Urbanisering av Tangen - Miljøpolitikk eller grønnvasking?

I AMTA 21/9 prøver Øyvind Solum fra MdG å forklare hvorfor han mener at fortetting av Tangen ikke nødvendigvis er utbyggerstyrt grønnvasking men et miljøvennlig valg. Øyvind Solum sitt argument er at litt høyere og tettere boligblokker på Tangen sparer store naturområder og støtter opp om et samfunn hvor flere av oss kan gå, sykle og reise kollektivt til jobben Men gjelder de argumentene for Nesodden? 

1. Han stiller en ikke eksisterende spørsmålsstilling. «Spredt villabebyggelse eller fortetting». Ingen politikker jeg kjenner på Nesodden vil ha spredt bebyggelse med eneboliger. Vi i Rødt for eksempel er for en planmessig utvikling av grendene og en utvikling av sentrum i stil med Nesoddens egenart. 

2.Solum blander kortreist og sentralisert. Når små samfunn som noen i Finnmark har mindre biltrafikk enn i Akershus er det fordi alt finnes i nærområdet. Jobb, skole, barnehage, butikk, osv. Det fungerer fint i små samfunn med under 1000 innbyggere. Gangbare grender på Nesodden kunne blitt eksempler på kortreiste samfunn. Nesodden er ikke en by med næringsvirksomhet, aktiviteter, og kulturtilbud og dermed vil en fortetting av sentrum ha lite å si for de totale klimautslippene. Istedenfor risikerer vi å skape et urbant miljø som vil etterhvert også sette press på veinettet, infrastruktur og på det omkringliggende miljøet. Vei beslaglegger mer natur enn boliger gjør. Reguleres det slik at Nesodden får behov for større veier gir det større naturtap enn «gevinsten» med høyhus. 

3. Bygging i høyden med betong og asfalt er ikke automatisk grønn fortetting!!! Og så langt vi har sett, bærer ikke byggeprosjektene som også MdG var med på å godkjenne noe særlig grønt ved seg. Og dette fordi det er verken MdG eller kommunestyret som bygger, men kommersielle utbyggere som vil tjene mest mulig. Og da vil de selvfølgelig bygge høyest mulig, få maksimal utnyttelse av tomten og med laveste utgifter. MdG liker å snakke om arealnøytralitet, men da Rødt kom med forslag om at Nesodden bør bli en arealnøytral kommune, stemte ikke MdG for forslaget. 

4. Solum sidestiller byggeprosjekter på Bomansvik og Strandlia som etter hans mening skaper mye bilbasert trafikk med fortetting og bygging av høyhus på Tangen. Det et da rart at det er de samme partier og politikere som både stemte for disse store byggeprosjektene i Strandlia og Bomansvik som nå ivrer for Tangenby. Hvordan forklarer han dette? 

5. For å ivareta grønne områder og skape et miljøvennlig samfunn finnes det mange andre måter å tenke utvikling på. Mikrohus, aktiv sosialboligbygging, økologiske hus, selvbyggeprosjekter, og bærekraftig næringsutvikling. Nasjonal areal og transportplan, ATP, som er årsaken til sentraliseringsiveren vi er vitner til er en gigantisk sentraliseringsplan med den dårlig skjulte agendaen – fleksibelt og langreist. Man skal bo i et senter(by) og være fleksibel for å jobbe hvor som helst på Østlandet. Og barna våre skal gå på skole hvor som helst mellom Geilo og Halden. Det gir et miljøødeleggende langreist samfunn. Et samfunn bygd på kapitalens krav om fortjeneste framfor samfunnsplanlegging. Den skremmende enigheten det er mellom næringsliv og hele det politiske spekteret fra Høyre og Frp til MdG om denne planen, sier noe om hvor lett det er å misbruke grønne honnørord for å skape økt forbruk. 

Boliger sentralt på Tangen blir dyre boliger som ikke gir redusert reising hvis de som flytter inn jobber i Moss, Ski eller Lillestrøm. ATPs logikk er at mennesker skal bo i noen slags boble, adskilt fra naturen slik at naturen får være i fred for oss – bortsett kanskje fra søndagsturen. Vi i Rødt mener derimot at mennesker er en del av naturen og må lære å leve med den. Det er viktig at barn har tilgang til jord, planter og dyr, uten å måtte ha følge av voksne eller kjøres i bil. Vi må lære å leve med naturen, ikke isoleres oss fra den. 

Jeg er enig med Solum i at vi må holde et stramt grep på områdeplaner for å skape et godt samfunn med møteplasser og menneskevennlige miljø. Jeg er bare veldig i tvil på om vi får til dette gjennom å ofre Nesoddens sjel til fordel for en «grønn drabantby

Olga Papalexiou

Tangen sentrum: Barna først!

Skal Kongleveien barnehage og mye av uteplassen for Tangenskolene selges til boiligbygging?

Kommunen har for en tid tilbake engasjert tre arkitektsekskaper for å forbedrede områdeplan for Tangen sentrum. Oppdraget legger til grunn at Nesodden skal ha stor befolkningsvekst og at boligveksten nord på Nesodden i første omgang skal konsentres rundt Tangen sentrum. Slik det også beskrives i de tre oppdragenem skal Tangen utvikles med «høy tetthet og bymessighet». Mange har fått med seg at ordet Tangenbyen har blitt lansert som nytt navn. Ønsker vi å bo i by? Hva er konsekvensene for oppvekstmiljøet?

Det viktige i en reguleringsplan er konskevensene av vedtakene som gjøres.

La oss i første omgang se på noen av konsekvensene for skolene og barnehagene. I de tre arkitektskissene er det plassert inn mellom 144 og 240 boliger på skoleområdet og i Kongleveien barnehage. Der tomta til Kongleveien er foreslått til boligbygging er barnehagen flyttet inn på skoleplassen med et ubestemt uteområde. Hvis kommunen virkelig går inn for en slik fortetting og åpner for storstilt utbygging vil ikke bare uteareal til lek og rekreasjon bli sterkt insnevret, men Tangen sentrum vil miste sitt grønne preg.

