Satsing på næring? Velkommen etter til AP

Rødt har lenge ment at det viktigste klimatiltaket vi kan gjøre på Nesodden er å få etablert mange nye arbeidsplasser og på den måten redusere pendlingen og klimautslippene. Over 70% av utslippene kommer fra trafikk. Reduksjon i utslippene ved overgang til elektrisk framdrift er bra, men bidrar kanskje til halvere utslippene – i aller beste fall. Kortreist – at mange flere kan gå eller sykle til jobben – er det primære. Et kortreist samfunn krever sammenheng mellom boliger, arbeidsplasser, skoler, barnehager, butikker osv.

14. april skriver Jørgen Lorentzen i leserbrev i AMTA om en rekke forslag fra Aps næringspolitiske utvalg om tiltak for å få flere arbeidsplasser hit. De aller fleste er forslag Rødt har fremmet tidligere og som AP har stemt mot. Flere senest på formanskapsmøtet 1. april i år. Vi håper forslagene denne gangen resulterer i et linjeskifte i AP og at næringsutvalget får med seg sin egen kommunestyregruppe.

Her er forslagene Lorentzen legger fram:

Prøve å få statlig etat med 200 til 300 arbeidsplasser til Nesodden.

1 april i formannskapet foreslo Rødt inn i Næringsplanen: Få plan for 500 nye offentlige arbeidsplasser til Nesodden de neste 10 årene. Arbeiderpartiet hadde ingen forslag og var med å avvise Rødt sitt. Kan vi i næringsplanen bli enig om felles formulering?

Skoklefall (Kollen bak Coop) reguleres til næring. Rødt foreslo dette for ca ti år siden, men ble nedstemt bl.a. av AP. I siste kommuneplan ble området regulert til framtidig utbygging «kombinerte formål». «Kombinerte formål» pleier å bety at utbygger satser på det som gir høyest fortjeneste – boliger for velstående. Kan AP være med på å endre den delen av området, som ikke bør vernes av hensyn til biologisk mangfold, til næring?

Tomta som ligger best til rette for en mer omfattende næringsetablering er åpenbart den gamle Statoiltomta på Fagerstrand. Nettopp derfor gikk Rødt imot å omregulere denne fra næringsformål til såkalt «kombinerte formål. Som vanlig ble omreguleringen gjort med Aps stemmer og utbygger utvikler nå reguleringsforslag som i hovedsak handler om 500 til 700 boliger. Senest i høst nektet ordføreren å ta opp vårt forslag i formannskapet om å invitere de næringsdrivende fra fagerstrand brygge til dialogmøte. Vil AP være med på initiativ for å regulere hele eller en vesentlig del av området til næring? Vil AP snu i forhold til ordførers avslag på å invitere de næringsdrivende som nå er i området til dialogmøte for å få fram deres behov?

I sammenheng med Sunnaas etableres et forsknings- og utviklingsmiljø som styrker Sunnaas profil og internasjonale ry. Nettopp derfor foreslo Rødt sørdelen av Sunnaastomta regulert til (helse)næring når Sunnaas ville selge denne for å finansiere ombygging av sykehuset. Den ble med Aps stemmer boligområde. Det toget har gått, men vi diskuterer gjerne områder nært (Dumpa?) som kan legges til rette for helsenæring.

Skuffende lite arealer som er direkte avsatt til næringsbebyggelse. Nettopp Rødt sin gamle kjepphest. «Kombinerte formål blir nesten utelukkende boliger – fordi fortjenesten for tomteeier mangedobles slik. Vi prøvde å få mer enn 1.etasje i de kommende blokkene på Tangentoppen regulert til næring - spesielt med tanke på jobbhotell. Arbeiderpartiet stemte mot. Kan vi samles om regulering av områder til ren næring? Med jobbhotell som et av målene?

Vi ser fram til et konkret og konstruktivt samarbeid for å få disse tiltakene konkret inn i næringsplanen som kommunestyret behandler i slutten av april. Koronakrisen vil sette en aktiv næringspolitikk på dagsorden. Det haster.

Geir Christensen

Rødt

Ildsjelprisen 2020

Ildsjelprisen  deles ut for 8. gang 1. mai. Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater.

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.

Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.

De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.

Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 25. april. 

Kontakt May-Liss helst på epost: fjelltante@gmail.com (Tlf 980 85 999)

Se nominerte 2019 her: https://roedt.blogspot.com/2019/04/

og tidligere nominerte her

https://roedt.blogspot.com/2018/04/ildsjelprisen-2018.html

Rødt vil ha raske støtteordninger som ikke kan misbrukes

Hvor havner krisepakkene?

I formannskapet på Nesodden ble Rødt stående alene om å ville fremme krav overfor Regjeringen om at krisepakkene faktisk går til de som trenger det. Synes virkelig ikke SV med flere at nedstående ikke er viktig?

Stortinget vedtar en krisepakke på kr. 50.000.000.000 – 50 milliarder kroner for å dekke de faste kostandene til bedrifter. Dette er en av mange viktige krisepakker som alle partier har vært enige om etter forhandlinger i Stortinget.

Rødt ville gå lengre i å støtte de lavtlønte og for alle som ikke er sikret tilstrekkelig inntekt.
Rødt har bidratt til å sikre og øke dagpengene for mange, garantere lærlinger inntekt og for å gi hardt pressede kommuner større økonomisk handlingsrom.

Regjeringa har også fått gjennom omfattende pakker for å sikre banker og bedrifter. Rødt har fremmet forslag om forbud mot å ta ut utbytte hvis en mottar krisehjelp. Hvis en trenger krisehjelp, må eierne pålegges å ikke ta ut krisehjelpen i utbytte.

