Året det var så bratt - oppoverbakke

Her følger noen refleksjoner etter et noe spesielt år.

Rødt på Nesodden har klart å utfordre den politiske makten. Vi påvirker politkken og har en strategi som har gjort oss til det viktigste opposisjonspartiet på Nesodden. Hva vi gjør har betydning. Det medfører også et stort ansvar som jeg føler tungt på skuldrene. Jeg vil takke for de mange som har trådd til i året som gikk. Rødt har også hatt betydelig medlemsvekst. Bare et enda større og sterkere kollektiv kan få framgangen til å fortsette. Litt oppsumering sett fra min side:

Personangrep

Jeg har nok ergret makthavere mye av mitt liv. Men maken til reaksjon som jeg fikk i høst har jeg aldri opplevd.

Toppen var ordfører som fra talerstolen helt på alvor påstod: «representant Geir Christensen er det eneste kommunens administrasjon har fått tilbakemeldinger om at skaper frykt blant de ansatte.»

Gruppelederen til Arbeiderpartiet, Truls Wickholm, fulgte opp med leserbrev i AMTA med bl.a. følgende:

• ikke viser god folkeskikk

• ikke er etterrettelig

• har tatt opp spørsmål i åpent møte som må være lukket for offentligheten

• insinuert

• kommer med uriktig anklage

• har hengt ut personer

• har tatt mannen og ikke ballen

• har skrevet noe uriktig om anmeldelsen av rådmannen

• ikke har gjort rene taklinger

• har fått korreks av kommunestyret

Begge fikk lojal støtte fra de andre 2 partiene i vår lokale maktallianse: Høyre og MDG.

Jeg skal skrive en egen oppsummering av dette nokså spesielle angrepet, men her drodle litt over hva som får erfarne politikere til å gå slik fra konseptene.

Det var mange strider i året som gikk.

• Året startet med at Fylkesmannen fant alle kommunens vedtak om bygging av den berømmelige Skoklefaldstien ulovlig. Så nå sitter kommunens flertall og administrasjon igjen med et alvorlig prestisjenederlag og en ulovlig bygget sti de ikke vet hvordan de skal komme ut av. Alle organisasjonene som engasjerte seg, med Historielaget i spissen må ta æren for fylkesmannens svar, men Rødt var med på laget.
• I vinter omgjorde Fylkesmannen for andre gang utbyggingsvedtaket på Bergerås. Viktige miljøvernhensyn var tilsidesatt. Hovedjobben ble gjort av naboer og miljøorganisasjoner, men Rødt var en tydelig støttespiller i kommunestyret.
• I vår gjorde kommunestyret noen tvilsomme hopp for å redde OPS-prosjektet på Fjellstrand. Der vil flertallet betale en privat utbygger fete penger for omsorgsboliger som kommunen kan bygge mye billigere selv. Rødt anket saken inn for Kofa. (Kontrollutvalget for offentlige anskaffelser) Resultatet foreligger ikke enda, men at makta føler seg truet er tydelig.
• I høst kom saken om arbeidsforholdene i kommunen og dårlige ledelsesmetoder opp. Her følte makta seg sterkt truet i forhold til maktutøvelsen sin. De har jobbet med all sin styrke for å glatte over og pusse fasaden. Men det er alt for mange som har opplevelser eller kjenner mennesker som har opplevelser til at tilliten kan gjenopprettes.
• Årets budsjettbehandling ble ikke akkurat noen parademarsj for maktpartiene. Deres nedskjæringspolitikk har møtt overraskende sterk motstand. Også her var det fagforeninger, brukerutvalg og organisasjoner som har vist muskler. 400 i demonstrasjonstog på Nesodden er mye. Men Rødt bidrog med alternativt budsjett og mye artikler som kledde av nedskjæringspolitikken.

Ikke bare er vi en plagsom opposisjon i kommunestyret. Vi har også bidratt som katalysator for folkelige bevegelser som har blitt sterkere og forlangt å få være med å bestemme. Summen av dette har stukket alvorlige kjepper i hjulene for makta sine planer. Mye av maktpartienes avtaler i lukkede rom har blitt kullkastet og mye av arbeidet for å lukke debattene og holde offentligheten utenfor er mislykket. Det genererer sinne.

I høst gikk det ut over meg, antakelig fordi jeg er den mest synlige blinken. Men svært mange har lagt ned et stort arbeid for at natur og mennesker skal få innflytelse. Rødt vokser mye om dagen og engasjementet likeså. Det er en helt nødvendig forutsetning med et sterkt kollektiv for å kunne være Nesoddens absolutt sterkeste opposisjonparti, og å kunne få resultater uten at maktpartiene en gang vil snakke med oss. Jeg skal ikke prøve å ramse opp alle som har deltatt i organisering, debatt og politikkutvikling. Bare nevne et eksempel: Rønnaug. Hun er en av de mange utad «usynlige» bærerne av Rødt på Nesodden. De fleste glemt. Fortsatt framgang forutsetter flere aktive hjerner og utvikling

av et sterkere kollektiv. Det er hovedutfordringen i 2017.

Så kan ikke noe parti endre Nesodden. Det krever sterke folkebevegelser som tar makt. Slik fagbevegelsen omformet Norge i forrige århundre. Respekten for folkebevegelsene er grunnleggende. Rødt kan bare være et hjelpemiddel. Med det som utgangspunkt er jeg overrasket over hva det er mulig å få til. Skal vi planlegge 2017 med følgende motto:

Vi ergrer de store men mange små vil det more

Rødt nytt år

PS: På tide å se 

 

 ?  http://rødt.no/innmelding/