Arkitektforslag presenterer som regel gode ideer Også her: Det er tegnet inn flotte bygninger som svømmehall, kulturhus, ungdomsklubb osv. Og siden «grønn profil» ligger inne i bestillingen er det tegnet mengder av trær rundt om kring.

Trær eller betong

Trærne som tegnes blir ikke en del av reguleringsvedtaket. Og tenk deg hvor mye plass til trær det blir når skoleplassen og Kongleveien fylles opp med pluss/minus 200 boliger, idrettsbygg skolebygg for å gi plass til mange flere barn. Og hvor skal man lage plass til kulturhus og svømmehall? Hvor mye grønt blir igjen? Blir det gode lekeområder for inntill 1700 barn fra 1 til 16 år?

Vil vi ende opp med et sentrum preget av asfalt og betong lite egnet for barn og lek. Med en mengde boliger i Kongleveien stappet inn på barnehagetomten – vil presset på Skolefallskogen bli stort?

Heia barnehage ble bygget på dyrket mark fordi kommunen ikke hadde tomter annet sted. Når 1700 barn har fått minimalt med plass – vil nye grøntområder bli ofret til «nødvendig kommunal virksomhet»?

Av erfaring vet vi at utbyggere gjør store penger på attraktive dyre boliger for det kjøpesterke publikummet. Ved omreguleringer som åpner for boligbygging vil utbyggere utgjøre den sterke drivkraften for bygging av boliger som kan gi dem størst fortjeneste. Derfor må vi være i forkant og sikre at utviklingen gagner Nesoddens befolkning og ikke bare utbyggerne

Plass til nødvendige fellestiltak må sikres først:

Planlegging av barnehager, skoler, idrettshall og andre nødvendige institusjoner må skje først. Eksempelvis har Rødt foreslått å starte planleggingen av ny idrettshall straks, men fikk ikke støtte for det. Arealene må tilfredstille statlige anbefalinger skikkelig, uten «kreative» omgåelser. Ideen om å selge lekeplassene til barna sentralt på Tangen for å skaffe kommunen inntekter er grunnleggende feil. La oss stoppe dette.

Grøntarealene skal ikke utsettes for press og skal bevares mest mulig sammenhengende.

Rødt hadde ønske om å bevare det grønne draget over området mellom Blomsterveien og Tangenten, men fikk ikke støtte for det. Nå luftes ideen om et sammenhengende tursti fra Brygga gjennom Tangen til Skoklefall. Rødt synes ideen er god. Det må vi få til.

Nesodden Rødt

Olga Papalexiou
Geir Christensen

Rødt om koronapolitikk

 

Korona-krisa har satt hverdagen litt på hodet for de fleste. Mange som hadde det vanskelig fra før, har fått det verre. Men noen har blitt reddet av krisepakker, har trygge jobber og merker lite til krisa. Jeg syns krisa har gjort forskjells-Norge tydeligere. Tenk bare på hvor lite renholdere og butikkansatte tjener, i forhold til hvor viktige de er for å holde Norge i gang under pandemien.

Hvem rammes?

Undersøkelser viser at det i hovedsak er folk med lavere lønn og mindre utdanning enn snittet som har blitt permittert. Det er særlig butikkarbeidere, frisører og folk i hotell og restaurant. De permitterte er, med unntak av dem som har blitt alvorlig syke, kanskje de som er aller hardest rammet av pandemien slik den har slått ut i Norge. Husk: De står ikke uten jobb fordi de har gjort noe galt eller fordi bedriften var vanstyrt. De er permitterte fordi staten har stengt ned deler av økonomien for å hindre smitte. Som følge av det betaler de en høy pris: De har gått ned minst 20 % i inntekt over natta og står uten jobb. Det har de gått med på, uten å klage, for å beskytte helsa til de mest sårbare. De fortjener virkelig å bli tatt vare på av fellesskapet. Men dessverre legger regjeringen opp til at det skal bli verre for dem. For det første planlegger de å kutte satsen på dagpengene fra 1. november. For det andre vil de permitterte miste opptjening av feriepenger til ferien neste år, siden regjeringa i 2015 kuttet opptjening av feriepenger for folk på dagpenger. Det betyr at mange med barn vil tvinges til å ta ut ferie de egentlig ikke har råd til, fordi de må passe på barn mens skoler og barnehager er stengt, selv om de har minimalt av opptjente feriepenger. Det mener Rødt blir helt feil, derfor ønsker vi å innføre feriepenger for permitterte og arbeidsledige. Det var det fram til 2015, men ble fjernet som et av regjeringens mange usosiale kutt.Ikke minst handler det om at Norge har gjort seg avhengig av å importere underbetalt arbeidskraft fra fattigere land for å produsere det vi trenger. Det vi trenger er å styrke beredskapen gjennom å bli mer selvforsynt, bygge opp solide lagre av medisiner og munnbind, og regulere arbeidskraftimporten så vi får norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er mye viktigere enn å rette pekefingre mot ungdommen. Det var ikke de unge som åpnet for utenlandsreiser og billig filippinsk arbeidskraft. Det var det Høyre-regjeringa som gjorde.

Beredskap

Krisa har også vist hvor dårlig det står til med beredskapen her i landet. Derfor er det viktig at politikere og partier sørger for at Norge er bedre rusta før den neste krisa. Noe av det handler om internasjonalt samarbeid, som Rødt er for. Men det handler også om å ta et oppgjør med den naive troen på global frihandel, som har gjort oss sårbare gjennom å bygge ned beredskapslagre for smittevernsutstyr, medisiner og korn.

Ikke minst handler det om at Norge har gjort seg avhengig av å importere underbetalt arbeidskraft fra fattigere land for å produsere det vi trenger. Det vi trenger er å styrke beredskapen gjennom å bli mer selvforsynt, bygge opp solide lagre av medisiner og munnbind, og regulere arbeidskraftimporten så vi får norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er mye viktigere enn å rette pekefingre mot ungdommen. Det var ikke de unge som åpnet for utenlandsreiser og billig filippinsk arbeidskraft. Det var det Høyre-regjeringa som gjorde.