Rødt vil at inkasso, forsinkelsesrenter og tvangsinndrivelse stanses. Selvfølge skal en betale gjelden sin, men siden staten har stengt Norge er det urettferdig at en forsinket betaling skal gjøre at en må betale store gebyrer på toppen.

Bankene må pålegges raskt å sette ned rentene. Utleierne må sette ned husleia for de som trenger det. Rødts forslag om å stille tydelige krav har blitt stemt ned. Derfor mener vi at pakkene ikke har vært rettferdige nok. Dette kan ikke fortsette.

Rødt er tilhengere av kompensasjoner og et sikkerhetsnett for å hindre at bedrifter med livets rett går konkurs. Vi er for å dekke tap for frisører, tatovører, seriøse utelivsaktører og andre som har blitt tvunget til å stenge ned. Men det må på plass betingelser og klare vilkår som hindrer privat berikelse. Det er arbeidsplassene som trenger krisepakker, ikke eierne. Det er uakseptabelt hvis fellesskapets skattepenger ender med å berike eiendomsbaroner og aksjonærer.

Krav vi vil ha på plass nå:

Redusert husleie for bedriftene som omfattes av kompensasjonsordningen.
Seriøse og små aktører i næringslivet sier det samme: Hvis det ikke stilles krav om redusert husleie vil mange få et problem. Regjeringa foreslår nå opp mot 90 prosent dekning av faste utgifter, og sier dette skal hindre at utleierne krever full husleie. Men fort blir utfallet det motsatte. Det finnes allerede eksempler på at storskala utleiere har sagt at de vil trekke tilbake alle rabatter på husleie til bedrifter som får krisepakker fra det offentlige. Kapitalsterke gårdeiere kan kreve sitt. Da er det vanskelig for en liten bedrift å stå opp for presset – utleieren kan presse småbedrifter til konkurs.

Internasjonale oppkjøpsfond bryr seg heller ikke om dugnadsinvitasjoner, det eneste de forstår klare lovregler og de må få tilsendt faktura for å bidra. Rødt fremmer forslag for å hindre at penger gis til selskap som ikke trenger hjelp. Krisehjelpen skal ikke bli til framtidig profitt.
Mange bedrifter, som frisørsalonger og hoteller, inngår i konsern og andre former for avanserte selskapsstrukturer. Det gjør at utgiftene kan ligge et sted, mens profitten ofte har funnet veien ut helt andre steder. Tidligere har dette gjort at det ikke har vært mulig å få skikkelige lokale lønnsoppgjør for de ansatte, selv om eierne har fått rikelig fortjeneste. Derfor må det stilles krav om at krisetilskudd skal komme det enkelte hotell eller frisørsalongene som sliter til gode, ikke kunne skjermes hos eierne og hentes ut som framtidig profitt. Men aktører som driver sosial dumping må holdes utenfor. Useriøse bedrifter som utnytter arbeidstakerne kvalifiserer ikke til krisehjelp.

Streng straff for bedrifter som misbruker krisepakkene.
Å bruke straff som sanksjonene mot økonomisk kriminalitet fungere ikke i praksis. Terskelen for sanksjoner er høy, det er veldig vanskelig å påvise skyld som leder til straff. Straffen settes ofte så lav at den blir av symbolsk karakter. For å unngå at bedrifter misbruker ordningene fellesskapet nå stiller opp med, trengs tydelige og offentlig kjente sanksjoner for å ha nødvendig avskrekkende effekt. I Danmark innførte de nylig en lov hvor straffen for å misbruke korona-hjelpepakker kan gjøres fire ganger så høy som normalt. Siden vi er avhengige av ubyråkratiske ordninger for å få dette opp å stå, må kravene som stilles følges av et slikt ris bak speilet.

Norge som nasjon må komme ut av krisa uten at fellesskapet har betalt dyrt av pengene som skulle gå til fremtidens generasjoner, mens den økonomiske eliten har tatt gevinsten. Skal det unngås må betingelsene settes nå. Hvis det ikke kommer tydelige hindre mot privat berikelse, vil Rødt gå mot regjeringas foreslåtte kompensasjonsordning. Vi kan ikke gå med på nok en urettferdig krisepakke. Det trengs krisepakker som sikrer arbeidsplasser og de som rammes, ikke berikelse av velstående aksjonærer eller utenlandske oppkjøpsfond.

Geir Christensen

Rødt

Mens verden er på hold raseres naturen og kulturminnene ved Nordre Spro

Mens verden er på hold raseres naturen og kulturminnene ved Nordre Spro

Som de flest har fått med seg ble arbeidet ved Spro Havn stoppet av kommunen i desember 2019 på grunn av at rekkefølgebestemmelsene i byggeprosjektet ikke ble fulgt. Det ble stoppet med umiddelbar virkning med advarsel om tvangsmulkt.

I løpet av vinteren har det kommet inn flere skriftlige klager og bekymringsmeldinger fra publikum. Firmaet som skal utføre jobben har ikke overholdt kommunens pålegg om øyeblikkelig stans, men derimot fortsatt arbeidet. I prosjektet understrekes det at man skal bevare så mye av trærne og den opprinnelige naturen som mulig. Det man ser nå er total flatehogst og rasering av naturområdet. Utbygger, og underentrepenørene har gjort store inngrep uten å ha fått tillatelse som i tillegg bryter med bestemmelsene i reguleringen.

