Bilologisk mangfold og "den sjette utryddelsen"

Gjesteblogger: Eivind Reiersen

Hver gang et nytt større utbyggingsprosjekt på Nesodden dukker opp kommer også disse irriterende miljøvernerne og snakker om rødlistearter og biologisk mangfold. Ja selv den bagatellmessige turstien i Skoklefallskogen truet mangfoldet. Det er ikke måte på hvor dumt og latterlig det er med disse sneglene og paddene som må bevares, får vi høre.

Dyre- og plantearter forsvinner nå i et tempo som ikke er kjent siden dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. De siste 350 millioner år har jorda vært gjennom fem store utryddelser av arter:

• I ordovicium-silur for ca. 450 millioner år siden. Da døde mellom 60% og 70% av alle arter ut.
• I devon for ca. 370 millioner år siden. Da døde 70% av alle arter ut.
• I perm-trias for ca 350 millioner år siden. Da døde 90-96% av alle arter ut.
• I trias-jura for 200 millioner år siden. Da døde 70-75% av alle arter ut.
• I kritt-paleogen for 65,5 millioner år siden. Da døde 75% av alle arter ut. Det var slutten på dinosaurene og starten på pattedyrenes æra.

En del av disse utryddelsene foregikk over millioner av år, med unntak av den siste som antakelig skyldtes en asteroidekollisjon med jorda.

I vår tid forsvinner dyre- og plantearter i et så stort tempo at det ser ut som om vi er inne i den sjette store utryddelsen. Og denne gangen er det vi mennesker som er asteroiden. Dyrebestandene er redusert med 52% på 40 år! I geologisk perspektiv er dette fritt fall. Vi trenger et politisk system som kan redde oss fra oss selv.

Som et dundrende varsko til uvitenheten om hva biologiske mangfold betyr, har det nå kommet en bok alle bør lese. En bok som vant den amerikanske Pulitzerprisen for sakprosa i år. http://www.pulitzer.org/citation/2015-General-Nonfiction

Dag O Hessen, professor i biologi og for mange sikkert kjent som fast kommentator i P2s Ekko, har skrevet forordet til Elizabeth Kolberts ”Den sjette utryddelsen”. Her skriver han bl.a.: ”Så er det også her slik at den enes død er den andres brød. Vi kan trolig takke den mest kjente av alle prehistoriske katastrofer, meteoritten på Yucatan-halvøya i Mexico, for pattedyrenes suksess - inkludert vår egen. Er dette da egentlig så farlig? Er ikke død, også av arter, bare naturens gang og dermed ikke så mye å mase med? Dette argumentet blir faktisk fremført med jevne mellomrom, og det er like absurd som argumentet om at økende CO2 i atmosfæren er helt greit siden CO2 er en naturlig gass. De foregående fem store (og mange små) utryddelsesepisodene har virkelig vært katastrofer. Verden slik den var ble forandret for alltid, og arter som hadde utviklet og tilpasset seg over millioner av år ble borte for bestandig. Vi bidrar nå til en artsutryddelse som trolig er 1 000 til 10 000 ganger høyere enn «normalt», den verste masseutryddelsen verden har sett siden meteoritten traff Yucatan for 65 millioner år siden. Mye tyder på at antropocen, menneskets tidsalder, også vil etterlate en verden som ser ganske annerledes ut både klimatisk og biologisk. Om mennesket som art vil holde hodet over vannet gjennom denne epoken kan ingen svare på; det vil åpenbart avhenge av hva vi selv lager den til.” Du kan lese hele forordet her: http://harvest.as/artikkel/dag-o-hessen-om-den-sjette-utryddelsen

Les også http://www.dagbladet.no/2014/05/30/nyheter/klima/klimaendringer/miljo/mangfold/33579688/

La oss heretter slippe latterliggjørende og bagatelliserende motstand mot de som mener det er viktig å beholde det biologiske mangfoldet!

-reier

INTERPELLASJONER TIL BESVÆR

Gjesteblogger: Kjellaug Myhre

Interpellasjoner og interpellasjoner, fru Blom

I Amta av 28. oktober besværer nyslått kommunestyremedlem for Arbeiderpartiet, Cathrine Kjenner Forsland, seg over "demokratiforståelsen og styringsbegrepene som noen av de mer erfarne representantene la for dagen." Videre belærer hun oss om hva en interpellasjon er og påstår at det er "en mulighet for å representantene (til) å fremme egne hjertesaker." 

Riktig så enkelt er det ikke på Nesodden. Dessverre. De partiene som forrige periode ble holdt i stramme tøyler av storkoalisjonen Arbeiderpartiet / Høyre, hadde ingen annen mulighet enn å ty til interpellasjons-instituttet for å få opp saker av stor viktighet. For nesoddinger flest, altså ikke nødvendigvis våre "hjertesaker" Det er ordførerens ansvar å presentere dagsorden. Når hun så holder brennaktuelle saker unna dagsorden, står bare spørsmål og interpellasjoner igjen som verktøy. Eller er det slik at  Kjenner Forsland tror det bare er Rødt som bryr seg om at det står to toppmoderne avdelinger - i alt 16 senger - tomme år etter år på Nesoddtunet? Mens gamle, syke mennesker sendes som pakkepost til Ås og Horten, langt borte fra familie og venner? Hadde ordføreren sørget for å få de sakene som er brennaktuelle for nesoddinger flest på dagsorden, hadde det blitt fremmet bare to eller tre interpellasjoner i vårhalvåret. 

Muligens synes ikke Arbeiderpartiet at følgende saker er viktige, men det får bli Arbeiderpartiets problem: 

- Vintervedlikehold av velveier 

- Arbeidsmarkedstiltak i Nesodden kommune

- Virkemidler for en bred kommunal boligpolitikk 

- Søndagsåpne butikker

- Eldreomsorg - Rapporter om drift på Nesoddtunet

- Kommunens tilbud til bostedsløse

- Økt bruk av midlertidige ansettelser i Nesodden kommune

- Vaksinering på Nesodden

- Boikott av Israel

- Lovbrudd i tjenestene brukerstyrt personlig assistanse, støttekontakt, avlasningstiltak, barnebolig og aldershjem

Av disse er det bare tre - eventuelt to, avhengig av hvorvidt man regner med Aps interpellasjon om vaksine eller ikke - som er opplagte interpellasjoner, kall det gjerne "hjertesaker": Resten er jeg så fri å kalle nesoddingenes "hjertesaker" - saker vi politikere har plikt til å få satt på dagsorden. Når så ikke skjer på vanlig måte, innebærer det faktisk begrensning av demokratiet. 

Kontrollutvalget

Det samme er det når Ap og Høyre - med MdG som haleheng - sørger for å få flertall i Kontrollutvalget, slik at de i praksis kontrollerer seg selv. Bukken og havresekken kalles det også. 