Forslag til tiltak

Koronakrisa vil prege alle land i lang tid framover. Hvordan vi møter den, vil bety mye for hva slags samfunn vi har når den til slutt går over. Rødt ønsker en rettferdig og kortreist vei ut av krisa. Vi har derfor laget et korona-program som samler mange konkrete forslag, blant annet:

• Opprette nasjonale lager av smittevernutstyr som holder til 50 uker, og lager for medisiner og korn

• Økt dagpengenivå og feriepenger for alle arbeidsledige

• 10.000 nye stillinger innen samfunnskritiske funksjoner som kommunehelsetjeneste, sykehus, barnevern, barnehage og skole.

Vi i Rødt vil gjerne høre mer om hva du trenger for å klare deg gjennom pandemien. Hva slags hjelp må politikerne stille opp med? Har du gode ideer til kriseløsninger, og hva syns du om våre forslag så langt? Ta gjerne kontakt!

Siri Brauer

Frogn Rødt

Dispensasjon på Spro

18. august ble det første møtet til plan- og byggesaksutvalget på Nesodden etter sommeren gjennomført. På sakslisten var en rekke mindre klagesaker, og til slutt behandlingen av en dispensasjonssøknad fra utbyggeren ved Spro havn. 

Utbyggeren, Merkantilbygg, ville endre bygningenes plassering og utforming. Deler av det kan virke som en forbedring av de gamle planene. Men hva det nøyaktig vil innebære er nettopp det man ikke kan vite når planene går gjennom via dispensasjoner, istedenfor som en del av en demokratisk reguleringsprosess som åpner for medvirkning og setter høyere krav til utredninger. Det samme skrev fylkeskommunen og Fylkesmannen i sine uttalelser.

Riksrevisjonen (og nærmest alle miljøorganisasjoner) ser på økt bruk av dispensasjoner i byggesaker som en trussel mot naturen, mot helhetlig samfunnsplanlegging og mot demokratisk involvering. En dispensasjon er en omgåelse av loven og reguleringsbestemmelsene, og skal i utgangspunktet bare brukes i spesielle tilfeller. 

NRK og flere andre riksmedier har i senere år rettet et lys mot denne utviklingen, spesielt i strandsonen - de 100 meterne nærmest vannet som egentlig skal skånes for bebyggelse for å bevare det som et felles landskap og gode. Byggene som ble behandlet er innenfor denne sonen, noen rundt 30 meter fra sjøen.

Under møtet ble jeg irettesatt for å uttale at utbyggeren har vist at de ikke er til å stole på. Ironisk nok var neste post på sakslisten en orientering om ulovlighetsoppfølging ved Spro havn. Der ble det informert at vi ved et senere møte skulle vurdere politianmeldelse eller bøter for utbyggeren. 

Som vanlig stemte Rødt alene i den saken, og dispensasjonen ble innvilget, uten at vi vet mye om hva det vil bety.  

Christian Lycke

Arbeidsmiljøet på Nesoddtunet

Etter en del kritikk av arbeidsforholdene på Nesoddtunet i vinter bestemte ledelsen der å bestille en undersøkelse fra konsulentfirmaet Kaupang Første del av den bestilte kaupangrapporten var en arbeidsmiljøkartlegging. Kartleggingen består av standardiserte intervjuspørsmål som er gjort på mange arbeidsplasser. Svarene på Nesoddtunet blir sammenlignet med gjennomsnittet innen pleie- og omsorgsinstitusjoner og i arbeidslivet generelt. Her er noen av de funnene vi mener er sentrale i spørreundersøkelsen:

Som i alle slike undersøkelser er flertallet fornøyd. På Nesoddtunet 75%. Men 25% svarer det ikke. Det er to og en halv gang mere enn i arbeidslivet generelt. Det er oppsiktsvekkende mange. Det samsvarer med at 28% (Høy 16% Middels 12%) vurderte å slutte. Av 265 ansatte er det ca 74.

Tilsvarende opplever 22% lite støttende lederskap, også her mer en dobbelt så mange som vanlig i arbeidslivet. Og 48% sier de sjelden eller aldri får tilbakemeldinger på arbeidet.

43% har sett kritikkverdige forhold som burde ha blitt stoppet. Det er nesten 3 ganger så mange som i arbeidslivet generelt.

26% opplever rollekonflikter i arbeidet, også her 2 og en halv gang mere enn vanlig.

11% opplever konflikter på arbeidsplassen, også her over det dobbelt av hva som er vanlig i arbeidslivet.

Oppsummert: Selv om et flertall gir positive svar, er andelen negative svar høy.

Undersøkelsen viser signifikant dårligere arbeidsmiljø enn hva som er vanlig både i andre helseinstitusjoner og i arbeidslivet generelt.

Dette fikk virksomhetsleder Bruflat til å uttrykke på allmannamøte i mars at her må det endringer til og det vil gjøre vont.

Etterpå har Kaupang dybdeintervjuet noen ansatte og lederne samt kommet med en konklusjon. Dette offentlige dokumentet nektes vi foreløpig innsyn i.

Svarene ovenfor gir grunnlag for å starte en endringsprosess som kan gjøre Nesoddtunet til en mer lærende og bedre institusjon. Rødt vil ta vår del av ansvaret. Vi håper kommunen benytter denne anledningen til forbedringer  og ikke  velger bare å vaske fasaden. Svaret kommer neste uke når hele rapporten blir tilgjengelig.