Nå raser det på sosiale medier og blant Nesoddens befolkning generelt, og med rette. Framkommeligheten på turstien i området er ødelagt, og det har blitt observert nye ras i feltspat- gruvene på Spro. Flere biter seg merke i at dette skjer samtidig som den nye planen for kulturminner og bevaring er ute på høring. Gruvene ved Spro er et yndet turmål med unike naturopplevelser, både for Nesoddens beboere og tilreisende. Man kan lese om innbyggernes frustrasjon og sorg over at dette skjer rett foran nesen på turgåere og andre skuelystne i disse isolasjonstider. Flere kaller det miljøkriminalitet, men ikke minst er dette en ulovlighetssak som er i ferd med å få fatale konsekvenser.

Nesoddens politikere ble i vinter informert av kommuneadministrasjonen at dispensasjoner til inngrep som bryter med rekkefølgebestemmelsene måtte gjennom utvalget, men det ser ut til at dette har blitt helt ignorert. Kommunen nekter å vise styrke og faktisk innføre tvangsmulkt eller kreve tilbakestilling av inngrep, de kommer istedenfor med tomme trusler - og utbyggeren vet å utnytte dette.

Skal utbyggere på Nesodden ha lettere for å be om tilgivelse enn tillatelse? Når politikerne ikke en gang får informasjon, og heller ikke får være med på å fatte avgjørelser, kan vi da kalle dette demokrati?

Marianne Bredesen

Korona, arbeidsløshet og økonomisk ruin

x

Det synes ​som kommunen gjør et grundig arbeid for å begrense spredning av​ koronasmitte. Imidlertid har​ koronatiltakene utløst en økonomisk krise som rammer mange hardt. Antall arbeidsledige på Nesodden har økt fra 207 7. mars til 883 24. mars. Mer enn fire ganger økning på 17 dager er foruroligende. Vi kan forvente at antallet arbeidsledige øker. De som mister inntekt kan fort oppleve at boligen går på tvangsauksjon. De vil tape stort, mens finansinstitusjoner som kjøper kan sko seg grovt på ulykkene. Paradokset i dag er at inkassoselskapene vil øke sin fortjeneste i takt med at arbeidsfolk, frilansere og andre, ikke får full lønn eller mister inntekt. For at staten skal kunne finansiere forslagene under er det viktig å sørge for at tiltakspakker til næringslivet ikke brukes til personlig berikelse.

Folks hverdag må sikres, skal samfunnet vårt komme oss velberget gjennom pandemien. Her trengs både kommunale og statlige tiltak.

Tiltak:

Rødt vil derfor i formannskapet 1. april foreslå at kommunen gjør vedtak om kommunale tiltak og krav til staten:

- Krav til Staten: Fritak for renter og avdrag for de som er arbeidsløse. (Eventuelt maksimal rentesats lik styringrenten til Norges Bank – for tiden 0,25%)

- Krav til kommunen: Fritak eller utsettelse for kommunale utgifter m.m. for de som er arbeidsløse.

- Krav til Staten: Ekstraordinære overføringer fra staten til kommunene som dekker kostnader til ​koronatiltak, sosial støtte og andre tiltak gjennom NAV, tapte kommunale utgifter og tapte skatteinntekter

- Krav til Staten: Suspensjon av mulighetene for inkasso, forsinkelsesrenter og tvangsinndrivelse mot de som har mistet inntekten så lenge arbeidsløsheten varer

- Krav til Staten:  Det må innføres forbud mot at selskaper som gis statlig lånegaranti eller statlige støtteordninger, betaler utbytte. 

Rødt kommunestyregruppe

Helge Seeser Hoff

Geir Christensen

Demokratisk galskap

Erna Solberg begrunner kriseloven som i realiteten innfører unntakstilstand I Norge. Skjermdump fra NRK.

av Morten Walløe Tvedt, førsteamanuensis i jus

Klokken 17:45 onsdag 18. mars la regjeringen frem forslag til «Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)». Det er to hovedinnvendinger mot dette lovforslaget:

Hva gir loven regjeringen makt til å gjøre?

Koronaloven gir regjeringen makt til å fravike lovene som gjelder i dag. På alle områder uten begrensning. Dette skal gå raskt og uten offentlig høring. Forslag gir ikke andre politiske partier mulighet til å si hva de mener og sperrer for en demokratisk diskusjon.

Koronaloven stiller ikke noe krav om at en slik regel må være nødvendige på grunn av koronasituasjonen. Et eksempel her er det nyutnevnt fiskeriminister Ingebrigtsen gjorde første dag på jobb. Han suspenderte med «umiddelbar virkning at bearbeidingsplikten i regelverket for tilbudsplikt for torsketrålere […] inntil videre». Han tok denne beslutningen i skyggen av koronakrisen, men som kan være en katastrofe for arbeidsplasser langs kysten og som ikke nødvendigvis er begrunnet i den spesielle situasjonen. Spørsmålet om leveringsplikt er politisk betent og kan ha irreversible følger.

Et tenkte eksempel er at det innføres en lov som krever at alle som tester positivt for viruset tvangsinterneres. (Jeg sier ikke at dette er verken ønskelig eller trolig, bare at dette vil være lovlig for Regjeringen å vedta). Et annet eksempel er at regjeringen kan endre på reglene om hvordan domstolene er organisert. Hvis regjeringen skal endre lovene og kunne endre på domstolene er det ikke mye igjen av maktfordelingen vår grunnlov er bygget på. Poenget med å ha en deling og spredning av makt er å unngå misbruk av makt.

For å bøte på dette kunne koronaloven kreve at en slik forskrift skal gjennom en gruppe som består av en fra hvert parti på Stortinget etter modellen som Stortinget brukte til å forhandle frem tiltakene som ble vedtatt enstemmig på mandag.