Begrensning av komiteene


Et tredje eksempel er det når den samme storkoalisjonen sørger for å begrense antall medlemmer i to av de viktigste utvalgene (Skole og oppvekst samt Helse og omsorg), på en slik måte at de små partiene får enda færre utvalgsrepresentanter og enda mindre politisk innflytelse. Når så Kjenner Forsland utbasunerer at "vi må få mulighet til å sette vår politikk ut i livet", er det så man ikke vet om man skal le eller gråte. Kjenner Forsland bør ta en titt på vedtakene fra forrige periode samt de som allerede er fremmet i denne. Hun vil da se at det virkelig ikke mangler på "mulighet til å sette vår - les Arbeiderpartiets - politikk ut i livet." Det burde heller bekymre henne at mulighetene for de 53% prosentene nesoddinger som stemte på de små partiene, til å få satt sin politikk ut i livet, er nær ikke-eksisterende. 

Ordførers ansvar 

Så hever Kjenner Forsland sin moralske pekefinger fordi "en innbygger må sitte gjennom flere kommunestyremøter for å se hva som skjer med reguleringssaken sin" (for øvrig feil pronomenbruk, det heter "hans eller hennes"). Det må hun gjerne gjøre, men dersom dette er tilfelle, bør hun rette denmot møtelederen, in casu ordfører eller setteordfører. Det er nemlig møteleders ansvar å foreslå å endre dagsorden på en slik måte at de sakene det er tilhørere til, tas først.

Begrensning av taletid

Når Kjenner Forsland påstår at MdGs forslag dreide seg om "å innskrenke taletiden til de store partiene", vil jeg anbefale henne å følge bedre med i timen. MdGs forslag dreide seg om å innskrenke  taletiden for alle partiene. Dermed blir debatten enda snauere, enda mindre utfyllende, enda mindre ansvarlig.

Forstemmende fremtidsvisjoner
Og ja, Kjenner Forsland, vi kommer nok til å få utallige grunner til å kalle Arbeiderpartiet maktarrogant også i den nye kommunestyreperioden. Dessverre. Et slående eksempel på dette gir Kjenner Forsland selv avslutningsvis: ""Og vi i Arbeiderpartiet vil fortsette å fremme tiltak som gjør kommunen bedre og mer forutsigbar for oss som bor her." Så  Arbeiderpartiet  er alene om å arbeide for  å gjøre kommunen "bedre og mer forutsigbar", Kjenner Forsland?


Kjellaug Myhre
Kommunestyre- og formannskapsrepresentant
Nesodden Rødt

Det uverdige spillet om brøyting av velveier

Asgerdsvei utenfor Trollskogen  barnehage

Rødts forslag om at kommunen igjen skulle ta ansvar for brøyting og lys på velveiene, ble nedstemt av AP og Høyre i juni. Isteden fikk vi følgende vedtak etter forslag fra Høyre:
«Rådmannen legger frem en sak til kommunestyret om brøyting og strøing av veier som tidligere ble vintervedlikeholdt av kommunen, slik at vi kan få saken til budsjettbehandlingen for 2016. Kostnaden for dette (brøyting og strøing) legges inn i budsjett 2016.»

Vi påstod i valgkampen at dette var en ren avledningsmanøver fra Høyre sin side, og at støtten til kravet om at kommunen skulle gjenoppta brøytingen, ikke var troverdig. Vi har fått rett:

Rådmannen har ikke lagt inn en krone til brøyting av velveier i budsjettet for 2016. Det er direkte ordrenekt. Hadde Høyre vært seriøst,  ville rådmannen ha blitt innkalt på teppet og fått beskjed om å følge pålegg. En rådmann som ikke følger opp vedtak, blir ikke gammel i jobben, med mindre de som står bak vedtaket, ikke mente det alvorlig.

Argumentasjonen avslører egentlig bløffen tydelig:
- Det er inngått toårsavtale med dagens leverandør, så dette vil tidligst gjøre seg gjeldende fra 2017, sier rådmannen. Hvilken avtale har kommunen om brøyting av velveier? Ingen. En toårsavtale om brøyting av kommunale veier legger absolutt ingen hindringer i veien for å inngå ny avtale om å brøyte velveier.

Da Rødt etterlyste saken under budsjettdebatten i formannskapsmøte 28. oktober, fikk vi samme forblommede "forklaring" fra rådmannen. Høyres Adland nikket iherdig og sendte Rødts representant noen medlidende blikk. Såpass måtte da selv Rødt begripe, må vite! MEN NEI, RØDT BEGRIPER MER ENN SOM SÅ: DETTE ER LURERI, og, fra Høyres side, dreier det seg om å føre velgerne bak lyset.

Istedenfor å ta  rådmannen  i skole og minne ham om helt elementære regler for en rådmann,  bruker varaordfører Adland (H) dette som påskudd til å la brøyting av velveier utestå for 2016, men lover å komme tilbake i 2017. Hvilken tåpelig unnskyldning som kommer da, får vi vite til neste år.

Triksingen med tall er også verdt å nevne. Kommunen skulle spare ca 0,8 million på å slutte å brøyte velveier. Nå snakker rådmannen om en utgift på mellom 1,5 og 2 millioner for å gjenoppta brøytingen. Har brøytekostnadene doblet seg på to år?

Det mest uverdige med dette spillet er at politikerne og kommunestyret gjøres til latter. Vedtak taes ikke på alvor. Istedenfor politisk debatt får vi skuespill og sirkus.
Kjellaug Myhre
Geir Christensen

En vanstyrt kommune på vei mot økonomisk krise

AP og Høyre kjørte før budsjettvedtak for 2015 en stor kampanje for å få vedtatt budsjett med overskudd for å avsette betydelige midler i fond. Kommunen har latterlig små økonomiske reserver og selv små budsjettunderskudd kan være vanskelig å håndtere. Vi som la fram budsjettforslag med litt mindre overskudd enn flertallet, ble stemplet som uansvarlige.

Når rådmannen legger fram økonomisk status etter 8 måneder varsler han krise. I steden for et ikke ubetydelig overskudd legger han fram prognoser for et underskudd på 12-13 millioner ved årets slutt.

Man skulle tro dette utløste full alarm i kommunestyret. Men nei, kommunestyrets flertall tar situasjonen med stoisk ro. Kommunestyret ville ikke:

• Gi noen kritikk av ordfører fordi hun har latt vær å innkalle kommunestyret mellom juni og oktober på tross av denne vanskelige økonomiske situasjonen.
• Ingen kampanje for å få staten til å ta utgiftene som er påført kommunen gjennom samhandlingsreform osv, som kommunen ikke har fått økonomisk dekning for å klare.
• Ingen selvkritikk på vedtatte «innsparinger» som rådmannen nå melder ikke lar seg realisere. Kommunestyrets flertall tar ikke inn over seg at mange av "sparetiltakene" var feilslåtte.
  
• Ingen forsøk på å bedre økonomien ut over rådmannens innkjøpsstopp.

Innkjøpsstopp er en velkjent byråkratøvelse som ofte har hatt negativ effekt. Jeg har selv opplevd å slite ut kortstokker på jobb p.g.a. innkjøpsstopp som betydde at vi ikke hadde deler og utstyr å jobbe med.

Alternative forslag til innsparinger fra Rødt som f.eks:

• kutt i administrasjonsutgifter av typen advokatkjøp
• Redusert politikergodtgjørelse ut året
• Redusert bruk av vikarbyråer og konsulenter

ble avvist.

