe omkamp mot storskoler på Nesodden etter valget, hvis planen går gjennom i kommende kommunestyret. En sammenslåing av ungdomsskolene er dårlig skolepolitikk, dårlig samfunnspolitikk, dårlig miljøpolitikk og dårlig økonomisk politikk både i et kortsiktig, men spesielt i et langsiktig perspektiv.

Olga Papalexiou

Rådmannen: To storskoler skal bygges

Av rådmannens innstilling som ble lagt fram i går, framgår det at det skal bygges to nye storskoler:
Tangenåsen Unhgdomsskole med plass til 810 elever. Nesoddtangen barneskole som skal nybygges og som med nødvendighet vil måtte bli femparalell også med plass til ca 800 elever. Å bygge ny barneskole på nordre Nesodden for å avlaste Nesoddtangen var ikke vurdert. Når samtidig noe av skoletomten skal selges høres det ut som området blir trangt.

Om hva dette  betyr for det psykososiale miljøet  kom det bare svada.  Forskningen som er lagt til grunn for at store ungdomsskoler kan være bra ble på møtet  avslørt som feil referanse. Rapporten som omtales handler om high school. Altså om videregående skole, og kan ikke brukes som forsvar for store ungdomsskoler.  Å gjøre feil kan alle. Men å bygge en plan på feil faktagrunnlag og å nekte å rette opp feilen er ikke akseptabelt. Kommunalsjef Trogstad ble utfordret til å rette opp dette og vurdere størrelser på nytt.. Det gjenstår å se om han gjør det.  Det kunne høres ut som størrelse var uten betydning. Det står i skarp kontrast til mye forskning.  F.eks denne:  https://forskning.no/skole-og-utdanning-barn-og-ungdom/store-skoler-skaper-lukkede-miljoer/530210?fbclid=IwAR3bOe25Ld13Q_QMqliNZZXqqa3g0zM0w-sFbx3K8aEl3eCPDisrqmH3pN0