Stortingets rolle

Mæland og Støre viste til i debatten i Dagsnytt 18 på onsdag 18. mars er at Stortinget kan oppheve en slik forskrift. I forslaget til koronalov § 5 annet ledd står det «Stortinget kan til enhver tid treffe vedtak som helt eller delvis opphever forskriften, med minst en tredjedel av stemmene.» Stortinget skal kunne gjøre en etterfølgende kontroll med om hver av forskriftene er akseptable etter mindretallets syn.

I dagligtalen har ordet «Stortinget» ulike betydninger. Det er et hus. Ofte tenker vi på alle typer diskusjoner blant de folkevalgte som «stortinget». Men når en lov bruker ordet «Stortinget» betyr det beslutningsorganet der hovedregelen er at 169 representanter sitter sammen inne i stortingssalen. For at Stortinget skal kunne treffe en beslutning må minst halvparten være fysisk tilstede inne i salen. Det betyr for at Stortinget skal kunne oppheve en slik forskrift så må først Stortinget være samlet og ha møter. Fra en gang i juni til september møtes ikke Stortinget. Det betyr at i over to måneder av de seks månedene koronaloven er ment å gjelde så er det ingen mulighet for Stortinget til engang å diskutere om en forskrift skal oppheves.

Det andre som gjør at denne regelen er demokratisk galskap er at koronaloven nettopp skal være virksom i tilfeller hvis Stortinget ikke kan treffe beslutninger. I dag gjelder det et generelt forbud i Norge mot å møtes i ett lokale med mer enn et visst antall mennesker. Smittefaren ved å bringe sammen minst 85 stortingsrepresentanter i stortingssalen vil gjøre det vanskelig å kalle sammen Stortinget for å diskutere om en forskrift skal oppheves. Hvis Stortinget ikke kan møtes vil de ikke ha noen mulighet til å oppheve en forskrift.

Den praktiske muligheten for Stortinget til å oppheve en forskrift ikke er praktisk. Det er sannsynlig i dagens smittesituasjon at Stortinget ikke vil kunne samles regelmessig. Da blir denne kontrollfunksjonen tillagt Stortinget ikke mulig å praktisere. Det er altså ingen som kan føre kontroll med regjeringen i de tilfellene der koronaloven er ment å tre inn.

Hva er alternativene?

Hvis Norge skal beholde Grunnloven og dens system er det to muligheter for å lage andre systemer for kontroll. To mulige modeller er mulige. Stortinget har etablert et koronautvalg. Muligheten som kan utforskes er om koronaloven kan formalisere dette utvalget av folkevalgte som kan ha den muligheten som forslaget til koronaloven § 5 annet ledd foreslås lagt til Stortinget. Her kunne hvert av partiene ha en representant eller et annet antall. Dette «Stortingets koronautvalg» kunne utøve Stortingets kontrollfunksjon de seks månedene koronaloven i første omgang skal gjelde. Dette ville bryte med Grunnloven § 49 om at det er institusjonen Stortinget, men en ville beholde deltagelse far alle politiske partier i kontrollfunksjonen. Dette «Stortingets koronautvalg» vil kunne unngå smitt mye mer smidig enn Stortinget samlet.

Det andre alternativet er å vurdere en utvidelse av regjeringen med en fra hvert av partiene på Stortinget. Disse kunne ha utøve den kontrollfunksjonen som Stortinget ikke vil kunne utøve. De vil også kunne danne grunnlaget for brede politiske kompromisser og samlende reguleringer gjennom denne vanskelige tiden for Norge. Vi så at denne typen brede politiske løsninger er mulige med fremlegget av hjelpepakken på mandag den 16. mars. En slik løsning ville ha preg av det som etter andre verdenskrig ble kalt for en «samlingsregjering».

Ingen av disse alternativene er perfekte. Begge alternativene er mer demokratiske enn å samle all makt til en mindretallsregjering i en situasjon der smittefaren vil sette Stortinget ut av spill. Vi trenger ikke politisk splittelse i en tid som dette, men brede politiske løsninger der hele folket via deres folkevalgte deltar i forhandlinger. Dette ville sikre at alle demokratisk valgte partier fikk delta i utarbeidelsen av forskriftene samtidig som en anerkjenner at Norge kan komme i en situasjon der Stortinget ikke kan sitte sammen. Hadde regjeringen åpent for en demokratisk diskusjon av koronaloven fra sist helg kunne disse løsningene har blitt diskutert bredt og demokratisk.

Velferd, klassekamp og økonomisk krise i coronans tid

Vi får nå to kriser i fanget.

*Coronaviruset, som er ille nok og medfører drastiske tiltak.

*En alvorlig økonomisk nedtur som kan bli langvarig og dyp. Selv om regjeringenes redningspakker (USA: 1500 milliarder dollar) fredag 13. mars gir noe effekt, er det store muligheter for nye børsfall med derpå følgende nedleggelser og konkurser.

Gjennom seddeltrykking og nullrentepolitikk har statene og det internasjonale bankvesenet produsert gjeld. Hele den vestlige industrialiserte verden sitter på et gigantisk fjell av statsgjeld (unntatt Norge) og personlig gjeld. De begrensa oppgangskonjunkturene det siste tiåret skyldes først og fremst kreditt og pengetrykking.

Risikoen for folk flest er bl.a:

*Stor øking i arbeidsløsheten

*Derav følgende reduserte skatteinntekter med press på kommunale velferdsordninger og statlige ytelser (NAV, helsevesen, utdannelse)

*Fare for mangel på (livs)viktige varer som medisin, mat osv.