Ordstyrerbordet bemerket også at Rødt brukte sin taletid på 3 + 2 minutter. Det kan virke som om flertallet synes det var å sløse med representantenes tid.

Styrer kommunestyret kommunen?

Geir Christensen

Støtter Nesodden Høyre Regjeringens endrede holdning til atomvåpen-nedrustning?

Gjesteblogger: Lisbeth Randers Pehrson

Mer enn seks tusen mennesker møtte på yongstorget for å markere 70 årsdagen for

bombene som falt i Hiroshima og Nagasaki, og for å støtte et atomvåpenforbud.

Samtidig med et økende intenasjonalt spenningsnivå kommer trusselen om mulige nye atomkatastrofer nærmere.

Stormaktene ruster opp sitt atomvåpenarsenal.

Fem Europeiske land har utplassert amerikanske atomvåpen, som en del av NATO.s atomvåpenstrategi. I løpet av neste år skal U.S.A. utstasjonere nye taktiske atomvåpen i Tyskland. Russland truer med å ha atomvåpen-bærende missiler i Kaliningrad, og tilsvarende i flere u.båt patruljer.

I dag har ni land 16000 atomvåpen. Ett stridshode detonert over en stor by, vil kunne drepe flere millioner mennesker.

Uansett om opprustningen og trussel om bruk er et taktisk spill i avskrekkings strategier, er faren for aktivisering tilstede som en realitet.

Detonering kan skje ved lynnedslag, terrorhandlinger eller feilvurderinger i en konfliktsituasjon.

Vi har erfart at Putins trussler sitter løst. Under Krim-krigen var han klar til å aktivere atomvåpen.

Siden 1949 har "førsteslagsevne" vært et av Natos strategiske konsepter. Det innebærer å være den første som bruker atomvåpen i en konfliktsituasjon. Denne førsteretten til å utslette verden skulle virke avskrekkende på fienden i øst.

I dag taler NATO med selvmotsigende stemmer. Vedtak om et arbeide mot atomvåpen eksisterer samtidig som det i klartekst insisteres på retten til forhåndsangrep med atomvåpen, så lenge de eksisterer. (Kl.kampen 11.06.15.)

I vår ble tilsynskonferansen for " Ikke-spredningsavtalen " avholdt

i F.N. i New york. Det er den eneste bindene internasjonale avtalen om

ikke- spredning og nedrustning.

Våren 2013 tok den rødgrønne regjeringen initiativ til konferansen

"Det humanitære løftet", med leder rolle, som falt bort da den nuværende regjering skiftet standpunkt.

Østerrike fører dette arbeidet videre med erklæringen " Austrian Pledge".

På konferansen i vår sluttet 119 land seg til dette konseptet med målene å samarbeide om at atomvåpen stigmatiseres, forbys og avskaffes.

Norge var ikke blant disse. Utenriksminister Børge Brendes begrunnelse er at dette i første rekke gjelder troverdighet og lojalitet som alliert i et meget sentralt spørsmål, og så lenge slike våpen finnes vil de være en del av NATO.s sikkerhetsgaranti. Han sier også at det vil være strid med vårt NATO medlemskap.

I følge daglig leder for I.C.A.N. i Norge, (The international Campaign to Abolish Nuclear Weapons) finnes det ingen juridiske hindringer for Norge som Nato land å kunne arbeide for et forbud mot atomvåpen.

Regjeringens holdning samsvarer ikke med innstillingen i det norske folk. Et flertall i Stortinget avspeiler at 8 av 10 nordmenn vil ha forbud mot atomvåpen.

Er Nesodden Høyre enig i Regjeringens endrede holdnig til atomnedrustning, og mener partiet at lojalitet til Nato skal veie tyngere enn en økende atomtrussel?

Makt og maktmisbruk

Først er det valgkamp, etterpå er det maktkamp, sier et gammelt ord. Når valget er gjort, slåss alle mot alle om makt og posisjoner. Det er et like stygt spill hver gang.

AP og Høyre har sammen med MDG gått sammen om å ta makten i kommunen. De fikk 61% av stemmene. Tallmessig var de heldige og fikk 64% av kommunestyremedlemmene.

Når verv skal fordeles får de – hvis de bruker makten sin helt ut:

6 av 9 eller 67% av utvalg på 9.

5 av 7 eller 71% av utvalg på 7

3 V 5 eller 60% av utvalg på 5 medlemmer

"Tilfeldigvis" foreslår denne koalisjonen å redusere flere utvalg fra 9 til 7. Det betyr at de 5 partiene som utgjør mindretallet må dele på 2 plasser i Skole og oppvekstutvalget og Helse- og sosialutvalget.

For kommunestyret betyr det at mange partier sine synspunkter ikke kommer fram i utvalgene og at deres eneste mulighet er å fremme forslag i kommunestyret. Det betyr behov for mere tid til kommunestyrebehandling.

Innsnevring av demokratiske muligheter

Da er ordfører sitt løp for å endre kommunestyret faktisk det stikk motsatte. Hun skriver: "Kommunestyret har i perioden 2011-2015 både hatt et økende antall møter og flere saker til behandling." Dette er feil. Statistikken viser at kommunestyret, og særlig formannskapet, under hennes ledelse har avholdt færre møter enn i perioden 2007-2001 (da Hintze Holm var ordfører). Allikevel tar hun initiativ til å begrense de politiske debattene enda mer.

Ubehagelige interpellasjoner

Ordføreren beskriver mange interpellasjoner som et stort problem. Hittil i år har tilsammen 11 interpellasjoner handlet om svært viktige spørsmål som ordfører selv ikke har satt på dagsorden:

2 om krisen på sykehjemmet og om åpning av ny avdeling.

1 om brøyting av velveier.

2 om trøbbel i NAVsystemet

1 om tiltak for sosial boligbygging

for å nevne noen av disse.

I steden for å ta tak i problemet med at disse sakene ikke blir satt på dagsorden av ordfører, legger hun opp til å begrense muligheten til å fremme interpellasjoner.

Kontrollutvalget

Kontrollutvalget skal påse at kommunen styres i følge vedtak, lover og regler.

Det er en god skikk å la mindretallet få flertall i kontrollutvalget og lederen. Det hindrer muligheten til et politisk flertallet fra til å stoppe ubehagelig kritikk. Særlig for flertall med gode intensjoner vil det være fordelaktig å ordne seg slik at mistanke om at en ønsker å hindre kritiske spørsmål å komme opp blir eliminert.

AP, Høyre og MDG ville ikke akseptere dette prinsippet. De sørget for å beholde flertallet i kontrollkomiteen. Dette er ikke en kritikk mot de valgte medlemmene, bare mot en prinsipielt betenkelig holdning.

Summen av disse sakene peker en vei:

En kommune med mindre åpenhet, mindre debatt og hvor stadig flere avgjørelser reellt taes på bakrommene. En kommune hvor det er vanskeligere for innbyggerne å få innsyn i de politiske prosessene og å delta i styringen.