Rødt

Olga Papalexiou

Helge Seeser Hoff

Geir Christensen

Hele arbeidsmiljøkartleggingen  ligger her:  http://nesodden.roedt.no/arbeidsmiljokartlegging-nesoddtunet/

De som vil noe med Nesodden

Gjesteskribent: Geir Brandstadmoen

Ordfører Wickholm er som kjent flink til å fortelle eventyr, og i Amta nylig er han i gang igjen. Denne gangen gjelder det de foreliggende skissene for utbyggingen av Tangen sentrum. Der andre ser mye stein, betong og små uteplasser for elevene, ser ordføreren tilsynelatende en grønn oase. Det må være en takknemlig oppgave å være utbygger på Nesodden, med en ordfører som så ukritisk omfavner alt som handler om utbygging, trenger de knapt noen salgsavdeling mer. Bare de får bygd ned nok kvadratmeter, gjerne mer eller mindre bort til Skoklefalltjernet, så skal alle bli så lykkelige. For det samstemmer fullt ut med Wickholms visjon: Å bygge ut Nesodden mest mulig, hurtigst mulig.

Men som i alle eventyr er det en skurk med i bildet.
I Wickholms øyne er disse skurkene de som er uforskammede nok til å stille spørsmål ved den uhemmede utbyggingen, de som ønsker å bevare. Wickholm advarer mot dem, og hevder at de er rammet av det meget alvorlige «Not In My Backyard-viruset». Tenk det. De som ønsker å ta vare på Nesoddens særpreg er altså ikke riktig vel bevart. Det er riktignok ikke så mange av dem hevder Wickholm, men de er likevel plagsomme fordi de er så høyrøstede. Hvordan kan han vite at det ikke er så mange? Det politiske flertallet på Nesodden har jo bestemt at folket ikke skal få lov til å si sin mening gjennom folkeavstemninger?
Og jeg ber ikke om unnskyldning om jeg er høyrøstet. Det er nå vi må si fra. Når bygningene først står der er det for sent, og ingen vil bli stilt til ansvar om det grønne aspektet er mer eller mindre forsvunnet underveis.

Ordfører Wickholm sier at det er viktig å lytte til de som vil noe med Nesodden, underforstått han selv og andre som ønsker å gi full gass, uansett hva som måtte stå i veien. For de har selvfølgelig rett, og alle som måtte mene noe annet er bare til bry.

Kanskje det er på tide for Wickholm å ta inn over seg at vi andre også vil noe med Nesodden. Vi vil bare ikke det samme som han.

Skolenes uteareal: En seier med bismak

Da kommunestyret i juni 2019 bestilte utredning om ny skolestruktur, ønsket ikke flertallet (Frp, H, AP, V, MDG) ikke å gi noen føringer om uteareal.  Mindretallet (Rødt, SV og KrF) ville at utredningen skulle legge helsedirektoratets anbefalinger om uteareal til grunn.

Utredningen som nå foreligger,  tar hensyn til ønsket om å selge deler av skoleplassen til boligbygging. Den inneholder også et forslag om å flytte elevene som i dag går på Alvern, til ny, stor ungdomsskole på Tangenten. Den stiller ingen krav om å utearealer. 

Siden har foreldre, FAUer og aksjonskomiteer jobbet for å få satt barnas behov i sentrum og få vedtak om skikkelige utearealer.

I kommunestyremøtet i juni lyktes de – delvis. Kravet om 25 kvadratmeter uteareal pr. elev ble vedtatt. Men det er foruroligende at det var hard kamp om definisjonen av "uteareal".

Flertallet, de samme som sist: Frp, H, V, A og MDG, ville ikke at det skulle defineres. Mindretallet stemte for dette: «Med uteareal menes nettoarealer på bakkeplan, med fratrekk for bygninger, parkeringsplasser og annet trafikkareal» (R,SV,KrF og SP)

Det ble nedstemt.

Lysten til å selge deler av skolegården til boligbygging er stor. Vi kan forvente svært kreative definisjoner på hva som ligger i begrepet "utearealer": Tak, parkeringsområder, skrenter og skog. Skal elevenes behov komme i sentrum og vinne over salgsiveren, må elever, foreldre og lærere fortsette å presse de partiene som vil selge elevenes uteareal.

Rødt

Geir Christensen

Uteareal og skolestruktur

Arbeiderpartiet har fått støtte for å utrede bygging av stor ungdomsskole på Tangen samt for å vurdere salg av

deler av skoletomta (til boligbygging) for å finansiere det. Denne planen forutsetter at elevene får minimalt med uteareal.

Når har KrF og SP i interpellasjon fremmet Rødt sin gamle sak:

Barne- og ungdomsskoler på Nesodden skal ha minimum 25 m2 uteareal per elev. Dette er halvparten av Sosial og Helsedirektoratet anbefaler. Likevel vil det torpedere planene om storskole på Tangen. Et utmerket forslag som fortjener all støtte. Det er et viktig prinsipp å ta stilling til før utredninger bestilles, slik vi foreslo i juni 2019. Nå kommer det på nytt, sent men godt.

«Skolepartier» som SV og Venstre utfordres. Det er et prinsipp det er enkelt å ta stilling til og som ikke krever dype utredninger.

Geir Christensen

Rødt

Nesoddtunet – hva er utfordringene?

Hvis alle tier stille - løser utfordringene på Nesoddtunet seg da?

Leder på Nesoddtunet slutter og begynner i ny lederjobb i sin hjemkommune.  I den forbindelse bruker hun anledningen til å gå til skarpe angrep på meg og Rødt. Det står alle ansatte og innbyggere fritt å kritisere politikere. Bruflat mener jeg har vært på lederjakt. Det fjerner oppmerksomheten fra de virkelige utfordringene.

Et poeng for henne er at mange ansatte er fornøyd og at Nesoddtunet yter mange gode tjenester. Noe jeg faktisk er enig i. 

Mitt engasjement har vært, og er, rundt de tingene som ikke fungerer og som er avgjørende for pasientsikkerheten men også for  arbeidsmiljøet. To eksempler:

Sykepleiere på natt

25/5-2016 stilte jeg følgende spørsmål:

Stemmer det at Nesoddtunet for tiden bare har en sykepleier på jobb om natten?  I tilfelle - når ble antall sykepleiere redusert. Er det  i tilfelle forsvarlig med så lav bemanning? Har det vært reaksjoner blant de ansatte på ordningen? Har ordningen medført økt gjennomtrekk av sykepleiere?