Konsekvensene av en internasjonal økonomisk nedtur kan bli adskillig større enn av coronaviruset - også for folkehelsen. Vil velferdsstaten overleve?

Erfaringene fra finanskrisen

Finaskrisa slo mesteparten av verdens storbanker og finansinstitusjoner faktisk konkurs (Ibereget DNB). For å redde bankene, ble de hovedmottakere av gigantiske subsidier fra skattebetalerne, antatt å være opp mot 13 000 milliarder dollar globalt. Eller dengang 13 norske oljefond. (Iberegnet DNB som fikk låne «gullkortet» av finansminister Kristin Halvorsen) Som takk har i ettertid de internasjonale bankene brukt statsgjelda som ble tatt opp for å redde dem til å presse stater med stor gjeld økonomisk. Hellas er det best kjente eksempelet. Resultatet er en omfattende privatisering og avvikling av velferdstiltak.

Jeg ser en stor risiko for at også denne økonomiske krisa blir brukt til fortsatt å finansiere internasjonal storkapital og akselrere den makten disse har og som er bakgrunn for utviklingen som har skapt krisa.

Det mest grunnleggende spørsmålet den økonomiske krisa stiller er om vi skal la internasjonal kapital bli «reddet» og la de styrke seg og fortsette sin kamp for å ta makten og skattepengene fra arbeidsfolk. Eller motsatt: Sette inn tiltak først og fremst for å bevare velferden for folk flest.

Her er et raskt forsøk på sentrale krav i coronans tid:

• Ikke en krone til internasjonal storkapital. Statlig overtakelse av selskaper som trues av konkurs. Staten skal overta selskapene, ikke gjeldsforpliktelsene!
• Gjenreis nasjonal produksjon av sikkerhetskritiske varer som legemidler m.m.
• Avvis alle EØS-avtalens begrensninger på statsstøtte og statlig eierskap.
• Bruk oljefondet! Omgjør vedtaket om at oljefondet ikke kan brukes innenlands!
• Full lønnskompensasjon ved permitteringer og omsorgsforpliktelser
• Minst seks måneders rente- og avdragsfritak på alle boliglån til «vanlige» boliger
• Krisepakke til de som blir(og er) arbeidsløse eller perimitert og de som mister oppdrag.
• Alt helsepersonell må tilbys heltidsstillinger NÅ!
• Stopp sykehusnedlegginger, bygg heller nye!

Geir Christensen

Medlem av Rødt

Vern av Bergerskogen - Sammen kan vi nå de nasjonale klimamålene

For to år siden ble byggeplanene ved Bergerås i Bergerskogen stoppet, blant annet pga. trusselen mot det biologiske mangfoldet. Deler av Bergerskogen ble omgjort til LNF-område, men ikke hele. Bergerskogen inneholder gammelskog, som nå utgjør rundt 2 % av norges totale skogmasse. Dette er en truet naturtype som er svært viktig for karbonbinding. Skogtypen har et høyt biologisk mangfold og er levestedet til mange truede arter. 

Nå er Bergerskogen igjen selv truet av utbygging og tirsdag 25. februar er det høring av planforslag for utbygging på Tangenten. Denne gangen har utbyggingsplanene heldigvis blitt kommunisert slik at folk har fått det med seg. Det har satt i gang et stort engasjement mot planene blant befolkningen. 

Det er foreslått 98 boliger fordelt på 11 rekkehus, seks eneboliger og fem blokker over fem etasjer hver. Forslaget har visstnok en sosial og miljøvennlig profil. Det kan høres flott ut, men det er grunn til å bekymre seg. Prosjektet har først og fremst et mål om profitt på bekostning av et skogsområde som allerede er under press. 

Lokalt er nasjonalt 

I artikkelen «Klimagevinst i kommunenes planarbeid» fra Miljødirektoratets hjemmeside kan man lese at “klimaeffekten av omdisponering av karbonrike arealer er i liten grad omtalt i retningslinjer for arealplanlegging i kommunene.” Direktoratet anbefaler videre å endre departementets styringsdokumenter for at det skal reflektere at nettopp å avstå fra arealendringer i naturområder er et klimatiltak. 

I KOB-planen til Nesodden Kommune står det blant annet: 

“Tap av biologisk mangfold er utpekt som et av vår tids største globale miljøproblemer, ved siden av klimaendringer. Det er en utbredt oppfatning at det globale tapet av biologisk mangfold i dag er så omfattende at det etter hvert vil undergrave muligheten for bærekraftig utvikling. Nedbygging av arealer er en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold, både gjennom direkte inngrep og fragmentering som hindrer utveksling av individer mellom gjenværende naturområder. Gjennom rollen som planmyndighet har kommunen derfor et viktig ansvar dersom en skal unngå ytterligere tap av biologisk mangfold.” 

Er det ikke akkurat dét det er snakk om i dette tilfellet? Frustrasjonen blant befolkningen er legitim. Er disse planene utarbeidet kun for at det skal se bra ut på papiret? Eller er de laget for at vi faktisk skal følge dem?

Nesodden Kommune burde gå foran som et godt eksempel, og vise seg som en grønn kommune som ønsker å kjempe for å nå nasjonale klima- og miljømål.

Tap av biologisk mangfold vs. sosial boligbygging

For mange begynner det å skurre når det snakkes varmt om den sosiale profilen i dette prosjektet, når man ser den høye kvadratmeterprisen som anslås. Utbygger har allerede opplyst at det ikke skal bygges i massivt tre likevel, men med betong kledd med fasade i tre. Det ble rett og slett for dyrt å være miljøvennlige. 