At AP og Høyre går et slikt løp er ikke overraskende. Det startet for fire år siden og er nok en av grunnene til at de framstår som valgets tapere. AP uten den framgangen partiet hadde på landsbasis og Høyre med betydelig større tilbakegang enn partiet hadde på landsbasis.

Mer overraskende er det å finne MDG som medspillere på dette løpet. Her har vi et 100% linjeskifte.

Geir Christensen

Rødt

INNKJØPSSTOPP

Gjesteblogger:  Kjellaug Myhre

2. september ble det sendt ut et brev fra rådmannen til ordfører, rådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og andre berørte. Her heter det bl.a.:

”Med bakgrunn i dette (dvs. svikt i skatteinntektene, økte utgifter til sykehjemsplasser og utskrivningsklare pasienter samt ”manglende realisering av effektiviseringsgevinster i budsjett 2015 pga. manglende relevant turnover i organisasjonen”) er det rådmannens ansvar å foreta konkrete tiltak, for å redusere underskuddet. Rådmannen velger derfor å foreslå innkjøpsstopp fra dags dato og resten av året.”

Spørsmål 1: Rådmannen foreslår innkjøpsstopp – men hvem har VEDTATT det?

Spørsmål 2: Hvorfor ble ikke denne saken lagt fram for kommunestyret eller formannskapet? Har vi et delegasjonsreglement i kommunen der politikerne mister styringsretten over foreslåtte tiltak som dreier seg om 5 millioner kroner? Hvorfor har ikke ordføreren i det minste innkalt formannskapet til å få informasjon om dette?

Ingen politikere, bortsett fra ordføreren, kjente til dette før det tilfeldigvis ble snappet opp over to uker senere. Da saken ble kjent på denne måten sendte rådmannen og ordføreren ut en mail til kommunestyrets (nåværende) medlemmer 24.9. – altså drøyt tre uker etter beslutningen (!) der rådmannens brev av 2.9. er vedlagt, og med denne teksten:

”Rådmannen sendte ut denne informasjonen 02.09 …. Det er rådmannens ansvar å foreta konkrete tiltak fortløpende for å styrke kommunens økonomi og forhindre eventuelt underskudd. Rådmannen valgte her derfor å innføre innkjøpsstopp fra 02.09.15 og resten av året …. Rådmann informerte ordfører om brevet og det var enighet om at brevet skulle distribueres til kommunestyret. Den «brutale sannhet» om at brevet ikke ble sendt kommunestyrets medlemmer handler om at rådmann var i den tro at ordfører sørget for dette og ordfører var i den tro at rådmannen gjorde dette. Dette er bare å beklage fra begge parter.”

Det er ikke første gang ordfører ”ved en misforståelse” ikke informerer kommunestyret. Det er ordfører som har ansvar for å innkalle formannskap og kommunestyre. Sandberg kan ikke gjemme seg bak rådmannen når hun lar være å innkalle til møte om saken. Hun har bevisst latt være å legge spørsmålet fram for politisk behandling. 

Spørsmål 3: Hvem er det som egentlig styrer kommunen? Det har ikke vært avholdt kommunestyremøte siden 18. juni. Et planlagt kommunestyremøte 3.9. ble avlyst av ordfører ”pga. mangel på saker”, til tross for at hun fikk flere oppfordringer om å innkalle til møte. Neste reelle møte er ikke før i november. Ordfører burde visst om rådmannens planlagte innkjøpsstopp da avgjørelsen om avlysning ble tatt. Hvorfor ble møtet avlyst?

Spørsmål 4: I hvilken grad tas ansatte med på råd i denne typen saker?

Nils Arne Haldorsen  Frp
Henning Korsmoe KrFAnne Berit Smørås Venstre
Christian Hintze Holm  SV
Kjellaug Myhre Rødt

Politisk avtale

Samarbeidet mellom AP og Høyre fortsetter. MDG er med som kakepynt.

Torsdag 17/9 ble samarbeidsavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og MDG offentliggjort.

Teknisk får AP og Høyre all makt. Ordfører, varaordfører og ledere i alle viktige utvalg. MDG får et nyopprettet kultur og miljøutvalg. Nesten alle miljøspørsmål blir behandlet i utvalget for teknikk og plan, ledet av Høyre. Det svært uklart hva dette nye utvalget egentlig skal stelle med.

Politisk har de inngått en intensjonsavtale fylt med gode ønsker. Så langt jeg kan se ingenting som forplikter eller binder.

Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Høyre ser derfor ut til å fortsette slik som i siste periode. Vi kan forvente en blå politikk, men med et grønt alibi uten innflytelse.

Å møte politiske ringrever i Høyre og Arbeiderpartiet er selvfølgelig vanskelig for et ungt parti som MDG. Du kan ikke gå inn i det politiske maktspillet uten å gjøre tabber. Om MDG kommer seg ut av spindelveven til Høyre og Arbeiderpartiet skal bli spennende å se.

Legevaktforkjemperne - Vant valget! Taper kommunestyret?

De to partiene som er mot lokal legevakt, Høyre og Arbeiderpartiet, mistet flertallet av velgere og gikk tilbake fra 54,7% til 47,8% . Arbeiderpartiet står stille og fikk ikke noe av den framgangen partiet har ellers i landet. Høyre tapte nesten 7%, betydelig mer enn i landet som helhet.Årsakene til denne tilbakegangen kan være flere, men det mest omdiskuterte spørsmålet i valgkampen er legevaktsaken. Det er sannsynlig at det har vært en viktig faktor. Selv om mange legevaktstilhengere må ha stemt på disse partiene på tross av uenighet i legevaktspørsmålet, har denne saken antakelig vært avgjørende for at så mange byttet parti.

Nå vil skjebnens ironi det slik at disse partiene på tross av stor tilbakegang beholder flertallet i kommunestyret. Valgsystemet gjør at det, avhengig av grensetallene for å få mandat, vil være små avvik mellom stemmetall og mandatfordeling. Svært sjelden gir dette så store utslag at to partier med 47,8% oppslutning får flertall av mandater. Dersom vi hadde beholdt 27 i kommunestyret som tidligere, hadde disse partiene mistet 4 mandater og kommet i solid mindretall. Alle mulige størrelser på kommunestyret annet enn de 31 vi har i dag, ville også plassert disse to partiene i mindretall.

Nå ville partier med normal evne til å lytte kanskje tatt signalet og snudd. Det er usannsynlig på Nesodden. Der gjentar disse to partiene til kjedsommelighet at når de er valgt, så er det de som styrer og vet best. Det skal ikke magiske evner til for å spå at de holder fast på sitt standpunkt. Det gir dystre perspektiver for de mange som har behov for lokal døgnlegevakt. Vi risikerer å måtte leve med en utilfredsstillende løsning på Ski i fire år til.

Nå er allikevel ikke saken så enkel. De vanskene mangel på lokal legevakt medfører, vil boble opp i den lokale debatten uansett. Fortvilte og sinte mennesker vil snakke høyt. På et eller annet stadium vil behovet for å begynne å lytte til et overveldende flertall blant Nesoddens innbyggere bli overhengende. Det er derfor nødvendig å fortsette kampen for lokal legevakt. Om nødvendig i fire år, men med en sterk lokal opinion vil det by seg sjanser før det.

