Boligsosial handlingslammelse

Kommunens boligsosiale handlingsplan er nå lagt ut til høring. Planen har mange gode beskrivelser av problemene på boligmarkedet. Men den er nesten uten handling. Kommunestyret sitter så fast i markedsliberalistisk tenking at all handling i forhold til å bygge rimelige boliger utenfor markedssystemet blir uforståelig.

Jeg kjøpte min første 4 roms borettslagsleilighet i 1973 for kr 30 000,- Det var nesten en halv årslønn for meg som var postbud. Dette var en leilighet bygget som en del av det boligsosiale handlingsprogrammet som fantes den gangen og gjorde det mulig for en enslig 21åring å handle seg en romslig leilighet. På 80tallet ble den sosiale boligbyggingen avskaffet og erstattet av et (u)fritt marked. Propagandaen for mere marked er som oftest at konkurranse gjør varer billigere. Nå ligger boligprisene for de billigste leilighetene på Nesodden på ca. 2 millioner, eller om lag 6 ganger årslønna for et postbud. Det (u)frie markedet har altså 12doblet inngangsbilletten til boligmarkedet. Resultatet er at minst et stort mindretall, muligens et flertall, av dagens unge aldri vil ha mulighet til å kjøpe sin egen bolig. Resultatet er at å bo har blitt den mest tyngende utgiften for folk flest og den absolutt største enkeltårsaken til fattigdom i vårt rike land.

Årsaken er ikke bygge kostnadene. Byggevareindeksen har ikke steget mer enn andre priser og lønningene til bygningsarbeidere har sakket akterut i lønnsgaloppen. Hvor ligger den voldsomme kostnadsveksten?

• Tomtekostnadene har gått til himmels pga. tilflyttingspresset rundt Oslo og monopolsituasjonen til de store tomteeierne som kan styre markedet.
• Spekulasjonsprofitt til utbyggere. Den ikke ukjente Gjeldsen sier offentlig at han forventer seg 40 % årlig avkastning på sine investeringer i eiendom.
• Rentekostnadene. Bankene har fått rett til å flå de fattigste (usikre betalere) og selv fastsette rentenivå.
• Offentlig skatter og avgifter. (Boliger innenfor husbankstandard var fritatt for skatt før men må nå betale 25 % moms)

Mye av dette er statlig politikk, men kommunen har faktisk et stort spillerom. Rødt sine forslag er:

• Det lages program for å bygge 300 billige boliger utenfor markedet fram til 2020. Delvis som kommunale utleieboliger og delvis som husleieregulerte borettslag. Tildeling gjennom kommunen. Prisnivået må være slik at kommunalt ansatte på minstelønn med egenkapital på kr100 000,- kan kjøpe/leie og samtidig ha livsmidler i følge SIFOs normer.
• Rådmannen bes legge fram forslag til pilotprosjekt ala Kløverveien med anslagsvis 50 boenheter våren 2013. Boligene beregnes ferdig i løpet av 2015.
• Det bygges 100 trygdeboliger utenfor markedet fram til 2020. Kommunalt eide boliger og husleieregulerte borettslag, men alle styrt gjennom kommunal boligtildeling.
• Rådmannen legger fram prosjekt om omsorgsboliger på Fagerstrand våren 2013. Boligene planlegges ferdig i 2015.
• Planlegging av boliger for autister på E-verkstomta starter umiddelbart. Skoklefallåsen stilles i bero.
• Øvrige særlige behov for omsorgsboliger utredes i løpet av 2013.

Er det politisk vilje til å gjøre noe med boligprisene?

Geir Christensen Rødt