Rødt mener at naturen bør komme i første rekke. Det finnes andre tomter der man kan satse på boligsosiale prosjekter. Her må miljøaspektet stå i fokus. Vi må gi en stemme til de som ikke har stemmerett: dyrene, trærne, plantene og barna. Hvis enda en bit av denne skogen blir bygget ut vil livet her forandre seg drastisk. Mange arter er avhengige av en viss størrelse på leveområdene sine, og vil derfor miste livsgrunnlaget sitt og forsvinne. En annen faktor er bruksslitasjen på skogen som vil komme av at nesten hundre nye husstander flytter inn. Bygges det ut her finnes det ingen mulighet for retrett. Skogen vil forsvinne for godt, så her må man tenke seg grundig om. Vil vi virkelig frata kommende generasjoner denne lille frodige grønne lungen? 

Heldigvis er ikke Rødt det eneste partiet som går imot disse planene. Både Venstre og Senterpartiet har gått klart ut og sagt at de kommer til å stemme imot et slikt prosjekt. Etter at det har kommet ny informasjon på bordet i denne saken håper vi at de andre partiene som har miljøkamp som en av sine hovedsaker også vil slutte seg til denne konklusjonen.

Marianne Bredesen

Hvordan skal kommunestyret fatte avgjørelser?

Den 11/12/2019 behandlet kommunestyret budsjettet for 2020. Foruten tallbudsjett for 2020 fremmet partiene

også en del verbalforslag. De fire samarbeidspartiene (Ap, SV, Mdg og V) fremmet både felles tallbudsjett og verbalforslag, derfor var det ikke overraskende at disse ble vedtatt.

Det interessante er det som skjedde under avstemningen av verbalforslagene fra opposisjonspartiene. Etter at alle forslagene ble presentert og tilsynelatende debattert gikk kommunestyret til avstemning. I følget reglementet skal ingen forlate salen når et forslag er kommet opp til avstemning eller på andre måter avbryte avstemningen.

Men da forslaget fra Rødt om 

«Fortsatt prosjektering av gang- og sykkelveier: Etter at Kirkeveien er prosjektert forsetter kommunal prosjektering av Fylkesveier uten gang- og sykkelvei og kommunale veier. Strekningen Fjellstrand-Spro prioriteres.» ble av ordføreren tatt opp til avstemning skjedde noe underlig. 

Avstemningen var i gang og kommunestyremedlemmene løftet sitt stemmetegn opp i været. Ordfører telte stemmer. Forslaget hadde stemmeflertall. Men i stedet for å meddele stemmeresultatet, avbrøt ordføreren avstemningen og ba om gruppemøtet. Representantene fra de fire samarbeidspartiene forlot da salen. Etter gruppemøte ble det holdt ny avstemning med endret resultat.

Hva hadde skjedd? Det viser seg at lederne i de fire partiene (AP, V, MDG og SV) hadde avtalt på forhånd å stemme likt på alle de nesten 60 verbalforslagene som lå på bordet. Så, da egne medlemmer av samarbeidspartiene syntes, under avstemningen, at forslaget til Rødt var fornuftig og stemte for forslaget, ble dette ikke akseptert av ordføreren. Ordføreren valgte å bryte reglene for lovlig gjennomføring av avstemning for å disiplinere dissidenter i egne rekker.

Ordførerens framgangsmåten var i strid med reglementet, men viktigere enn ordførers regelstridig inngrep, er hva dette sier om avtaler på bakrommet og mangelen på åpne prosesser.

Varaordfører Eivind Hoff Elimari fra Mdg prøvde i etterkant å forklare hendelsen ved å argumentere mot selve innholdet i forslaget. Det er godt mulig han har gode argumenter mot forslaget, men kommunestyret fikk ikke høre dem under budsjettmøtet. Det ble ikke ført debatt om forslagene fordi flertallet hadde på forhånd bestemt valgresultatet. Og da noe ikke gikk som «avtalt» godtok både SV, MdG og V brud på reglene, enn å akseptere et annet resultat enn det de forventet.

Det er naturlig at partier forbereder seg på forslagene og gjør seg opp en mening før vedtaksmøtet. Men virker det konstruktivt når man forutbestemmer avgjørelser etter møter på bakrommet og ikke føre debatt i det hele tatt?

Gir det kommunestyret den politiske rollen det skal ha? Eller bør vi finne fram til former hvor vi faktisk lytter til hverandre?

Elimari er en åpen og tenkende mann. Jeg oppfordrer ham, samt lederne av de andre partiene til å legge fram hvordan de mener prosessene i kommunestyret bør være.

Olga Papalexiou

Rødt

Nyttårsfest

Arne Todok Eriksen fra Nesodden Nei til EU holder tale.

Silja Jacobsdottir synger

Fra Nesodden Rødt sin nyttårsfest    Cirka 50 var innom i alder fra 7 til over 80.   Opptreden til Blakstad kan du se og høre her:  https://www.facebook.com/Rodtakershus/videos/189233458942400/

Private barnehager, Gudmundsen og kapitaltilskudd

Gudmundsen påstår i AMTA(15/1) at:

• Hvis kommunen bygger en barnehage til 100 millioner så vil kostnadene til renter og avdrag de neste 40 årene utgjøre 131 millioner.
• En privat barnehage derimot vil bare ha et finansieringstilskudd på 33 millioner på de 40 årene. Tallet er ikke begrunnet. Det hadde vært et godt argument for private barnehager hvis det bare hadde vært riktig.

Mine undersøkelser gir følgende:

En 6 avdelings barnehage har plass til maksimalt 144 barn. Kommunen må betale årlig kr 23 900,- pr. barnehageplass i kapitaltilskudd. (Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-10-09-1166)

Dersom kommunen må betale for maksimalt antall barnehageplasser vil regnestykket bli: Kr 23 900,- ganger 144 barn ganger 40 år = 137,7 millioner på 40 år.