Geir Christensen
Rødt

Fordi

Kjellaug Myhres innlegg i partilederdebatten

God dag, nesoddinger, sambygdinger!

Stem på meg fordi jeg representerer Rødt! Å stemme på Rødt og meg betyr seriøst arbeid for
et reelt demokrati, med politikere som opptrer som tillitsvalgte, ikke som formyndere. Med politikere som tar beslutninger i samarbeid med innbyggerne, ikke på vegne av de. Med politikere som tar hensyn til folkeviljen. Representativt demokrati må vi selvsagt ha, men det må ikke stille seg i veien for "hverdagsdemokratiet". Det er nettopp det som settes til side når de to store partiene nekter å ta hensyn til at et overveldende flertall ønsker døgnlegevakten tilbake til Nesodden.

Rødt vet at demokrati bygges nedenfra og ødelegges ovenfra. Rødt samarbeider nedenfra og bringer saker som er viktige for nesoddingene, inn i kommunestyret.  Noen eksempler:

• Rødt var pådriver for å stoppe administrasjonens forsøk på å øke antall barn pr voksen i Nesoddens barnehager.

• Rødt var Nesodden-lærernes sterkeste støttespiller i kommunestyret under lærer-streiken våren 2014. Siden de to store partiene stemte imot støtte til lærerne, falt våre forslag. Men KS lyktes IKKE i å frata lærerne avtalefestede rettigheter.

• Rødt var en  av pådriverne for å redde Bergerskog fra nedbygging, men tapte, til tross for at utbyggers miljørapport viste seg å ikke holde mål, og til tross for ødeleggelse av enda en hundremeterskog med verneverdige arter.

• Rødt var, sammen med de øvrige små partiene, pådriver for å redde vedlikeholdet av velveiene. Siden Høyre og Ap konstant stemte imot vedlikehold, tapte vi - foreløpig.+

Rødt er ikke til salgs for kortsiktige gevinster.

Vi samarbeider gjerne, men ikke for enhver pris. Vi ønsker å endre kommunens drift fra å tilby et minimum av velferdsoppgaver til fellesorgan for innbyggerne, der helhetstenkning og langsiktighet er en selvfølge. Og da kan vi ikke kompromisse på budsjett. Det kunne vi heller ikke når det gjaldt å få åpnet en av de nye avdelingene som har stått tomme i et par år på Nesoddtunet.

Rødt vil selvsagt kjempe like hardt mot at Nesodden skal bli med i a/s Follo kommune, eventuelt bli bydel 16 i Oslo,  som vi kjemper for døgnlegevakt, veivedlikehold og miljøvern!
Husk at Rødt vil ha et innbyggerstyrt, ikke et utbyggerstyrt, Nesodden!

De reelle utfordringene i helse – og omsorgstjenestene

Gjesteblogger: Marina Holm Stenbråten

Eli Gunhild By, Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, oppfordrer i siste utgave av Tidsskriftet Sykepleien til at kommunevalgkampen må handle om de reelle utfordringene i helse- og omsorgstjenesten, og at kvalitet lønner seg. Det er store utfordringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. »Kommunevalgkampen må dreie seg om både å bedre kompetanse og å øke bemanning, kvalitet og tilgjengelighet. På denne måten kan man oppnå bedre, mer effektive og ikke minst verdige tjenester for eldre og kronisk syke» skriver By.

På Nesodden har valgkampen så langt hatt fokus på helsesaker som overskygger det valgkampen også bør handle om: Hvordan sørge for verdige, gode og forsvarlige tjenester til mennesker som har behov for dette på Nesodden? Mange syke og funksjonshemmede har ingen sterk stemme men har rett til å få sine behov for nødvendige tjenester ivaretatt.
Det handler om tilstrekkelige tjenester i hjemmet, og hvilke kriterier som stilles før det tildeles sykehjemsplass. Det handler om rehabilitering som bedrer funksjonsevnen. Det handler om tilstrekkelige ressurser til BPA ordning som gjør at personer med funksjonsnedsettelser kan ha gode og mer selvstendige liv. Det handler om tilstrekkelig kvalitet og kompetanse i tjenestene. Det handler om gode saksbehandlingsprosesser hvor pasienter og brukeres behov settes i sentrum, og hvor retten til reell medvirkning ved utforming av tjenestene blir ivaretatt.

Politikere i kommunestyret har det overordnede ansvaret for at innbyggere på Nesodden får nødvendige og forsvarlige tjenester til rett tid og i rett omfang når vi har behov for det. Det handler om grunnleggende trygghet når sykdom og funksjonshemming rammer. Det kan gjelde naboen din, familie og venner. Eller før du aner det, deg selv.
Forbundsleder By understreker at kommunene må sørge for å redusere andelen ufaglærte og rekruttere flere sykepleiere i tjenestene, at bemanningen må styrkes, og at man gjør det som trengs for å beholde flinke folk. Fordi kvalitet lønner seg.

Nesodden Rødt arbeider for å øke grunnbemanningen i kommunens virksomheter og at deltidsansansatte skal få tilbud om heltidsstillinger. Vi støtter fagforeningenes innflytelse på budsjettering og driftsvilkår for kommunenes virksomheter. Vi har programfestet at forsvarlige tjenester skal gis til rett tid og i rett omfang, og at kommunen ivaretar tjenestemottakerens rettsikkerhet og medvirkning ved saksbehandling, vedtak og iverksettelse av helse- og omsorgstjenester. Eldre og andre som mottar kommunale tjenester skal ha reelle valg ved utforming av tjenester.
Kommunevalgkampen må også handle om hvordan kommunen skal sørge for tilgjengelige og verdige helse -og omsorgstjenester.

Marina Holm Stenbråten
6. kandidat for Rødt Nesodden

Kommunen skal være innbyggernes redskap

Gjesteblogger Kjellaug Myhre

Nesodden Rødt nytt presenterte to av mange innbyggerinitiativ som bidrar til å skape det gode liv på Nesodden. Så langt har de ikke fått til noe samarbeid med kommunen. Det er alt for mange slike historier ute og går.

Når kommunen ikke stiller opp er det knyttet til den politiske tenkningen rundt driften.  Kommunen styres som ”a/s billige velferds-tjenester». Innbygger-initiativ blir oppfattet som plunder og heft. Budsjettall og begrensning av virksomheten til det absolutt nødvendige minimum blir målsettingen. 
Minimumstenkningen som preger kommunen gir ikke rom for å ta inn betydningen av dugnadsånd og engasjement.  Dette – det virkelige limet i et samfunn – er helt avgjørende for at kommunen skal klare å skape det gode liv – også økonomisk. Den tenkemåten som gjennomsyrer administrasjonen på dette feltet, gjør Nesodden fattigere. I disse krisetider, med fare for børskrakk, med økende arbeidsløshet og økonomisk nedgang, vil denne styreformen forsterke alle problemene. 
Alle partier snakker pent om  frivillig-heten. Men hyllesten til frivilligheten er forsvunnet som dugg for solen når vi kommer til budsjettbehandlingen. Da setter minimumstenkningen inn med full styrke. 