Ordfører besvarte: Sykehjemmet har fullt belegg med 122 senger. Personalressurser er økt fra 7 til 9 personer pr natt, slik at det skal være forsvarlig bemannet natterstid. Det er 8 helsefagarbeidere og 1 sykepleier. Sykepleier er ikke tilknyttet en spesiell avdeling, men bistår alle helsefagarbeidere/hjelpepleiere ved behov. 

Siden den gang har alle nattsykepleiere unntatt en sluttet. Det har ikke blitt ansatt noen nye. Isteden har natt stort sett blitt overlatt spanske sykepleiere innleid via vikårbyrå.  I mai skriver også disse innleide til ledelsen ved sykehjemmet og sier at en sykepleier på natt er for lite. Det blir for stort ansvar. De trenger å være to. Dette henger selvfølgelig sammen  med at Nesoddtunet utvikler seg mot B-sykehus og skal håndtere stadig mer krevende diagnoser.  

Nå står vi i fare for også å miste innleide.  Rødt tar opp bl.a. dette i interpellasjon som  ordføreren nekter å sette på dagsorden.  Kommunestyret som ansvarlig arbeidsgiver har altså sett et problem utvikle seg gjennom 4 år uten å foreta seg noe som helst. Ordfører prøver å stoppe muligheten for å ta det opp.  Rødt beskyldes for å holde på med «stadig mas».

Gjengjeldelse mot varslere

Den siste gjenværende nattsykepleieren tar opp spørsmålet om uholdbare arbeidsforhold med ledelse og kontrollutvalg. Som konsekvens av dette blir hun utsatt for omfattende gjengjeldelse og truet til å trekke kritikken tilbake for å beholde jobben.    Hennes sak  er en av 5 varslersaker jeg kjenner til om medarbeidere som utsettes for gjengjeldelse.

At kritikk møtes med gjengjeldelse er at stort arbeidsmiljøproblem. Det er ​det kommunestyret som ansvarlig arbeidsgiver som må rydde opp i.  

Her blir virkeligheten forsøkt retusjert bort. Bl.a. Henvises det til at de aller fleste på Nesoddtunet ikke føler seg forfulgt. Dette er selvfølgelig gledelig, men neppe en trøst for de som opplever at de er forfulgt!

Gjengjeldelse mot varslere kan betraktes som en særdeles grov form for mobbing. En undersøkelse som sier at 95% ikke føler seg mobbet – hva er hensikten med det? Her må det være en nulltolleranse​!

Kommunen ble i høst dømt for gjengjeldelse mot varsler. Ingen politiske reaksjoner har blitt gjort i forhold til det.   Rødt sin interpellasjon, hvor vi bl.a. ​foreslår at det skal nedfelles i regelverket at det er uforenelig med å ha lederoppgaver i kommunen å drive gjengjeldelse mot varslere  - blir nektet behandlet av ordfører.

Her ligger utfordringen: Et kommunestyret som vegrer seg for å ta ansvaret sitt. 

Geir Christensen
Rødt

PS – å skyte budbringeren løser ingen problemer.

Signalen og forskjellsbehandling

Nesoddens fineste tomt?

I 2017 vedtok kommunestyret første å kreve gammelt bygg revet og siden å annonsere Signalentomta til utleie. Vilkårene var 5 års kontrakt og at bygg skulle rives ved kontraktsopphør. (Rødt og SV motsatte seg dette og ville ha ny utlysning med lengre kontraktstid m.m. uten å få flertall)

Tre interessenter trakk seg da de ikke fant mulighet for å få lønnsomhet når et bygg måtte rives etter 5 år. Bare Tjersland stod igjen som interessent og skrev kontrakt på disse vilkårene. Hvordan kunne han skrive en slik kontrakt, som åpenbart ikke gav lønnsomhet? Følte han sikkerhet for å få gjort om kontrakten i ettertid? Dette ble det snakket mye om den gangen.

Tjersland klarer ikke å nedbetale et bygg til teknisk verdi 11 millioner på 5 år. Han ønsker seg kontrakten omgjort slik at kommunen kjøper bygget for 11 millioner.

I det offentlig gjelder et likebehandlingsprinsipp. Alle interessenter skal behandles likt. Det betyr i klartekst at det ikke kan gjøres endringer i kontrakter i ettertid som endrer forutsetningene for konkurransen vesentlig. Dette er et gjennomgående prinsipp som er lovfestet på en rekke områder, men som må brukes på alle konkurransesituasjoner, også der det formelle lovverket mangler. For kommunen er det svært viktig å opptre så ryddig at tvil ryddes av veien.

Rødt vil derfor gå imot en dramatisk endring som en kjøpsavtale for 11 millioner er. Det ville – dersom det hadde foreligget som tilbud den gang konkurransen lå ute – ført til langt flere tilbud.

Det kan være formålstjenlig å åpne for en mulighet for kommunen til å overta bygget for kr 0,- i steden for riving når kontrakten går ut. Begge parter vil kunne tjene på det og kan betraktes som en mindre endring.

Dessverre binder en dum utlysning kommunestyret fra større endringer. Det ansvaret må kommunestyrets flertall og avtalepartner Tjersland dele.

For øvrig er Signalen blitt et godt tilbud når det endelig kom. Tjersland er en god restaurantdriver som vi håper også gir tilbud når neste utlysning kommer.

Geir Christensen

Rødt

Hvem skal krisepakker gå til?

Tuva Hennum er skuespiller og selvstendig  

næringsdrivende (enkeltmannsforetak)

Fra hennes blogg:

«For et absurd økonomisk system. «Du har tjent for lite til å ha krav på dagpenger». Hilsen NAV. Tjent for lite? Men å lage gode økonomiske pakker til de som allerede har mest. Det er viktig å få på plass? Hilsen sulten-håpløs-freelance alenemor. Hashtag: Alt for kunsten! ? Godt mitt neste prosjekt handler om fattigdom.»