Jeg har ikke funnet noe i forskriftene som sier at kapitaltilskuddet opphører etter 40 år når kommunen med egen barnehage vil ha nedbetalt lånet.

Selv med den uforutsette høye kommunale byggesummen på 108 millioner til Eplehagen er det altså sansynlig at utgifter til renter og avdrag blir lavere enn det kommunen må ut med i kapitaltilskudd til en barnehagekjede som bygger en tilsvarende barnehage.

Mye viktigere: Kommunalt bygget vil vi eie barnehagen og ha verdiene i felleskap. Ved utbygging av en privat barnehagekjede vil de eie verdiene og kapitatilskuddet skattebetalerne gir dem vil gå i deres lommer.

Høyre snakker om at det finnes ingen fri lunch, men later som det finnes fri lunch når det gjelder å la private utføre kommunale oppgaver. Det er her som alltid: Det er billigere med matpakke.

Hovedpoenget: La debatten om Eplehagen handle om å få ned byggekostnadene. Det er det viktige for å ivareta kommunen og innbyggernes skattepenger.

Geir Christensen

Rødt

---------------------------------------------------------------
Gudmundsens artikkel til orientering:

Private kontra kommunale barnehager: Vis redelighet i argumentasjonen

I et innlegg den 6/1 hevdet Geir Christensen(rødt) at kommunen må betale både renter og avdrag selv om barnehagen bygges av en privat barnehagedriver. Sistnevnte vil da ha null byggekostnader og likevel sitte igjen med eiendomsretten til bygg/eiendom, sier Geir Christensen

Jeg respekterer at Rødt er imot private barnehager og argumenterer sterkt og ideologisk for det synspunktet. Imidlertid så savner jeg redelighet i argumentasjonen.

Geir Christensen faktapåstand er direkte feil og faller på sin egen urimelighet. Det er imidlertid riktig at private utbyggere får et finansielt tilskudd når de bygger en barnehage, men det dekker langt fra kostnadene.

Bygger kommunen en barnehage til 100 millioner (mva. fratrukket) så låner de 100 millioner i kommunalbanken til ca. 1,5 % rente – nedbetalingstid 40 år. Sum renter og avdrag blir 131 millioner. En privat utbygger vil i den samme perioden på 40 år ha fått et finansieringstilskudd fra stat/kommune på 33 millioner. Det betyr at kommunen har spart 98 mill.

Igjen vil jeg hevde at kommunen kan ta opp et lån på 98 millioner nedbetalt over 40 år som de kan bruke til annet formål – type ny flerbrukshall, kulturarena etc. Da får man både en barnehage og noe annet fint og positivt.

Ifølge KS (Kommunenes Sentralforbund) er det under arbeid en utredning/forslag for å justere skjevheter i det årlige driftstilskuddet til private barnehager. Endringen blir trolig i sum et redusert tilskudd.

Noen tanker og konklusjoner etter kommunestyrets behandling av budsjettet 2020

Rødt sine viktigste saker under kommunevalgkampen var å bevare og utvikle Nesodden som en grønn kommune gjennom bl.a en dempet boligutbygging og bevaring av Nesoddmarka og grønne områder. Det er også viktig for oss å nedbygge de sosiale forskjellene i kommune. Dette var saker som også partier som Mdg, SV, og Venstre stort sett var enige i. Vi hadde derfor et visst håp om at noen av disse sakene ville kunne få gjennomslag ved hjelp av samarbeidspartiene og Rødt sine stemmer i kommunestyret. I tillegg ville vi tro at Krf og SP ville støttet mange av disse forslagene.

Her tok vi dessverre feil. Samarbeidspartiene (AP, Venstre, MdG og SV) fremmet et felles budsjettforslag med svært små endringer i forhold til kommunedirektørens budsjettforslag. Et budsjett som var laget etter politiske innspill før sommeren, dvs et budsjett som bygde på ønskene til AP og Høyre som den gangen hadde flertall. For de mange velgerne på Nesodden som gikk til valg med ønske om endringer, må resultatet fra budsjettbehandlingen framstå som et svik.

Total enighet?

Enda underligere ble det når vi kom til de såkalte verbalforslagene. Dette er enkeltforslag som ofte gir informasjon om hvordan partiene ønsker å utvikle kommunen. Alle forslag som kunne bety reelle politiske endringer ble nedstemt av samarbeidspartiene. Bare symbolske endringer ble gjort:
-MDG fikk noen beskjedne midler til forsøk med skolehager
-SV fikk en miljøarbeider

I praksis opptrådte de som ett parti og stemte likt på alle de ca 60 verbalforslagene fra du ulike partiene. Rødt finner ingen annen forklaring på dette enn at samarbeidspartiene må ha inngått en avtale på forhånd om at de skulle stemme likt, dvs at alt var avgjort på bakrommet.
I praksis fortsatte altså politikken til AP og Høyre, men med den viktige forskjellen at nå var Venstre, SV og MDG med på laget.

Fra Rødt ble det framsatt motforslag som kunne ha betydd viktige, reelle endringer.

For eksempel foreslo vi at det skulle utarbeides en sak om endring av kommuneplanen, slik at det ikke skulle bygges mer enn 100 boliger årlig. Dette forslaget ble nedstemt og isteden ble det vedtatt et intetsigende forslag om å be kommunedirektøren vurdere om det trengtes tiltak.