Vi ønsker å endre kommunen ut fra tenkingen: Kommunen er innbyggernes fellesorgan som skal brukes til å utvikle Nesodden på en allsidig måte. Skal vi få til dette, kreves det endringer i prinsippene kommunen styres etter.

1. Innbyggerne må bli de viktigste premissleverandørene for utviklingen i kommunen. Områdeplaner må utvikles i skolekretsene etter innbyggernes ønsker og prioriteringer og IKKE styres av kortsiktige profittinteresser hos eiendomsspekulanter. For å få til dette bør det velges områdeutvalg i skolekretsene. Disse utvalgene vil bli sentrale når det gjelder utbyggingsplaner. Rødt ønsker et innbyggerstyrt, ikke et utbyggerstyrt, Nesodden. Kommunen må også legge overordnede planer. Når planene er utarbeidet, må de iverksettes, ikke forsvinne ned i en skuff. Det er det dessverre altfor mange eksempler på i Nesoddens forvaltning.

2. Kommunen må sette av ressurser og tid til å støtte opp om lokale initiativ. Planavdelingen må få rom til å følge opp, både administrativt og økonomisk, tiltak som vel eller nabolag tar initiativ til. Teknisk avdeling må ha budsjett og ressurser til å bidra.

3. Innen andre kommunale avdelinger må det også lages rom for støtte til innbyggerinitiativ.
En slik omlegging vil gjøre at kommunen oppleves som medspiller – ikke motpart, slik mange innbyggere opplever administrasjonen i dag. Mange små tiltak kan gi stor effekt. Dyrt? Tidkrevende? Absolutt ikke. Når et slikt system kommer i drift, vil man spare både penger og tid. Det vil virke forebyggende på mange felter. Og det vil styrke samholdet i kommunen. 

Vi utfordrer alle lag og foreninger på Nesodden til å komme med innspill om hvordan en slik omlegging kan gjøres. Vi har noen ideer. Men endringene må skapes i fellesskap – mellom engasjerte mennesker som vil bidra til det gode liv. SAMMEN skaper vi det gode liv på Nesodden!

Hvorfor Rødt

Gjesteblogger: Christine Tetlie

Christine Tetlie er Rødt sin andrekandidat

I hele mitt liv har jeg hatt et stort engasjement for miljøet. Jeg var faktisk litt miljønerd før det ble mainstream. Jeg har vært medlem i de fleste organisasjoner du kan være medlem av, og betaler fremdeles hver måned for å redde regnskogen. I WWF er jeg med i deres Ren kyst-kampanje, og skal ta kurs som skadestedsleder oljevern til høsten. Det å stå med beina på en kyststripe som er asfaltert av olje etter et utslipp, gjør noe med deg som menneske.
Jeg har også vært aktiv i Greenpeace i mange år, og sett steder som kan skremme opp den mest hardbarka person. Det øde månelandskapet i Alberta, USA, er et sånt tilfelle, fullstendig blottet for liv, så stort at det er synlig fra verdensrommet. Et stort ødelagt sår i naturen, omringet av demninger med giftig avfallsvann som siver ned til de store innlandssjøer og så ut i Barentshavet. Kreftfremkallende og forurensende tar det liv på sin vei.
Etterhvert kom jeg til at selv om seieren er grønn og skjønn, er den bare midlertidig. Det er ikke mulig å ha et kapitalistisk system sammen med en bærekraftig utvikling. Det å kjempe for miljøet uten å gå til roten av problemet, det er bare bortkasta tid og energi.
Hvorfor?
Kapitalismen er et system som er bygget på økonomisk vekst. Selv om detaljene kan diskuteres, er det konsensus om at kapitalismen er basert på prinsippene om profitt. Det betyr at overskuddet investeres for å generere mer profitt. Kapitalismen blir aldri tilfreds - den må vokse og ekspandere. Det er selve kapitalismens natur. Denne veksten kommer bl.a. av å gjøre den frie naturen til en handelsvare - noe som blir kontrollert, kjøpt og solgt
Derfor tror jeg at hvis denne planeten skal bestå som et levelig sted i fremtiden, er vi nødt til å tenke annerledes nå. Vi er nødt til å tenke felleskapsløsninger og samarbeid, istedenfor konsumering og profittjag. Det er tross alt konsumering som er drivkraften i hele systemet - som samfunnet vårt bygger opp under.
Vi har media og reklamebransjen som prakker på oss falske behov. Vi har mennesker i den politiske elite i Norge som daglig selger ut landet vårt til utenlandske investorer, som bygger ned og privatiserer felleskapsløsninger overlevert fra forrige generasjoners samarbeid og slit.
Derfor må vi huske på at vekst innenfor et kapitalistisk system betyr ikke mer av fellesskapets goder, eller større tilgang til ting vi ønsker oss, men simpelthen det å øke pengeverdien på disse varene. Og det eneste som kommer ut av det, er mindre sosiale goder for den jevne borger og en følelse av isolasjon, større forskjeller i samfunnet, som igjen fører til flere problemer ...

Privatisering og anbud i Nesodden kommune

I sommer avslørte Kommunal Rapport at Nesodden kommune har brukt et ikke godkjent renholdsfirma i tre år. Ifølge rådmannen var visst dette svært vanskelig å avvikle. Bruken av vikarbyråer og innleid arbeidskraft til erstatning for fast ansatte eksploderer. To nye OPS (Offentlig privat samarbeid) er påbegynt i år. Det betyr at private skal drifte omsorgsboliger i tredve år mens kommunen bare er leietaker. Tilsvarende for fjernvarmeanlegg for Nesoddtunet og Sunnaas. Da saken om omsorgsboliger var oppe til debatt i kommunestyret, bekreftet økonomisjefen at OPS blir dyrere enn om kommunen drifter selv. Han talte for døve flertallsører. Flertallet kommenterte overhodet ikke denne meget viktige opplysningen. Hadde de kunnet tilbakevise slik informasjon, ville de sikkert gjort det.

Arbeiderpartiet skriver i sin valgløpeseddel:
«Nei til privatisering av kommunale tjenester.
De ansatte er kommunens viktigste ressurs. Arbeiderpartiet sier nei til privatisering som gir et dårligere tilbud eller svekker de ansattes rettigheter. Trygge medarbeidere gir rom for kreativitet og yrkesglede, og med det får befolkningen et bedre tilbud. Vi vil bekjempe sosial dumping gjennom bedre anbudsprosesser og ved å stille krav i innkjøp som kommunen gjør.»

Dette er helt i tråd med Rødt sitt program. Men Arbeiderpartiet og ordføreren gjør i praksis det motsatte.

Derfor spør vi ordfører Sandberg:

• Vil AP snu og vedta at omsorgsboliger skal eies og driftes av kommunen?
• Vil AP avvikle bruken av vikarbyråer som erstatning for fast ansatte?
• Vil AP bidra til å rydde opp i dårlig personalpolitikk og gjenreise respekten for de ansattes innsats?

Kjellaug Myhre
Geir Christensen
Rødt

Øyeblikkelig hjelp – Nesodden?