Med bråstopp i oppdrag er dette litt av en melding å få. Rødt vil at krisepakker skal innrettes på de som trenger det, ikke fore Wall Street med mere penger.

De rike blir rikere

Bare ei uke etter at 17 millioner mennesker i USA hadde registrert seg som arbeidsløse kunne verdens rikeste mann, Jeff Bezos notere seg for sin største formue noen gang. Rikdommen hans har økt med 24 milliarder dollar siden 2019 til hele 138,5 milliarder. Dette skriver Bloomberg.

Mens bedrifter i hopetall går konkurs og millioner kastes ut i fattigdom kan milliardærene le hele veien til banken. Den samlede formuen til de 500 rikeste milliardærene har økt med 20% under krisa, ifølge Bloomberg Billionaires Index

Bomansvik og desentralisert utbygging

Hvor stor vekst trenger Jaer?

Senterpartiets Paul B. Simmons er skeptisk til at Rødt og SV  med fler har gått inn for å regulere et lite område nederst på Bomansvik til LNF (Landbruk natur og friluftsliv). Simmons synes at det nye boligprosjektet som innbefatter det omstridte området vil bidra til å vitalisere hele Jaer skolekrets og stimulere økonomien på Nesodden. Han er derfor villig til å ofre både naturen og de kulturminnene som er der.

Rødt har i grunnen mye til felles med SP når det gjelder utbyggingspolitikk. Vi er de eneste to partiene som går mot «knutepunktsutbyggingen» som betyr at nesten all vekst skal foregå på Tangen og muligens Fagerstrand. Vi er for en «kontrollert desentralisert utbygging», som SP skriver, og vi mener også at Jaer-krets kan med fordel huse flere innbyggere. 

Men i Bomansvik planlegges det mellom 200 og 300 boliger. En slik storstilt utbygging er ikke lenger «kontrollert desentralisert utbygging», slik Rødt ser det. 

Hva betyr kontrollert desentralisert utbygging for SP? 

Tenk deg ett skolebarn i hver av disse boligene – det betyr i neste omgang utbygging av Jaer skole til minst toparallell skole. Rødt har ønsket i stedet å dempe tettheten i dette prosjektet og gi rom for en annen type utbygging – f.eks økolandsby. Det har vi tapt avstemningene om og boligene kommer. 

Bare en liten flik nederst, med plass til kanskje 7 tomannsboliger (tidligere 10 eneboliger), er til behandling etter at gammelt vedtak ble opphevet av fylkesmannen. Vi har gått for å regulere dette til LNF av fire grunner:

• langt nede på Bomansvik vil disse boligene bli bilbasert
• Det ligger nært 100-metersbeltet og vil bli veldig eksponert fra sjøen
• Det er bratt terreng som vil kreve store naturinngrep
• Det ligger to fortidsminner der som vi ønsker å bevare

Er ikke dette viktige hensyn for SP?

Etter at forslaget om å få utredet LNF-alternativet fikk flertall i Plan og byggesaksutvalget (R,SV, AP, MDG og V) har utbygger ringt rundt til politikere for å få vedtaket omgjort.  Han har gitt inntrykk av at hele Bomansvikutbyggingen kan gå i vasken dersom dette lille område vernes. Det er ikke uvanlig med sterkt press fra utbygger. Det ligger mye penger i slike massive utbyggingsprosjekter, og utbyggerne ønsker alltid å bygge tettest og med flest mulige boenheter. Det betyr ikke at politikerne må godta alle ønsker som utbyggeren kommer med, hvis disse kommer i konflikt med andre verdier vi ønsker å ivareta. 

Hvorfor godtar SP utbyggers påstand?

Så sier SP at i disse krisetider må vi stimulere økonomien. Det er vi enig i, men må det nødvendigvis bety å gi utbyggerne frie tøyler? 

Nå har ordfører grepet inn overfor utvalget og satt saken på dagsorden i kommunestyret uten at LNF-alternativet har kommet med. At AP med ordføreren i spissen gjør som utbygger ønsker, nesten uansett, er velkjent. Det må likevel være litt pinlig for partikollegene i utvalget. Han kommenterer ikke hvorfor dette er så viktig for ham at han overstyrer utvalget og sine egne. Takk derfor til Simmons fordi han åpner for debatt om hva dette handler om.

Olga Papalexiou

Geir Christensen

Rødt

Koronapandemien: Hvorfor var vi ikke bedre forberedt?

Fra  "Nasjonalt risikobilde 2012"

Det er selvsagt alt for tidlig å trekke noen endelige konklusjonene om hva vi har gjort riktig og hvor vi har feila under den pågående pandemien. Men allerede nå kan det stilles spørsmålet om hvorfor vi ikke var bedre forberedt. Allerede i 2012 lagde direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap et sikkerhetsbilde som viste at en influensapandemi var den største risikoen vi sto ovenfor (se bilde nedenfor) og at slike pandemier kanskje ville inntre så ofte som vært tiende år. Dette var et risikobilde som blei stadfestet også i seinere analyser av direktoratet og førte til at det blei lagd/oppdatert pandemiplaner for helsevesenet.

Risikobildet ikke tenkt gjennom?

Tik tross for dette risikobilde og utarbeidede planer er det derfor svært overraskende at det ikke fantes tilstrekkelig lagre av smittevernsutstyr og at det var fare for medisinmangel (som det allerede var signaler om før coronasmitten traff oss). Hadde myndighetene tatt dette risikobilde alvorlig og sett på konsekvensene for alle samfunnsområder, ville man fort oppdaget at lite var på lager og at det meste av dette utstyret mm var avhengig av import fra utlandet. Dette burde også ført til en fornyet vurdering av hvilke konsekvenser det hadde at det statseide Medisinaldepotet blei privatisert i 2001. Spørsmålet matsikkerheten og den tidligere avvikingen av kornlagrene burde da også ha blitt vurdert.