Rødt la også fram budsjettforslag som holder barnetrygd utenom beregninger av sosialhjelp. Det ble nedstemt og erstattet av et «papirvedtak» om å utrede saken. For Rødt er det umulig å forstå hva som i så fall skulle utredes. Formålet med å ikke regne barnetrygden inn i sosialhjelpen ville selvsagt være å gi de familiene som må leve på sosialhjelp litt bedre økonomi. Budsjettkostnadene er velkjent: Kr 1,2 mill.

Venstre erklærte fra talerstolen at de vil innføre eiendomsskatt på boliger men fremmet ikke forslag om dette. Derimot stemte de ned et forslag om dette ( i likhet med MdG og SV) som Rødt fremmet. En slik kuvending er svært vanskelig å forstå, og det ble heller ikke gitt noen forklaring på den.

Det er vanskelig å ikke konkludere annerledes enn at behandlinga av budsjettet for 2020 ble en total seier for AP sin tidligere politikk sammen med Høyre. Ingen av de endringene valget bar bud om fikk gjennomslag. Den nye samarbeidskonstellasjonen har så langt vært en brems for endringer. Men det trenger ikke være slik: Tidligere hadde AP flertall sammen med Høyre og Frp. Det har de ikke lenger. Dersom V, MDG og SV velger samarbeid med Sp, Krf og Rødt kan disse partiene få flertall for mange av de sakene de tidligere har flagget som viktige.

Bakromspolitikken» fortsetter

På Nesodden har bl. a. SV og Rødt kritisert bakromspolitikken som ble utviklet de åtte årene AP og Høyre hadde makten. Mange beslutninger ble tatt i lukkede rom og kommunestyremøtene ble mer og mer arena for formaliteter. Avtalene på bakrommet ble ikke begrunnet offentlig. Det skadet demokratiet. Det er svært trist at denne framgangsmåten nå fortsetter med nye aktører. Velgerne har krav på innsikt.

Rødt vil

Rødt vil fortsette å invitere til samarbeid med andre partier som vi har felles programformuleringer med. Vi vil nekte å akseptere en situasjon hvor avtaler på bakrommet medfører at normal politisk diskusjon blir unngått. Vi vi fortsette å behandle alle partier i kommunestyret som selvstendige organisasjoner. Vi vil fortsatt forvente å kunne føre dialog og debatt med alle på selvstendig grunnlag.

Olga Papalexiou

Rødt

Hvorfor skjule de faktiske forholdene på Tunet?

I AMTA 20 desember svarer kommunalsjef Anita Nilsen på spørsmål om hvor mange av de 33

sykepleierstillingene på Nesoddtunet som er besatt  at  de har totalt 18 sykepleiere ansatt. Det er noe ganske annet enn rapporten hun framla i kommunestyret i august hvor hun gav inntrykk av at det var 33 sykepleiere på Tunet. ( sykepleierfaktor på 0,27)

Fremdeles er ikke Nilsens beskrivelse nøyaktig. Totalt 18 ansatte er ikke det samme som at 18 sykepleierstillinger er dekket. Hun svarer videre at noe av problemet løses ved innleie av 5 sykepleiere fra vikarbyrå.

Det er ikke billig! Nesoddtunet er tilnærmet et B-sykehus med svært store medisinske oppgaver. Sykepleiermangelen løses i dag delvis ved bruk av helsefagarbeidere.

På bakgrunn av det som kommer fram i AMTA ønsker jeg å stille kommunalsjef Anita Nilsen 4 spørsmål:

1. Hvorfor framla kommunalsjefen en uriktig tilstandsbeskrivelse i august for kommunestyret?
2. Når man omregner deltidsansatte til heltid, og trekker fra permitterte og langtidssykemeldte – hvor mange stillinger er faktisk dekket?
3. Hvor mye ekstra koster det kommunen å leie inn eksterne sykepleiere?
4. Hvor mange sykepleiere trengs for å drive et tilnærmet B-sykehus med svært store oppgaver medisinsk forsvarlig?

Til slutt et spørsmål til kommunedirektøren:

1. Det er svært alvorlig når kommunestyret ikke får presentert saksforholdene korrekt. Hva vil kommunedirektøren gjøre for å sikre at rapporter for framtiden gjengir de faktiske forholdene?

Geir Christensen

Rødt

Eplehagen barnehage: For dyrt – privat utbygging blir enda dyrere.

108 millioner er alt for dyrt for barnehagen på Fjellstrand. Allerede når kostnadsøkningen til 86

millioner kroner ble behandlet i kommunestyret for et år siden foreslo Rødt: "Forslaget gjennomgås for kutt i utgifter på minst 20 millioner." Det ble nedstemt. (R, KrF og Frp for, H, AP, MDG, SV og V mot. Rødt vil fortsatt at kommunen går gjennom planene med sikte på å få ned byggekostnadene. Skattepenger skal brukes med forsiktighet og omtanke.

Når Høyres Kjell Gudmundsen i AMTA (27/12) tar til orde for at private skal gjøre det i steden så løser det ingen problemer. Dersom en privat barnehagekjede bygger barnehagen må fremdeles kommunen betale utgiftene til renter og avdrag på byggesummen. Det er lovpålagt. Den eneste forskjellen er at da vil den private eieren eie bygget i steden for kommunen. Det er omtrent like lurt som å la andre bygge og eie huset du skal bo i mot avtale om at du skal dekke alle kostnader til bygging og i tillegg betale husleie. Gudmundsen foreslår altså en fordyrende framgangsmåte som bare virker til å gi private sugerør i kommunekassa.

La oss konsentrere oppmerksomheten om det sentrale: Få ned byggekostnadene.



Geir Christensen
Rødt