Professor i almenmedisin Bjørgulf Claussen

Lokalt har fastlege Asbjørn Grini engasjert seg mot å etablere øyeblikkelig hjelp på Nesoddtunet. Han argumenter rundt faglige spørsmål og fortjener seriøse svar. Han har brukt svært tunge KOLS-pasienter som eksempel på hva som håndteres bedre på en større avdeling. Vi har forelagt debatten for professor i almenmedisin Bjørgulf Claussen. Her er svaret:

Utgangspunktet til Grini er at samhandlingsreformen dytter et tungt ansvar over på kommunene, og at utskrivningspolitikken på sykehusene er så tøff at kommunene kan bli sittende med ansvar for pasienter de ikke takler. Det er en bekymring vi deler, og vi er på lag med Grini når grensene skal settes for hvor syke pasienter en kommune skal ta ansvaret for.

Det forandrer ikke på det faktum at pasienter utskrevet på sykehus blir sendt hjem til egen bolig eller til Nesoddtunet for oppfølging når de er ferdig utredet på sykehus. Lederen for sykehjemmet sier de nå har en del lettere KOLS-pasienter, men at de er forberedt på å få pasienter som trenger pustemaskin. I så fall får de utstyr med seg fra Ahus som Nesoddtunet kan bruke inntil de får skaffet eget.

En typisk utskrevet KOLS-pasient får hjelp av pårørende med medisiner og surstoffapparat. Dersom man ikke har pårørende, eller de trenger avlastning, er innleggelse på lokal øyeblikkelig hjelp naturlig.

Hvis tilstanden forverrer seg, må hjemmeboende KOLS-pasienter oppsøke fastlege eller legevakt, som jo på dagtid er fastleger, for å bli henvist til øyeblikkelig hjelp drevet av kommunen eller innlegges på sykehus. Her er det svært viktig at våre lokale leger er godt trent og kjenner pasientene godt.

Har du pusteproblemer, er en biltur til Ski før du blir undersøkt ofte både farlig og angstfremkallende. Er det i tillegg en omvei fordi du må raskt på sykehus, kan følgene bli store. God lokal håndtering og godt trenede lokale fastleger/legevaktleger er altså her svært sentralt. For oss er det viktigere enn at vi lokalt skal kunne håndtere svært syke pasienter. Kravene vi utsettes for er å ta imot sykehuspasienter tilsvarende 2,2 sengeplasser.

Vi kan i stor grad velge/avtale med Ahus hva slags pasienter dette skal være. For oss er det ikke viktig å få et mest mulig avansert B-sykehus, men å få gode og klare avtaler slik at de som trenger avansert behandling, får det på ordentlig sykehus og de som er i kommunen får en god oppfølging når tilstander forverrer seg eller de trenger hjelp. Kort vei for pårørende er også svært viktig.

Kulturdebatten: Tre forslag Rødt vil følge opp

Efthimios Karantonis

Kjellaug Myhre

På møtet om kultur i Skoklefaldsalen 31. august kom blant annet disse tre spørsmålene opp, spørsmål som Rødt vil ta initiativ til oppfølging av:

1) Utvidelse av Aktiv på dagtid til også å omfatte kulturtiltak. Fysisk aktivitet er flott, men å trimme hjernen er også viktig. Å utvikle kulturtilbud etter samme modell var et godt forslag som Rødt vil følge opp.

2) Brukerundersøkelse blant kunstnerne om hva de kan tilby, og hva de trenger. Gjensidig forståelse mellom kommune og kunstnere gir gevinst for begge parter. Det er et initiativ  vi vil videreføre i samarbeid med Kulturrådet.

3) Utvidelse av fondet som gir støtte til kunst- og kulturtiltak. I år ble det avsatt 100 000 kroner. For 2016 bør det økes betraktelig. Det må det forhandles om i budsjettdebatten, men Rødt vil foreslå minst 250.000. Dette ut fra prinsippet om at samarbeid med befolkningen gir vinn-vinn. Det handler nettopp om å få til det samspillet mellom innbyggerne og kommunen som Rødt er opptatt av på alle områder.  

I tillegg vil Rødt arbeide for opprusting av de flotte kulturarenaene som allerede finnes på Nesodden. Vi mener det ikke er økonomisk grunnlag for å gå videre med planene om et dyrt kulturhus på Tangen. Erfaringene fra andre steder i landet peker i samme retning: Kultur-signalbygg som sliter økonomisk, noe som i verste fall fører til konkurs, kulturarenaer der leieprisene er så høye at det utestenger lokale kulturtiltak, amatørforestillinger etc.  Dessuten strider det mot Rødts grendetenkning.  Kulturarenaer og -tilbud skal finnes rundt omkring i grendesamfunnene våre, ikke samles på ett sted. Skoklefaldsalen er et utmerket eksempel på en mye brukt arena. Men den må rustes opp, blant annet med større scene og tilfredsstillende garderobeforhold.

 

Kjellaug Myhre, førstekandidat

Efthimios Karantonis, tredjekandidat

Nesodden Rødt

Til forsvar for arbeidstakerne

Her er noen av Rødt sine initiativ:

Tiltak mot sosial dumping

For å demme opp mot sosial dumping vil Nesodden kommune gjennomføre følgende tiltak:

1. I anbud stille krav om at firma skal ha lønns- og arbeidsvilkår som tilsvarer standarden i bransjen.
2. Stille krav om tariffavtale for kommunens leverandører.
3. Arbeide for at ansatte i virksomheter som arbeider for kommunen har like gode
pensjonsvilkår som kommunalt ansatte. Herunder å tilby private barnehager medlemskap i KLP gjennom kommunen.

Dette ble vedtatt mot stemmene til Frp, H og Krf i desember 2012, men er ikke fulgt opp. Vi skal sette det på dagsorden igjen.

Bruk av vikarbyråer - privatisering i Nesodden kommune:

I kommunestyret våren 2013 fikk ordfører følgende spørsmål:
”Kommunestyret har i flere år ventet på en utredning fra rådmannen om hvordan bruken av vikarbyråer kan begrenses. På mail får jeg opplyst fra rådmannen at vilkårbyråbruken har økt vesentlig. I 2011 utbetalt kommunen ca 2,2 millioner til vikarbyråer. I 2012 utbetalte kommunen ca 16,6 millioner til vikarbyråer

Vikarbyråer oppfattes av LO som en alvorlig trussel mot tariffavtalene og sikkerheten for ansatte. Oppfatter ordfører denne store økingen i bruk av vikarbyråer som akseptabel? Vil ordfører ta initiativ til å få ned bruken av vikarbyråer? Når vil sak om vikarbyråer som kommunestyret har bestilt komme til behandling i kommunestyret?”

Ordføreren var «egentlig» i mot stor bruk av vikarbyråer, men den spesielle situasjonen i 2012 gjorde det nødvendig. På oppfølgingsspørsmålet om hva det «spesielle» var, unnlot hun å svare. En betydelig del av vikarbyråbruken handler om renhold og hjelpepleiere.
EUs direktiver har blitt en het potet i norsk fagbevegelse og har økt motstanden mot hele EØS-avtalen. Vikarbyrådirektivet ble trumfet gjennom mot politisk streik og 30.000 fagorganiserte arbeidere i demonstrasjoner og markeringer over hele landet. Direktivet normaliserer innleid arbeidskraft til erstatning for trygge arbeidsplasser.
Ordfører forklarer ikke hvorfor det brått er nødvendig med omfattende bruk av vikarbyråer, mens den har klart seg uten i over 100 år
Vi får ikke svar, men skal sette saken på dagsorden igjen.