Sannsynligvis trodde de utøvende myndigheter at det var nok å lage noen planer og så ville vi være godt forberedt. Men det de ikke så (eller ikke ville se) var at Stortinget forlengst hadde åpnet for en markedsliberalisert økonomi på de fleste områder med økt privatisering, en sjukehusreform som innebar krav om lønnsomhet på bekostning av helse og beredskap, en samhandlingsreform som flytta helsekostnadene over på kommunene uten økonomisk full kompensasjon osv. Konsekvensen av denne markedsøkonomien var at alle kjøper der det er billigst (som oftest fra utlandet) og bygger sårbare forsyningskjeder hvor det å ha ting på lager koster penger og er en uting reint konkurransemessig.

Dette er erfaringer som mange allerede har erkjent. Skal beredskapet sikres før neste pandemi må man bryte med denne markedsliberalismen gjennom blant annet å bygge

• Reelle beredskapslagre av smittevernutstyr
• Produksjon av livsnødvendige medisiner mm i Norge
• Større selvforsyning av mat
• Frigjøre sjukehusene og primærhelsetjenesten fra samhandlingsreformen og den nåværende sjukehusorganiseringa

Odd Edvardsen

Varslingsutvalg – til hva?

Kommunen har et varslingsutvalg: Mandatet er: «Kommunen ønsker å signalisere at varsling er både lovlig og ønsket. Retningslinjene skal bidra til større åpenhet i organisasjonen og legge til rette for at de ansvarlige får kunnskap om kritikkverdige forhold i kommunens organisasjon.»

Varsling – bunnplanken i en lærende organisasjon

«Skal vi forhindre større ulykker, må vi få kunnskap om og diskutere gjennom alle nestenulykkene». Slik beskrev min gamle jernbanedirektør kampanjen for at avvik skulle meldes over en lav sko. Denne kampanjen falt sammen med at det gamle systemet med å lete etter syndebukker ble bannlyst.

Et godt varslingssystem og stor åpenhet er svært viktig for en god utvikling av kommunen. Dette er ABC for en lærende organisasjon.

Nesodden potte tett

Vi skulle tro kommunestyret hører med til «de ansvarlige» som trenger kunnskapen om avvik og varslinger. Men nei.

Varslingsrapporten fra 2018 inneholdt en – 1 – opplysning: Varslingsutvalget mottok i 2018 7 saker. Ikke et ord om hva det handlet om. Rødt protesterte i partssammensatt utvalg og foreslo:

"Utvalget ber om ny rapport som gir nødvendig kunnskap om kritikkverdige forhold i kommunens organisasjon."

Rødt og MDG ønsket dette, men flertallet – bestående av Aps to representanter og Fagforbundet ville ikke at politikere eller offentligheten skulle få vite noe om hva varslene handlet om. Heller ikke avviksmeldinger får politikerne noen rapporter om.

Til forskjell fra f.eks. Oslo, hvor det er en helt annen åpenhet, får vi på Nesodden ikke vite et ord. Norges mest lukkede kommune? Rødt vil reise saken igjen.

Geir Christensen

PS - hva handler det om? Denne saken har ikke kommunestyret fått høre et ord om:

Et eksempel:

Varsling om unødig bruk av tvang

Vinteren 2018 mottok varslingsutvalget et varsel om unødig bruk av tvang på Nesoddtunet. Saken handlet om en ordre om tvangsseting av kateter.

Grensene for bruk av tvang er en svært vanskelig debatt som pågår i alle institusjoner i Norge. Så lenge det ikke handler om onde hensikter er dette en helt naturlig offentlig debatt som kan være krevende, men svært viktig. Samfunnet og kunnskapen utvikler seg raskt og gode løsninger og utvikling forutsetter åpenhet. Et varsel skal hilses som et gode og en mulighet for en lærerik debatt om tvangstiltak var nødvendig eller om det finnes bedre løsninger. Debatten skal ha læring som formål, ikke være jakt på syndebukk. Jeg blir redd når spørsmålet hemmeligholdes og debatten unngåes. Da vil dårlige beslutninger få leve videre.

Å stoppe debatten og starte forfølgelse av varsleren er svært skadelig

Når initiativrike medarbeidere blir «farlige»

I oktober ble Nesodden kommune dømt for gjengjeldelse mot varsler i Follo Tingrett. Saksøker fikk

erstatning og advokatutgifter dekket med 1,1 millioner. I ekstraordinært formannskapsmøte ble følgende enstemmig vedtatt: "Nesodden kommune anker ikke Follo tingretts dom av 24.10.2019» Kommuneadvokaten begrunnet forslaget med at det var svært lite sannsynlig at en høyere rettsinnstans ville komme til noen annen konklusjon.

I samme møte ble det vedtatt: «Videre spørsmål om denne saken kommer opp i neste formannskapsmøte.» Ordfører har trenert behandling av saken siden, og den er bare behandlet som orientering på tross av gjentatte forsøk fra Rødt på å reise saken. Ingen tiltak er vedtatt politisk for å ta oppgjør med ukulturen. Dette tror vi stor grad skyldes at det ikke har vært villig til å gi kommunestyret informasjon om «varslingssituasjonen» i kommunene og at kommunestyret derfor tror at alt i hovedsak er på stell.

10 saker

Jeg kjenner til nærmere 10 saker i kommunen hvor varslere har blitt møtt med forfølgelse fra ledere i kommunen etter at de har varslet. Noen tenker sikkert at dette ikke kan være mulig? Men en rapport fra FAFO forteller

- at omkring 1 av 4 som varsler får overveiende eller bare negative reaksjoner. Dette på tross av at gjengjeldelse mot varslere er ettertrykkelig forbudt. Det skulle derfor ikke være overraskende noen at dette også skjer i vår kommune.

