Hvorfor skal barn av foreldre som mottar sosialhjelp miste barnetrygden MDG?

Skal noen barn starte med handicap?

På facebook har det blitt etterspurt hvorfor Nesodden ikke gjør som mange kommuner og holder barnetrygden utenfor beregningene for sosialhjelp.

MDG sin varardfører, Eivind Hoff Elmari forklarer sin motstand slik: «Jeg skjønner at det kan høres hjerteløst ut å trekke barnetrygd ut av beregningen for sosialhjelp, og derfor var jeg først positiv innstilt til forslaget om å endre det. Men så fikk vi i Helse- og omsorgsutvalget i november 2020 en orientering om hva det i realiteten ville innebære for folk.»

I orienteringen brukte NAV-sjefen arbeidslinje-ideologien for det den er verdt, for å begrunne hvorfor barnetrygden burde trekkes fra når man beregnet sosialhjelp.

Begrunnelsene for dette var i hovedsak todelt:

1. Dersom barnetrygden ikke skulle trekkes fra i beregningen av sosialhjelp, ville dette føre til høyere ytelser til mottakeren. Statistiske data viste at dette igjen ville føre til at man mottok sosialhjelp over et lengre tidsrom enn dersom ytelsen var lavere. Resultatet av dette ville til slutt føre til flere millioner kroner i økte utgifter for kommunen.

2. Høyere sosiale ytelser ville føre til at det blei vanskeligere å få folk ut i jobb fordi en person ikke vil ta jobber som gir lavere lønn enn de samlede ytelsene fra Nav-kontoret.

Den underliggende begrunnelsen i begge «tankerekkene» til Nav-sjefen er at arbeid er den beste løsningen for alle og at den beste og letteste måten å «tvinge» folk ut arbeidslivet på er å holde de samlede livsoppholdsytelsene så lave som mulig. Dette skal vissnok også være til beste for barna!?

På bakgrunn av at det over lang tid er reist brei kritikk mot arbeidslinja, er det overraskende at NAV-sjefen fortsatt nærmest reindyrker en slik tankegang.

Allerede i 2005 beskrev professor Espen Dahl ved Høgskolen i Oslo, i et intervju arbeidslinja i sosialtjenesten: – Kjennetegn ved arbeidslinja i sosialtjenesten er ofte paternalisme, strenge vilkår, sanksjonering, tett oppfølging og overvåking, behovsprøving og målretting. På denne bakgrunnen må vi spørre om arbeidslinja er en «skamprodusent» som øker sosialhjelp-mottakerens helsemessige problemer.

I boka ”Velferdsstatens vekst – og fall” fra 2009 kom Asbjørn Wahl med sterk kritikk av flere aspekter ved den norske velferdsstatens utvikling, deriblant vektleggingen av arbeidslinja, som han mener representerer ”et prinsipielt brudd med noen av velferdsstatens grunnleggende prinsipper.” Arbeidslinja utgjør den viktigste delen av velferdsstatens paradigmeskifte, skriver Wahl (2009:195) som mener at det sentrale slagordet det skal lønne seg å jobbe egentlig betyr at du skal straffes om du ikke kan jobbe

Ebba Wergeland skriver: NAV-reformen ligger en sosialpolitikk som bryter med gamle prinsipper om rett til «arbeid eller brød» – arbeid for dem som kan, og økonomisk trygghet og verdighet for dem som ikke er etterspurt i arbeidsmarkedet. Teorien bak den nye arbeidslinja er at det mest er viljen det står på, når vi ikke er i arbeid. Den har knyttet skammen til de offentlige stønadene igjen.

At denne kritikken av arbedislinja stadig brer seg viser SV Viken sitt årsmøte i 2021 hvor det vedtok en lengre uttalelse med overskriften Arbeidslinja er en trussel for den norske modellen Et av kravene i denne uttalelsen var Skrote arbeidslinja – syke må få verdigheten tilbake

Oppsummert kan en si at NAV-sjefens begrunnelse for at barnetrygden skal trekkes fra ved beregningen av sosialhjelp helt mangler et perspektiv fra mottakersiden:

• Selv om kommunen får økte utgifter, kan det godt være at dette er til det beste for mottakeren over tid. Dette problematiserer han ikke!

• Kommunen har ikke tro på at romsligere økonomiske rammer for sosialmottakeren er av det gode. Brukerne er visstnok noen tvilsomme personer som gjør det vanskelig for kommune å holde utgiftene nede og å holde kommunens måltall for hvor mange som skal over i arbeid.

Spørsmålet til Eivind Hoff Elmari og MDG er om partiet faktisk støtter dette synet på sosialhjelpsmotakere? I steden for å henvise til en byråkrat kan kanskje partiet legge fram sine egne standpunkt? Vi kan gjerne få synspunktene til H, Frp, Ap, V og SP også.

Rødt

Odd Edvardsen og Geir Christensen