Lærerstreiken

I kommunestyremøte 13.03.14 foreslo Rødt:
 «Kommunestyret på Nes-odden ber KS om å legge bort forslaget om å endre lærernes arbeidstidsordninger i tarifforhandlingene i vår.»

Forslaget ble nedstemt med knapp margin etter betydelig innsats fra ordfører Sandberg som drev en aktiv kampanje for KS sine krav om å få bort sentrale arbeidstidsavtaler. Heldigvis vant lærerne streiken, og splittelsen i kommunestyret ble lagt merke til.

Andre utspill

Om kriseteamet: Rødt stilte spørsmål til arbeids-giverpolitikken til Nesodden kommune under henvisning til oppslag i Amta om at en ansatt var fjernet fra kriseteamet. Ingen inrømmelser i forhold til manglende arbeidsinstrukser og rettigheter kom fra ordfører.
 
Om seniorpolitiske tiltak fremmet vi mange av fagforeningenes krav, men ble nedstemt.

Om antall barn pr voksen i barnehagene støttet vi opp de ansattes kamp for å stoppe rådmannens barnehagestapping. Vi fikk flertall i kommunestyret mot Aps stemmer for maks 6 barn pr. voksen i avdeling for store barn.

I kommunestyret på Nesodden er det usedvanlig lite forståelse for faglige rettigheter.  Få av kommunestyre-medlemmene  har hatt en jobb på “gølvet”.

Hva flykter de fra?

Flyktningetragediene i Middelhavet opprører oss. Desperate mennesker i synkeferdige båter er et skremmende syn. Det få snakker om er årsakene til flyktningestrømmene. Fra Libya flykter folk fra utbombede byer i et lovløst samfunn. Norge deltok svært aktivt i en bombekrig for «å fjerne en diktator». I Sirte – Gadaffi-klanens senter – fantes ikke et helt hus etter krigen. Men bilder av skadene norske bomber gjorde, har vi ikke sett på trykk i norske aviser. I Sirte hersker nå en milits tilknyttet IS, som i mange andre deler av Libya. Er dette et stort demokratisk framskritt?
Men oljen i Libya er kommet under vestlig kontroll. Handlet krigen vi deltok i mest om kontroll over oljen? Er det å støtte en klan mot andre klaner i en borgerkrig med massive bombetokter aktverdig? Er de desperate menneskene du ser i Middelhavet et akseptabelt offer for dette? Krigen ble støttet av et enstemmig Storting. Rødt er alene om å si nei til å delta i angrepskriger. Det viktigste bidraget Norge kan gjøre for flyktningene, er å slutte å bidra til konflikter og kriger.

Bløffer om døgnlegevakt

På Nesoddtunet skal legevakten ligge

Motstandere av døgnlegevakt i AP og Høyre tyr til ufine triks for å skremme velgerne: 

”Paramedic blir nedlagt”

Det blir hvisket i krokene, men også åpent påstått f.eks. på debattmøte på Fagerstrand. Helse sør-øst som driver Paramedic avviser dette kontant og sier det ikke er noen sammenheng. Paramedic er ikke døgnlegevakt. Paramedic er ment for livstruende tilstander. Alle andre må til Ski i dag – for fremtiden til Nesoddtunet. Påstanden er ren skremselspropaganda.

”Ikke plass på Nesoddtunet”

Arbeiderpartiets ”valgkampmedarbeider” Terje Lundefaret skriver i AMTA at det ikke er plass på Nesoddtunet. Vi har spurt daglig leder på Nesoddtunet, Per Kristian Larsen. Han bekrefter at det etter åpning av ny avdeling 1. oktober enda står en tom sengepost med 8 plasser på Nesoddtunet. Posten er spesialutstyrt for tyngre pasienter og kan også romme øyeblikkelig hjelp-pasienter som vi så langt har vedtatt å sende til Ski. Det er også kontorplasser for psykisk helse på Nesoddtunet som ikke har noen forbindelse med sykehjemsdriften. Disse kontorplassene kan brukes til legevakt. Samlokalisering vil være svært gunstig for pasientene på Nesoddtunet.

”Døgnlegevakt lokalt koster minst 4 millioner mer…”

klarer AMTA å gjenta og til og med å legge inn som et faktum i sin meningsmåling. Nittedal legevakt drives for en netto kommunal kostnad på ca 4,3 millioner totalt. Det er ca en million mer enn Nesodden har i utgifter i dag. Nesodden har muligheter til å gjøre det billigere. Det avhenger av hvor godt samarbeid kommunen får til mellom legevakt, lokal øyeblikkelig hjelp og sykehjemmet. Litt enkelt sagt: Sykepleier på legevakt kan ha mye dødtid når det ikke er pasienter. Hvis jobben samordnes mellom lokal øyeblikkelig hjelp og sykehjemmet, slik at dødtiden utnyttes til annet helsearbeid, blir det billig. Hvor godt dette kan samordnes må utredes av Rådmannen. Det er ikke gjort.


21. august ble leserbrev med grundig dokumentasjon om pris sendt inn. 1. september kom følgende svar:  Vi har ikke kapasitet til å ta alle innlegg inn i papiravisa før valget. Derfor vil ditt innlegg kun ligge på amta.no   

"Lokal legevakt betyr dårlig kvalitet"

Jeg kommer tilbake med egen artikkel om dette, men intet kan være fjernere fra sanheten.
 

Gang- og sykkelvei Ommen-Bleksli

Valgflesk eller realitet?

Høyre lover å forskuttere for gang- og sykkelvei mellom Omen og Bleksli. Etter fire år uten et eneste kommunalt initiativ om trygge skoleveier ut over tiltak knyttet til Tangenten går det an å mistenke partiet for valgflesk.

Strekningen har stått øverst på kommunens prioriteringsliste i snart 10 år uten at noe har skjedd. I nytt utkast til trafikksikkerhetsplan står den blant mange gang- og sykkelveier som det skal påbegynnes reguleringsplan for i 2017. Som kjent har slike framtidsplaner en tendens til å bli forsinket et år ved alle årlige rulleringer. I 2019 er det nytt valg og nye løfter. Troverdighet handler om å få til oppstart på prosjektering og regulering.

Politikere som vil noe må få i gang arbeidet.

Utfordringen er til Høyre: Vil dere støtte følgende interpellasjon:

• Prosjektering og regulering av gang- og sykkelvei mellom Ommen og Bleksli påbegynnes straks. Rådmannen setter av kr 200 000,- til dette i 2015 hentet fra mindreforbruk renter. For 2016 legges nødvendig beløp inn i budsjett.

Uten fortgang i planleggingen blir lovnad om kommunal forskuttering lite verdt. 

Rødt

Geir Christensen