En merkelig reportasje om ny leieavtale for Signalen

 

Den 27/1 trykker AMTA en lang artikkel om kommunestyrets behandling av leieavtalen kommunen har med Signalen sjøbad AS. En merkelig artikkel, som ikke refererer synspunktene til oss som var skeptisk til endringene.

Eiers mulighet til banklån for å finansiere driften av restauranten.

Endringene gjaldt forlengelse av leieavtalen, mulighet for pantsettelse av bygget og fastsettelse av et sum som kommunen skal kunne kjøpe bygget ved leieavtalens opphør eller ved konkurs.

Flere av oss politikere hadde betenkeligheter om de endringene innebar risiko for kommunens skattepenger. Et notat fra et advokatfirma hadde vurdert risikospørsmålet og kom med anbefalinger. Vår skepsis var basert på dette. 

Rødts viktigste bekymringer for kontrakten:  

- kommunen ikke skal påta seg noen risiko for ekstrakostnader eller tvist med långiveren ved en eventuell konkurs. 

- at det skal ligge en garanti for at leietaker skal faktisk oppfylle vilkårene i kontrakten ved kontraktens opphør. Det er ikke mange år siden den forrige leietaker på Signalen tomten påførte kommunen kostnader ved oppsigelse.

- at kommunen ikke behøver å binde seg til kjøp av Signalen-bygget for 10 millioner, uten at det foreligger vedlikeholdskrav og uten at slitasjen som reduserer verdien av bygningen tas med i beregning.

I steden for å opplyse innbyggerne om innholdet i  argumentasjonen drar artikkelen en lang harrang om saken blir sendt til lovlighetskontroll, til tross for at ingen har tatt til orde for det. I tillegg gjør AMTA det til en diskusjon om Tjersland sin fortreffelighet, noe ingen har trukket i tvil.

Likebehandlingsprinsippet

Kommunen skal behandle alle interessenter likt og opptre skikkelig overfor deltagere i konkurranse. Utleie av Signalen-tomta ble annonsert som restaurantdrift med leiekontrakt på 5 år og krav om riving ved kontraktsslutt. Alle intersenter (14?) trakk seg fordi dette ble oppfattet som umulige vilkår for å drifte lønnsomt. Unntatt Tjærsland som fikk avtalen på disse vilkårene. Heller ikke han kunne drifte lønnsomt etter inngått avtale og har nå to ganger fått endret avtalen i sin favør. De andre interessentene er utestengt. Det svekker omdømme til kommunen som seriøs avtale og forhandlingspartner.

Ingen av disse spørsmålene finner AMTA interessante. Det hadde vært fint å ha et organ som prøvde å ta for seg debatten. Et lokalt Se og Hør kan være tidtrøyte, men er det det som er lokalpressens rolle?

Olga Papalexiou

Geir Christensen