Hemmelighold

Hvorfor hører eller leser vi ikke om disse sakene dersom det er så mange av den i kommunen? For det første har tilfellene blitt holdt «skjult» for innbyggerne. Dette til forskjell fra f.eks. Oslo, hvor alle avvik legges ut offentlig. NB – hvordan – se For det andre skal det mye til for at en varsler går ut med sin sak dersom vedkommende føler seg forfulgt eller mistenkeliggjort pga sin varsling da dette kan ha betydning både for nåværende arbeidsforhold eller framtidige. Hvem vil framstå som en enkeltstående kranglefant overfor en ressurssterk arbeidsgiver

De fleste lederne i kommunen er både omsorgsfulle og dyktige. Men dessverre er det slik at av de nærmere 10 «ukjente» sakene på Nesodden, er nesten alle innenfor deler av helse- og omsorgsområdet.

Skader kvalitetsutvikling og tilbudet til innbyggerne.

Den viktigste grunnen til at arbeidstakere ikke varsler om kritikkverdige forhold, er frykt for represalier.(FAFO) Der du har autoritær ledelseskultur og gjengjeldelse mot varslere vil du naturlig nok få mindre tilbakemeldinger fra ansatte og en mindre kreativ kultur. Du får mindre diskusjon om kvalitet og faglige nyvinninger. Når alt handler om rød strek i budsjettet blir kreative forslag ofte farlige. I lengden vil derfor alltid en slik kultur også ramme brukerne og innbyggerne.

Handlekraft?

Kommunen trenger handlekraft og vilje til å rydde opp. Her er det helt avgjørende med aktiv støtte til kommunedirektørens ønske om ryddighet. Vi som politikere må stille tydelige krav. Det er tragisk for kommunen at det ikke kommer.

Geir Christensen

referanser:

https://psykologtidsskriftet.no/nyheter/2016/12/varsleren-mot-strommen

https://www.fafo.no/images/pub/2016/20595.pdf

Ny kurs for Nesodden?

Valget høsten 2019 endret tilsynelatende maktforholdene i kommunen. AP og Høyre mistet flertallet. Politisk ble det et slags grønt flertall. Rødt, SV, MDG, SP og Venstre fikk flertall i kommunestyret noe som kunne endret politikken på Nesodden på mange viktige områder. I stedet fikk vi en allianse med AP, SV. MDG og Venstre som så langt i hovedsak har fulgt opp AP/H sin tidligere politikk.

Første stikk til AP

Lenge før valgkampen hadde AP innsett at flertallet sammen med Høyre ikke ville bestå.

Arbeidet med et nytt flertall startet. AP fikk SV og MDG med på et rød-grønt samarbeid helt uten forpliktelser til å gjøre politiske endringer.

Budsjettopplegget i høst ble svenneprøven. Der ble budsjettet kommunedirektøren la fram (som AP og Høyre hadde vært premissgivere for) flertall med noen små endringer. Sparepolitikken fortsatte . Dette ble avgjort på et lukket møte mellom de fire partiene i alliansen og resten av kommunestyret ble i realiteten satt på gangen. Samarbeidspartnerne, Venstre, SV og MDG, godtok et blått budsjett

På mange punkter valgte disse partiene å stemme mot løfter i eget partiprogram og stemte imot bl.a:

• Forslag om å innføre eiendomsskatt på boliger
• Forslag om å redusere utbyggingstakten til «opp mot 100 boliger årlig» (slik at «skal» ble endret til «ønsker» – gode ønsker mangler ikke i politikken)
• Forslag om å utvikle en egen boligsektor utenfor markedet
• Forslag om å behandle kommunens boliger som sosialpolitisk virkemiddel (Ikke markedsleie)
• Forslag om å vedta arealnøytralitet (skal isteden utredes)

I tillegg stemte de for et forslag om å definerer Nesoddskolene som en skole. (Dette har som konsekvens at lærertettheten ikke skal beregnes for hver enkelt skole, men i gjennomsnitt for alle skolene – altså færre lærere)

Forskjellene kommer til uttrykk

Fraværet av felles program og de ideologiske forskjellene blant samarbeidspartiene begynner nå å vise seg i sak etter sak. Det er to saker som skiller seg ut så langt i år! I vinter var det to saker som viste at dette var i ferd med å skje:

-Bakkeløkka skole. Skolen fikk en halv ekstra stilling etter at Utdanningsforbundet gikk kraftig ut og fortalte om uholdbare tilstander. Underlig nok var det Høyre som tok initiativet i saken til tross for at de tidligere vært en drivkraft i nedskjæringspolitikken. (En liten hevn for å ha blitt satt utenfor?) Ordføreren gikk imot dette forslaget og ble støttet av lederne i SV og MDG. Men forslaget blei likevel vedtatt fordi Venstre og et flertall av SVs kommunestyrerepresentanter støttet forslaget og valgte å ta mer hensyn til elevene enn budsjettdisiplinen.

- Aksjonen vern Bergerskogen. Denne aksjonen om overgrepet mot naturmangfoldet har fått så mye oppmerksomhet at saken skal utredes grundigere. Resultatet er enda ukjent. Her er den gamle alliansen mellom AP, Høyre og Frp som vanlig utbyggingskåte. På et eller annet vis hadde SV og MDG falt ned på utbygger sin side. MDG har snudd og SV vurderer saka på nytt. Selv om R, SP, V og Mdg nå er imot utbygging av Bergerskogen, er det derfor fortsatt usikkert hvor flertallet ville havne.

I begge disse sakene er det sterke interesseorganisasjoner som har stått i spissen for å få fram nødvendige fakta. Uten denne jobben ville lett administrasjonens «glansbildeframstilling» blitt enerådende under kommunestyrebehandlingen. Stor ros til disse!

Rødt vil

Rødt ønsker et kommunestyre hvor det er åpne prosesser. Hvor alle fakta kommer fram og hvor vedtak er tuftet på gode diskusjoner og partiene må være åpne for å lyte på hverandre. Det er mulig å få til dette i det kommunestyret vi har nå. Men da må SV, V og Mdg våge å stå ved de løftene de da velgerne sine gjennom partienes valgprogrammer. De blei ikke stemt inn for å ivareta AP valgprogram!

Geir Christensen